Leaderboard

Vidiemra's Ærke aka Ærke (eller pompen og ballen som jeg liker å kalle ham), ble hentet lørdag den 7. sept, 2 mnd gammel. Ærke er en langhåret kanindachs, og veier for øyeblikket 1.6 kg. De siste to dagene har jeg ikke tall for hvor mange ganger vi har gått ut for å tisse, men jøss. Her ligger jeg med klær på og venter nesten på neste gang han skal ut. Så langt prøver jeg egentlig bare å bli kjent med den lille ballen min, og se hvordan han utvikler seg. Han er en morsom liten kar som smelter alle på hans vei. Til og med min mor fikk tårer i øynene (og hun liker ikke hunder). Jeg og typer sitter med hundre spørsmål hver dag, og prøver så godt vi kan. Har meldt oss på kurs om "Hundens språk", samt valpekurs i oktober. Slik at tiden framover skal bli spennende? Ellers så er planen utstilling og spor med ham.

Tispen er bekreftet drektig med minst 5 små søte nurk Håper virkelig det er en fremtidig valp inni der! Etter at valpene er født ventes det jo en utvelgingsprosess fra oppdretter, som jeg syns er skikkelig seriøs og ikke minst virker enormt dyktig, og håper virkelig valget faller på meg! Timingen er litt dårlig siden valpene er mest sannsynlig leveringsklare 7. Desember og min hjemmeeksamen starter 12. Desember og varer en uke Men trøster meg med at valper sover mye og at hunden jeg har fra før av må ut å bevege på seg uansett! Det viktigste er at det klaffer til bachelorskrivingen, som starter ca Januar.

Evigheter siden sist oppdatering! Hun har vokst MYE og blitt lang og tynn som huskyer flest på denne aldern Tog toget til skogs igår og gikk hjem. Litt skummelt å gå tur i disse tider så vi holdt oss langt inne i skogen ❤️ Det var godt å ta med seg kameraet på tur igjen! Det har jeg virkelig savnet, har vært alt for dårlig på det i år.

Føler jeg må forsvare mattilsynet og dyrlegene litt. Har sett at misnøyen har økt ovenfor kommunikasjonen deres utad. For en som jobber med krisekommunikasjon er en slik situasjon den aller vanskeligste man kan få. Jeg er sikker på at de ansvarlige har laget risikoanalyser på forhånd, hvorav et massivt utbrudd av X har blitt definert som "svært alvorlig" - og dermed blitt prioritert. Problemet med risikokartlegging er at det finnes 10000000 mulige scenarier. Selv om man har en plan for utbrudd av X kan det igjen være 1000 måter dette forløper på. Her kunne man ha hatt en kjent kilde som er lett å behandle, en kjent kilde som er umulig å behandle, en ukjent kilde som er geografisk avgrenset, et lite utbrudd som ikke får noe oppmerksomhet, et stort utbrudd som får mye oppmerksomhet etc.etc.etc. Det er lett å si i etterkant at man skulle vært bedre forberedt, informert raskere til noen, vært mer utbroderende - eller mindre utbroderende. Det aller vanskeligste med krisekommunikasjon er å få oversikten, skaffe seg best mulig kontroll og legge informasjonen på riktig nivå til riktig tid. Her har vi altså: -En akutt sykdom med ukjent årsak. -Alle veterinærer i hele landet som må kommunisere med sine kunder som har en hund med a) denne sykdommen b) samme symptomer c) diaré d) ingen symptomer, men eier er fortsatt bekymret. På toppen har du kunder som "kjenner" årsaken og sprer denne til sine bekjente. Jeg har fått to meldinger i dag med "bevis" om at det var fôret. Problemet var at de oppga to helt forskjellige produsenter. -Åpenbart uheldig ryktespredning som kan manifestere seg på ekkelt vis. Som trusler mot fôrprodusenter, konkrete hunder (eks. import eller hunder som har vært på reise), enkeltpersoner/folkegrupper (har fått et navn på person som ettersigende skulle stå bak dette her) osv. Eller skape unødig frykt (her har de kanskje bommet litt, men det får historien vise). Eksempelvis kan det være problematisk å si at hunden i nord døde hos dyrlegen i Lakselv, om det viser seg at hunden bare var innom på veien og egentlig hadde opphold i Karasjokk (jeg har ingen geografikunnskaper om noe nord for Lillehammer så tolk meg ikke bokstavelig) -Media spiller dette opp og media kan være et rent h*lvete å forholde seg til i slike situasjoner. De tar noe du sier og vrir litt på det. Ikke fordi de skal profittere på saken, men fordi de ikke har den nødvendige kunnskapen til å forstå hva som egentlig menes. Ref. "avvisningen" av forgiftning (VG). -Mange uttaler seg offentlig samtidig fordi situasjonen er usikker og mange presser på. Vi har vel allerede hatt et case som viser seg å stamme fra et helt annet sted enn oppgitt. Sånt er unødvendig. ... blant annet. Det er ikke lett. Overhodet. Det er kanskje den vanskeligste tingen jeg kan tenke meg som fagperson. Jeg skriver dette her fordi jeg tipper flere enn forumbrukere er innom, og jeg mener de ansvarlige institusjonene gjør en god jobb tatt saken i betrakning. Dette er ikke PST eller Kripos hvor krisehåndtering er 90% av hverdagen. Dette er alt fra mattilsynet som har hundreogørten arbeidsområder, lokale veterinærer som knapt har vært på Facebook, fagarbeidere som har ansvaret for å finne ut - ikke kommunisere ut. Og dette i en tilværelse hvor de skal bruke all sin tid på å finne ut av dette mens media og privatpersoner (med hederlige motiver) banker på døren med spørsmål, "svar", teorier og gudene vet hva. Jeg er helt sikker på at vi får den informasjonen de kan gå ut med. De sitter helt sikkert på mer, men skulle dette bli gitt ut kan det skape så utrolig mange problemer, eksempelvis noen av punktene over. Om de finner ut at den infoen de ikke har delt kan deles - ja, da tror jeg det deles.

