Leaderboard

I verste tilfelle så roper du at hunden har kennelhoste, da får selv jakthundgubbene i Oslomarka fart på seg skal du se! Du skylder ingen noen forklaring. Og er det en type hundeeiere jeg virkelig har begynt å sky som pesten så er det de som insisterer på at hundene alltid bør få hilse. Det er nesten umulig å diskutere med dem. Så da er det like greit å bruke minimalt med energi på dem også.

Jeg lar aldri min hund hilse (frivillig) på andre hunder i bånd. Synes det er en uting. Man vet aldri hvordan fremmede hunder er, og om du møter en ufin hund kan situasjonen bli verre. Det er jo ikke så lett når folk ikke har kontroll på sine hunder, men jeg har flere ganger kjeftet på løse hunder for å prøve å få dem til å holde avstand ? Jeg ville trent masse på passering og unngått all hilsing så langt det lar seg gjøre ?

Jeg ville kontaktet raseklubben også For siberian husky mener man brukslinje om de hundene som aktivt er avlet etter bruksegenskaper, som da er trekkegenskaper. Det betyr ikke at de er mer energiske enn andre linjer, og heller ikke mer krevende. Ikke er det forskjell i hvordan de egner seg som familiehunder. Etter min erfaring er det ingen forskjell på energinivå og aktivitetsbehov, men viljen til å jobbe kan være forskjellig. Trekkhundfolk vil ha hunder med en god av-knapp. Det er også rasetypisk. Akkurat den biten vet jeg ikke om man verdsetter like godt om trekk ikke er hovedmålet. Alle siberians fra alle linjer kan bli problematiske om de ikke aktiviseres nok (ødelegger, bråker).

Jeg pusser daglig ja. Gikk veldig rolig og forsiktig frem, startet med en sånn microfibersak man har på fingeren, og de første øktene berørte jeg bare helt forsiktig en tann. Nå pusser jeg med babytannbørst, men veien dit har vært lang med mange gradvise steg og mye belønning. Alt har hele veien vært frivillig og på hundens premisser, og nå kommer hun løpende og setter seg og gaper når jeg henter tannbørsten. Det finnes sikkert mange måter å gjøre det på, men for min hund er det avgjørende at hun føler at hun har kontroll i håndteringssituasjoner, ellers slår hun seg helt vrang. Kan varmt anbefale kurs i fryktfri håndtering, der lærer man grunnleggende prinsipper som kan brukes på alt fra tannpuss til kloklipp til utstilling til veterinærbesøk - ja, til det meste egentlig.

Min hund var blanding av cocker og puddel, omplassert til oss som unghund fordi en ble for skummel rundt barna i familien. Den hadde et enormt ressursforsvar, store intimgrenser, uhåndterlig separasjonsangst, fantes ikke ålreit med fremmede hunder og generelt en skrapmentalitet. Nesten samtlige familiemedlemmer måtte ha oppdatert stivkrampesprøyte etter bitt - om det kom av at man satte seg ned i sofaen, gikk forbi fôrtønna, måtte plukke ut trådsnelle med nål fra kjeften, holde henne i ro/passiv eller fordi man sto i veien for noe hun ble sint på eller redd for. Og det ikke snakk om et bitt og ferdig, men fult angrep med gjentakende grep. For ordens skyld, hunden ble fulgt opp med trening tilnærmet daglig trening pga. min VGS med hundelinje, instruktører, erfarne atferdsarbeidere, veterinær osv, hun ble anbefalt avlivet. Pelsen var noe shit å holde i orden, familiens allergikere reagerte. Hun flasset noe, som slett ikke er kjekt. Hun var riktignok lærenem og engasjert, når hun ikke fant på at dyrelukter var interessant, andre hunder skulle spises på eller sådan. Apropos lyd så var hun i tillegg løsmunnet og peip værre enn en doberman. Flere av de jeg hadde kontakt med med samme blanding hadde problematikk med ustabil mentalitet, ressursforsvar og separasjonsangst. Umulig å oppspore informasjon om oppdretter eller slektskap. Så nei, oppvokst med verdens herligste puddel og en klovn av en portis, det er ingen tvil om at jeg aldri tar i disse ‘fantastiske’ blandingshundene igjen til fordel for en godt avlet og kartlagt renraset.

