Leaderboard

Mye av det trådstarter skriver gir inntrykk av at dere ikke har noe særlig erfaring med omgang av hund? Beklager hvis jeg tar feil. De aller fleste hunder/raser kan lære å være alene hjemme. Noen sliter med med separasjonsangst enn andre, det kan være lurt å sjekke det, men ellers er det gjørbart med de fleste. Når det gjelder allergi så vil jeg si det kommer an på hvor allergiske dere er. Dere må regne med at det blir verre med en hund i hus, uansett tiltak. Det er riktig som det står over om allergi, men det er også typisk at noen reagerer mindre på enkelte hunder enn andre. Men dette er individuelt, og med fire allergikere så vil nok noen bli berørt. Hvis allergiproblemet ikke er så stort at dere vil ta risikoen håper jeg likevel at dere er åpne om det til eier av hunden dere kjøper, i tilfelle det ikke går. Jeg mener at alle hunder bør ha minimum en times tur hver dag. En dansk/svensk gårdshund har MYE energi, og vil ikke være fornøyd med det, den må også få nok mental aktivisering og mer fysisk aktivitet for å være fornøyd. Alle hunder SKAL være sikret så de ikke kan jage vilt, hvis dere skal ha den løs i hagen må dere sette opp gjerde overalt hvor den kan komme over eller under. Eventuelt sette opp en løpestreng. Selv om det ikke er påvist noe stor forskjell i allergener på såkalte allergivennlige raser så er det en faktor i at de børstes og bades mer, altså blir man kvitt mye allergener mer kontrollert. Jeg vil ikke anbefale en glatthåret hund som dansk/svensk gårdshund, her er det korte, stive hår OVERALT (dere kan godt få komme å hilse på om dere bor i Oslo-området). Jeg tenker umiddelbart at om dere skal ha en hund ville jeg sett på dvergpuddel eller bichon havanaise. Det er lyd i dem, og det er pelsstell, men med skikkelig oppdragelse er de fine hunder, de er lette å trene og med på det meste.

Pøblusen er 3 år i dag. Begynner å bli voksen gutten.

