Leaderboard

Helga 4 - 5 mai var Akira og jeg på vår første weightpullkonkurranse. Vi .(..jeg ?) hadde ikke klart oss uten hjelpen og støtten fra wp-gjengen vi trener med ukentlig. Jeg hadde omtrent nervene på utsiden hele lørdagen, men vi kom oss helskinnet gjennom. Feilene som ble gjort tar vi med oss videre og lærer av. Maxtrekket på lørdag ble 499 kg og 442 kg på søndag? Jeg er storfornøyd med innsatsen til Akira?

Forge helg var vi i Ålesund på NKK utstilling med Cira. Vart litt grinete etter dei i-siste-liten endringane som vart gjort pga. flystreiken, men det er slikt som skjer. Og dommaren vi vart flytta til på laurdagen, er super med kvalpar, så det vart berre positivt! For Cira er nemleg ekstremt glad i folk og startar med hopp og sprett. Så når vi var entra ringen på laurdag korta eg inn lina litt, for å ha litt betre kontroll på den brune sprettballen min. Men dommar sa eg måtte sleppe opp og gi ho full line, og brått var Cira i armane til dommaren som fikk seg ein god ansiktsvask. Synd sambuar ikkje var rask nok oppe med kameraet så han fikk tatt bilder av det heile! Når vi var ferdige i ringen, takka dommaren meg for at nettopp vi hadde komt til ho i dag. Så tydeleg at ho likte Cira og energien hennar ? LAURDAG: «7.5 mnd, femi. fint hode, vakker hals, noe fremskutt skulderparti, fin overlinje i stående, noe avfallende kryss, som gjør at hun skyter ryggen opp noe i bevegelse, fin benstamme og føtter, velvinklet bak, noe fransk i frambena, fin farge og pels, herlig temp, åpen og vennlig, velvist.» Resultat: HP og BIR Dommar: Aud Fossum Men det var stor forskjell på Cira i ringen frå laurdag til søndag. Ho var nok meir stressa over alt som skjedde laurdagen sidan ho brått vart tatt med inn i ein stappa hall full i mennesker og hundar. Så er nok det som skuldast at ho skaut rygg under bevegelse i ringen. For ho gikk overhode ikkje fint, og det vart mykje hopp og sprett og rot. Men ho sto veldig bra syns eg. På søndagen gikk ho betre i ringen, men var meir uroleg når ho skulle stå. Har ein liten mistanke om at det kanskje kan skuldast at dommaren sto nærme men at Cira ikkje fikk hilse på ho (trur faktisk ikkje ho tok på ein einaste hund eingong?). Så tannvisning vart veldig vanskeleg når eg skulle halde sprettballen på bakken og samtidig vise fram tenna hennar sjølv, mens dommaren sto klin inntil for og sjå, haha! Dommaren ville ha eigarane til og vise fram tenna på hunden sin sjølv nemleg. Så vi har i vert fall masser og trene på til NKK Trondheim. Då er ho brått komt over i juniorklassen. Hjelpes så fort tida går! SØNDAG: «very nice dog, 7 1/2 months old, correct construction, correct proportion of the head, correct ear set, correct body and bodyline, elegant dog.» Resultat: HP og BIR Dommar: Maria Teresa Mondo Gabrielli Trenar på ro mens vi ventar. Enda meir ro-trening. Gruppebedømminga. Endeleg kom det nokon for og hilse på!!! ? Tannvisning. Ho kan vis ho vil. Sånn innimellom ? Viktig og følge med, så ho kanskje lærer litt av og sjå på alle dei andre ?