Vel, det vil alltid finnes dårlige individer i alle raser og blandingskombinasjoner. Om man krysser en mentalt dårlig puddel med en cocker risikerer man selvfølgelig at disse cockapoene arver det dårlige gemyttet fra sin puddel-forelder. Nedarving skjer på samme vis, rase eller blanding spiller ingen rolle. Ellers er jo både puddel, labrador, golden og spaniels jevnt over trivelige og omgjengelige hunder så at blandinger av disse ofte er helt alrighte dyr er ikke så rart. Selv klarer jeg ikke å se hva en doodle eller poo har som man ikke kan finne lettere i en stambokregistrert renraset puddel, spaniel, labrador eller retriever der alt av informasjon om helse, mentaltester og slekt ligger åpent for alle i Dogweb, Hunddata og KoiraNet. Om helse er bekymringen, er det kun 1. generasjonsblanding (puddel x annen rase) som gjelder uansett. For øvrig har jeg ingenting i mot doodler eller pooer så lenge oppdrettere og eiere er ærlige om egenskapene til hundene (særlig hvilken pelstype hundene får, det varierer stort!), tar godt vare på dem og sjekker helse og gemytt på linjene før avl. Så finn en god oppdretter og kos deg med doodlen din, TS, om det er det du ønsker deg.

Jeg tror ikke du har tatt poenget rundt dette med genetikk. Tar du en veldig gneldrete, territorial puddel som glefser når noen kommer for nær familien og blander den med verdens beste cocker, labbe eller golden ... hva mener du skjer da?? Om du ikke liker pudler - ikke kjøp en puddelblanding. Enda mindre en puddelblanding fra en dårlig puddel. Her også viser du at du ikke har tatt poenget. Det er INGEN som kan garantere at hunden blir «nesten røytefri». Det er det vi har forsøkt og si over flere titalls poster nå. Ellers passer vekt (mer eller mindre), lærenem, kvikk, utholdende og stabilt vennlig gemytt ovenfor både dur og mennesker forbausende godt med både en god mellompuddel og en god cocker ... Hvem skulle trodd det! ? Og det er, som sagt, ingen magi som skjer som gjør at du kan blande en dårlig cocker (for dem er/var det en del av i alle fall) og blande den med en puddel og så ... vipps ... verdens mest perfekte hund som klokker inn på 11kg. Det er ikke slik det fungerer. Jeg gir meg der, men ønsker deg igjen lykke til. Og ender du opp med en doodle, så vil folk her det beste for hunden og ditt hundehold uansett - det er ingen som vil fordømme hunden din og la være å hjelpe om det skulle være noe.

Dette må jeg rett og slett få si at var hinsides dårlige argumenter for å gå for en blanding ? Altså, nå er hunder individer. De er like ulike som oss mennesker. Så at DEN puddelen hadde egenskaper du ikke likte er ikke gitt med at alle pudler ER sånn. Utifra den kommentaren din tyder det på at du har gjort dårlig research, og ikke fått deg gode individer, rett og slett. Eller så har du fått deg hunder som ikke passer med deg - manglende kjemi. Det finnes hundrevis av hunderaser. At ikke én av disse skal kunne utfylle dine behov er jo bare temmelig spesielt. En papirløs designersak er ikke veien å gå

Så man har renrasede hunder man blander for å lage en ny rase (ifølge tilhengere av doodle/cobberdog-oppdrette) Og mener standhaftig at disse blandingshundene er bedre enn de renrasede hunder de er blanding av. Ironisk nok argumenterer disse også at doodle og cobberdog «snart» blir regnet som egen rase. Hvorfor skal de bli en rasehund, når rasehund ikke er så bra som (disse) blandingshundene? Nå må de bestemme seg; er det bra eller ikke bra med renrasede hunder?!

Jeg har prøvd å finne ut av hva cobberdogs består av og hvordan "rasen" oppstod i en stund nå. Jeg finner ikke noe informasjon i norske kilder, så jeg begynte å søke i internasjonale i stedet. Om det jeg fant stemmer eller ikke, kan jeg ikke konkludere med. Ifølge denne siden:https://australiancobberdog.com/cobberdog.html Er cobberdog en blanding av puddel, labrador, labradoodle, irsk vannspanel, curly coated retriever, engelsk cockerspaniel, amerikansk cockerspaniel, australsk labradoodle, irsk soft coated wheaten terrier og australsk cobberdog. Personen som begynte å avle på cobberdogs og som lagde navnet skal visstnok være Beverly Rutland. Hun er ikke skaperen av labradoodles. Her er hjemmesiden til kennelen Rutlands Manor:http://www.rutlandmanor.com/ Så fant jeg denne siden: https://stoprutlandmanor.wordpress.com/ Beverly forandret på navnet flere ganger, det var cobbadog før cobberdog. Hun skal også ha vært i søkelyset til rspca og politiet. Nå har de også begynt med cobbeagle... Jeg håper at dette ikke stemmer, for hvis det gjør det så setter det ikke DH i noe bedre lys. At de ukritisk støtter og bestemmer seg for å begynne med avl på en "rase" som ble skapt av en valpefabrikk.

