Leaderboard

Bonita er blitt 16 år (hadde bursdag i går skjærtorsdag) ?

Innimellom lurer jeg på hva slags hund jeg egentlig har. ?

Aha. Skjønner

Vel, om man skal ta det som er skrevet om saken på alvor så var det her snakk om hensyn til folk i forbindelse med skiløypene, og at det ble bekreftet av oppsynet at det ikke var snakk om generell båndtvang på tidspunktet. Med forbehold om at alt er kommet fram her, for jeg vet ikke om hun befant seg innenfor grensene til Rondane nasjonalpark, hvor det er båndtvang uansett fra 1. mars. Gitt det som skrives må man anta at hun ikke var innenfor grensen. Her var det snakk om ikke bare en tom skiløype, men et tomt fjell og hunder under åpenbar kontroll. Du har selvsagt retten på din side i det du sier, men i min bok blir en så streng praksis meningsløs og det undergraver bare respekten for lovverket.

Ja, jeg er litt usikker på om dette gjaldt nasjonalpark-budet eller skiløypene. Om det gjaldt skiløypene av hensyn til folk og det ikke var andre folk der og hun hadde full kontroll så ser jeg ikke problemet. Nasjonalparker synes jeg absolutt at båndtvangen bør håndheves strengt. Artikkelen gir inntrykk av at det hovedsaklig gjaldt skiløyene, men også nasjonalparkene, og så må man jo ta journalister med en klype salt eller fem...

En stund siden sist! Bildedryss av årets første badetur, påskesola slår aldri feil?

Nei, det var ikke gudoghvermann, men det er noe rart med rollene her. Jeg trodde først noe var fjernet fra artikkelen, men ser av NRK-artikkelen at det nok var den jeg leste først. Der står det at de kom fra Sel Fjellstyre og hadde en lue med påskrift "Viltforvaltningen". Det er altså snakk om en dobbeltrolle. Båndtvangen her var ikke på noen måte relatert til viltforvaltning. Da synes det rart at det kan skrives ut bot basert på en rolle knyttet til det. Fjellstyrene, som sannsynligvis står for skiløypene, har noen rettigheter, men om å skrive ut bøter er en av dem det vet jeg ikke. Hvilken hatt hadde de på seg når boten ble utskrevet? Uansett, hovedpoengene er at deler av hundeloven er urimelig og at det er mulig å utvise skjønn. Det gjør politiet daglig i andre sammenhenger. Raver du rundt med en åpnet boks øl i sentrum på dagtid så er ikke veien til bot lang. Sitter du med et par venner på stranda med en boks øl og litt god mat så kan du bli bedt om å helle ut drikken eller de kan til og med late som de ikke ser deg. Når noen som kan skrive ut bøter kommer over en enslig kvinne, med god kontroll over hundene, ved en løype tom for folk og når båndtvang grunnet vilthensyn ikke er iverksatt, så utviser man skjønn. Man stopper, opplyser om båndtvangen og lar livet gå videre. Det hadde vært en annen historie om fjellet var fullt av påsketurister. Jeg hadde nektet å legitimere meg for disse personene. Jeg kan ikke tenke meg at de har mandat til å bruke maktmidler.

