Leaderboard

Nei, jeg synes ikke noe om en så stor omveltning for en så gammel hund. Hadde det vært en av mine hadde jeg ønsket at de skulle fått sluppet det, at noen synes det er hjerterått er helt greit, men det hadde vært gjort nettopp på grunn av omsorg for de.

Dette blir litt sånn; alle kunne tatt den, hvis-at-om-ikke dersom .. Derfor er det gjerne vanskelig å finne hjem til mange også, for alle ville, men ingen kunne

Hvorfor så "confused" @Wilhelmina ? Jeg mener det, en 16 år gammel hund bør få slippe istedet for å bli omplassert til fremmede. En hund på 16 år har ikke lenge igjen, og har mest sannsynlig flere små eller større plager som bla syn og hørsel.

Hentet hjem denne for snaue 4 uker siden (hun er 12 uker haha) jeg har bare hatt spinnvill/gal valp før så jeg er kjempe positivt overrasket denne er gal den også, men sover og er faktisk søt to til tre timer av døgnet. Nå skjønner jeg folk som sier det er koselig med valper.

Grunnen til at folk her spør om det er skrevet en kontrakt, er fordi du gjentatte ganger spør om hennes behandling av hunden er kontaktbrudd. For at det skal være kontraktbrudd, så må det foreligge en kontrakt først. Hvis det ikke finnes noen kontrakt, så har kan heller ikke kontraktbrudd.

Nå høres kanskje ordene i trådtittelen litt «harde» ut, men realiteten er jo den at dette er årsaken bak mange omplasseringer/salg av hunder. Grunnen til at jeg tar det opp er fordi jeg lurer på om det er blitt mer akseptert i senere tid å bytte hunder "som man bytter sokker"? Dette har alltid foregått innen all form for konkurranse og målrettet avl, særlig hos profilerte trenere og oppdrettere, men jeg ser det mer og mer hos den vanlige hundeeieren med litt ambisjoner. Bikkjene er ikke gode nok, kjemien stemmer ikke, de blir syke, har en lyte eller eier skifter sport/ambisjoner, - og da kvitter en seg med hunden. Dette forsvares gjerne med at så lenge hundene får gode hjem, så er det helt greit. Personlig er jeg enig, for hundenes del, men jeg mener fortsatt det er en etisk problemstilling som sier noe om våre holdninger til hunder. Er det slike holdninger til dyr vi ønsker oss? At det er greit å behandle hunder som rene konkurransedyr, så lenge de behandles "pent" og får et trivelig hjem etter "endt karriere? Når man selger/omplasserer hunder som ikke står til en viss standard, uansett om man sørger for at de får gode hjem, har man ikke da redusert hundene til et verktøy for å realisere seg selv? Er det ok å ha så høye forventninger til et dyr når man, som med hunder, kjøper en valp? Hvilke konsekvenser kan et slikt press fra eier få for livskvaliteten til hundene?

Tiden flyr! Straks jul jo! Da hundene nylig begynte å leke igjen, innså jeg at de slutta med det rundt løpetider en gang... uten at jeg merka det Nå er de fullstendig fjollete igjen, og da snøen kom konspirerte de, og sørga for at jeg gikk på ræv, selv med piggsko på! Har brått fått gangsperr i leggene (nytt for meg), og synes det er utrolig merkelig at rundene våre tar stadig kortere tid, til tross for iherdig bremsing fra meg Slenger seff med noen bilder, bare fordi (og orker ikke skrive bildetekst...) Mekka julekort også (morsomste jeg vet er å lage imikimi-kort)

Jeg synes ikke det er tynt grunnlag å avlive på, ikke i det hele tatt. Katter kan ikke helt sammenlignes synes jeg, det er en annen art med andre behov, feks mindre behov for flokken sin og mye mer selvstendig. Det er vel også vanligere at katter blir godt oppi åra ( sånn over 15 ) enn at hunder blir det.

