Leaderboard

Jeg har selv schäferhund, to stykker. Det er stor variasjon innad i rasen, og hvilken oppdretter man skal gå for kommer helt an på hva man skal bruke hunden til. Jeg har selv bruksvarianten, og det kommer aldri en utstillingsschäfer inn i mitt hus. Til mitt bruk og i mine øyne er de ubrukelig. ? Men når det er sagt så er det ikke sånn at en bruksschäfer passer for alle, og det er mye rart å finne der og. Ønsker man seg en familiehund og ender opp med en høytemperert brukshund med mye stress, alvor og lyd, så er det ikke hyggelig for verken hund eller eier. Men, det jeg vil si, er at akkurat når det gjelder leddproblematikk (HD og AD), så kan man med godt forarbeid gi seg selv gode odds for å få en leddfrisk hund. Går man for et kull med en leddindex (godt) over gjennomsnittet, hvor de fleste hunder i slekten har blitt røntget, hvor foreldre er frirøntget, og det er minimalt med HD og AD ellers på linjene(foreldres søsken, besteforeldres søsken etc.), så har man gode odds for å få en hund uten HD og AD. Når det gjelder utstillingsvarianten sammenlignet med bruksvarianten så er det dessverre altfor få hunder som blir røntget av de førstnevnte. Det er jo forsåvidt forståelig, da de fleste som kjøper seg en utstillingsschäfer ikke er så opptatt av det så lenge hunden bare skal være en familiehund, men oppdretterne kunne nok gjort en bedre jobb med å oppmuntre valpekjøpere til å røntge hundene sine. Schäferhundklubben godtar forøvrig avl på hunder med C-hofter(svak grad hofteleddsdysplasi) og 1 på albuer(svak grad), og selv om et kull oppfyller minstekravene til schäferhundklubben, så kan det godt være at man bør styre unna selv om det høres fint ut ved første øyekast.

Har du først hatt BC, er det ingen rase som kan sammenlignes når det gjelder arbeidsvilje og formbarhet. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere av denne rasen og bli kjent med flere individer av den, for jeg vil tro den er svært annerledes enn BCen på veldig mange vis. Ellers er det ingen motsetning mellom å trene en hund til et spesifikt formål (tjeneste, konkurranse) og å la den leve et verdig hundeliv der den får utøve naturlig adferd. Å lukte på alt det naturen og byen har å by på er naturlig for hunder, og det er SVÆRT selvforsterkende, som gjør at planen din for å trene dette bort i alle situasjoner neppe vil fungere. Hunder er faktisk ganske smarte og kan relativt enkelt formes til å vite forskjellen på når de er på "jobb" og når det er fritid. De skjønner at det er andre regler som gjelder når de jobber. Det beste rådet for å unngå hannhunder som er overdrevent opptatt av tisseflekker og mister hodet fullstendig ved løpetisper, er å sørge for at du ikke kjøper etter linjer som er overdrevent hormonelle. Til en viss grad vil alle hannhunder med normal kjønnsdrift være opptatt av løpetisper, noen kan derimot trenes til å være mindre berørt i arbeid. Hvis normal kjønnsdrift er så problematisk, anbefaler jeg heller å kjøpe ei tispe. Og så er det jo sånn at krav og regler for sportene endrer seg med tiden, og bruksegenskaper forsvinner raskt om man ikke systematisk tester det man avler på. Hvordan vet oppdretter at bikkjene har egenskapene til å jobbe gjennom et helt program, dersom de aldri har gått et? Utfordringen er som regel ikke å lære hunden øvelsene, men å få dem til å jobbe presist med god intensitet over lang tid uten belønning. Noen hunder har også mentale svakheter som gjør at de ikke fungerer på konkurranse. Dette er egenskaper man kun får testet på prøver og konkurranser, som gjør at jeg aldri anbefaler noen å kjøpe brukshund etter linjer som ikke har bevist at de duger.

Rav kom til oss 8 uker gammel, og nå har hun allerede blitt 8 måneder, så det er på tide med en presentasjon ☺️ Meningen er at hun skal bli en redningshund, om alt går etter planen. Vi trener foreløpig bare grunnleggende, og lite målrettet mot akkurat redning, men vi har god tid. Siden jeg allerede har en godkjent hund i Ivo, og jeg ikke trenger to godkjente hunder samtidig, så jeg bruker heller litt god tid på å jobbe med et godt og bredt grunnlag. Hun har vokst mye på disse drøye 6 mnd jeg har hatt henne, og er nå rundt 30 kg. Veldig driftig og arbeidsvillig, og største utfordringen blir å styre galskapen. Hun går på med dødsforakt på alt, og har veldig lite sperrer og impulskontroll. Blir en spennende tid fremover!