Den korte versjonen er at det tok nøyaktig 4 måneder. Jeg hadde så flaks at jeg nesten ikke tror på det den dag i dag. Paring omtrent akkurat når jeg fant oppdretter, det ble kull og av en eller annen grunn fikk jeg valp. Den lengre versjonen inkluderer at jeg ca 6 måneder før det igjen hadde bestemt meg for en annen rase (hvit gjeter), fant oppdretter, nylig paring der også, det ble kull, men jeg fikk ikke valp. Fant flere oppdrettere av samme rase, men ble aldri helt fornøyd. Tok noen runder med meg selv og utvidet søket til å inkludere flat, golden og labbe - jeg visste at det ville være ekstremt gode matcher for meg, men hadde liksom fått for meg at det var for traust og kjedelig. Noe som selvsagt bare var tull. Når jeg fikk vite at jeg fikk en goldenvalp fra førstevalget, så hadde jeg fremdeles følere ute på de andre rasene og fikk senere tilbud. Så det lå ikke et helt spesifikt rasevalg bak - det var en litt sånn omvendt førstemann til mølla-variant. Jeg er glad det ble som det ble, men det hadde jeg kanskje tenkt uansett hvordan det ble. Det er vanskelig å se for seg at jeg ikke skulle hatt akkurat henne hos meg. Skal jeg forsøke å se nøkternt på det, så tror jeg labbe eller flat hadde vært gode alternativer og med det jeg vet i dag så vet jeg ikke helt hvorfor jeg ble så opphengt i hvit gjeter. Men om jeg hadde fått en som virket så hadde det sikkert blitt veldig fint det også, men vi hadde jo holdt på med andre ting. Moralen er at jeg tror av og til at spesielt mange førstegangskjøpere overtenker dette med rase og tror det finnes en perfekt en. Det var nok slik jeg endte opp med hvit gjeter til å begynne med. Det gjør livet lettere og ventetiden kortere å utvide søket noe og la tilfeldighetene hjelpe litt. Tror jeg

På tide å lage en tråd for min lille ulldott, Sydney (vi har også en liten tråd under "Presenter deg selv") Hun kom til verden 25. juni 2014 som en velskapt, liten krøllebolle. Hun fylte nylig 3 år!Hun har alltid vært en forsiktig og sjenert liten jente, men det har bedret seg og hun har åpnet seg ganske mye. Hun er den staeste, søteste, skjønneste og slemmeste skapningen som finnes Hun brukes for tiden som "hobbylydighetshund", og vi liker å teste forskjellige treningsmetoder og gjøre LP-øvelser Men vi må dessverre ta det litt mer med ro enn før, samt unngå mye grus fordi hun halter litt på frambeinet av ukjent årsakHar vært og tatt røntgen uten hell, også, stakkar. Hun er på bedringens vei virker det som. Og til slutt det mest essensielle; BILDER! (Kvaliteten ble litt så som så på noen...)

Hårreisende! Lovens formål burde være viktigere enn lovens ordlyd. Og her når det ikke er generell båndtvang eller et område med båndtvang men er små spesialregler for enkelttraseer, så burde det holdt å bare gi informasjon/advarsel til hundeeieren! Jeg blitt så sint og lei om det der hadde skjedd med meg. Møkka folk som er ute etter hundeeier uansett om de har kontroll eller ikke...!

Skremmende det du beskriver, syns jeg. Han vi traff på, fortalte oss utallige ganger at han kunne gi oss bot, i løpet av enetalen/kjeftingen sin, så vi oppfattet det som noe han syns var stort. Men vi hadde jo ikke gjort noe galt, så da ble det munnbruk i stedet, han måtte sikkert få utløp for skuffelsen

Grattis på etterskudd ? så pen da ?

Gratulerer med dagen, imponerende alder!

Gratulerer! Bursdag samme dag som min, håper jeg får beholde henne like lenge ?

Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også.