Men vi vet jo ingenting om denne 16 år gamle hunden. For alt vi vet er den i helt grei form? Jeg synes bare det er drøyt å gi et levende vesen en dødsdom på så tynt grunnlag som dette. Har hunden store helseplager blir det selvsagt en helt annen sak, men det vet jo ikke vi noe om. Jeg omplasserte selv en katt i godt voksen alder. I oktober fylte hun 19 år og lever fremdeles i beste velgående. Ikke et brøkdels sekund vurderte jeg å heller avlive henne bare fordi hun var gammel.

Du ser at det kan være forskjell på en hund på feks 10 år som virkelig er oppegående og en 16(!) år gammel hund? Den har ikke lenge igjen, det er en stor omveltning, mest sannsynlig er både syn og hørsel veldig svekket og bare det gjør det verre å takle så store forandringer. Jeg tror også det er stor sannsynlighet for at hunden har muskelvondter og/eller andre plager, det slipper man liksom ikke unna i den alderen. Økonomi har jeg ikke nevnt noe om, det er ikke en faktor for min del.

Sorry, men den hjelpen du og datteren din trenger, får dere nok ikke her på Hundesonen. Synes dere skal oppsøke noen profesjonelle med kunnskap om familieveleiledning. Enten det, eller sette dere ned og snakke sammen som voksne mennesker.

Hva med å snakke med din datter...?

Jeg er uenig, og synes det er helt hårreisende å mene at en hund har det bedre død bare fordi man synes den er for gammel til å bli omplassert.

Har vært på aftenvakt, etterpå for jeg til sentrum og handlet inn til pepperkaker og risboller. Så blir det visst litt julebakst her i huset også.

Ja, lufting må du bare regne med en stund enda, men en lengre tur vil kunne gi deg litt lengre pause etterpå, om hunden legger seg til ro og sover godt. Men har du to gode turer pluss luftinger så trenger du jo ikke nødvendigvis å ha opptil flere leke/treningsøkter inne. De trenger å hvile litt og, og gjerne litt sammenhengende. Du kan jo jobbe med å pushe tiden for å gå ut med å be han legge seg istedet for å slippe han ut, men da må du følge med på han etterpå så du ser om han blir urolig og virkelig MÅ på do eller om han bare maste litt fordi han kjedet seg.

Det vet man jo ingenting om med mindre flertallet av oppdretterne er flinke til å helseteste. Ingen raser er unntatt sykdom dessverre.

Du kan nok legge inn et litt lengre tur i løpet av dagen, 30 min er ikke så heftig for en 5 mnd gammel valp. 1 times tid i marka hvor han får løpe og leke gjør nok bedre nytte. Da blir han, som malamuten sier, mer sliten og sover nok antageligvis litt tyngre og lengre. Hvordan er han inne da? Sover han mye eller er det full fres? Hvilke aktiviteter gjør dere innendørs og hvor ofte? Det er ikke alle valper som har like lett for å finne roen av seg selv. Da kan du hjelpe han ved å ta han på fanget til han slukner feks. Han må også lære at han må legge seg når han får beskjed om det og dette er tålmodighetsarbeid. Be han legge seg og før han til soveplassen eller stedet du vil han skal legge seg. Gjenta, gjenta og gjenta. Ikke vær streng, bare gjør det uten å si så mye.

16 (!!!!) år gammel havanais til omplassering siden eier må på gamlehjem hadde det vært min mors/mormors hund ville jeg satt himmel og jord i bevegelse for å kunne la henne leve ut sine siste år/måneder hos noen i familien hun allerede kjenner...

Drar opp denne igjen jeg, flere som råforer? Begynte å fore etter prey modellen da jeg fikk valpen, og føler jeg begynner å få litt peiling nå. Jeg må ha en viss rutine på det, så mandag er fast organdag her i huset. Hovedsakelig lever og nyre av storfe, skal se om jeg får tak i lever av noe annet neste gang. Så kjøper jeg hest og sau via råforingsgruppe på face, hjemmeslakt som selges til hundemat. Bruker nakkekoteletter og kyllinglår fra xtra-serien, også får hun div fisk etter hva som er på tilbud. Coop ekstra har også en type hel høne, desverre uten organer men med brusk, bein osv som de selger rimelig, typ gammel egghøne. Innimellom er jeg heldig og kommer over div på råforingsgruppene, sist uke fikk jeg tak i masse avskjær av elg og et par kaniner. Så jeg føler jeg får til en grei variasjon i proteinkildene, hun får fast lever/nyre og bein. Eneste jeg skulle hatt mer av er andre organer, men uten tilgang på slakteri eller Sverige sliter jeg litt. Edit: Også får hun egg 1-2 ganger i uka, gir helt men hun foretrekker å la skallet ligge igjen.