Jeg kjenner veldig lite til oppdrettere av utstillinglinjer, og har egentlig ikke noen gode tips å komme med.

Ta mine kommentarer med en klype «nevrotisk overtenker». Skal selv skaffe meg ny hund etterhvert, og etter å ha vokst opp med to familiehunder av bruksraser, masse teoretiske selvstudier, noen kurs, mye trening og praktisk hverdagserfaring i løpet av mine 4 egne hunder, så har jeg jo opparbeidet meg tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvordan det gjøres. Allikevel, eller kanskje nettopp derfor, er jeg også livredd for å føkke ting til (eller mest at andres hunder skal føkke ting til), selv om forrige hunden ble så og si perfekt. En god schäfer skal være noe av det letteste å trene, så om du har tid så blir det bra.

Min har lært å gå pent i bånd, men hun er nok ikke så smart hun heller for det førte til at hun 1. Gikk fot på fjelltur og 2. Trodde stram line når vi gikk spor var en korrigering. Så her brukte jeg dobbelt så lang tid på å avlære "gå pent i bånd" som å lære det inn...

Takk for et kjempeinformativt svar ? Har sett på flereoppdrettere via schæferhundklubben, og har da sett oppdrettere som avler på hunder positive for HD/AD, som du sier. Syns derfor det er veldig vanskelig å vite hvor man skal starte (selv om minst én av de jeg har sett på virker svært seriøse og fine), og litt redd for å ikke kunne stole på oppdrettere. Er i mot å avle på en hund du vet har sykdom, så vil ikke støtte opp under det selv om vi primært skal ha en familiehund (der lydighet, spor, jogging, kløv osv blir noe vi driver med for hobby og stimuli av hund). Hunden vil jo da ha smerter/redusert livskvalitet. Samme med nervøse hunder. Fokus på gemytt er viktig. Til andre angående at schæfer er en krevende hund: fått det med meg! Leser som en gal om både hund generelt og rasen. Har allerede sett på tilgjengelige kurs der jeg bor, hvordan sosialisere (og funnet eget valpekurs for dette også) og tenker å bestille et par bøker om schæfer - dette uten å ha bestemt oss 100% for rasen + at vi tidligst skal ha hund innen 1 år, kanskje senere. Er livredd for å "fucke opp dyret", for oss, hunden og omgivelsene sin skyld ? Grunnen til å gå inn for noe sånt er rett og slett at jeg elsker dyr, og det er min interesse her i livet å styre og stelle med dem.

Jeg syns min hund går pent (nok) i bånd på tur. Mange er nok ikke enig i det. Han går stort sett foran til venstre for meg. Ikke ved siden av meg. Der liker han å gå og det syns jeg er helt grei. Han drar ikke mye i båndet. Når vi passerer andre hunder går han mer «fot». Da må han være mer under kontroll. Men min hund er heldigvis ikke så stor og sterk at jeg kan miste kontrollen på han ? Men jeg syns det blir mer og mer kontroll av hundene våre. Ikke bare på trening, men også på turer: - Hundene skal ikke snuse/lukte - de skal gå pent i bånd (hele tiden ved førers venstre fot) - de skal aldri hilse på andre hunder. Selv om dette kan være den største gleden på turen for enkelte hunder. - De får ikke tisse når og hvor de ønsker det Turer blir akkurat som menneskene vil ha det, men til hvilke pris for en hund? Resten av døgnet ligger den stort sett i ro (for den skal være usynlig inne i huset), mens den venter på neste tur, hvor den igjen ikke får være hund. ? Jeg føler at når man leser alle disse strenge tipsene på nettet, så er det så mye «dette må aldri la hunden få lov til, for da blir det et kjempeproblem!» Uansett hund, det er liksom likt for alle hunder. Kanskje hunder til eiere som ikke tar seg tid til å lese alle disse «dette må du ikke la hunden få gjøre»-tipsene, får lykkeligere hunder? Det tror jeg!

