Leaderboard

Først ville jeg ikke forlatt han i det hele tatt en periode fremover, sånn at han får nullstilt litt mentalt. Nå har han fått opplevelsen av at det er veldig ubehagelig å være alene, og dette vil forsterkes hver gang du forlater - selv om det bare er for å gå ut med søpla. Deretter ville jeg begynt helt fra start med alenetreningen, som om det skulle vært en 8 uker gammel valp, og fokusere på å aldri være så lenge borte at han blir urolig, selv om det bare er snakk om sekunder i starten.

jo, men GRUNNEN til at de reagerer kan da være ulik, og det vil da påvirke hvordan man jobber med problemet, tenker jeg. Uten å være ekspert innen temaet.

Høres ut som en veldig lik situasjon som jeg var i en gang. Min i bånd, løs hund med eier 50m unna. Eier ga blaffen i mine vennlige oppfordringer og kom ruslende demonstrativt sakte. Jeg klarte så vidt å fortsette å holde en sivilisert tone, men det sprakk da hun mente det var mitt problem dersom jeg var der jeg var og ikke ville møte på løse hunder. «Hva gjør du her da?» spurte hun. I båndtvangstida. På et sted hvor det strengt tatt er båndtvang hele året grunnet mye folk. Og da har vi ikke begynt å snakke om hva loven krever av kontroll og oppsyn over løs hund, båndtvang eller ei. Da kom det noen gloser må jeg erkjenne. Kjenner blodtrykket stige bare jeg tenker på det Har forståelse for uhell jeg også. Hadde tilløp til et par jeg må ta på egen kappe mens hunden var valp, men med rask handling og ektefølt beklagelse så har det gått veldig fint. Blir bare så sjokkert når jeg ser at andre ikke forsøker så godt de kan, faktisk ikke prøver i det hele tatt.

Nå var ikke denne filmen lagt inn her for å vise hvor flink en hund er i rally-lydighet (det kan man gjøre i en egen rally-lydighets-tråd) Denne filmen er lagt her for å vise hvordan en hund som var like ille som Iris har lært seg å jobbe rundt andre hunder. Men er trent på en annen metode enn hva som blir gjort med Iris. Så at hunden ikke klikker rundt andre hunder er hele poenget med videoen Jeg har en hund som klikket på samme måte som Iris. Jeg fikk forbedret dette med samme metode som de gjør med Iris. Hysteriet må brytes med en gang før det eskalerer, eller så får man ingen kontakt overhode med dyret. Min hund greier seg nå ganske så bra i konkurranse-sammenheng. Der har vi heldigvis aldri problemer med utagering/«klikking» ?

Synes det er ganske enkelt jeg. Vil du ha en hund som du vet at har det bra inni seg, eller en hund som ikke har det? Bruker belønningsbasert jeg. Brukt lang tid og brukt masse selvtillitsøvelser, rotrening, mestring, snusearbeid, slikking, tygging, triks. Nå går det veldig mye bedre. Gått 2 kurs bare, og hatt 1 privattime med atferdskonsulent. Er moro å jobbe belønningsbasert og. Vi koser oss. Og hunden min var redd for biler, fremmede voksne, fremmede barn, kjente barn, og alle andre hunder og dyr. Nå er hunden min kun redd for fremmede hunder og fremmede mennesker som beveger seg rart eller snakker i telefon. Så her kommer det seg. Det er gøy altså. Liten avsporing bare.

? Nå lurer jeg på hvorfor du ikke mener denne hunden fungerte ganske så bra i ringen? Og nå diskuterer vi adferd og ikke poengtrekk! Ikke stikker hunden av. Ikke prøver den å ta andre hunder. Ikke lar den seg forstyrre av dommeren. Ikke faller den helt ut sånn at han ikke greier å jobbe mer. osv - Dette ser ikke ut som en hund med store adferdsproblemer. Så da lurer jeg på hva du ser som ikke jeg ser. Det er så mye som kan skje i en konkurranse, som man ikke vil at skal skje. Her ser det ut som at hunden trives i ringen (selv om den får poengtrekk). Det er absolutt ikke en selvfølge for mange hunder. Ihvertfall ikke for hunder med store problemer med adferden

Supernatural er på Amazon prime:)

Takk for tilbakemeldinger ? Ringte veterinær i dag og vi får komme innom på en time i morgen. Hun sa det mest sannsynlig er irriterte hårsekker som gjør at det klør, og at det også kan klø mer hvis hun har fått sår. Så er nok greit å ta en tur innom!