Det har sittet langt inne, men endelig tok jeg tak i det, og meldte på utstilling (tysk mønster) og avlskåring. Ivo er en hund med mange gode egenskaper, og det er ikke mange som kan matche allsidigheten i bruksmerittene hans, men han er jo ikke akkurat en utstillingshund. Han er helt i grenseland på høyde, men håpet var å få god nok premiegrad til å kunne avlskåre han, og at bruksegenskapene hans kunne veie høyt nok. Han oppførte seg kjempebra hele dagen. Ikke veldig overraskende, for mentalt er han en ekstremt stødig hund, og finner seg i alt som skjer med stor ro. Det vi var best på var å løpe fvf på ring i bruksklassen, kontakt og energi skorter det ikke på ? Og kåret ble han, så nå er han avlskåret på livstid!!

Jeg har tidligere lovet å poste her når jeg får somlet meg til å ha brettspillkvelder. Det går litt for lenge mellom hver gang, men neste fredag holder vi på fra ca 1730 og noen timer her på Disen. Si fra om du vil være med for nærmere direksjoner.

Jeg synes dette er veldig enkelt i teorien, litt vanskeligere i det virkelige liv. Personlig kan jeg overhodet ikke forstå hvordan folk kan gjøre slikt. Jeg kunne ALDRI kvittet meg med hunden min på bakgrunn av at den ikke var «bra nok» for at jeg skulle oppfylle mine menneskeskapte mål. ALDRI. Og jeg kan ikke fatte å begripe hvordan folk får til å gjøre slikt. Sånn rent følelsesmessig, altså. Virkelig ikke. Ikke et snev av forståelse en gang. Det var følelser. Så var det etikken i det. Jeg synes det er svært problematisk å se på dyr som rene verktøy. Som en slitt sag som må byttes ut. På menneskets premisser. Man kan jo selvsagt si at alle har dyr som verktøy i en eller annen grad, men de fleste lever med det «verktøyet» de har. Fordi de har en følelsesmessig tilknytning som trumfer eventuelle ambisjoner. Og gjør det beste ut av det. Denne tilknytningen er jeg overbevist om at er et bedre utgangspunkt for å gi dyr gode liv, sammenlignet med de som fint kan bytte hunden ut for å nå sine mål. Men så er det jo folk som helt sikkert har klart å gi hunder veldig gode liv i 3-4 år, ja til og med er glade i dem, så omplassert dem til et meget bra hjem siden de ikke «holdt mål». Hva er problemet da? Vel, det sier likevel noe om dyrs posisjon i samfunnet. Det gir noen signaler om dyrs egenverdi. Noe som til syvende sist ikke er til gode for dyr, generelt. For hvor mange hunder går det dårlig med for hver det går bra med i slike prosesser? Hvor mange blir heller avlivet - spesielt i avl? Hvor mange andre dyr - samfunnet under ett - får lide av de signalene som sendes ut når folk behandler hunder som en slitt sag? Så er det dette med konkurranse og ambisjoner. Det tror jeg er mange hunders verste fiende. Når eier da samtidig ikke har den følelsesmessige tilknytningen til dyret som de som ikke bare bytter bort hunder ved behov, så kan det være lettere å bare kjøre på - kjøre hunden for hardt. Jeg har sett hunder blitt fullstendig ødelagt av eiers ambisjoner. I en slik grad at avliving måtte til. Hunder med en viss usikkerhet som presses så hardt i miljøer og opp mot folk, at de til slutt knekker og blir aggressive. Faresignalene var der, men eiers ambisjoner var større enn omsorgen for hunden - hunden var uansett utbyttbar/mulig å erstatte. Så hva blir summen av alt dette da? Jeg sier jo egentlig at folk som ikke er som meg, ikke bør ha hund. Og de bør i alle fall ikke konkurrere eller sikte mot redningshund. At en gjeng uten ambisjoner skal holde noe særlig liv i hundesporter rundt omkring, er vel kanskje for mye for langt, så da kan man kanskje vinke farvel til det også? Og det høres litt drastisk ut. Om fokuset, eller ambisjonene om du vil, utelukkende hadde vært å ha det gøy i lag med hunden så tror jeg vi hadde kommet langt. All den tid mennesker er konkurranseorienterte, så ser jeg ikke helt hvordan vi skal komme helt dit. Å holde hundesportkonkurranser innenfor rimelige former, forbud mot pengepremier, på et eller annet vis holde også annen belønning (sosial, status) nede, så hadde man kanskje sluppet det verste. Hvordan man skal gjøre det vet jeg ikke - kanskje man kunne innføre en eller annen form for handicap som i golf og seiling? Bare tenker høyt (og ikke spesielt dypt) her. Og for det jeg ser på som den verste konkurransen av de alle, burde man slutte å rangere i det hele og store. Godkjent/ikke godkjent - med relativt vide rammer for godkjent - burde vært nok. Ja, jeg tenker på utstilling.