Det er ikke noen regel at yngstemann tar etter de eldre hundene, men det kan absolutt skje. Jeg tror mye handler om hvordan du som eier håndterer det. Jeg kan jo ta yngste her som eksempel. Hun er schäfer, altså vokterrase. I heimen har vi ei gneldrebikkje som bjeffer for alt og ingenting og vi har ei som er fryktbjeffer, både i hagen og på tur. Minstemann har ikke tatt etter noen av de, hverken på tur eller i heimen. Jeg har vært nøye på å belønne henne som valp når gneldrebikja bjeffer hjemme. Det har resultert i at hun ikke hiver seg på når han bjeffer. Det gjør ikke de to andre heller. Nå har vi hatt en litt spesiell situasjon hjemme, der yngstemann har vært ganske krevende på diverse greier (valp/unghundatferd) og hun er mye større enn de voksne våre. Så hun har for det meste gått tur alene uten de tre andre det første året. Kun nå i senere tid har vi begynt å gå mer med de sammen, og da har yngstemann allerede fått etablert gode turrutiner og mye er allerede jobbet med forebyggende. Så selv om noen av våre utagerer på andre hunder på tur, så gjør ikke schäferen det. Hun er faktisk så flink nå at jeg kan fokusere på den redde vår på tur, og så sitter hun bare å ser på den passerende hunden. Uansett om du har utfordringer eller ikke, så tror jeg det er en fordel å lære valpen å takle verden på egenhånd før du tar den med på masse tur sammen med den voksne. Den generelle mentaliteten til valpen vil nok også ha noe å si på hvor stor tilbøyelighet den har til å bli avhengig av den voksne og også tildels hvor lett den kopierer uheldige uvaner, spesielt de som er basert på frykt/usikkerhet.

Det kommer nok veldig an på både individ, erfaring og hvilke problemer man har. I tillegg har man jo stadig mer erfaring for hver hund, og unngår forhåpentligvis de samme store feilene man kanskje har gjort tidligere. Fordi vi hadde en fryktaggressiv hund fra før så gikk vi ikke tur med hundene sammen det første halvåret eller så. I tillegg hadde vi også lært en god del av feilene våre fra første hund og gjorde en del ting annerledes. Noen problemer smitter lettere enn andre, for eksempel bjeffing, mens andre trenger ikke å påvirke så mye om man er obs på det.

Spennende at du skriver dette, da vi er i disse tanker om dagen. ? Tispa vår er bare et år så er uansett ikke aktuelt før 1,5/2 år, men vi har snakket mye om hva vi synes vi MÅ i mål med før nr to blir aktuelt. Da spesielt passeringer og bli bedre på ro/gode vaner inne. De er riktignok individer, og kanskje nr to vil være et roligere vesen i utgangspunktet, eller kanskje vi får en som er enda mer turbo. Umulig å vite, men vi har ihvertfall tenkt at for å gjøre det så behagelig som mulig for oss alle vil vi gjerne at nummer en skal være så nær som mulig sånn vi vil ha henne før vi skaffer nr to. ?

Første tok ikke så lang tid, men jeg brukte mye tid på å bestemme meg for rase. Veldig mange jeg kunne tenkt meg på forskjellige grunnlag og ingen referanser selv ifht hva jeg ville ha av rasespesifike trekk osv. Når valget vår tatt gikk det ganske raskt, kullet jeg falt for vår vell planlagt iallefall, husker ikke om paring var gjort eller om valpene var født kanskje, men iallefall 1-2 mnd for å vente på at valpen skulle bli leveringsklar. Hund nr 2 bestemte jeg meg for når jeg så kombinasjonen, valpene var født, men enda små, så måtte vente til de var leveringsklare. Hund 3 tok kanskje en uke eller noe etter jeg hadde bestemt meg(voksen omplsseringshund), men her og hadde jeg brukt en del tid på rasevalg(ny rase). Hund 4 tok lang tid,hadde rasevalget avgjort, Og hadde kull, men så kom de nye importreglene og det ble ikke noe av. Så ble det å vente litt ekstra siden jeg hadde litt utfordringer med den jeg hadde som jeg ikke ville at valpen skulle ta etter. Så 2 år etterpå ble det vell hentet hund omsider. Neste gikk også fort til bestemmelse, men igjen måtte jeg jo vente på at kullet skulle bli født og valpene leveringsklare. Neste skulle egentlig være voksen avlstispe siden hun forrige fikk noen diagnoser på helsetesting og utgikk som avlshund, men da det ikke ble noe av den tispa jeg ønsket å kjøpe og det dukket opp valper som var født etter min favoritt tispe med en bra far også ble det impulskjøp av valp. Valpene var født, men ikke alle solgt og jeg fikk andrevalg på tispe så da ble det det. Import fra Frankrike så måtte jo vente et par mnd før de var gamle nok og rabies og alt sånt var i orden. Nå fremover blir det forhåpentligvis egenproduserte, men skal noe kjøpes inn så blir det nok snappet opp tidlig når det dukker opp bra kombinasjoner, sitter å titter jevnt enten jeg skal ha valp eller ikke så da får man tåle å vente litt.