Nå er ikke doodle- eller cobberdoggavl noe å sammenlikne med pelsdyroppdrett. Pelsdyroppdrettere har en avlsplan med avlsmål, i tillegg til mange generasjoner med kartlagte feno- og genotyper og arvbarhet på disse. Mattilsynet får dessverre gjort lite når det ikke er dokumenterte brudd på dyrevelferdsloven. Jeg har egentlig lite imot blandingshunder, men skal det ha noe for seg så er det de beste individene som må brukes. Selv om du kan være heldig å få en positiv heterosiseffekt så er det ikke slik at denne effekten gjentar seg gang på gang når det avles videre på halvgode individer. Lett forklart så vil det være en sannsynlighet for at avkom etter to forskjellige raser bli litt bedre (friskere genetikk) enn foreldrene. Når neste generasjon av samme blanding da får avkom så blir den effekten mindre og mindre fordi genetikken blir likere og likere. Og det absolutt største problemet her er at veldig mange av de som avler blandingshunder driter langt i hvilke individer de faktisk avler på. Eneste blandingsavelen på hund jeg kjenner til som positiv er avl på AH hvor det stort sett (har jeg inntrykk av) avles på de beste individene for å faktisk få en genetisk fremgang og øke prestasjon.

"Eg har en fin han hund som er 3 år i juni å veldig klar for parring. Dette er noe han trenger sårt siden eg av prinsipp ikke har ønsket å kastrere. Ville han skulle få beholde den livlige personligheten sin. Tross alt, er det en 50/50 dobermann/rottweiler unggutt med et helt nydelig og hensynsfullt lynne. Han er glad i lek og uteliv, snill som et lam, med en intelligens som overrasker hver eneste dag. Finnes ikke aggressiv, men veldig leken og ivrig å går best ilag med hunder av litt størrelse og god selvtillit. Små selskapshunder er ingen match for gutten min Kis, vi trenger en tispe med litt fart og spenning i som kan utfordre og samspille i lek og moro."

Jeg sier som Kopperud. Dette er det dummeste jeg har lest! https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=175155387

Jeg føler jo at vi fremdeles snakker om en ekstrem hund sammenlignet med ulven, men at det i alle fall er et stort steg i riktig retning. Du er nok dessverre inne på noe. Jeg mener at utseendet til dagens mops ikke er forenlig med en sunn konstruksjon og god dyrevelferd. Det som er så utrolig trist er jo at utseendet og lidelsene det fører med seg kun er fremelsket fordi noen synes at det ser stilig/pent/spesielt/kult/uvanlig ut. Det fører ikke med seg noen positive ting for hunden. Når det kommer en mops/bulldog/fralle inn på venterommet på dyreklinikken, så kan vi høre det på bakrommet. "Jepp, der kom det en bulldog inn døren ja." *pust, pes, grynt, snork, rall, skrall, gisp* Eierne er selvsagt veldig glade i hunden sin, men det er utrolig mange som ser seg blinde på, eller ikke evner å forstå, eventuelt vil ikke innse plagene hunden har. Her forleden snakket jeg med en mopseeier som sa at hun elsket alle gryntesnøftesnorkelydene til hunden, det var jo så søtt! Jeg tror ikke hun hadde tatt inn over seg at de "søte" lydene egentlig er en konstant påminnelse på at hunden hennes sliter med å trekke inn nok luft for hvert pust den tar. Og så har du eierne som spøker med at frallen ikke får være med på campingferie, for den snorker så fælt at eierne ikke får sove. Ofte så er eierne av slike hunder ekstra bekymret for å måtte sedere/legge hunden i narkose. De har fått med seg at det er økt risiko for at noe kan gå galt for slike hunder, men "det er jo bare slik med bulldoger/mops/fralle/etc." Disse hundene puster aldri så godt som når de er neddopet og er intubert. Når hunder våkner etter narkose så synes de at det er ubehagelig å være intubert og vil ha tuben ut så fort som mulig. Hos brachycefale hunder så ser man at mange av dem faktisk trives med å ha tuben på plass selv i våken tilstand: Man får jo litt dårlig samvittighet når man ekstuberer dem. Da er det jo tilbake til den vante kampen med å få nok luft. Husker f.eks. da jeg ekstuberte en bulldog som lå rolig på siden og slappet av. Resultatet var at den brått kavet seg opp i brystleie, for plutselig ble det vanskelig å puste igjen. Det er helt forferdelig at vi mennesker har gjort dette med vår beste venn.