Nå er jeg så mye på foraet at jeg synes Mattis fortjener en litt skikkelig presentasjon! Mattis er en shetland sheepdog hann 14 mnd med noen cm ekstra og et kreativt hode ? I løpet av hans 14 mnd med meg har vi gjort mye forskjellig, men hovedsakelig levd studentlivet i sentrum av Kongsberg i kollektiv med to gode venninner. Dette har bydd på utfordringer for alle involverte og jeg tror vi alle sammen har lært mye på denne tiden. Akkurat nå bor vi hjemme hos min familie (mor/far/2xsøsken/2xkatt) og det er veldig tydelig at han trives i den travle familiehverdagen. Ellers har vi endelig fått begynt med litt agility og har holdt på siden mars, ellers har vi uoffisielle planer om å prøve oss litt på alt ila året, litt mer spesifikt så ønsker jeg å få tatt bronsemerket, kanskje få meldt oss på et rallylydighetskurs og ellers holde agilitytreningene gående. Jeg har aldri hatt hund før Mattis(noe jeg tror han merker) så litt prøving og feiling har det jo blitt, men alt i alt så synes jeg han er en hund som er til å leve med ! Merker veldig godt på ham at agilityen er bra for ham og, da jeg ikke var i stand til å slite ham ut slik han er nå tidligere, selv med triksetrening, lange turer, godbitsøk osv. så vi er veldig glad for å ha funnet så gode muligheter til å få utviklet det videre. Hiver med et bilde av godgutten, så får vi se hva sommeren bringer!

Wuna prøver sin fremtidige arbeidsuniform! På torsdag fikk hun prøve seg på sitt første overvær etter figuranter i terreng, og sitt tredje overvær noen sinne. Hun viser stor figurantinteresse og selvstendighet allerede, og nølte ikke et sekund da hun fikk folk i nesa!

