Leaderboard

Det kan overhode ikke sammenlignes. Vi har en veldig liten populasjon av ulv i Norge, selvfølgelig må man da være mer kritisk ved uttak av individer for å forvalte denne lille populasjonen på en mest mulig bærekraftig måte. Noen individer er verdifulle, genetisk sett, for populasjonen og da tar man dem ikke ut selv om de forsyner seg av husdyr. Jeg synes det er litt spesielt at flere hundeeiere forventer at det skal være greit at hundene deres jager og stresser andres dyr. En hund som kommer seg inn i en innhegning/gjerde og jager på dyrene, vil påføre skade om den er i fysisk kontakt med dyrene eller ei. Jaging påfører byttet stress og potensielle skader under flukten. Dessuten må man også tenke over at mange dyr er opprinnelige byttedyr og derfor gode til å skjule smerter, det skal ganske omfattende skader til for at man kan se det med en gang på en del arter når det ikke gjelder overflatiske sår. Selv om dyrene holdes i hovedsak for kjøtt, egg eller pels, så har de egenverdi, skal behandles godt og skjermes for unødvendige påkjenninger. Mange er glade i dyra sine selv om de holdes for slakt, og man må også ta med i beregningen at enkeltdyr kan ha en annen type verdi for eierne enn bare følelsesmessig: stamtavle, genetikk osv. Et dyr er altså ikke nødvendigvis erstatningsbar, akkurat som at bikkjene våre ikke kan erstattes av en hvilken som helst annen hund av samme rase og farge. Og nei, det er ikke enkelt å få tak i en hund som har brutt seg inn i en innhegning. Jeg har hatt en hund i en liten kaninginnhegning og jeg fikk ikke tak i den. Man kan tenke seg for et kaos det ville vært om det var snakk om mange kaniner og de ikke hadde hus de kunne løpe inn i for å komme seg unna hunden. De fleste innhegninger er store nok til at bikkja vil klare å smette unna en person, så alt en person tilfører i innhegningen er mer stress for dyra som jages og større risiko for at disse skader seg. Jeg forstår at det som regel er snakk om uhell fra hundeierens side når sånt skjer, men samtidig ser jeg det som ganske sannsynlig at i mange situasjoner er å skyte hunden den eneste måten å redde egne dyr på uten å ofre noen av dem.

Mens jeg ikke forstår hvorfor folk mener at hunder skal ha noen høyere verdi enn andre dyr. Pyttsann med de fuglene, bare man gjør sitt ytterste for å redde bikkja liksom. HVER gang ei bikkje som jager/skader/dreper andre dyr blir skutt så er det et hylekor uten like om at man burde prøvd mer før man skøyt hunden. Hvor lenge skal man prøve og hvor mange andre dyr skal man potensielt ofre før det er greit å skyte? Ville man sjøl godtatt å leke russisk rulett med ens eget dyrs liv for å skåne noen andres? Jeg vet ikke med andre, men jeg gjør det som nødvendig er for å beskytte mine dyr, greit nok, man henter ikke rifla bare man hører et bjeff i det fjerne, men man fjoller heller ikke rundt og prøver alt mulig under solen mens hunden skader/dreper ens egne dyr. Og dette problemet er jo helsikkes enkelt, om man bare følger lovverket som hundeeier så har man absolutt ingenting å frykte. I båndtvangen skal hunden være i bånd, utenfor båndtvangen skal man ha kontroll på den om den skal gå løs. Klarer man ikke det så får man også stå for at man sjøl har feilvurdert og har skyld i det som skjedde, ikke syte i avisa om hvor stygt gjort det var av den andre parten, spesielt ikke når man sjøl har brutt båndtvangen med viten og vilje på det viset der?

Nå er Wuna litt over 8 måneder og 27 kg. Har et håp om at hun stopper på 30 kg men vi får se!

