Hei igjen,
tar litt tid å få skrevet svar her, da valpen tar det meste av dagen.
Vi har nå kommet over den verste spise grus - kneika. Jeg var nok for hysterisk og redd, må fortsatt plukke grus fra munnen hennes innimellom, men hun kan nå gå på grusen og vi lokker henne til oss eller løfter henne vekk om hun blir for interessert. Har også skjønt at vi må jobbe mye mer med kontakt. Vi øver på det inne nå, ute er vi totalt uinteressante å høre på.
Hovedproblemet nå er kontakten, når vi går med bånd vil hun løpe i alle retninger fordi det er så mye spennende ute (bare i hagen, som hun er i hver dag), og selv om vi har verdens beste godbit rett foran nesa hennes er hun null interessert.
Synes dette er utfordrende mtp miljøtrening igjen..Tør ikke ha henne med steder fordi vi har null kontroll og kontakt, dermed får hun ikke miljøtrening hun trenger. Vi skal egentlig bort på julaften og i jula (ha henne med selvfølgelig), men tenker nå at vi bare må bli hjemme. Hun er helt turbo, og det nytter ikke å være i fremmede, valpe-usikrede hus når vi ikke får kontakt med henne.
Hun stresser enormt, biter og jakter halen, klør seg hele tiden, og i dag begynte hun å jokke/ri på et håndkle.. Føler meg totalt mislykket som hundeforelder, det er jo tydelig at vi ikke får det til og at hun ikke har det bra. Samtidig føler jeg at vi har prøvd alt, både mye aktivitet og mindre, IQ-leker, aktivitetsleker, snusing/søk, m.m. Selvfølgelig ikke alt på en gang og i passe mengder. Hun sover også mye, så jeg skjønner ikke hvor stresset kommer fra.
Det er litt trist, da jeg hadde lest masse og forberedt meg så mye i forkant av å få valp i hus, og ville så gjerne trene henne godt fra start slik at vi kunne ha henne med oss og ha en valp/hund folk rundt oss trivdes med å være rundt også. I stedet føler jeg nå at vi blir låst til hjemmet vårt i en negativ spiral. Kanskje hun har det bedre med å komme til folk som kan hund. Blir bare trist av dette i kveld, vi er jo så glad i henne.