Jeg kan i alle fall si hva jeg ser etter når jeg vurderer oppdrettere. Nå har jeg bare kjøpt en gang og har ingen planer om fler, men jeg titter når rundt og tenker mitt. Jeg tar utgangspunkt i at du er en fornuftig, ærlig oppdretter som har et hjerte for rasen og ønsker at ditt oppdrett skal bidra positivt for rasen som helhet. Jeg tar også utgangspunkt i at du ikke ønsker hvem som helst på lista, men ønsker folk som vet hvilken hund de får og er opplyste hundeeiere. 1. Alt begynner med genmaterialet. Du må vise at kombinasjonen du velger er fornuftig. Dette innebærer at mor og far er utstilt og/eller har konkurrert eller gått prøver som viser at de har egenskaper som er ønsket for rasen. For belgere, som er brukshunder, ville jeg aldri tenkt på å kjøpe hund hos noen som ikke har et eller annet å vise til av resultater innen hundesport/bruks/redning. Det må ikke være toppresultater på elitenivå. MH-test er en fordel, spesielt fra oppdrettere som har lite å vise til fra før. Hundene er selvsagt røntget fri for HD og AD og du har gjort alle andre tester som raseklubben anbefaler. Dersom raseklubben har en slik ordning, så er kombinasjonen godkjent av dem. Jeg ville aldri kjøpt hund hos noen som ikke oppfyller NKK og raseklubbens retningslinjer (Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Noen få raser er så delt at brukslinjene kan slite voldsomt med å få god nok bedømming i utstilling. Da ser jeg mellom fingrene med det. Hvordan det er for terv vet jeg ikke, men hvis det fremdeles er en uniform rase så er det avgjørende). 2. En ryddig og grei nettside. Der presenterer du deg selv og oppdrettet ditt og den aktuelle komboen (aller helst før paring, men så tidlig som mulig) samt annet relevant. Resten av punktene dreier seg om det 3. Hva du forventer av valpene, hvorfor du valgte den kombinasjonen, hva du tror de vil egne seg til og for hvem. Du blir avslørt av gode hundekjøpere om du smører for tykt på. Vær ærlig. Det gjelder også alle helsetestene og resultater ellers. Vis hva du har gjort og tenkt på! Dersom noe er litt avvikende (feks C-hofter på den ene forelderen) så må du ha gode argumenter for hvorfor du likevel mener komboen bør gjennomføres. 4. Din plan for de 8 ukene du skal ha hundene. Hvordan du vil begynne sosialisering og miljøtrening. Mennesker - spesielt barn, mange slags miljøer (by, skog, fjell, vann, strand) inkludert hjemlige lyder og aktiviteter som støvsuging, dusjing og bilkjøring. 5. Hva du forventer av valpekjøpere? Personlig skyr jeg oppdrettere med direkte krav som pesten, og det er unødig å skremme folk bort med krav som i praksis aldri kan tvinges igjennom. De første du skremmer bort er de med mest samvittighet, resten kan like gjerne lyge. Jeg synes imidlertid det er ryddig med klare ønsker (og jeg vil aldri kjøpe hund hos noen hvor jeg mener ønskene ikke kan oppfylles). Unntaket er det som anses som normal helsetesting så som HD og AD, kan vel være noe raseavhengig. 6. En ryddig og rettferdig plan for hvordan valpene fordeles. Personlig mener jeg at "første mann til mølla" - prinsippet er kjennetegnet på en dårlig oppdretter. Ut over det er det mange måter å gjøre det på, men at oppdretter har et ord med i laget på hvilken hund som går hvor er i mine øyne et kvalitetstegn og vil øke sjansen for at jeg vil kjøpe der. 7. En fair pris. Har raseklubben en anbefalt pris, så bruk denne. Ellers så legger du deg i nedre sjikt dersom du forventer at det kan bli vanskelig. Vær klokkeklar på depositum - størrelse og betingelser for tilbakebetaling. Ikke vær for rigid - dersom du har nok gode kjøpere på lista og du ikke har noen utgifter så er det jo ikke noe problem om noen trekker seg. Vær på tilbudssiden og ha et genuint ønske om å hjelpe og følge valpene og eiere livet ut om valpekjøper ønsker det. Dette inkluderer en plan for å håndtere tilbakelevering (og hvor mye som tilbakebetales) innen rimelig tid og evt hjelp til omplassering senere i hundenes liv. 8. Åpne hjemmet ditt for potensielle valpekjøpere. Fortell at du vil møte dem, og at du vil de skal møte både foreldrene (begge hvis mulig) og etterhvert valpene. Det bygger tillit begge veier. 9. Ærlighet, ærlighet, ærlighet. Jeg stusser alltid hvis oppdrettere angir at foreldrene er totalt fri for lyter. Dette trenger man kanskje ikke skrive i krigstyper på nettsiden, men svar ærlig om det ved annen kontakt. Om du er relativt fersk, så si det som det er, og vis gjennom alt det andre at du er kunnskapsrik og seriøs. Oppsummert: Kunnskap om rase og avl, gjennomtenkt kombinasjon, ryddighet og ærlighet presentert på en nettside er det som fanger min interesse i alle fall. Dersom du er redd for å ikke få nok kjøpere: ikke avgrens kundegruppen for mye ved å kreve at det stilles ut eller konkurreres på høyt nivå - det kan du gjøre den dagen du har 80 stykker å velge i på lista di. Selv brukshunder kan ha utmerkede liv som ren familiehund hos den rette familien. Det er bedre å få fatt på disse så tidlig som mulig i prosessen enn å desperat lete etter et hjem med valper på billigsalg når det har gått 10 uker. Da kan det dukke opp mye rart. Ellers: Annonser på FINN før valpene er født(kort annonse med lenke til nettsida). Det samme med raseklubben valpeliste og passende facebookgrupper (hundeklubb, raseklubb). I godt tid før valpene kommer. Det var nå bare mine tanker, ta det for det det er.

Såå fin! ?

