Leaderboard

Da har jeg mimret litt i tråden her, og tenkt på tiden som har vært. Nitro ble 10 år i desember og har blitt en skikkelig pensjonist. Jeg trodde jeg kom til å miste han i sommer i fjor da han plutselig ble ustødig og sjanglete. Etter undersøkelser ble det antatt at det kunne være en gammel nakkeprolaps fra 2012 som kunne føre til nerver som kom i klem eller noe i den duren, men man vet alikevel ikke. (har tenkt på svulst, slag/drypp etc) Etter noen dager gikk det sakte over og så ble han helt normal igjen. Han er noe stiv og støl i kroppen, noen dager værre enn andre. Så han går fast på rimadyl. Han har også mistet endel hørsel, så det er jo trasig, men normalt. Han ble også haleløs på nyåret etter at han ble bitt i halen. Han fikk et tilfelle med ubalanse i høst, som varte bare 20 min og så fikk han tilbakefall her for noen dager siden som varte i 40-50 min. Da er han i veldig ubalanse, får ikke beina helt med seg (faller ikke da), men virker ellers helt vanlig mentalt. Jeg synes uansett det er ekkelt, og jeg blir redd for at hans tid snart er over. Så lenge disse anfallene går over etter kort tid, og han ikke har noe problemer ellers i hverdagen og har livsglede, så er det det viktigste. Han er jo en veldig stor hund med lange bein, så det hele virker voldsomt når han begynner å sjangle og skal holde seg på beina, kontra hadde det vært en liten rase. Ellers er han bare så herlig og god som alltid. barnslig og leken og har bare lyst å herje og løpe tulling (på sine gode dager), men han må begrenses litt pga kroppen. Han er jo ikke like sprek som han var. Han er enda mer knyttet til meg og vil ikke vike fra min side. Han er virkelig min sjelevenn. Jeg er så trygg på han og han har ikke et eneste vondt hår på kroppen. Jeg håper jeg får en sommer til med han.. Da blir jeg glad. Men verdsetter hvert minutt. Det er fint å lese i tråden alle som har kommentert og fulgt oss.? ❤️ For de av dem som måtte være igjen på forumet.Takk!

Jeg tenkte å komme med en oppdatering på vår sak. Vi prøvde å operere bort kulen, men misslyktes fordi kulen satt i midt inne i skuldermusklaturen. Det hadde vært en ganske omfattende operasjon å gjennomføre, mulig ikke gjennomførbar og siden Litchi har HD så ville jeg ikke svekke frontpartiet hennes også. Jeg valgte at hun heller skulle få ha et bra liv så lenge hun kunne og droppa noe behandling. Det var et vanskelig valg. Jeg var usikker på hvor lenge hun hadde igjen å leve og bekymret meg mye. Nå nesten 2,5 år siden vi fant ut at hun hadde kreft lever hun fortsatt i beste velgående. Hun er fortsatt den samme hunden og jeg merker ikke noe til at hun har kreft. Hun var nylig på tannrens der jeg fikk de til å ta blodprøver på alt vetrinæren trodde kunne påvirkes av kreften, for å kunne se om noe var unormalt. Alle prøvene var innenfor normalen. Jeg føler meg veldig heldig som fortsatt har hun i livet mitt ❤️ Jeg skal ikke holde hun i live for min egen del, og har hun vondt skal hun få slippe, men enn så lenge så har hun det supert ❤️

Superglad og letta for å ha fått bekrefta at det blir valp på meg. Kjente at jeg egentlig var litt stressa for om det ikke ble nok valper osv. Hadde blitt vanskelig å finne nytt kull, endre ferie osv. Puuh. Blir nok noen lange 8 uker? Gleder meg til å hilse på når de blir litt større.

Valpene er to uker og to dager. Det er to feilfarga fawn tisper i kullet, og siden jeg er nest nederst på tispe-lista blir det fawn på oss. Gjør meg ingen verdens ting, utstilling er ikke vår greie uansett. Og avel skal vi iallfall ikke drive med. Er så spent at jeg nesten sprekker ? ?

Har hatt besøk av denne i dag, tror ikke den er helt som den skal være ? : ??

