Leaderboard

Tanta mi har akkurat fått seg pommevalp og jeg DAUER... Bare LITT valpesyk altså... bittelitt... Kom innom her dagen de henta den. Han er skikkelig tøff og SÅ leken! Spretter som en sprettball bortover gulvet i alle retninger.

Skoj er en idiot innimellom og gjør at jeg vurderer hundefri sofa. Ser han setter seg godt til rette i sofaen, kikker på meg og deretter tar han godt grep med begge fremlabbene og draaaar seg bortover og gnir rævhålet godt nedi stoffet??? Shithoinn!! Jaja, enda godt det er helg!

Her er et par bilder til.

Mange gode råd her, og så har jeg lyst til å komme med en kommentar: Hunden trenger gradvis opptrening. Der synes jeg det syndes en del "familiehund"-verden. 5 mil skitur i helga. 3 km gåtur i uka...

Her er mitt hunderom. Varmekabler i gulv, luke med utgang til stor hundegård, hundedusj og en del oppbevaringsplass. Mitt favorittrom ❤️ Andre etasjen kan stenges slik at jeg kan skille hundene om nødvendig. Jeg ville også unngå at det så ut som bur (og ville dessuten ha god plass), så jeg har brukt plexiglass og bjørkestammer. Trapp er hylle fra IKEA, med antiskli-gummi oppå, og gulvet i andre etasje er to benkeplater fra IKEA, som gir en størrelse på ca 130x200cm. Sengene er fra Canelana.

Haha kjenner til den der! ? I dag har jeg faktisk kjøpt inn masse til en enkel men god pastarett, men hvis jeg kjenner meg selv rett så kommer jeg til å drøye kveldstur med hunden litt for lenge, gå alt for langt og komme tilbake så trøtt og sliten at det blir knekkebrød eller frokostblanding til middag som vanlig ?

Du vet du lever enkelt (evt ikke gidder å lage mat) når ris og karbonadedeig blir et herremåltid bare fordi det er varmt??

Ja, tenkte bare å kjøpe flaske. Men nå droppet jeg det, så drikker vi heller noe enklere ikveld

Så ikke at du hadde skrevet før nå, sorry. PON er nok litt mindre i størrelse enn beardis og har mer rufsete pels. Når PON har fått voksenpels så skal det holde med å børste de hver 7-14 som på beardis Akkurat nå er pelsen et helv... så jeg børster Moxie annenhver dag ca. Vet ikke hvor mange det av PON i Norge, men har hørt at det er iallefall en til + jeg vet om ei som skal importere en i løpet av året.

Det fordømra regnet kunne vi godt ha sluppet! Speilhålke med vann oppå i morges... I god kontrast til snøen som så pent lå der i går... Jaja... muligens bra for viltet om snømengden reduseres noe, men håper vinteren kan fortsette en stund til (koser meg innmari ❤️ ). Fikk tatt en haug med blå bilder i går (med mobilen), og noen med mer normalt lys (drassa med meg kameraet, noe som ikke funka så bra... mista bl.a. spark med hunder. Shiri stopper heldigvis på plystring, så fikk henta dem igjen ).

"5 dl friskpresset sitronsaft tilsettes 1,25 dl sukkerlake og 1 dl limejuice". Er nok ren juice fra sitronen. Skal jo blandes med sukkerlake, også bruker man jo ikke så mye av sour mixen i hver drink

Bare 8 dager igjen til henting ?

Jeg har tre stk border-tullinger som er vandt med mye fysisk og mental aktivitet, men de har også en eier med kronisk sykdom og meget svingete dager - klart man har dårlig samvittighet innimellom. Syntes det er greit å huske på at sålenge mesteparten av tiden/til vanlig, så har de det i grunn helt supert, om de har en nedeperiode pga. meg så er det helt OK De er fornøyde sålenge man leker litt med dem, eventuelt shaper litt triks (minimalt engasjement fra meg er påkrevd) eller får maten sin spredt utover i hagen. De kan fint trimme hverandre på tunet her med å løpe fritt, ellers så har vi skogen rett bak huset å boltre seg i, turer er sjeldent jeg får til i dårlige perioder. De lider slett ingen nød av å ha to uker i armkroken på sofaen eller i senga, godt for dem å ta det chill innimellom også.