Nei, vet du.. Du legger ut i det vide og det brede om flere forskjellige forhold her som du synes er meget bekymringsverdig, da lar du ikke hunden være der av hensyn til hundens tilknytning til deg. Hva tror du er verst? Å flytte en gang til en ny hyggelig familie og leve lykkelig resten av sine dager med godt stell og mat og tur osv? Eller å leve det livet den har gjort i frykt, sulten og neglisjert bare for at du skal få ha den litt? Det der handler om dine følelser, Ikke hundens. Joda, hunder flest vil nok helst være med sine mennesker om de får velge, men det er ingen stor eller varig belastning for en hund å bytte eier en gang altså. Spesielt ikke en belastning av betydning når de kommer fra slike forhold. At din datter flytter rundt med hunden er da vitterlig heller ikke noe problem, hunder vil være med flokken sin, så lenge de er det så gjør det ikke så mye hvor man er. Men mat,stell osv trenger de selvsagt. Hvilken kontrakt skulle være brutt mener du? Har du og din datter skrevet kontrakt ang pass av hunden? Eller eierskifte? Det er ikke forbudt å støtte seg på andre mennesker, ta i mot penger, hundepass osv så med mindre du har noe bevis for at dere har hatt en avtale på at hunden er din nå, eller at din datter skulle betale for pass eller noe slikt så blir det fort ord mot ord. spesielt som du selv sier når du ikke har varslet noen, anmeldt eller prøvd å gjort noe med dette tidligere. Da er det vell fort gjort å heller tenke at her har det nylig oppstått en konflikt mellom deg og sin datter og at det er derfor dette plutselig er blitt en sak. Om du ikke har samlet bevis fra tidligere så er det eneste du evt har av bevis det du greier å samle etter dette siste oppholdet hos din datter. Men så må dunjo og bevise at hunden er mishandlet. Tynn kan man bli av flere ting. Redd kan hunder være uansett. Noen har dårlige gener og bare er sånn. Også er det kontakt det andre som du snakker om. Retten osv kan jo bare forholde seg til beviselig fakta, dette er første gang noen tar tak i denne saken, mest sannsynlig vil jo din datter kun få en advarsel og noen krav hun må oppfylle og noen oppfølgingsvissitter. Det er ikke dyremishandling å holde hunden vekk fra dere. At hunden er tynn kan ha flere årsaker, men litt ettersom hvor ille det er så vil hun antagelig få en advarsel første gang. Med mindre det står om liv og helse. Tur er dessverre ikke noe hunder etter loven har krav på, loven sier bare at de skal ha mat, vann og tak over hodet/tilstrekkelig ly. Det er ingen organisasjoner som kan hjelpe deg med dette. De har ingen rett til å hente ut dyr eller gi dyr videre til andre enn din eier (på papiret). Og det kan ikke politiet heller. Men de kan opprette sak på det og starte prosessen. Det er bare ro måter å få eierskap over noen annens hund på og det er enten etter avtale med eier som skriver over eierskapet til deg, eller så må man gå rettens vei og da må det foreligge tilstrekkelig bevis osv osv. Mattilsynet kan man vell si mye rart om, men de avliver ikke dyr for at de er litt tynne, nei. Om noe så er det vell heller motsatt. Alt skal reddes/omplasseres. Uansett så har du ikke noen vei utenom i slike saker, med mindre din datter frivillig går med på å selge/gi bort hunden til deg. Og om så, sørg for å skrive kontrakt. Nei, du skal ikke gjøre en avtale med din datter om at du kan få ha hunden en god periode... Da er du med på å tilrettelegger for at denne mishandlingen får fortsette. Skaper uro i hundens liv osv. Om det er som du sier så melder du fra til noen som faktisk kan hjelpe hunden, permanent, også legger du til sides dine egne følelser sånn i fall en evt dom skulle føre til at hunden omplasseres til noen andre enn deg. Det er hunden som er viktig her og eneste prioritet nå burde være å få den vekk fra det den er.