Jeg syns det er helt greit å skyte en hund om det er nødvendig for å stoppe den i å skade/drepe andre dyr ja, selvfølgelig. Greit nok, du hadde et uhell, hvorfor skal det gå utover andre dyr som er like uskyldig som bikkja di er? Hvorfor er det greit at de andre dyrene blir påført smerte og død, men ikke hunden din? Og hvorfor skal noen andre måtte stå å se på at dyra dems blir skadet/drept for å redde hunden din? Endel hundeeiere er bra egoistiske må jeg si, er det ikke ei bikkje så til h med det liksom? Jeg bor i en stor landbrukskommune, det er dyr av alle slag på alle kanter, så jeg er mitt ansvar bevist og holder kontroll på bikkja mi. Om jeg en dag skulle ha et uhell og han ender opp med å jage på andres dyr så har jeg full forståelse for at de gjør det som er nødvendig for å stoppe han, det er ikke rett å la min hund påføre X antall andre dyr lidelse og død, ei heller forventer jeg at andre folk skal sette min hunds liv høyere enn deres egne dyrs liv, bare fordi han tilfeldigvis er av arten hund.

Jeg synes vi skal slutte å late som om alle dyr har like mye verdi for mennesker. I en særstilling står kjæledyr, kanskje spesielt hunder. Forstå meg rett, jeg mener alle dyr har egenverdi og at ingen dyr fortjener å bli skremt, pint eller drept. Jeg er oppriktig glad i alle dyr. Jeg tror til og med jeg ville hatt problemer med å sette ut musefeller dersom jeg ble plaget med slikt. Men vi dreper hundretusener, om ikke millioner dyr årlig uten at folk trekker særlig på skuldrene. Enten det er fugler (i Sverige anslår de 8 millioner) og små og større dyr som massakreres på veiene, rotter og mus som drepes med gift eller feller. Det er ikke gøy å kjøre på fugl, men bare tanken på å kjøre ihjel noens hund eller katt får det til å svimle for meg. Kommer man kjørende i bil og hadde valget mellom å kjøre ned en hund eller en gås, så hadde de aller fleste valgt gåsa. Det er dette aspektet som ikke reflekteres godt nok i loven mener jeg. Jeg vet ikke nok om hva som har skjedd i akkurat denne saken, men det dukker jo opp en del spørsmål. Hvordan kom hunden seg inn? Var fuglene vingeklippet? Er det virkelig mulig å ikke få tak i en hund i det som måtte vært en innhegning? Hvor lang tid tok det å hente våpen og ammunisjon? Hvor ble det av den påståtte skadde fuglen? Hvordan er det mulig at ingen (evt bare den ene fuglen) fugler ble skadd som følge av det påståtte angrepet? Var denne typen dyrehold grunnen til båndtvangen? Selv om jeg ikke kan konkludere så aner jeg at saken føyer seg inn i et mønster vi har sett i mange andre saker. Hunden og eier er totalt rettssløse og dyreeier blir alltid trodd. Hund har jo blitt plaffet ned av mann på ATV fordi han mente han hadde sett hunden jage sau tidligere. Uten noen som helst reaksjon på hverken det eller åpenbare brudd på våpenloven. Biter meg merke i at også her ble anmeldelse om brudd på våpenloven henlagt. Loven skal være rimelig. Her mener jeg i ytterste konsekvens at i motsetning til mange situasjoner med feks sau og rein og en del vilt så ville evt skadde dyr her kunne blitt effektivt og raskt avlivet på stedet om ikke hunden alt hadde drept dem momentant. Hundeeier kunne blitt ilagt krav om erstatning og bot. Boten må mer enn gjerne være høy nok til at det svir skikkelig. Fuglene skulle drepes som mat uansett, målet var inntjening. Høres kaldt og kynisk ut, men det er jo nøyaktig det vi gjør med dyra. Og det bør være med i vurderingen. Jada, ser man kan tegne opp en uendelig rekke scenario hvor man kunne tenke annerledes, og det er åpenbart tilfeller hvor avliving av hund på stedet er berettiget, og det er egentlig poenget. Nå er det ikke noen slike rimelighetsvurderinger hvor hundens verdi som kjæledyr er en del av vurderingen. Man sitter alltid igjen med dyreeiers ord om at det var et "angrep", og de blir alltid trodd. Det er en enkel løsning for rettsvesenet, men jeg mener det er urimelig.