Det er to forskjellige ting, og mange forskjeller. Det er ingen hjemløse hunder i Norge som sådan. Det å importere gatehunder fra andre land løser ingen problemer. Ja, dere redder den ene hunden, men det er en uendelig forsyning av gatehunder, og kostnadene med det kommer mye lengre ved å støtte organisasjoner som kastrerer og gir veterinærhjelp til hundene der de er. Det er ikke noe billigere enn å kjøpe en valp, når organisasjonene skal ha gebyrer, hundene skal ha helsehjelp og ulike vaksiner og behandlinger før de kan reise inn i Norge, og man må hente dem selv, pga. innførselsreglene. I tillegg har det vist seg at enkelte organisasjoner både jukser med papirarbeid og faktisk avler "gatehundvalper". Med tanke på korona er det nå selvfølgelig ekstra krevende, det er vanskelig nok å hente valp i f.eks. Sverige, som mange gjør. I tillegg er dette hunder som har levd på gaten, og du vet ikke hvilke erfaringer de har eller ikke. Det er vel noen her som har vært inne og postet for å få hjelp til hunder som er eller har vært redd for absolutt alt. Det finnes også gatehunder som har tilpasset seg bra et liv i norsk familiehjem, men det vet man aldri på forhånd. Dere risikerer at det er veldig mye mer arbeid enn med en valp. Og med allergi i tillegg bør dere ihvertfall ikke ta til dere en hund med "ukjent" pelstype! Et alternativ kan være omplassering i Norge, såklart. Det er alltid hunder som trenger et godt hjem. Da vet man gjerne litt mer om helsestatus og hundens gemytt og adferd, og hva den trenger og ikke trenger. Når det er sagt er det også en jobb med å finne hunder som ikke omplasseres nettopp på grunn av helse- eller adferdsproblemer. Selv om årsaken til omplassering ofte oppgis som uskyldige så er det lurt å ha prøvetid, og en grundig kontrakt. Det kan også lønne seg å få med en instruktør eller annen erfaren hundeperson til å bli med å hilse på hunden første gang å få et inntrykk av den. Og man bør absolutt hilse på hunden hjemme der den bor, og ikke møtes et annet sted, det har mye å si å få et inntrykk av omgivelsene til hundene og hvordan den oppfører seg både inne og ute der den bor. FOD og Tunge er to store omlasseringssentere i Norge, Solplassen har vel også noe omplassering. Da er det organisasjoner/bedrifter som omplasserer hunder og vil hjelpe dere å matche hvis de har en hund som kan passe dere. Du kan sitere mer enn ett innlegg ved å trykke på plusstegnet ved siden av "quote" i postene. Det burde ikke være noe stort problem å få låne/passe en hund i en uke når det kommer så langt, folk pleier å betale for det, ikke omvendt. Mental trening kan være mye. Noe av det enkleste er å fylle kong med frossen Vom, leverpostei eller annet fyll, og det finnes masse ulike typer spill ala det du nevner. Det er utrolig forskjellig hvor mye mental aktivisering ulike raser og individer trenger, og hva de synes er gøy og ikke. Vi har en som løser noen av disse spillene veldig lett, og en som ikke er interessert. Søk (lete etter gjemt leke på stua, godbiter i hagen e.l.) er veldig enkelt og de fleste hunder liker det. Ulike hundesporter der man smarbeider med hunden er også god aktivisering, enten det er agility, lydighet, bruks eller andre sporter. Dette er uansett veldig langt opp og frem, og ting det er lettere å finne ut av etterhvert når hunden er i hus. Noen hunder trenger en del mental aktivisering hver dag, andre trenger litt en gang i blant. Hvis du tenker at et par leker og spill skal holde hele hundens 15-årige liv vil du nok ha en rase som krever ganske lite, i hovedsak en selskapshund, eller kanskje en av de små myndene.

Jeg må si at jeg kan skjønne oppdretter litt. Hvis hun har fastlagt en del ting i kontrakten (som tydeligvis er veldig viktig for henne), og dere som fòrverter bare endrer/ikke overholder uten å avtale med henne først, så kan jeg forstå at hun ikke lenger stoler på dere lenger. Hun kjenner rasen best, og vet nok gjerne også hva som er best for hunden. Ønsker man å endre ting som er fastlagt i kontrakten, så må man først ta dette opp med hundeeier. Om det er å bytte fòr, eller om det er å kjøpe en hund til. Samarbeider man ikke, så går dette aldri bra. Begge parter må kunne stole på hverandre. Og vi har vel alle opplevd veterinærer som nærmest forlanger at man bytter fòr til det de selv selger. De tjener godt på fòr-salg. Jeg måtte bli sint på ei som nærmest forlangte at jeg byttet for på hunden min, selv om min hund fungerte veldig godt på det fòret som hun allerede gikk på, for å få henne til å slutte å mase om dette foret. (når man er inne hos en veterinær med en hund som har et dypt potekutt, og veterinæren bruker mest tid på fòr-salg... ?)

Joda, det har jeg selv opplevd utallige ganger. Dyreklinikker er ofte sponset av tørrforprodusenter, og i årevis prøvde min klinikk å overtale meg til å bytte fra rått til tørt. Helt til de selv begynte å forhandle råfor, da var plutselig rått et minst like godt alternativ som tørt... Veterinærer er heller ikke fagpersoner innen ernæring, da ernæringslære er en veldig liten del av veterinærutdanningen.

Å ikke trekke betyr ikke det samme som "søndagstur-tempo". Det betyr bare "ikke trekke". Med sele får de trekke, UNNTAK da er etter kommandoen "bak" i bratte nedoverbakker i fjellet. Da må de luske bak meg, rett og slett for å unngå at jeg skal snuble/falle om de skulle dra for hardt til et ugunstig øyeblikk til fjells.