Januar 2019 opererte de vekk en jursvulst og bakre del av jurlista på tispa min. Hun ble kastrert i samme slengen. Det gikk fint. Svulsten var ondartet. Hun var på det tidspunktet nesten 9 år gammel.

Fjernet en jursvulst på en tispe. Den var godartet.

Du er flink som sier ifra! Vet selv at det hadde sittet langt inne hos meg å si noe tilbake?

Samme skjedde med meg her den ene dagen! Var ute med bare Milo og gikk i skogen, plutselig kommer det en liten hissig hannhund løpende mot oss. Milo liker ikke å hilse på andre hannhunder i bånd (løs går fint), så han starter å brumme for å fortelle den andre hunden «flytt deg, jeg vil ha plass». Jeg roper til eierene (som har null kontroll på hunden sin) og sier de må få kontroll på hunden sin. Ikke beklagte de heller, så jeg slengte på at det er fint hvis dere har hunden deres i bånd, når dere ikke har kontroll på den. Så gikk jeg mens jeg ristet på hodet? Uhell kan skje, selvfølgelig!! Det hender jo med alle, er jo hunder vi driver med. Men da er det fint å få et «unnskyld, beklager ol» kjenner jeg. Disse jeg møtte på virket ikke veldig brydd?

Tror vi er veldig enige i bunn og grunn! Men, jeg tror og det blir veldig vanskelig å lage et program hvor mennesker ikke aper etter hverandre. Hvor alt skal være så plettfritt at det er risikofritt å herme etter. Jeg kan gå med på at det kanskje kunne vært sitert med noe som "ikke prøv dette med mindre man får hjelp av kyndige mennesker", det er kanskje litt naivt fra min sin side å tro at mennesker burde være smartere enn som så. At litt ansvar kan de ta selv, at vi ikke skal tro at det er bare 5 åringer som sitter og ser på, som gyver løs uten noe støtte rundt seg. Så tenker jeg at, joda, det er sikkert skrekkelig irriterende å høre fra disse bedrevitnere på sidelinjen, men at du er smartere enn som så! Du kjenner din hund best, og vet du hva som funker - så lukk ørene Det vil alltid være mennesker der ute som har "sett og hørt" og kommer med tips og råd. Velmenende oftest, men kan oppfattes irriterende, hehe Det er et spennende tema, og synes ikke du skal trekke deg tilbake til noen observasjonspost ?

Jeg er helt enig med deg i mye av dette. Det finnes jo aldri én måte for en hund. Mye av kritikken jeg har sett kommer fra folk med erfaring fra akkurat slik problematikk. Hunden min pleide å være nesten helt lik Iris og holdt på å bli påkjørt flere ganger. Han var også vurdert til avlivning av både atferdskonsulent og veterinær pga stress før vi klarte å få snudd på han. Jeg er fullt klart over at dette ikke er gøy. Jeg har hatt panikkangst, bikkja har hatt noe lignende. Jeg vet at det handler om hunden sitt liv og jeg har kjent dette på den fysiske og mentale helsa de siste årene. Jeg har ikke "dikke dikket" han heller. Jeg tar angstanfallene hans (og Iris sine) alvorlig. Jeg syns kritikk kan være helt ålreit jeg, så lenge det baseres på fakta og trening, og ikke personangrep selvsagt. Tenker tilbake på Victoria Stilwell for eksempel. Hennes programmer ble jo kritisert mye når de kom ut (mest for å "dikke dikke" for mye) og hun har gått tilbake og kritisert egne teknikker også. Uten muligheten til å kritisere eksperter hadde vi jo aldri kunne skrevet oppgaver i tilknytning til hverken bachelor eller master, alle forfatterne vet jo bedre. Jeg har en hund som i feil hender kunne bikka over til å bli fryktaggressiv og som med Maren sine metoder (selvom de ikke nødvendigvis er dårlige eller feil for Iris og jeg kan ikke komme med en metode som nødvendigvis funker bedre for Iris) nok kunne ha bygget en større og større frykt ovenfor det han var redd for. Jeg er helt sikker på at Maren ikke hadde brukt de metodene på min hund, hun er veldig flink, men dette vet jo ikke alle. Tenker ikke at det er så farlig at disse metodene blir brukt på en ellers mentalt stabil og velfungerende hund som sliter litt med utagering, men heller på de hundene som er ganske usikre og stressa fra før. Jeg bryr meg mye om dette og vil gjerne kritisere litt når det har vist seg (fra hobbymiljøer jeg er med i) at det er en del av de eierne som ser dette programmet og tenker at disse metodene skal de teste ut på usikre og stressa hunder. De vil gjerne nå også fortelle meg at det er slik jeg skal gjøre det. Når jeg var hjemme i Norge forrige uke syns en av vennene mine det var en gode ide å trampe når hunden MIN utagerte litt mot en jogger kommende mot oss. Hva gjorde det? MASSE utagering mot joggere og nå ti steg tilbake. Det er kult (mest av alt er jo dette en superirriterende venn som prøver å oppdra min hund, men poenget står vel). Men nei, det er jo ikke mest viktig å fokusere på det negative. Det er jo også masse fokus på det positive. Programmet er kjempepopulært og har mange tilhengere. Nesten alle kommentarene jeg ser rundt omkring er positive. Det er jo nok av støtte til Maren og programmet hennes og jeg er veldig glad for å se fokus på mye positiv trening på tv. Tenker kanskje at hundeforum som dette er de hvor det er interessant å kunne gå litt dypere for de som syns det er gøy. Jaja, beklager for at jeg har skrevet en halv bok her inne. Syns dette er veldig spennende å diskutere og blir litt revet med ?Skal trekke meg tilbake til observasjonsposten!