Fordi tur er en fin anledning til å trene og jobbe med det på? Uten at det betyr at hundene går fot hele turen? Har du frøkna tre-fem meter foran deg i god driv langs en tungt traffikert vei? Forbi en barnehage? I passering av en overivrig rottweilervalp på et smalt fortau? Da tar ihvertfall jeg mine i fot, og vil helst slippe at de henger i alle retninger...

Ja, men hvorfor vil man ha de i den posisjonen på tur? Det er vel egentlig det jeg ikke skjønner helt. Jeg synes det er irriterende med hunder som går fot og klenger på meg, jeg vil ha de i god, jevn driv et stykke foran.

Hvis det er allergi i familien, så ville jeg prøvd å besøke feks en oppdretter som har den type hunden dere eventuelt lander på, å se hvordan allergien er der, samtidig som man får mulighet til å bli bedre kjent med rasen Det er jo som flere sier ganske forskjell fra person til person hva slags raser man reagerer på og hvor sterk reaksjon man har. Og det er veldig synd om man kjøper seg hund, og etter noen uker så er man så påvirket av allergi at man ser seg nødt til å gi hunden tilbake. Tenk også på at for de fleste hunderaser er det like viktig å få brukt seg mentalt som å bruke kroppen.

Prio en er iallfall å finne en oppdretter som helsetester og mentaltester sine hunder, og som avler på hunder uten arvelige sykdommer. Her er det også lurt å sjekke status på søsken av avelsdyr, eventuelt tidligere kull, og ikke bare akkurat de som individer. Jeg ville eventuelt tatt kontakt med raseklubben, spurt hvilke arvelige sykdommer som er mest vanlig på rasen, og om de har tips til oppdrettere som er kritiske i selektering av avelsdyr.

Leser det du har skrevet på "about me", men stusser litt på det du skriver. Er det seriøst ment? En smule passiv aggressiv..

Det er veldig hyggelig med hund, men det er også mye arbeid og en del innvirkning på hverdagen. På noen måter blir det litt som et ekstra barn, som aldri blir helt voksen. Det kan godt være at dere kan trives med å ha hund, men jeg anbefaler å starte med allergitesten som du nevner, og ta det derfra. Nå er det jo litt begrenset pga. korona, men jeg vil også anbefale dere å prøve å være litt sammen med hunder. Dra til en hundepark, hundeutstillinger og konkurranser når det starter igjen, eller rett og slett spør forbipasserende ute om dere kan få hilse på hundene deres. Da får dere litt inntrykk av ulike hunder ihvertfall. Og om dere ikke har sett Valpeskolen på NRK enda så er det et godt tips for å få litt inntrykk av hva man får å jobbe med når man får valp.

Jeg har ingen tro på at det er mer HD på store raser, problemet er vel heller at denne myten har gjort at små hunder sjeldnere røntges. Ellers er jo skjelettet proporsjonalt med størrelsen på hunden, så jeg synes heller ikke det gir noen logisk mening at små hunder skulle være noe mindre affisert. Min HD-hund er slank og veier knappe 6 kilo, og hun var såpass plaget at det begynte å bli et dyrevelferdsmessig problem. Heldigvis ble hun symptom- og smertefri med behandling, men det er dyrt og noe hun må ha resten av livet for å ha god livskvalitet. Forsikring kan dekke opptrening/rehabilitering, men utover det vil hunden ha behov for regelmessig forebyggende behandling, og det dekkes ikke, selv om begge foreldrene er frirøntget.

Av det jeg kan se på stamtavler, er begge foreldrene fra utenlandske kenneler. Dermed klarer jeg ikke å se index eller historikk så mye lenger enn på kun foreldre som er registrert i NKK... Hadde ikke vært så bekymret hvis det bare var mor som hadde svak HD, det som bekymrer meg er at det er flere valper fra samme kennel som også har endt opp med HD. Det er et rødt flagg for meg, for selv om man aldri kan være sikker på å få valper som er helt friske, ser det ikke ut som om de bryr seg veldig om HD? Min forrige hund var som sagt fri for HD, og det var alle andre i slekta dens også. Men det var dessverre mye andre helseproblemer, og dermed er jeg skeptisk til å kjøpe valp som allerede fra starten av i verste fall har arvet noe som oppdretterne vet om og enkelt kunne unngått ?