Flere år til noen måneder. Denne gangen bestemte jeg meg for denne rasen for et års tid siden og valpen er enda ikke kommet. Blir over et år fra rasevalg til valpen er i hus.

BC har vært planen ‘’hele livet’’, har vært drømmerasa så lenge jeg kan huske. Hadde aldri veldig lyst på hund, men hadde alltid lyst på BC. Så dukket det opp blandingskull med border collie/langhåra collie som var leveringsklare om tre uker, så det gikk jo i grunn bare 3-4 uker.

Noen måneder! Skulle egentlig ha bichon frisé, men så satt jeg å bladde i hundebok og plutselig bladde jeg opp på siden om lundehund og falt pladask. Det var rett og slett det vakreste jeg hadde sett! Men de var ikke lette å finne informasjon om i 03-04. Men på magisk vis kom jeg over en oppdretter som hadde valper på rundt 4 uker der en var ledig. Det var ikke den i kullet jeg egentlig ville ha, men en måneds tid senere ramla Ulrik inn i livet mitt og endret alt Med Banzai (krysningsprosjekthund, så bu/lunde) fulgte vi med på prosjektet noen uker før vi så at det var født et kull. Jeg og samboer så på hverandre og så sendte vi søknad. 8 uker senere ramlet Banzai inn i livet vårt

Han her ble visst 10 år for noen dager siden

I dag har jeg også veteran i hus Ariel, eller RLI N SE VCH Krokhaug’s Wilhelmina som hun egentlig heter, fyller 8 år

På mandag ble verdens beste ulv 1 år! Det ble feiret med en tur på stranda med gode venner (vel...BCen hvert fall. Oscar er bare gretten storebror ?) Etterfulgt av dusj med hageslangen. Selve shampo og spyling var ikke helt det store, men å få herje med vannet etterpå var en grei belønning syntes hun Når BCn tørr å gå lenger ut i vannet enn deg selv og tar ballen din ? Og derfor går ikke Cyan så langt ut, for hun kan ikke svømme Så det blir sommerens prosjekt! Oscar kunne også posere Og så alle sammen!