Lexi er da et resultat av at vi har netthandla hund. ? Jeg har jo drevet med presa i 13 år, men for ca et år siden begynte jeg å vurdere en annen rase som jeg kunne trene IGP med. Og skulle jeg det så måtte det være noe helt annet enn presa for å unngå for mye sammenligning (jeg er jo ekstremt gla i presaen ?) , samtidig som jeg ønsket en rase med noen av de samme egenskapene. Også synes jeg det er gøy med raser som ikke er så vanlige. Så da fikk jeg øynene opp for korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg var veldig i tvil i et år, og la det egentlig fra meg. Jeg ventet på et par presa parringer som ikke ble noe av, også dukket dette kullet opp på Facebook. Jeg likte veldig godt beskrivelsen av kombinasjonen og fikk en god magefølelse. Så etter å ha gått noen runder med meg selv og samboeren bestemte vi oss for å sette oss opp på valpeliste, enda vi faktisk aldri hadde hilst på en hollender IRL, eller møtt oppdretter før (kun snakka på tlf). ? Vi ønsket i utgangspunktet hanne, men det kom bare to hanner i kullet. Vi endte nest nederst på tispelista, og da det kom to gule tisper som de andre over meg på lista ikke ville ha pga feil farge så tenkte jeg at dette kan jo faktisk være en stor fordel for oss. Da vi besøkte oppdretter da valpene var 6,5 uker var den ene gule tispa den første til å komme å hilse på oss og den eneste som kom ut å så etter oss da vi dro. Oppdretter fortalte også at hun var en av de valpene som var mest frempå og tøff. Så da vi fikk vite at det ble henne ble vi kjempe glade. Det føles nesten som om vi har fått en av de beste valpene i kullet ? Hun er selvsikker, smart, tillitsfull, leken, litt sta, og hun piper/skriker om hun ikke får vilja si eller om hun blir frustrert ? Hun slapper fint av inne og er flink til å underholde seg selv. Hun har allerede skjønt greia med kontakt, lært sitt og vi jobber med innkalling. Vi er superfornøyd med henne! Hilste på naboens rottis på morgenturen i dag ? gikk veldig fint med litt støtte.

Så fantastisk søt!

Så søt!

Helledussen så nydelig!! Uff jeg får skikkelig lyst på langhåret dachs altså... Tror jeg MÅ ha det en gang, selvom farfar og kona har en jeg treffer ofte. ❤️ Det er en fantastisk rase med utrolig mye personlighet, og rasen som gjorde meg hundegal

Så fin ??

Tusen takk! ? Asså for meg så er hun et prakteksemplar av en brukshund valp ? Som liten valp så sov hun mye mindre og var mye mer aktiv enn hva jeg er vant med, men det var jeg forberedt på. Så hun måtte overvåkes og underholdes en del ? Men samtidig så klarte hun fint å roe seg ned inne med litt hjelp så lenge vi hadde vært i aktivitet. Nå som hun er blitt litt større, så er hun blitt noe roligere. Og vi har fått gode rutiner. Vi har noen dager med sportrening, lydighetstrening og tur, noen med bare et par korte turer og litt lek, og noen med tur og fellestrening. Så dagene varierer litt. Jeg merker ikke noe veldig stor forskjell på henne fra dag til dag. Hun er noe mer urolig inne de dagene med lite aktivitet, men ikke mye. Får hun et bein eller en leke som hun kan ligge og surre med, så er hun fornøyd. ? Jeg synes hun har en utrolig fin mentalitet, og hun er trygg og ganske selvstendig, noe jeg tror hjelper mye på ting og tang. Hun slapper av når det ikke skjer noe eller hun får beskjed om å gå å legge seg, og det er såå deilig. Men hun er alltid klar for å jobbe og har utømmelig med energi og veldig fint fokus. Jeg har jo måttet være ganske bestemt med visse ting og rutiner, og kloklipping og børsting har vært en prøvelse ? Men den runden har jeg heldigvis gått igjennom før med andre hunder, og det blir bedre og bedre. Og jeg vil heller at hun skal ha litt egne meninger og være litt rampete enn å være tilbakeholden. Det er ikke så veldig mye som skal til før hun lager lyd under trening eller koker litt over når det skjer noe, så jeg prøver å gjøre alt på en rolig og kontrollert måte for å unngå lyd og stress. Og det funker stort sett veldig greit. Bittelitt lyd er det, men ikke mye. Inne er det så og si ikke lyd i det hele tatt. Også er det jo bitinga da, hun elsker jo å bruke tenna i lek og diskusjon ? Noe jeg har skjønt er vanlig på rasen. Så jeg vil ikke si at hun krever kjempe masse, men klare grenser og regler må hun ha. Og med gjevnlig mosjon og trening i løpet av uka, så fungerer hun veldig fint i hverdagen. Det er absolutt ikke sånn at vi trener masse mentalt hver dag, det er sånn fem minutter en dag, og 20 min neste dag, og kanske 1,5 time en annen dag (spredt utover dagen). Også går vi i gjennomsnitt tilsammen kanskje tur en time-halvannen. Vi har også stor inngjerdet hage da. Ååh, så gøy da ? Er det Qle Qla? Åssen er temperamentet på henne?