I dag er jeg skikkelig stolt over klumpen kjenner jeg ? Så her kommer en hel haug med skryt! Vi har hatt verdens lengste dag med lectures helt til klokka 19, avbrutt av en tur med en venninne imellom. Der klarte han selvsagt å slå seg skikkelig da, men det gikk fort over og ingen ting ble ødelagt denne gangen heldigvis ? Han var med i lab til Clinical Diagnostics, som eneste hund i hele gruppa. Det førte til over 2 timer på bord foran resten av klassen med demonstrasjon av læreren vår på alt av lymfeknuter, slimhinner, respirasjonsparametre, puls- og hjerterytme osv osv. Han sto som en engel, også etterpå da hele klassen skulle fram og prøve etter tur ?? Jeg eeer så stolt og fornøyd, han var altså så eksemplarisk som man kan få blitt. Ikke redd eller skeptisk, bare tålmodigheten sjøl selv med hender og folk over hele seg som skulle kjenne på lymfeknuter og sjekke slimhinner i munn/øyne/penis/anus og lytte med stetoskop og alt mulig. Totalt avslappa, og så fikk han selvsagt såååå mye skryt for å være så fin anatomisk sett ? Læreren var helt i ekstase, for alt var så klart og tydelig på han Lesesalen er selvsagt også null stress for verdens flinkeste gutt ?

Nye valpebilder!!! To uker idag og første bildene jeg får se med øynene åpne!

Valpene er født og har fått bekrefta at det blir valp på meg? blir riktignok hannhund da, hadde egentlig tenkt mest på tispe. Kjenner allerede at det blir noen lange uker frem til de er leveringsklare..

jeg er kjip tror jeg. En hund MÅ ikke løpe løs om det betyr fare for uheldige situasjoner. Det er jo ikke noe gøy for han å bli plaget av andre hunder.. Da er jeg mer for å gå i parker på odde tider av døgnet, eller dra frem sykkel, joggesko e.l. Mulig jeg er preget av å ha hatt hunder som ikke kan gå løs i 15 år...men hunden kan ha et helt fint liv likevel. slipp den løs på trygge områder. for min del gjelder det inngjerdede områder. for din del- områder uten andre hannhunder.

Fikk kjefta opp en ufordragelig fyr i skiløypa i dag. Jeg kom bak han og i det jeg begynte å ta han igjen så han oss stoppet han og begynte å rope på hunden sin som løp løs foran han. Han stopper og jeg gjør det samme slik at han skal få hanket inn hunden sin før vi kjører forbi, men det hadde han visst ikke tenkt.. Bikkja går forbi eier som bare ser på at den kommer mot mine og jeg sier at det er fint om han ikke lar den komme bort. "Det var du som tok igjen oss!" sier han surt. "Ja, men jeg har mine i bånd jeg da" svarer jeg. "Han bryr seg ikke om andre hunder han" svarer fyren, "Nei, jeg ser det" svarer jeg. Når hunden hans er nesten oppi mine begynner de å bjeffe og bale og jeg ber han til ******* komme å hente bikkja si og da fyrer han på alle plugger. Kommer i mot meg og lurer på hva det er jeg sier og hva som feiler meg. Meg?? Da tente jeg også. Jeg har da for **** kontroll på mine og om du ikke har det så har du hunden din i bånd for svarte svingende, jeg vil ikke ha den oppi mine på skitur. Han begynte å spørre hva jeg het og hvordan jeg kunne oppføre meg sånn. Til slutt sa jeg at slike hensynsløse som han ødelegger for andre hundeeiere og at han var et rasshøl før jeg snudde ryggen til og dro videre, rett og slett?

Valpene blir to uker i morgen og jeg regner med jeg snart får se flere bilder hvor de har åpnet øynene! Har fått noen nye bilder tatt når de var en uke ? Og så så har Monica her på siden (kom ikke på brukernavnet hennes nå i slengen, sitter på mobilen) lagd henne et halsbånd ? idag begynte jeg å skrive på treningsplaner. Det gledes!

Jaktlabrador ?

Åhh, så fin han er! Det er noe spesielt med disse pensjonistene ?

Åh, så fin han er! ?

Fine Nitro, jeg er ekstra svak for disse eldre greyhoundene. Håper du får oppleve både en og to somre til med han!

Skulle ønske jeg hadde noen gode svar på dette, men er selv på leting etter gode tips til youtube kanaler. Liker forøvring Siv Svendsen sine blogginnlegg som ofte inneholder videoer som viser treningsmetoder. Der finner i hvert fall jeg mye inspirasjon til treningen

Utstillingsresultat er bare nødvendig ved championater. For mellomtitler handler det kun om oppnådd resultat på registrerte rasehunder.

Ungene er bikka 8 uker og er klar for nye eventyr ? I dette kullet hadde jeg lyst til å beholde alle ??