Så flott, og digger navnet ✨

Mye av det trådstarter skriver gir inntrykk av at dere ikke har noe særlig erfaring med omgang av hund? Beklager hvis jeg tar feil. De aller fleste hunder/raser kan lære å være alene hjemme. Noen sliter med med separasjonsangst enn andre, det kan være lurt å sjekke det, men ellers er det gjørbart med de fleste. Når det gjelder allergi så vil jeg si det kommer an på hvor allergiske dere er. Dere må regne med at det blir verre med en hund i hus, uansett tiltak. Det er riktig som det står over om allergi, men det er også typisk at noen reagerer mindre på enkelte hunder enn andre. Men dette er individuelt, og med fire allergikere så vil nok noen bli berørt. Hvis allergiproblemet ikke er så stort at dere vil ta risikoen håper jeg likevel at dere er åpne om det til eier av hunden dere kjøper, i tilfelle det ikke går. Jeg mener at alle hunder bør ha minimum en times tur hver dag. En dansk/svensk gårdshund har MYE energi, og vil ikke være fornøyd med det, den må også få nok mental aktivisering og mer fysisk aktivitet for å være fornøyd. Alle hunder SKAL være sikret så de ikke kan jage vilt, hvis dere skal ha den løs i hagen må dere sette opp gjerde overalt hvor den kan komme over eller under. Eventuelt sette opp en løpestreng. Selv om det ikke er påvist noe stor forskjell i allergener på såkalte allergivennlige raser så er det en faktor i at de børstes og bades mer, altså blir man kvitt mye allergener mer kontrollert. Jeg vil ikke anbefale en glatthåret hund som dansk/svensk gårdshund, her er det korte, stive hår OVERALT (dere kan godt få komme å hilse på om dere bor i Oslo-området). Jeg tenker umiddelbart at om dere skal ha en hund ville jeg sett på dvergpuddel eller bichon havanaise. Det er lyd i dem, og det er pelsstell, men med skikkelig oppdragelse er de fine hunder, de er lette å trene og med på det meste.

Jeg ville valgt jaktgolden etter sportslinjer, det er nok et sikrere kort enn toller. Så må du selvsagt være nøye med linjer og oppdretter, som alltid når man kjøper hund og særlig når det er til spesifikke formål. BC er helt klar den optimale LP-hunden, men det betyr definitivt ikke at man ikke kan nå høyt med andre bruksraser og ha det moro på veien. Gjennom et hundeliv er det en veldig liten andel av tiden som går til trening og konkurranse, jeg ser for meg at det kan bli et irritasjonsmoment å eie en rase du i utgangspunktet ikke vil ha bare for å få den "ekstra edgen" på LP-konkurranse. Da er det nok mye mer givende å tilbringe hverdagen og alle treningstimene med en rase du faktisk liker.

Gå for den rasen du liker best. Som en dyktig hundetrener sa; en BC er en BC 24 timer i døgnet, ikke bare på trening. Så velg den rasen du faktisk kan leve med utenfor hundesporten også Jeg har møtt mange retrievere opp gjennom årene i flere ulike grener, og vil si det er fullt mulig å få de til. Det krever muligens bare litt mer innsats enn med typiske LP-raser

Hvorfor starte organisert blandingsavel av to fine raser som passer inn i kriteriene dine som de allerede er? Hvis du ønsker å drive med oppdrett, hvorfor ikke jobbe for å hjelpe til med å fremme og forbedre en av de rasene som allerede er godkjent og har eget register? Husk at de aller fleste seriøse valpekjøpere som ønsker å drive aktivt med hund ser først og fremst etter renrasa hunder. Og de fleste som har gode renrasa hannhunder låner ikke ut til blandingsavel.. med mindre det er pengene som frister da. ?‍♀️ Og det burde være den siste grunnen til at man avler eller låner ut hanne.

Pil 10,5 uker ❤️

Det er ingen helseregistrering på blandingshunder per i dag, og det ligger nok rimelig langt fram i tid. NKK er en organisasjon med fokus på raseavl, selv om de nå har registrering for blandingshunder for deltakelse i hundesport. Hvis kryssavl skal ha noe for seg må man ha et mye større planbilde av avlen før man starter, og gjerne innenfor et større kontaktnett, det holder ikke å krysse en hund her og en hund der og håpe det "går seg til". Du sier du har kontroll på første generasjon, men du vet jo ikke hva som ligger bakover? Hvor stor fare vil valpene dine har for å få HD? Allergi? Øyeproblemer? Selv om foreldrene er friske så vet du ikke om deres søsken igjen, eller besteforeldrene eller linjene bakover er friske. Om valpene viser seg å ha et eller flere arvelige problemer står du på bar bakke igjen. Det er også en tanke hvis man skal starte med planlagt blandingsavl, starte da ihvertfall med hunder som du har linjer og helseinformasjon på, så du vet at du har godt genmateriale i bunn av.