Offensiv betyr vel helst at de angriper heller en forsvare seg. Du mener defensiv? Når det gjelder dsg så har vi veldig forskjellige erfaring. Ja, de jakter, men de er få av de jeg har kjent som har stukket langt på jakt. Jeg har hørt om/kjent 2-3 av typen som overhodet ikke kan kobles løs uten å stikke, og noen få som kan jage en stund, men de fleste holder seg til hus og eier, jager, men kommer raskt tilbake (de bør selvfølgelig ikke få jage, men de fleste jeg kjenner har altså ok innkalling). Gneldring er heller ikke min erfaring. Ja, de varsler, på alt de mener bør varsles om, men gneldring er i min bok tilsynelatende umotivert bjeffing på alt og alle til enhver tid. Det har i perioder vært mange dsg i og rundt rallyringen, og ikke noe nevneverdig lyd der, for eksempel, sånn utenom de jeg har møtt gjennom raseinteressen. Jeg opplever det mer hos de som har flere dsg, fordi de trigger hverandre, men jeg vet ikke om jeg kjenner en eneste ene-dsg som jeg vil si gneldrer. De er veldig aktive, men tåler også lite aktivitet. Jeg har jo vært syk siden jeg fikk Odin, og han har aldri fått like mye aktivitet som jeg egentlig mener en hund bør ha, uten å se ut til å mistrives av den grunn (med unntak av de siste par årene hvor stress-issues har vært litt verre, men usikker på om det faktisk er relatert til lite aktivitet). Men de bør få bruke både hodet og kroppen for å trives. Jeg lurer litt på om det er forskjell i linjer eller miljøer som gjør at vi har så ulik opplevelse. Østfold og østlandet har en del oppdrettere, det samme med Rogaland, om det rett og slett er forskjeller på hundene der. Men om det er en aktuell rase så er det jo uansett greit å ta seg en tur på utstillinger eller treff og bli litt kjent med rasen og se om det matcher.

Minien er helt på vei til å bli bra, det begynner å bli slitsomt for ham å bli holdt i ro. Vi har vanligvis 20k skritt daglig. Jeg har vært bekymret for hvordan han vil lide psykisk etter overfallet. Men i dag var vi ute for å tisse, så en diger svart hund(som den som angrep ham) og sa"skal vi gå over på andre fortauet?" Det var ikke snakk om, minien gikk rett på, kikket på hunden, strakk seg opp så lang han er, snuste på snuten, og gikk videre. ikke et knurr, ikke et bjeff, bare nysgjerrighet. Jeg er ganske imponert

Fin gutt:) Lykke til videre

I dag har jeg testet endel siden formen min er bedre. Og hjelpes for en endring! Kanskje er det fordi han blir eldre, kanskje er det fordi min psyke er bedre. Men i dag har jeg jobbet med han siden vi stod opp. Og utrolig nok har det ikke vært så mye jobb. «Feilen» har kanskje ligget på godbitene. De har ikke vært sterke nok enda jeg har trodd det. Han spiser så og si alt, så er nok derfor jeg ikke har sett at det ikke virker. Hva jeg har gjort? Vet egentlig ikke. Jeg har latt døren ut stå åpen mesteparten av dagen. Der har jeg satt opp kompostgjerder så han kan gå ut og inn som han vil, og dermed er fokuset i stor grad vekk fra stresset med dotreningen. Så har jeg ligget tett på med bjeffingen. Godbit og/eller ros, altså ikke alltid godbit, ser ut til å fungere godt. Han har nesten ikke bjeffet i dag generelt (hurra!). Jeg prøvde også å moppe og koste gulvet i dag. Det pleier bli et mareritt og de ender som regel med at jeg stenger han inne på et rom og holder ut bråket til jeg er ferdig siden han vil angripe moppen. Men dette gikk også som en drøm i dag. Vi trente på hysjjj, ligg og blid samtidig som jeg moppet og ga gobit jevnlig. Det gikk ikke lange tiden før jeg kunne føre moppen frem og tilbake uten hverken bjeffing eller angrep, så da droppet jeg ligg og blid og lot han få lov å se på hva jeg drev med. Tenker jeg prøver med både tlf og støvsuger også, men venter med støvsugeren noen dager. Greit at han får mestring og at jeg ikke går for fort frem er min tanke. Nå ser jeg brått det finnes håp i både hopping og bjeffingen. I morgen kveld er det kursdag igjen, ve»dog spent på den siden det ble så store endringer sist.