Jeg har aldrr hatt hund sammen med noen. Jeg har hatt samboere som har hatt egne hunder og ikke egne hunder, og jeg har hatt mine hele tiden. Har aldri vært et problem i forholdet. Men med mine og dine hunder har man jo alltid sluppet konflikter knyttet til hvem sin tur der er nå, hvem som gjør mest eller minst, hvordan man skal oppdra og ikke osv, og selvsagt alt er avklart, ingen forventning til eller formening om at typen burde gå tur med mine hunder =ingen irritasjon om han ikke gjør det. Eier man sammen kan det jo bli litt mer turbulent alt ettersom. Og for de som ikke har vært hundemennesker så har de uansett ikke blitt pålagt noen stor byrde av mitt hundehold. De må tåle at det går med noen timer til tur og trening og at hund er noe fokus i både hverdag, helg og noen ferier(samt at de er i hus). Det kommer med på lasset med meg det, for jeg skal ha hund, så det må de bare tåle. Jeg er ikke spesielt utsvevende mtp festing, sosiale sammenkomster eller andre slike aktiviteter uansett så det hadde nok ikke vært så stor forskjell på det punktet heller for min del med eller uten hund. Og prinsippielt sett så kan jeg ikke si at jeg synes det er noe som burde være problematisk i et forhold enten en viss tid og fokus må brukes på bikkjer, barn, jobb eller andre hobbyer. Sånn er det å dele liv med de fleste tror jeg og vi er forskjellige. Greit at min type feks liker å sløve halve dagen i senga eller prioritere annerledes enn meg, greit om de ikke vil ta noe ansvar direkte for hundeholdet eller interessen min, men de må faktisk tåle at jeg står opp å gjør noe annet enn dem da. Samme hva det er. Det er det jeg liker/trives med. Også passer jeg på å ikke ta styring over all ferie etc, jeg setter ikke bort hundene mer enn nødvendig, men gjør selvfølgelig det om det er stemning for en ferietur uten hund eller noe. Og hundene må selvsagt tåle noen kvelder alene for at vi skal kunne ha en date eller bytur eller hva som helst vi har lyst til å gjøre sammen som ikke lar seg kombinere med hund. I huset er det gjort lite endringer. Har matskål og vannskål fremme, noe utstyr i gangen og evt en grind eller et bur stående i perioder om det skulle være nødvendig(og hvorvidt det er bur eller grind kommer jo litt an på hunden, noen hopper over grind feks) og utforming og muligheter mtp romløsning. Hår og støvsuging er vell den største endringen som følger med mange hunder ? har igrunn aldri valpesikret noe spesielt heller utover å holde det veldig enkelt hjemme en stund, dvs minst mulig ting/leker/sko etc der hunden får tak i det. Lukke dører av samme årsak om det er noen fristende rom som ikke er like ribbet som der vi oppholder oss mest. Tar vekk gulvteppe i starten for å unngå tiss på de. Men ellers er ledninger, møbler, listverk, gulvtepper(når hunden får litt kontroll på blæra) m.m. akkurat som ellers, med mindre jeg får grunn til å endre på det? Hverdagen med hund trives jeg i, selv om det er stunder hvor man kanskje ikke det like lyst på det? men dette er som regel sporadiske og forbigående stunder. Og aldri noe i nærheten av å tenke at jeg ikke vil ha hund. Hund har meg så mye mer enn det tar, alt i alt. Så definitivt verdt det. Synes sjeldent problemet er at hundeholdet er i veien, det går opp fint igrunn, selv om det noen ganger kan være litt stress med feks å ha den turen man må ta. Når.man skal noe etter jobb, eller noe som starter i rett tid på helg, som hunden ikke kan være med på så må man bruke en del mer tid å krefter på å gjøre sånt der andre bare kan svippe hjem å skifte og spise litt eller stå opp og bruke god tid på alt det andre der måtte ønske. Og dårlig samvittighet fra tid til annen pga litt for mye alenetid en dag eller litt for rolige perioder hvor man ikke kan eller orker å gi så mye som man selv kanskje føler man burde. Det meste av evt utfordringer har løsninger,.spm er jo hvor mye man vil det, hvilken krets man har rundt seg(feks ifht pass av hund eller hvor velkommen hunden er til å bli med rundt på besøk osv). Og du og samboer ble avklare ansvarsområder hvor mye vil han dette? Er det din hund eller er det deres hund? Vil han ha hunden om du blir borte i perioder? Har dere andre som kan passe evt lengre perioder ved behov? Evt hvor mye kan man ta seg råd til ifht å kjøpe hundepass enten det er pga jobb, reise, travel hverdag eller hva?