Cyan har vært en litt hard nøtt for meg å knekke treningsmessig. Vi har fra dag en slitt med at hun lett blir frustrert i trening, og da kommer det lyd og biting. Så jeg har prøvd så langt jeg kan å jobbe mot feilfri innlæring, noe som ikke er så lett da jeg er vant med hunder som tåler å ventes ut og tåler litt feiling. Det gjør ikke Cyan! Jeg har ikke lyst til at Cyan skal forbinde trening med at hun blir frustrert, så det å snu hodet om og jobbe på en måte som funker for henne har ikke alltid vært lett og det har ført til en hel del frustrasjon hos meg også. Sakte meg sikkert har vi lært hverandre å kjenne gjennom trening og det går stadig bedre! Vi har enda et stykke igjen å gå, men har stor tro på at vi kommer dit med tiden! Innlæring av nye ting har derfor vært en utfordring, spesielt siden jeg jobber med at atferd skal tilbys frivillig. Hun er en hund som lærer veldig fort, om man bare greier å tilrettelegge treningen etter hennes premisser. Det har gitt resultater. Her er noen utfordringer vi har greid å jobbe med: Håndtarget: Det er ca. noe av det enkleste man kan lære hunder, jeg ble derfor ganske overrasket over hvor vanskelig det skulle være å lære Cyan dette. Hun skulle bare bite. Ingen av tipsene i boken fungerte på henne. Gjennom å endre framgangsmåte fikk vi fram både frivillig target uten biting OG frystarget i hånd. Hurra! Komme tilbake med leke: Dette har vært en skikkelig utfordring! Cyan har ressursforsvar og det har gjort det spesielt utfordrende å trene på. Nå får jeg avlevert kampeleker i hånden! Vi har enda en vei å gå med ball, men med frystarget i hånd i boks, håper jeg at dette kommer om ikke så lenge Høre etter på kommandoer: Dette har vært en utfordring fordi hun ikke hører etter. Hun gjør det hun tror er riktig, og når belønningen uteblir så blir hun frustrert. I dag greide vi å få en økt på å skille mellom sitt og dekk i samme økt. Jippi! Det er så fantastisk deilig når vi når små delmål i treningen og greier å finne en løsning på utfordringer! Såh, det var dagens klissete skrytepost

Minkolje sprayen fra biogroom! Ble min redning i fjor vinter. Den lukter riktignok skikkelig «gammel dame» parfyme, men det er verdt det?

Den skulle fått sluppet stakkars ☹

Kjenner jeg er litt lei av at folk kommer med kommentarer om at jeg enda ikke har avliva Bonita. Dette er folk som ikke omgås hunden og kun veit at hun er godt oppi årene. De hundebekjente vi har i nær omkrets syns Bonita er i god form og hun er mer leken enn mange av de yngre. Så er litt frustrerende å høre at jeg må bytte hun ut med en ny hund av folk som ikke kjenner til hunden.