Hva er det som er så bra med dette? Dette er vel helt greit, men heller ikke noe mer. Hvis man gidder å trene, så er ikke dette noe problem å få til. Forøvrig er kritikken mot programmet og Maren helt på tryne. Hvordan har ideen om at hunder ikke tåler noen ting oppstått? Når man går av skaftet fordi man sier nei, og tramper i bakken, har det rett og slett blitt for dumt. NAS har bommet totalt! All kred til Maren da hun tydeligvis har en praktisk og fornuftig tilnærming til hund.

Nei, du må ikke være flinkere enn Maren for å uttale deg, og nei hun har ikke monopol på hundetrening. Men, har man baller til å åpne kjeften til noen som lever av dette, som har hjulpet hundrevis av mennesker og hunder, så bør man ha de ballene som kan fortelle HVA hun skulle gjort annerledes, også. Og ha selvinnsikt til at ikke bare dine/mine metoder fungerer. At det er mange veier til rom, som ikke behøver å være noe dårligere enn dine/mine. For de som ofte roper høyest, er de som skriker dyremishandling om det er noen der ute som sier "nei" til dyret sitt. Som egentlig ikke har satt seg inn i hva det kreves av oss mennesker, og dyr, å få de på rett kjør når noe har eskalert i det vide og brede. Som Maren sier flere ganger; det er direkte farlig at Iris utagerer mot kjøretøy. En dag kan hun komme seg løs, eller eierne trenger ikke å rekke og reagere før Iris har hoppet foran bilen eller inni hjulet på bilen. Og Iris blir hardt skadet, i verste fall død. Det er sikkert tusenvis av måter hun kunne gjort det annerledes på, men som de også sier har de forsøkt med Iris hos mange. Det skulle kanskje også kommet bedre frem hva som er prøvd tidligere, men det regner jeg med eierne av Iris og Maren har stål kontroll på. Jeg ser for meg at de metodene som er forsøkt før er "dikke dikke", og da må jeg også legge til at jeg er FOR POSITIV TRENING. Men når det går ned ei rullegardin så sterk som Iris', så er det VELDIG enkelt å stå utenfor å si "de skulle gjort det sånn og sånn, gjort ditt og datt, det funket på min". Uten å ANE hva det egentlig dreier seg om. Hvor skummelt dette faktisk er. Har man hatt panikkangst hvor man stenger omverdenen ute kan man sette seg inn i Iris. Det er en transe hun må vekkes ut av. Derav trampet, flytte fokuset ett annet sted. Dette ble litt utblåsning. Budskapet var egentlig noe som; det er kjærlighet i det å være streng, også. Det er ofte en trygghet for dyret at vi kan være den som setter ned foten og sier "nei, dette er ikke okei, det er farlig", for å si etterpå belønne "så flink, dette gikk bra" - som OGSÅ blir gjort. Men som de aller fleste ikke ser ut til å merke. For det viktigste er å fokusere på det negative, sant? ?