Nydelige!

Du må bare si fra ? Helt nydelige bilder, forresten!

Sier at det tar mye tid, det kan være mye jobb også, og det koster penger. Hunder er liksom der hele tiden og krever mye av deg enn andre kjæledyr. De kan ikke bli forlatt over noen dager, men må hele tiden være med eller at man må ha alternativer. Og man må like å være ute, fordi ut må man. Hund passer ikke alle, helt klart. Men for andre er det veldig berikende og fint. Jeg har hørt mye det at : åh at du orker, det er så mye jobb, du blit så bundet osv. Men jeg ser ikke på det på den måten. Hunden er endel av familien og rutinene mine og trives med det. Ser liksom ikke for meg hverdagen uten hund.

jeg snakker "ned" min rase. Jeg tenker at det er viktig at man vet om alle sider, de negative OG de positive, før man velger å skaffe seg siberian husky. For meg er det en super livsstil, og jeg kunne ikke tenke meg å ikke ha siberian. Men jeg har ikke tid til særlig mye annet. Og det er helt greit for meg.

Jeg sier det som jeg opplever det. Det er tur uansett vær, du må tenke på at det er en hund som er alene hjemme så du kan ikke alltid være borte så lenge du ønsker. F.eks. hvis jeg og sambo er invitert på fest, blir det som regel ikke noe by-tur etterpå, for da har hundene vært alene såpass lenge at vi synes vi må hjem. Det koster å ha hund. Ikke bare det det koster å kjøpe den, men veterinær er ikke billig. Får du en frisk hund så er det fint, men det kan man ikke garantere. Fôr er også en kostnad. Alt etter hvor stor hunden er, så kan det koste litt å fôre den skikkelig. Jeg nevner også at valg av rase er viktig. Sånn at du får en hund som passer til dine behov. I tillegg er oppdragelse noe man bør sette seg inn i, og har man ikke hatt hund før er valpekurs minimum. Jeg føler ikke for å rosemale, men heller ikke svartmale. Mer fortelle det akkurat som det er. Jeg er nok hakket mer negativ når random fremmede spør hvor Cyan (bruksschäfer) er fra og at de har lyst på en sånn fordi de er så pene. For jeg tenker du kan gå på en rimelig stor smell om du kjøper deg bruksschäfer utelukkende fordi de er pene.

Takk. Det er en hann valp. Så det blir en spennende tid. Såvidt jeg vet har ingen tissa eller bæsja på stuegulvet mitt ennå, så mange nye opplevelser i vente. Gleder meg til det meste:)