Da jeg bestemte meg for at jeg skulle ha en ny schäfer, var jeg fast bestemt på å forebygge jakt på mine løpeglade whippeter fra dag en. Nemi kunne jakte på Blitz når Blitz ble unghund/voksen. Hun blokka helt ut og var ikke kontaktbar. Det var en svært uønsket situasjon, fordi hun fikk så tunnelsyn at det rett og slett var farlig for Blitz. Der løste jeg det greit med å bare putte ball i munnen på Nemi, men det er for meg en quick fix. Jeg skulle gjøre det annerledes neste gang. Jeg hadde vel egentlig et naivt håp om at lydigheten skulle sitte ganske tidlig, om jeg bare var flink til å forebygge. Vel, der hadde jeg litt for store forventninger. Den første måneden med Cyan i hus brukte jeg på å gå tur med henne alene. Jobbet med soslialisering og miljøtrening samt hverdagslydighet. Det har alltid vært viktig for meg at hundene er sterkere knyttet til meg enn hverandre og at de ikke er avhengig av hverandre for å fungere ute. Etter en måned prøvde jeg å ha Cyan med på tur med de tre andre. Det ble tidlig klart for meg at det ikke fungerte. Jeg var i ferd med å få samme problem med henne som jeg hadde på Nemi. Hun gikk rett i jakt når whippetene løp, og gikk rett i nakkeangrep og skyhøyt stress når de stoppa opp. En ting er når en 15 kg. valp gjør det, det er ille nok. Det er uaktuelt med 30kg + som gjør det samme. Verken Oscar eller whippetene har størrelse og tyngde nok til å sette ungjyplingen på plass, så da er det mitt ansvar å se til at det går fint for seg. Det er også viktig for meg å styre Cyan sine forventninger til andre hunder og at jeg kan kontrollere henne i krevende situasjoner. I tillegg er sikkerheten og forholdet hundene i mellom viktig å ta vare på. Jeg har tre tisper som er tett i alder, jeg ønsker ikke at det skal ligge å ulme konflikter og dårlig stemning dem i mellom. Så fram til for noen uker siden har jeg gått doble turer hver dag. En alene med Cyan og en med de tre andre. Det har etter så mange måneder blitt en vane og det gjør meg ikke så mye, selv om det fort går mye tid. Jeg går fortsatt doble turer enda, de fleste turene. For noen uker siden begynte vi å gå båndturer med alle fire. Jeg og sambo. Vi tok to hunder hver. Vi måtte tidligere legge dette på is, fordi når Cyan ble sliten så blokka hun helt ut og skulle bare ta de tre andre. Jeg ble sur, Cyan ble frustrert og det ble bare tull. Nå går båndturene veldig bra. Cyan kan finne på å prøve seg, men stopper så fort hun får beskjed. Koker det litt ekstra holder det å gi et kjapt godbitsøk i grøfta eller gi henne en ball å bære på i noen minutter. I dag nådde vi et nytt delmål i treningen. Cyan fikk gå tur løs sammen med Blitz. Blitz fordi hun er roligst og løper ikke så mye lenger. Det gikk veldig fint! Det meste av turen gikk de rolig sammen. Cyan prøvde seg på å jakte et par ganger, men de fleste gangene fikk jeg stoppet henne med en gang jeg så blikket og holdningen. Noen få ganger rakk hun å løpe mot, men hun responderte med en gang på kontaktlyd. Vi møtte en pointervalp som både Cyan og Blitz syntes var kjekk, men det ble for mye å holde styr på for schäferhjernen at det begynte å koke litt og hun ble ufin. Fikk stoppa det fort med kontaktlyd og avledning med leke. Hun får gå med ball i munnen hele turen. Det gjør henne roligere. Målet er å slippe ball, men for å jobbe med hennes forventninger på turen synes jeg det er et greit hjelpemiddel i starten. En filmsnutt av to av gangene jeg stopper henne: RED: Æsj, den videoen ble jo gigasvær -.- Så må jeg bare legge til et bilde som ble tatt av meg og dyra som brukes på instruktørsiden til hundeskolen jeg jobber hos samt på presentasjonssiden på power pointen. Det måtte litt hjelp til for å få det til, men kjekt å få alle med på samme bilde! Og til slutt etpar treningsfilmer. Vi har jobbet videre med løpe rundt, og har lagt på dekk-kommando. Som senere skal bli øvelsen innkalling fra dekk med dekk Nå har det også blitt vår på vestlandet, så på lørdag trente vi bruks i skogen og gikk spor og feltsøk! Cyan har aldri gått et skikkelig feltsøk før, men gjett hvem som uten problem løp ut på 50 meter for å lete etter ball? Så fornøyd! Her er en snutt av sporet.