Jeg snoker ofte litt inne på denne tråden siden jeg har en 'problemhund' selv. Han sliter mye med angst og noe med utagering og vi har jobbet med atferdskonsulent i ett år nå. Endringene jeg ser i hunden min, måten jeg forstår utageringen hans på (han er ikke bøllete, han er redd), o.l. har vært helt nødvendig for at vi har kunne gjøre fremgang. Og stigma rundt problemhunder gjør at jeg ikke vil la meg filmes hvertfall. Jeg tenker at med hunder med skikkelig atferdsproblemer så er det vanskelig å filme og vise klipp. Det er ikke gøy å følge oss i ett år hvor vi holder på med bygging av selvtillit (nesearbeid og spor), styrke ro (ligge stille på seng) eller motbetinging. Når vi jobber med motbetinging står vi langt unna andre hunder og gir godbiter. Over lengre tid har vi gått nærmere og nærmere. Det er treigt. Det er kjedelig. Men det funker. Han kan nå hilse på folk, leke med hunder og vi kan ha besøk. Jeg må ofte ta valg for han og 'holde han litt i hånda' men han er en fungerende hund. Poenget er jo at det ikke finnes noen quick fix. Jeg tenker at fra Bølle til Bestevenn er et tv-program, ja, men at det burde legges mer fokus på hvordan prosessene har blitt forenkla og at folk ikke skal prøve dette hjemme selv med hunder som Iris uten støtte fra en erfaren person! Jeg har nå masse venner som sender meg melding med tips fra Bølle til Bestevenn. Det er kjedelig og sårende når vi har kommet så langt og plutselig vet alle bedre enn meg.

?‍♀️ Jeg hadde en hund som fikserte og blokkerte fullstendig på lyder, og jeg fikk (blant annet) hjelp fra NAS. For meg hadde det aldri vært aktuelt med de metodene som vises i programmet (ikke at det ble foreslått heller da), jeg ønsker å være en støttespiller som hunden min kan søke trygghet hos, ikke en som tramper og kjefter og bidrar til ytterligere økt stressnivå i en presset situasjon. For å si det sånn så var min hund helt på grensa til avliving fordi hun var så ekstrem, men vi kom i mål. Og det var utelukkende positiv trening, men det var knallhard jobbing døgnet rundt i et halvt år. Å være forkant med belønning når hunden trigges av lyd er virkelig ikke enkelt, spesielt når de lydene tidvis bare eksisterer inni hundens hode..

Jeg har trent sammen med flere i NAS, og jeg skal love deg at de kan komme med masse gladhistorier basert på positiv trening. Jeg tror faktisk mange av dem ikke hadde giddet om det ikke viste seg å funke. Men klart, man må være villig til å jobbe på hundens premisser, og det er ganske mange som fortsatt tenker at "hund er hund, og skal gjøre som JEG vil, uansett hva den tenker og føler".

Jeg er skuffet. Rett og slett. Over NAS. Dette er en helt overdrevet reaksjon fra dem. Det samme gjelder Hun om Hund. Har hatt stor respekt for dem som er medlemmer av NAS og hun om hund, men nå er jeg rett og slett skuffet. Når de går så hardt ut forventer jeg at de kommer med "gladhistorier" om hvordan de har snudd hunder med issues som dette kun ved bruk av positiv trening som de kaller det.

Hvor mange av dem som er kritiske til metodene har trent problemhunder og lykkes tro? Jeg har ikke det. Dermed er jeg ikke helt kvalifisert til å mene så mye om metodene som er valgt.