Vi brukte vanlig Y-sele på tur og trekksele til skiturer, min skilte greit på de. Tror også hun skjønte at ski=trekk uansett sele egentlig. Jeg ville ha gått til innkjøp av trekksele sånn at han kan få dra i den også på tur, og så drive båndtrening med den vanlige selen. Jeg vil heller ikke bruke halsbånd, og min går nå fint uten å dra i båndet med sele.

https://optima-ph.no/produkt/hudvask-for-dyrhundeshampo-5000-ml/

https://www.tv2.no/a/10971625/?fbclid=IwAR0SVoztpkPJYbsFGzbM1TD7h1pPacM77yr6PoC-nXXlzpPVnxi4TN34NIU

https://resett.no/2019/11/11/de-som-har-pastatt-at-norsk-ulv-ble-satt-ut-har-blitt-idiotforklart-na-kan-de-kanskje-fa-rett/?fbclid=IwAR0E9FYF-V3goiOkDcEv5hCcp-PsZbSFuuJIzRr8aQGHCDIU7l2uojykupE

dogopresa

Julemenn. Sugarcookies. Appelsinkaker.

Mine hunder har heldigvis aldri kommet løs i nærheten av dyr. Jeg tar mine forhåndsregler. Men uhell KAN skje. En bekjent opplevde det- men traff heldigvis på en bonde med forståelse for at avogtil går ting ikke etter planen (det er her snakk om er bånd som røk). Det ble krav om erstatning. Men hunden fikk leve med krav om bedre sikring. Det har ikke skjedd igjen. Saken er at med regelverket vi har i dag trenger ikke hunden jage dyr for å bli avlivet. Vi er uenige. Det er greit.

God natt! Fra meg og pirayaen

Vi skiller på to ulike seler til trekk og tur. Det er nyttig at hunden vet at den har lov å trekke, på ski f.eks. Mange vil nok ta det på konteksten også tenker jeg, men halsbånd har bare vært til pynt (og adressetag) hos oss.

Hvorfor ikke? Jeg bruker ikke halsbånd overhodet, men har da likevel hatt hunder som forstår at de ikke skal trekke i båndet, f.eks så har alle bikkjene mine forstått at det ikke er lov å trekke på vanlig gåtur, på sykkeltur festet i springeren derimot er det lov. Evt. Kan man skille på tur- og trekksele, det fungerer like godt som å skille mellom halsbånd og sele.

Litt nye bilder av flisa vår ?

Jeg hadde levert den tilbake. En ni uker gammel valp med så store mentale brister kommer trolig aldri til å bli en normalt fungerende hund.

Helt ærlig: Hadde sendt den i retur. Har fått en sånn valp. Anbefaler det ikke..

Gratulerer! Så søt! ? Vel, dere slår ikke meg. Min var navnløs i tre måneder. ??

Da har jeg endelig vært å henta det lille tervtrollet mitt. Så, sonen.. la meg introdusere dere for unge, lovende mr. navnløs! Yep, that's right... jeg har ikke funnet noe navn til stakkaren enda. Gjerne kom med forslag