Er så heldig og ha verdens beste Pia som veninne. I alt oppi detta sykdomsgreie så drar vi fram kamera og får tatt noen nydelig bilder av Liste ♡ Jeg veit ikke om et vakrere blik Stå bildene kommer når de er ferdig ♡ Takk til Pia Amunden for dissa vakre bildene av Liste ♡

Finnes vel ikke noe slikt som «for mange seler». ? Også veldig fornøyd med strikkbånd i 2,6m softgrip fra TugsForLife (ikke avbildet).

?

Lille frøkna er blitt 6 måneder! Må teste om det går an å dele film fra Insta ??

Jeg skal ha meg en Løwchen! Dessverre er det få og små kull, så det tar tid når jeg er bestemt på tispe... men jeg har tid til å vente.

Etter flere utrivelige møter med staffer og ikke minst eierene deres så skygger jeg banen bare jeg ser noe som ligner på 200 m avstand. Min hund ble angrepet av en av den nye naboens staffer i går. Hun m/ deltidssamboer har funnet ut at det er en god idé å la de tusle rundt løse. Dette på tross av at hun tidligere hadde fortalt at den ene "ikke var helt god" mens den sto på verandaen og glefset, bjeffet, frådet og knurret etter min. Det som var sjokkerende var hvor fort det gikk. Jeg rakk knapt å registrere hundene 15m unna når jeg kom rundt hjørnet ute før den kom susende og gikk rett i strupen på min. Det var ikke antydning til nøling. Jeg brølte, den nølte og jeg fikk kastet min opp på et bord rett ved. Når jeg, behersket, men i klartekst, sa at dette ikke var greit og at om de ikke hadde kontroll på hundene så måtte de ha dem i bånd, så sto samboeren og lo og benektet at det hadde skjedd noe. Når jeg da ble noe mer høyrøstet, fremdeles saklig og behersket, så så han bare "vi er jo voksne mennesker" - hva han nå enn mente med det. Hun sa ingenting. Men de fikk nå rasket med seg hundene og gikk. Det er en komplett tragedie at disse hundene har blitt en av Norges mest populære raser. Jeg har ingenting i mot rasen i utgangspunktet, men så populær som den har blitt så havner den i hendene på folk som knapt skulle hatt hund og i enda mindre grad denne type hund. Og med en sånn popularitetsboom som vi ser nå så hiver det seg på oppdrettere som ikke skulle vært oppdrettere. Og hvem er det uegnede hundeeiere får kjøpt hund hos? Useriøse oppdrettere. De finner hverandre og det gjør hele situasjonen enda verre. Jeg aner ikke hvorfor det er så mange bevisstløse hundeeiere som velger akkurat denne rasen. Føler den på noen måter har blitt den nye chihuahuaen eller yorkien for godt voksne damer (sikkert menn også - men jeg kan bare uttale meg om dem jeg har vært ute for) som ikke har snøring på hund eller rasen forøvrig. Problemet er at disse hundene har vesentlig mer skadepotensial. Verdens snilleste hunder mot mennesker inkludert barn, men bak i genene ligger det bevisst avl på aggresjon mot andre dyr og hunder. Noe som gjør at dette er hunder som trenger eiere med kunnskap.

Nei, det er ikke godt sagt. Jeg er drittlei av at de som ikke ønsker ulv tror at de som ønsker ulv ikke skjønner eller klarer å forstå hvor vondt det er å miste en hund. Det er ingen som underslår at det er fælt. Resten er diskutert opp, ned og i mente. Og du vet hva du får i motargument: Elg dreper hunder, elg skader mennesker (og av og til dreper dem) og er årsak til mange bilulykker årlig (av og til med dødelig utfall). Ingen mener de bør utryddes. Ulv er fremdeles en ørliten årsak til død hos beitedyr - ingen hører bønder gråte over tap til forgiftninger eller spyfluelarver (neppe noe koselig syn det heller...). Og dyr har egenverdi ut over nytteverdi. Det står til og med i loven.