Nå har jeg sett hele greia. Viktig tema. Det første som slår meg, nok en gang, er hvor defensive NKK er. Og hvor lite jeg egentlig har lyst å være medlem i den organisasjonen. Representanten for NKK gikk egentlig bare i forsvar. Alle forslag ble avfeid med at det er så «komplekst». Hun framsto som en forsvarsadvokat for NKK ikke en diskusjonspartner. Den store elefanten i rommet ble dessverre ikke diskutert i særlig grad: Utstilling. Det som er tenkt å være en kvalitetssikring har blitt noe annet. Det har blitt en arena for noe som er bra (en sosial arena for hundefolk), men også en rå konkurranse hvor eiere, oppdrettere og dommere søker en form for status. Man vinner ikke med fjorårets modell, man må ta det et skritt videre for å skape det neste «wow»-øyeblikket. Når rasestandardene er mildt sagt vage og når det kun er eksteriør som belønnes, så går det selvsagt galt. Her har NKK et enormt ansvar. Det er de som har skapt denne kulturen. Jeg vil påstå at de til og med pleier den. Selvsagt har raseklubbene et stort ansvar for sin rase, men all den tid de er tilknyttet NKK så blir det ansvarsfraskrivelse fra NKKs side. NKK har imidlertid et godt poeng å dra opp av hatten her: Blir vi for strenge melder folk seg ut og holder på helt uten kontroll. Derfor er det viktig at norsk lov oppdateres på en slik måte at det ikke er noen friplasser å stikke. Enn så lenge kan NKK uansett gi vesentlig sterkere signaler enn de gjør, selv om de begrenser sanksjonsmulighetene sine for ikke å skremme folk vekk. De snakket litt om hvordan enkelte raser har delt seg og at NKK sa at de hadde bedt raseklubbene ta tak i det. Beklager, men det holder ikke å bare be om noe slikt. Nå er ikke jeg NKK, men de gangene jeg har luftet temaet for min rase, i min klubb, så er det NULL forståelse. Det blir, blant enkelte, rett og slett uggen stemning, det bedrives fornektelse på høyt plan og det er åpenbart hvem som styrer dette. Jeg snakker om golden retriever. Da jeg kom som helt nytt medlem og var så uheldig å si at jeg hadde en jaktgolden (fullt inneforstått med at det er et kallenavn), så holdt enkelte på å bite hodet av meg. Ordet er bannlyst i klubben (også sentralt virker det som, jeg kom i klinsj med en fra raserådet grunnet at jeg brukte ordet på Wikipedia). Noen påsto videre at det bare var en «trend» å avle på slike hunder og at de ikke burde avles på. Videre ble det påstått at alle golden var like gode jakthunder. Dette på tross av at i mange linjer har ikke noe som ligner bruksegenskaper blitt testet på mange generasjoner. At det er ingen som helst regler i klubben for at avlsdyr skal ha prestert eller gjennomført noe som helst annet enn å se «riktig» ut i ringen. Ingenting. Samtidig blir hunder som min, som ser mye ut som de gjorde da rasen ble skapt, som kan gjøre det rasen ble skapt for, latterliggjort av dommere («fin hund, men jeg aner ikke hvilken rase det er» er et omtrentlig sitat fra et dommerskjema) eller i beste fall skjenket med Good (VG hvert skuddår) fordi «det var vel det du trengte» - gjerne med et lite blunk attåt. Uff, jeg kunne holdt på lenge, det er jo helt vanvittig hele greia. Resultatet er at genpoolen i praksis innskrenkes og faren for sykdom øker. Nå har golden sluppet de verste sykdommene (men er genetisk disponert for mange) og absurd anatomi (som feks schæfer), så det er helt sikkert andre raser man bør starte med, men jeg tror historien er beskrivende for mange klubber og hvor lite de bryr seg om alt fra fakta til motforestillinger om hva som foregår. Noen har kuppet showet, og slik vil de ha det. Har man brukt de siste 25 år av livet til å avle utstillingschampions uten å gjort så mye som en mentaltest eller en ferdselsprøve med hundene, så er det klart det blir nærmest en eksistensiell trussel om kravene skulle endres. Hadde det vært opp til meg så hadde hele graderingssystemet for utstilling blitt avskaffet. Gode, men relativt vide, rasebeskrivelser burde ligge til grunn for en bedømmelse fra feks 3 dommere som dømmer hunden innafor eller ikke. Med tilhørende en eller annen form for ankemulighet. Videre burde det være krav om rasetilpassede mentalitets- og funksjonstester for alle raser i forbindelse med avl. All den tid en del raser alltid vil være godt egnet både som brukshunder og familiehunder så vil man få en viss deling, men det går an å sørge for at de ikke blir totalt forskjellige raser i alle fall. Det er en lang vei å gå, og jeg har egentlig store problemer med å se hvordan man kan få representanter fra de forskjellige fløyene i raser som har delt seg til å komme til noen enighet. Men hvis man kunne begynne med at man sørger for at systemet ikke belønner stadig utvikling i eksteriør og undervurdering av andre egenskaper og at man ikke ekskluderer «opphavet», så kan det se annerledes ut om 20-30 år.

Alltid like interresant å gå turer på beste søndagsturtid... Vi pleier å utnytte muligheten for å trene passeringer i skogen og det gjorde vi i dag og. I dag fikk vi flere fine passeringer, men selvfølgelig skal det være noen som ødelegger treningen ? Jeg møter et par med en liten hund på en sti. Jeg ser den er løs og går tydelig et stykke ut av stien, jobber med hundene mine og sier høyt bra osv. (både så de skal høre at jeg trener og fordi de var flinke). Hunden kommer etter oss, og bjeffer masse, og eierne gjør et halvhjerta forsøk på å få den inn. Greit nok, uhell kan skje, de tenkte kanskje at det ikke kan skade og ikke skjønte at jeg trente. Så møter vi dem igjen, de ser meg og jeg ser dem på lang avstand, jeg snur og går langt inn i skogen, for å unngå samme situasjon igjen. Eierne gidder ikke en gang rope inn hunden sin og bare går mot meg. Det samme skjer igjen. Blæh. Jeg blir så sinnsykt oppgitt, frustrert og skulle ønske jeg var tøff nok til å ta det opp meg hundeeierne ?.