Kopiert fra Rendalen Arbeiderparti Rufus dør, og vi bygdetullinger visner hen Vi skjønner hva vi egentlig burde ha gjort. Proppet dette innlegget fullt med tunge akademiske ord og nærmest skrevet en avhandling. For folkelig språk løfter ikke synet på bygdetullinger. Det bygger nok bare oppunder oppfatningen om at vi løper rundt i skogen og dreper alt vi ser, vi kalde jævlene. Som sender bikkjene våre hensynsløst ut i ulvekjeften, og som sov i timene da det ble undervist i økosystemer på skolen. Det grove overtrampet av distriktsnorge som nå skjer på høylys dag, krever en direkte folkelig tone. På Utheim, forsamlingslokalet i den lille grenda Unset i Rendalen, samlet om lag 60 jegere seg. Elgjakta var avbrutt. De møtte opp i solidaritet for Rufus og hans familie, for å snakke og være sammen. Vi her oppi «gokk» står nå overfor valget – pakke sakene våre og gi opp, ikke bare jakt og en hobby, men gi opp alt som betyr noe for oss, hvordan vi lever livene våre – eller kjempe. Kjempe for at tradisjonen og kulturen vi representerer betyr noe. Kjempe for næringsgrunnlaget i vår lille store bygd. Kjempe for at ungdommene som møtte opp på Utheim stolt kan bære kulturarven videre, og at de kan velge Rendalen som deres hjem også i framtida. Fjellene, skogen og viddene - de er oss, og vi er dem. Mange av oss er oppvokst med ski på beina, med fjellvinden piskende i ansiktet og synet av rendalsrenen som duver over fjellviddene. Dette er vårt hjem, og vi godtar ikke at storsamfunnet fratar oss mulighetene til å leve her. Neste år slippes det kanskje ikke småfe på utmark i kommunen. Et tragisk punkt i historien mener vi. Vi kunne skrevet mye om utmark og utmarksbrukens rolle i et miljø- og klimaperspektiv, men alt vi får høre er at det er overproduksjon på sau. Da tenker storsamfunnet det er rimelig at hele kommuner skal ofres, slik uten videre. At vi blir fratatt utmarka vår, og med det også næringsgrunnlaget vårt. Storsamfunnet mener det er rimelig at kulturlandskapet gror igjen, at tradisjoner, trygghet, rekreasjonsverdi og rendalsrenen bare forsvinner. I det minste blir det fantastiske resultater og gledelige tall for storsamfunnet å hovere med; 0 drepte sau på utmark av ulv i Rendalen. Så lenge statistikken ser bra ut teller vel ikke sannheten bak? Så tilbake til Rufus, som ble sluppet i et område det kunne være ulv, som nå vil si store deler av Østlandet. Jakt er ikke bare en hobby. Hele livet vårt er bygd opp med naturen som sentrum. Fra barns ben av, hvor vi er med far, mor, en onkel, eller bestefar på elgpost og pirker i bålet med en furupinne, til voksenlivet hvor vi høster vår egen mat, og selv fører kunnskapen videre til neste generasjon. Ingen sprøytemidler eller E-stoffer. Rett fra fjellet til fatet. Med respekt for det naturen skjenker oss. Selvforsynt med kjøtt til neste jakt. Samlet rundt elghakk til søndagsmiddagen. Er det vi som er de kalde jævlene? Er det virkelig bedre at ulven biter halvt i hjel ei renssimle eller en elgkalv, enn at vi høster humant fra naturen? En mannsstemme utbrøt på Utheim «Nasjonen Norge driter i oss». Mange av oss føler han har rett. Det betyr ikke noe at 82 prosent av rendølene vil ha færre rovdyr i skogen, når det bare vises til nasjonale undersøkelser, og når de som ikke bor her vil at vi skal ha dem i skogen vår? Vi har gjennom årtusener levd av det naturen har skjenket oss. Vi vet at hvis vi høster for mye, så går vi med tom mage året etter. Vi sender ikke bikkjene våre rett i døden. Vi sov ikke i timene på skolen. Vi bygdetullinger har kunnskap og kompetanse i bøtter og spann, ervervet gjennom den gylne kombinasjon av teori og praktisk kunnskap, båret fra generasjon til generasjon, men våre bøtter betyr ikke noe for storsamfunnet. Bør vi finne oss i at storsamfunnet neglisjerer vår kunnskap og kompetanse? Finne oss i at andre bestemmer hvordan rovdyr skal forvaltes og hvordan vi skal leve livene våre, eller at andre definerer hva som er gode liv for oss? Nei, dette er vårt hjem og våre liv, og vi godtar ikke å bli fratatt muligheten til å leve her. Når Rufus uvitende tok fatt på sin siste reise i Rendalsfjellet, kjempet han ikke bare mot ulvekjeften, han kjempet for alle som tror at distriktene har en plass i Norge, og at vi bygdetullinger er like mye verdt som alle andre