Jeg har mistet min elskede hund Aska ? Det er helt forferdelig. Igår var det nøyaktig 4 uker uten henne. Jeg klipper/limer inn noe jeg postet på Facebook. Nå begynner jeg på min fjerde uke uten Aska. Det føles lenge, når det fortsatt kjennes som igår da vi dro til dyrlegen og hun var kjempesyk. Men samtidig så går det jo litt bedre, jeg tenker på henne hele tiden samtidig som jeg klarer å tenke på litt andre ting også. Det hjelper å komme seg ut med hesten og det hjelper å ha en kjempeherlig pusekatt hjemme og ikke minst å ha fantastiske folk rundt seg. Mange lurer kanskje på hva som egentlig skjedde med Aska, så det tenkte jeg at jeg kunne fortelle. Aska fikk immunmediert hemolytisk anemi 31 oktober 2018. Hun responderte bra på medisineringen (kortison) og kom seg raskt. Hun hadde et "tilbakefall" hvor hun fikk en infeksjon, men fikk antibiotika og ble veldig raskt bra igjen. Jeg tok det naturligvis tungt da hun ble syk og var veldig redd for å miste henne da det er dårlige prognoser med denne sykdommen, men hun kom seg så bra og trente etterhvert som vanlig og jeg tenkte at dette kom til å gå bra. Hun var i god form og sterk. Dessverre gjør kortison at immunforsvaret blir svært nedsatt og man har lett for å pådra seg infeksjoner. Dette skjedde igjen. Hun ble dårlig, og vi var hos dyrlegen to dager på rad hvor hun fikk antibiotika og væskebehandling. Jeg ventet på den samme raske bedringen som ved forrige infeksjon, men denne gangen ble hun liksom ikke bedre. På den tredje dagen var hun kjempedårlig, og orket ikke en gang gå ut og tisse. Vi var hos dyrlegen da de åpna. Hun gikk selv ut til bilen hjemme, men da vi kom frem var hun allerede blitt så mye dårligere at hun ikke lengre klarte å gå. Hun holdt på å sige sammen utenfor bilen, og jeg løftet henne opp og bar henne inn til dyrlegen. Hun hadde kjempesterke smerter på dette tidspunktet, spesielt i magen, men hun så på meg med et blikk fylt av tillit da jeg løftet henne opp og bar den tunge hunden inn mens jeg åpna døren til veterinærkontoret med den ene hånda. Hun ble satt på væskebehandling med en gang, og videre undersøkt med røntgen og ultralyd. På dette tidspunktet hadde jeg grått i strekk siden kl 6 om morgenen og fikk beskjed om at de så væske i buken hennes og at dette var blodforgiftning. De måtte operere henne for å prøve å berge livet hennes, men jeg fikk beskjed om at det ikke var sikkert hun kom til å overleve operasjonen. Jeg var knust og kjemperedd. Jeg satt hos henne helt til hun fikk bedøvelsen og sovnet og etterpå satt jeg ute i resepsjonen i tilfelle de skulle komme med dårlige nyheter. Hver gang en dør åpnet seg trodde jeg de skulle komme og si at de mistet henne, eller at jeg måtte komme inn og si hadet til henne. Jeg gråt og gråt mens jeg håpet og ba om at det måtte gå bra. Jeg fikk beskjed om at de fjernet milten hennes men at hun kunne leve fint uten den om operasjonen ble vellykket. Hun overlevde operasjonen og jeg fikk komme inn til henne. De hadde egentlig stengt klinikken nå, men vi fikk sitte der med henne til hun våknet litt. De har ikke overvåkning over natten hos dyrleger i Lofoten, så jeg var nødt til å ta Aska med hjem. Ute var det full storm og stengte bruer og veier, så å kjøre til Tromsø med henne var ikke et alternativ. Det å ta en hund som var så syk med hjem var mitt verste mareritt, men jeg hadde ikke noe valg. Dyrlegene sa at de nå hadde gjort det de kunne for henne, og hun ville ha det best hjemme hos meg hvor hun følte seg trygg. Andreas og jeg dro til hytta med henne slik at vi kunne ha kortere vei til dyrlegen. Jeg gjorde det jeg kunne for at hun skulle ha det komfortabelt. Hun var heldigvis sterkt smertestilt og fortsatt ganske dopet/trøtt. Timene gikk, og jeg prøvde å tenke slik mamma sa jeg skulle gjøre, ta en time om gangen og håpe på det beste. Noen timer før hun døde snakket jeg med søsteren min Synnøve på