Tiden går og Cyan vokser til. Hun har vist seg å bli en stoooor jente! For etpar uker siden viste vekta 34,3 kg og tommestokken målte 65 cm mankehøyde ? Jeg bestilte meg i utgangspunktet en liten schäfer, men noen ganger slår genene salto ? Ikke for det, størrelse spiller liten rolle når pakka totalt er så bra Det merkes at hun begynner å bli eldre. Treningskonsentrasjonen blir bedre og ny læring går fortere. Vi har mindre frustrasjon på trening og det virker som jeg har funnet riktig måte å trene henne på. Lydigheten ute sitter bedre og bedre, selv om det fortsatt er antydning til litt impulsiv unghundgreier. Her om dagen prøvde jeg meg på en tur løs med henne og Oscar for første gang. Hun har ikke gått løs med noen av de tre andre hundene siden hun var 3 måneder. Dette fordi hun fort ble stor og fant ut at siden hun hadde størrelsen var det ikke så viktig å høre etter når hun ble snakket til av de voksne hundene. Hun overkjørte de og gikk i jakt på løpende whippeter. Det er ikke noe kjekt å bli overkjørt av en hund som er så mye større enn seg selv. Så fram til da har jeg gått doble turer med henne og de andre. Vi har jobbet masse med hverdagslydighet og kontroll slik at de små voksne skal slippe å måtte "oppdra" den svære valpen. I tillegg er Cyan en temperamentsfull hund, så jeg vil ikke ta noen sjanser på at det blir ugrei stemning mellom spesielt jentene i flokken. Vi treffer ofte andre hunder på tur når vi går i skogen, og noen ganger er det bare full klaff. Så da setter vi av tid til litt herjing før vi går videre. Det kjekkeste er større hunder som liker samme type lek som henne. Typisk unge hann-flater eller hann- schäfere. Hun har ikke noe problemer med tisper, men hannhundene er ofte litt mer brautete og lekne, akkurat som Cyan liker. Turen med Oscar gikk veldig bra. Cyan prøvde å gå i jakt på han etpar ganger, men jeg fikk stoppet det kjapt alle gangene. Jeg lar henne også få bære på ball når de går sammen. Det samme får hun om vi treffer litt usikre hunder eller veldig små hunder. Hun er litt roligere når hun har ball i munnen. For å trene Cyan på å være grei med andre, dvs. ikke være bøllefrø og oppføre seg pent, har vi noen få hundevenner som hun får gå tur sammen med og "øve" seg på. Blant annet RRen Hugo. Han er en bedagelig type og lar seg ikke så lett vippe av pinnen. I tillegg er han "kjedelig" og stor. Perfekt turkompis for en stor liten dust Jeg har alltid syntes at Hugo er svæær, så vi ble litt sjokkerte når vi fant ut at Cyan nesten er like stor som han! Cyan er ikke bare dust da. Hun kan hilse fint på de fleste hunder, det er mer når hun er i herjehumør at det kan gå en kule varmt. Her hilser hun på en chihuahua som hadde vært litt uheldig i møte med en annen hund og var litt redd. Den ba Cyan om å trekke seg unna hvis hun lukta for lenge, og da gikk Cyan unna. Ikke noe stress. I beste vestlandsånd er det mye regn og gjørme i skogen for tiden. Så gode turklær på whipsene og en runde innom dusjen på vei hjem har blitt en ganske vanlig seanse. Cyan synes ikke dusj er det kjekkeste i verden, men har akseptert defeat. Når hun gjetes inn på badet går hun og stiller seg opp i dusjen for å bli fortest mulig ferdig Ellers har vi fått trent litt da. Det som står på agendaen for tiden er løpe rundt noe, utgangsstilling/bakpartskontroll, hopp-stå, apport og selvkontroll rundt leke. Samt opprettholde den gode slippen vi har fått. Her er noen filmsnutter Løpe rundt: Vi skulle egentlig trene på utgangsstilling, men det hadde ikke Cyan så lyst til den dagen ? Man må jo bare flire, hva annet kan man gjøre? Og en økt med hopp-stå. Helst skulle jeg hatt inn en avstandsbelønning bak henne, men Cyan er av den oppfatning av at man ikke kan snu ryggen til noe kult, så det får vi jobbe med separat.