Keiron fikk smertestillende i 3-4 dager etter kastreringen. Eneste gangen jeg merket han hadde vondt var morgenen etter når det var lenge siden sist og han skulle få ny dose. Fikk smertestillende og så var det bra igjen, han lå ikke klynket neste morgen men fikk nå likevel som jeg hadde fått beskjed om. Han hadde på seg body og holdt han i ro de første dagene og så gikk vi noen rolige små turer på slutten før vi var å fjernet stingene. rolig Pokemon jakt med body på. Det gikk veldig fint Fjernet stingene noen dager etter denne turen.

De voksne hundene sover så lenge jeg gjør det. De står opp når jeg står opp... Det er ultrasjeldent at de maser om morgenen/natten. Gjør de det, er de dårlig i magen og må ut NÅ!

Tida går så alt for fort, lille propellen Cira har allerede rukke og bli 6.5 mnd. gammal! Trur aldri eg har vert borti ein så behageleg kvalp og ha i hus. Ho kan ha sine frustrerande stunder, men det druknar i alt det som er så bra. Husrein, null problem med og vere heime aleine, stort sett roleg inne, søv natta gjennom... Ho ligg stort sett i bur når vi er vekke, men skal eg ein kjapp tur på butikken (har 10 minutt ein veg, så kjapp og kjapp...), prøvar eg og la ho vere laus med dei andre i stua. Så langt har det gått veldig bra! Har kun komt heim til at ho har vert i vedkorga og funne seg ei vedskie ho kan tygge på. Og så lenge det kun er veden det går ut over, så er det heilt greit! I Februar var ho meldt på til Nordhordalandsutstillinga i Lindåshallen. Det gikk veldig bra og Cira fikk ein veldig fin kritikk, mens eg fikk ein mindre fin ein, for eg gav for mykje godbitar ? "Very pleasing feminin head and expression. Good neck. Well placed shoulders. Excellent topline. Nice balanced overline. Moving very soundly in both directions. Handler over baiting a little." BIR og HP Planen var og melde på til NKK Bergen, men der er det vist ikkje kvalpeshow, så då gikk den i dass. Då blir det heller 2 dagers i Ålesund i staden. Aldri vert der oppe før, så tek det som ein kosetur med kun 1 hund og sambuar på slep. Og så blir det forhåpentlegvis NKK Trondheim i ferien, då har Cira nett bikka over i junior-klassen, og blir kanskje å stille mot eine kullsøstera si der. Cira (4 mnd.), Hera og Ronja (svigers hund) Cira og Catania Dronninga, begynt og bli litt grå i barten for tida ? Cira og Hera, er som pompel og pilt. Herjar rundt så busta fyk ?

I år har jeg nok hunder hjemme til å kjøre 4-spann! Har fått noen sledeturer hittil denne vinteren, og sånn som føret er nå håper jeg vi får mange flere ? Malamuten Rana på 9 mnd gjør det veldig godt, og hun har vist seg å foreløpig kunne gå foran med Frost og bak. Resten av gjengen er malamuten Frost (4 år- stort sett foran), malamuten Mayah (7,5 år - går bak) og innimellom har vi med malamute/alaska husky miksen Tundra (1,5 år - går greit foran med Frost og bak med Mayah). Shibaen vår Teemo har også fått prøvd seg på noen spannturer - både der han får løpe bak og ved siden av sleden, og der han går i spannet. Bilder og noen filmsnutter ligger her:

Akkurat nå slettet jeg et langt innlegg om gammel hund, tanker om å la han slippe, tanker om å la meg slippe all frustrasjonen han medfører og at følelsene mine og fornuften ikke er enige i det hele tatt. Dette er så vanskelig. Det "letteste" for oss er jo når de blir syke eller noe skjer som gjør at det ikke finnes tvil. Hva gjør man i alle andre tilfeller? Noen som vil dele sine tanker om gamle hunder og når nok ble nok?