Visste dere at det ikke er en ekstra N i pekingeser? Ser at alle har lyst til å putte en ekstra N inn i midten av rasenavnet. Pekingneser=feil. Pekingeser=rett. ? Ellers så deler jeg synes deres. Hvem glemmer vel cruftsvinneren «Danny the peke». ? Hilsen pirkefrøken. ? Akkurat nå baker jeg rundstykker. ??

Så nydelig den er. Kondolerer, det er så forferdelig å miste de ? Tok denne i dag, så den er ikke grodd på bildet ? Hunden er brunskygget, men det vises ikke så godt på den røde huden. Da er det bare å begynne å spare til neste ?

Svigerfar var såå mot det at jeg skulle få meg hund da jeg fortalte dem det i høst, og at jeg i det hele tatt vurderte BC var helt idiotisk syntes han. I helga var de på storbyferie, og han kom stolt hjem med dette skiltet til meg: Tror en viss BC-blanding har fått innpass hos han allikevel ? Søøt.

Jeg tok min første tatovering idag. En tatovering av min elskede og savnede hund Aska. Har delvis tegna skissen selv. Fjellene er tegnet etter fjellene man ser fra utsikten til hytta vår på Bettyjorda i Lofoten. Jeg skulle egentlig ha et kull på Aska, og valpene skulle vokse opp her, og jeg tok kennelnavnet Bettyjorda. Dessverre ville skjebnen det slik at hun istedenfor døde her på hytta, etter å ha blitt alvorlig syk og gjennomgått en operasjon.. Hun har blitt kremert og vi skal begrave henne her til våren.

Igår kom valpene og det ble 6 hanner og 1 svart tispe ? Så hun blir min!!!! Navnet er allerede bestemt og flybillettene bestilt! Hun skal hete Torneryds Wuna ? og jeg holder meg til rasen i mitt hjerte, schæferhunden.

Kom tilfeldigvis over instagram kontoen under og ble helt uvell... Hvorfor er dette populært og ønsket?? https://instagram.com/blueapebullies

Å der røyk Blaze og Felix i tottene på hverandre og jeg trodde et par sekunder at Felix skulle ta livet av Blaze sånn som han rista løs og nekta å slippe taket enda jeg holdt han opp i lufta etter bare kjakene som var det første jeg fikk tak på. **** bikkjekrek! Ingen skader heldigvis, men Felix er suuur, skikkelig suuur. Dagen i dag tydeligvis...?

Tusen takk for all omtanke ❤️ Ja, det hele kom som et sjokk for meg. Samme dagen vi drog til veterinæren hadde jeg egentlig planlagt å dra på agilitytrening. Ingen av symptomene hennes var så ille i mine øyne at jeg tenkte det var så kritisk. Men i siste øyeblikk ble det veterinæren istedenfor. Først var det veldig vondt at det hele kom så brått på. Men nå når jeg tenker på det er jeg egentlig litt glad for det. For Tidi sin del er det ihvertfall det beste. Tenk at hun i sommer var med på teltur i flere dager med lange turer mellom hvert sted vi slo camp. Ene dagen gikk vi over 20 km! Jeg kan ikke huske om Tidi var noe sliten den dagen. Kanskje det bare var en litt mer vanlig, rolig hund vi hadde ved rasteplassen den kvelden ? Men dagen etter var hun full av energi igjen! Som om dagen før og aktiviteten hun da hadde fått aldri hadde skjedd. Uken etter drog vi til Lofoten. Tidi var med på fjellturer nesten hver dag! Hun løp opp og ned fjellene uten noen problemer, og igjen var hun klar hver dag for nye aktiviteter, uansett hvor langt (eller høyt) vi hadde gått dagen før. Etter sommerferien startet vi på noen agilitykonkurranser hvor Tidi leverte noen av sine beste løp. Jeg har mimret litt i det siste og sett på videoer av løpene hennes, og hun har fart altså I tillegg startet vi bruks for første gang og der jobbet hun seg gjennom lydigheten, feltsøket og sporet uten å viste noen tegn til at hun var sliten. I høst har vi trent litt agility, gått litt på ski og gått masse turer. Tidi har kost seg og vært tilsynelatende helt frisk. Senest for ca en måned siden var hun med på skitur og løp og løp som om ingenting var galt. For under en måned siden var hun med på agilitytrening, dog med litt lite energi. Men hun var med og koste seg! Det er den siden jeg er glad for. At hun har fått leve et godt og aktivt liv nesten helt til siste slutt ❤️ Takk til @pippin for de vakre bildene!

Koste med Kårepus i 5min, og plukket flått etterhvert som jeg kjente dem. Her er resultatet. Regner med det er masse mer gjemt inni den tykke pelsen hans.