Jeg kan absolutt ikke mye om schæfer, men jeg kjenner en hyggelig og fin hanne som kommer fra Veemtroppen

Fordi jeg ikke orket å bli trukket av en 30 kg sterk labrador ? Et jevnt trekk i sele og line er en annen sak, men brå rykk er ikke ønskelig. Derfor synes jeg det er fint at hunden kan gå pent, dvs uten å trekke, i halsbånd. I sele kan den få lov til å trekke. For meg er gå pent ikke det samme som å gå ved fot, men å gå med slakk line.

Har du først hatt BC, er det ingen rase som kan sammenlignes når det gjelder arbeidsvilje og formbarhet. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere av denne rasen og bli kjent med flere individer av den, for jeg vil tro den er svært annerledes enn BCen på veldig mange vis. Ellers er det ingen motsetning mellom å trene en hund til et spesifikt formål (tjeneste, konkurranse) og å la den leve et verdig hundeliv der den får utøve naturlig adferd. Å lukte på alt det naturen og byen har å by på er naturlig for hunder, og det er SVÆRT selvforsterkende, som gjør at planen din for å trene dette bort i alle situasjoner neppe vil fungere. Hunder er faktisk ganske smarte og kan relativt enkelt formes til å vite forskjellen på når de er på "jobb" og når det er fritid. De skjønner at det er andre regler som gjelder når de jobber. Det beste rådet for å unngå hannhunder som er overdrevent opptatt av tisseflekker og mister hodet fullstendig ved løpetisper, er å sørge for at du ikke kjøper etter linjer som er overdrevent hormonelle. Til en viss grad vil alle hannhunder med normal kjønnsdrift være opptatt av løpetisper, noen kan derimot trenes til å være mindre berørt i arbeid. Hvis normal kjønnsdrift er så problematisk, anbefaler jeg heller å kjøpe ei tispe. Og så er det jo sånn at krav og regler for sportene endrer seg med tiden, og bruksegenskaper forsvinner raskt om man ikke systematisk tester det man avler på. Hvordan vet oppdretter at bikkjene har egenskapene til å jobbe gjennom et helt program, dersom de aldri har gått et? Utfordringen er som regel ikke å lære hunden øvelsene, men å få dem til å jobbe presist med god intensitet over lang tid uten belønning. Noen hunder har også mentale svakheter som gjør at de ikke fungerer på konkurranse. Dette er egenskaper man kun får testet på prøver og konkurranser, som gjør at jeg aldri anbefaler noen å kjøpe brukshund etter linjer som ikke har bevist at de duger.

Det er vel en eller to oppdrettere i danmark du kan forhøre deg med. Ellers er dette en rase som jobber selvstendig med vakthold i russiske fengsler, er de egnet for hvermannsen?

Da hadde jeg først sjekket status på eventuelt tidligere kull som tipsa og hannen har hatt, og søsken av tispa og hannen, pluss linjene bakover. Om tispa er den eneste hunden med C og resten er stort sett fritt, så ville jeg kanskje spurt oppdretter hva dem tenker, og har dem et godt argument, så ok. Men om det er mer dårlige hofter i familien, eller dem ikke har noe bra argument for å bruke en hund med C, så hadde jeg styrt unna Det spørs jo litt hvordan det er med andre oppdrettere og da. Er det andre seriøse, flinke oppdrettere som kun avler på fritt så hadde jeg nok valgt en annen oppdretter.

"Dette er en svært populær blanding da hundene har fantastiske gemytt, plettfri sykdoms historie, er allergivennlige og egner seg godt som familiehunder." Usikker på om hundene de snakker om her er fra eget oppdrett eller alle hunder av denne blandingen, men uansett ganske utrolig at de ikke har opplevd så mye som et nys på 17 år. Nesten så man skulle tro det ikke var mulig ?