telefonen, og jeg husker jeg sa til henne at jeg hadde litt mer håp nå, for hun lå foran peisen i sengen sin og sov, og hun virket avslappet. Dessverre endte det med at hun sovnet inn i armene mine, det er det jævligste jeg har vært med på, men jeg må bare prøve å trøste meg med at hun ikke var alene, hun var sammen med meg og Andreas, hun følte seg trygg og hadde ingen smerter. Det å miste henne så ung er grusomt og veldig vanskelig å liksom innse. Hun var i toppform da hun ble syk. Tilbakemeldingen vi fikk etter regodkjenning på ukas arbeid i sommer var at vi hadde cruiset gjennom godkjenningen og jeg hadde en veldig god hund. Jeg ser levende for meg hvordan hun første dagen på kurset runderte helt fantastisk og besto både det og sporet på første forsøk. Alle rideturene gjorde at hun til tross for varmen var i veldig god form. Hun ble sliten på slutten av løypen, men det stoppet henne ikke fra å finne den andre figuranten i løypen som lå helt i enden på 800 m. Jeg ser også levende for meg A-prøven vår på lavine samme året. Begge figurantene ble raskt funnet, og tilbakemeldingen fra dommerne var at det var vakkert å se på hvordan vi jobbet sammen og at vi selvfølgelig bestod. Jeg var veldig stolt av Aska og følte meg utrolig heldig som hadde en så god hund. Men jeg vet også at vi fikk frem det beste i hverandre vi to, og kanskje hadde hun ikke vært den samme hunden om hun var hos noen andre. Idag da jeg red ut på tur holdt jeg på å miste hansken min idet jeg tok de på meg, og et millisekund hadde jeg følelsen i kroppen som sa meg at det gjør ingenting om jeg mister hansken, for Aska plukker den opp til meg så jeg slipper å hoppe av hesten. Aska har plukket opp hansker, teppet til hesten, mobiltelefoner og reflekser fra bakken og gitt det til meg mens jeg bøyde meg ned mot henne fra hesteryggen. Dette var faktisk til utrolig stor hjelp når man har en hest som er så høy at man må stå på noe for å stige opp, og det er så utrolig mye mer enn hva man egentlig kan forvente av en hund, men for Aska var dette en selvfølge. Hun var helt fantastisk å ha rundt hester og å ha med seg på rideturer. Hun gikk alltid løs. På en tur til stranden i sommer følte jeg virkelig at jeg fikk testet lydigheten. Det var varmt og nydelig vær, og det var masse folk og unger på stranden og to andre hunder. Hun gikk ikke bort til noen. Hun holdt seg tett til hestene når hun fikk beskjed om det, og løp lykkelig etter oss resten av tiden. Hun fikk til og med svømme ved siden av hestene den dagen. Aska hadde et alt for kort, men 100 % lykkelig liv hvor hun var første prioritet hver dag. Jeg satte virkelig pris på henne hver eneste dag og er utrolig heldig som fikk lov å ha en så fantastisk hund. Hun har lært meg alt jeg kan om brukshundarbeid og hundetrening og jeg har så mye å takke henne for. Tusen takk Kaja for at du kom og satt med Aska og meg hos dyrlegen og hadde med mat til meg fordi du tydeligvis skjønte at jeg ikke hadde spist noe hele dagen. Takk Lisa for alt du gjorde for å berge Aska, for at du skjønte hvor mye hun betydde for meg og for at du svarte på mine meldinger døgnet rundt. Det er så mye mer enn hva man kan forvente av en veterinær. Andreas, mamma og resten av familien vet jeg rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten i denne vanskelige tiden. Å miste en hund er en stor sorg, det vet alle som selv har hund. Jeg satt Aska så høyt som det var mulig å sette en hund, og det kommer nok alltid til å være vondt å ha mistet henne, men jeg har ufattelig mange gode minner som jeg aldri kommer til å glemme.

Driver og drømmer om nytt objektiv til kameraet Ellers skal jeg vel sysle litt på hjemmesida igjen - kanskje redesigne hele shiten? Var i begravelse igår. Min 2. begravelse noensinne og det var så hjerteskjærende å ta farvel med min onkel og se alle som sto han nært være så lei seg. Men nå har han ikke vondt lengre ❤️