Dette. Er foreldrene deres igjen også friske og med herlig gemytt? Kullsøsken? Besteforeldre? Hvis du har to eksemplarer av raser som sliter med en del problemer, hvorfor ikke bruke dem i ren raseavl og dermed bidra til å forbedre rasen?
Og dette med at rasen får skylda for feil som ligger hos uerfarne eiere, unnskyld meg... hvorfor har ikke da andre raser samme dårlige ryktet? Det er begge raser som krever eiere som har satt seg godt inn i hva de krever (i likhet med de fleste raser strengt tatt), men det er også raser som ved dårlig avl eller feil håndtering (og det skjer ikke bare hos uerfarne eiere, kan jeg love deg) har egenskaper som fort kan slå ut negativt. Hva gjør isåfall deg egnet til å avle på rasene? Hvor mye erfaring har du, utover de individene du har nå? Har du noe erfaring med å håndtere og trene en slik hund som IKKE har herlig gemytt, all den tid du kan få valper som ikke arver det samme gode gemyttet, og som du skal stå ansvarlig for å velge den nye eieren til?
Det å avle er faktisk en ganske stor og omfattende oppgave, ihvertfall hvis man vil gjøre det seriøst. En seriøs oppdretter av renraset hund krysser to hunder som er gode eksemplarer av rasen både helsemessig og eksteriørmessig, med mål om å forbedre rasen. De sjekker linjer bakover på begge foreldrehundene, sjekker helsestatus, og ikke minst følger opp både tispe og valper med veterinærsjekker, miljøtrening og sosialisering, og velger ut valpekjøpere som gir hundene best mulig forutsetninger. Med en blanding av to raser med mange fordommer mot seg og egenskaper som krever litt, og som kan ligne på en ulovlig blanding, så mangler en del av dette allerede...