Men hvilke egenskaper er det her som du ikke kan finne i en god golden retriever? Eller noen av de andre allerede eksisterende rasene? Hvis du skal få en forutsigbar kombinasjon av egenskaper krever det flere generasjoner av planlagt kryssavl på mange nivåer. Jeg tenker at om en skal gå inn på slik avl så bør man tenke nøye gjennom hvorfor man ikke kan bruke de som allerede eksisterer. Hvis du setter opp de egenskapene som du mener en god irsk-golden bør inneha så er jeg helt sikker på at det finnes minst ti godkjente raser som oppfyller de kriteriene. Hvorfor man da skal velge en blanding med ukjent helsehistorie og genmateriale?

Kontakt, kontakt, kontakt. Tren MASSE kontakt. Begynn inne på stuegulvet. Øv på at han skal ta kontakt og at han skal kunne holde kontakten i noen sekunder før du belønner. Ha gode godbiter på deg(pølse, leverpostei, tubeost, makrell i tomat, ost, karbonader etc.). Varier godbiter på hver tur så han ikke blir lei. Ha godbitene skjult i en lomme eller godbitveske, og bruk et belønningsord før du gir han godbiten (f.eks. bra). Ikke rop på han, eller noe, bare stå og vent på at han ser på deg. Du skal aldri lokke på han for å få kontakt. Hunden skal velge selv å ta kontakt, da vet du at han er klar for det. Ellers ender du opp med en hund som bare tar kontakt når du ber om det. Begynn med å trene kontakt inne når dere ikke skal noe. Viktig at du stiller deg opp på gulvet og viser at dere skal trene, så du slipper at han går og maser om trening når du sitter i sofaen. Tren på å bare ta kontakt og å holde kontakten over tid. Varier gradvis hvor mange sekunder han må holde kontakten, både opp og ned i antall sekunder slik at det ikke bare blir vanskeligere. Når dette går bra, tar du det med ut i gangen. Tren kontakt i gangen. Deretter kan du begynne å finne fram jakke og sko. Begynner han å stresse og styre, så stopper du bare opp og venter på kontakt. Tren noen repetisjoner før du fortsetter. Belønn jevnlig for kontakt mens du kler på deg. Før du går ut av døra, så trener du også kontakt. Det samme når du kommer på utsiden av døra. Ikke begynn turen før han kan ta kontakt med deg flere ganger på rad rett etter han har spist den forrige godbiten. Vil han kikke seg rundt, så lar du han gjøre det. Når du har kommet deg ut på tur, så stopper du ofte opp og bare trener kontakt. Gjerne 4-5 repetisjoner hver gang du stopper. Gjerne gjør dette om han trekker mye. Trekking i bånd kommer ofte av høyt stressnivå og forventninger. Sett på hunden sele og magebelte på deg selv, så får du skånet armene dine. Vær konsekvent med opplegget og jobb med ro på denne måten, så skal du se at noe glir inn til slutt. Det er på ingen måte en quick fix, men mye er gjort om du får han rolig med trening allerede før turen starter. Jeg ville unngått lek og herjing på tur i starten når du trener på dette. Du ønsker at hunden skal endre forventningene sine. Her er en liten snutt av hvordan jeg trener på å gå pent i bånd med valpen min. Jeg begynner alltid med kontakttrening, deretter går vi. Så belønner jeg henne hver gang hun tar kontakt i starten. Senere, når hun blir flink på dette kan du begynne å trappe ned på godbitene og ikke belønne hver gang. Det tar nok litt tid før du kommer dit, i og med at det har bygget seg opp stress og forventninger hos hunden din over flere år, men det fungerer faktisk, du må bare være konsekvent og gjennomføre opplegget.

Hva er formålet med kullet? Hvor tenker du å finne hannhund? Hvis det finnes organisert krysningsavl mellom de to rasene bør du kontakte de som driver med det og sørge for at hunden din oppfyller kravene der. Såvidt jeg greier å finne ut av et enkelt google-søk er det bare "nok en designerblanding" av to raser det ikke er hensiktsmessig å krysse på grunn av de ulike jaktegenskapene.