Leaderboard

Ang. introdusering, så ville jeg starta med en tur i bånd, uten at de får hilse på hverandre. Se litt hvordan de oppfører seg i nærheten av hverandre. Ser det greit ut, kan dere gjerne prøve å slippe dem sammen. Hundepark er greit hvis den er tom. Er det fult av andre hunder der så er det ikke sikkert dere får sett så mye av hvordan akkurat deres hunder går overens. I tillegg ville jeg vært skeptisk til å slippe en hund man ikke kjenner sammen med masse andre fremmede hunder. En hund som bare har bodd inne vil ikke ha utviklet en god pels som tåler utevær like godt som en som bor en del ute. Mtp at vi går vinteren i møte ville jeg sett litt an på temperaturene. Jeg ville uansett hatt den inne fram til den har slått seg til ro hos dere. En annen ting som kan være lurt å tenke på er å fjerne matskåler, leker eller tyggebein hvis det ligger sånt rundtom inne. Bare for å ikke provosere fram noe ressursforsvar, hvert fall ikke i starten når dere ønsker at hundene skal bygge en god relasjon til hverandre.

Jeg er veldig delt kjenner jeg.. Tidligere har jeg alltid være imot kommersiell racing, men etter å ha satt meg mer inn i det så vet jeg ikke lenger. Men jeg heller mot at de som gjør dette på en skikkelig og ordentlig måte og som verdsetter hundenes beste nok har rimelig lykkelige greyhounds som lever gode liv. Det er ikke mange timene de ligger i kennel dersom de får være i luftegård 3 ganger om dagen, slippes på track hver morgen for å trene og i tillegg varmes opp/ned, får massasje/dusj, får lavintensitetstrening/conditioning, sprinttrening og løper løp jevnlig. Og de timene som da tilbringes i kennel brukes nok på å sove/lade opp. De får jo mer trening og bruker kroppen mer enn familiehunder kan drømme om, og alle som har mynder vet at det er noe de virkelig elsker. Jeg tenker at det at de pensjonerte løpshundene er såpass ukompliserte og kule sier noe om at de har levd et godt og stabilt liv som har gjort de lette og ha med å gjøre uten noe særlig diller og angst. De er blitt brukt til akkurat det de er avlet fram for å elske og behandles som toppatleter, det tror jeg de fungerer fint med. Men så finnes det selvfølgelig steder som ikke behandler hundene slik de skal og det synes jeg ikke er greit overhodet. Likevel er det ikke selve racingen jeg har problemer med, men mer at det finnes for mange steder med dårlig dyrevelferd. Og det gjør det i de fleste sporter tror jeg, ikke minst i slike miljøer som utstilling... Hvis jeg skulle sammenligne så tror jeg at jeg har mer imot utstilling enn greyhound-racing, sånn i det store og hele mtp utbredelse og hvor mye rart jeg har vært vitne til allerede på de få utstillingene jeg har vært på. Dersom de behandles sånn som dette: https://m.facebook.com/Oh-Happy-Racing-Greyhound-339125679539450/photos/?tab=album&album_id=1910142352437767&_rdr Så tror jeg de lever gode liv! Spesielt dersom de pensjoneres i en vettig alder og får oppleve et familieliv etterpå ❤️

Jeg er enig i at man burde fokusere mer på linjer og mindre på enkeltindivider. Helhetlig bilde av linjene gir et mer forutsigbart bilde av hva man kan få i et kull, kontra når man bare ser på mor og far. Annet enn at man kun burde bruke friske hunder i avl med god mentalitet (som alltid vil være relativt til en viss grad), så blir mye en vurderingssak. Hva slags sykdom og mentale svakheter man burde ta ekstra hensyn til er svært raseavhengig. En annen ting er at i en ideell verden kunne man alltid funnet en partner som matcher tispa med et «veldig bra» der hun bare er «grei nok», men det er ikke alltid tilfelle og da må man prioritere. Jeg tror det viktigste er at man har et klart mål og at man klarer å bevare en viss standard på helse, mentalitet og bruksegenskaper i sine vurderinger. Tin å tenke på er hva du ønsker å oppnå med dette kullet, hvilke styrker og svakheter regner du med og hvordan kan du bruke en hund fra dette kullet videre i avl. Jeg ser ikke problemet med å avle på hunder som bærer dna-testbar sykdom som ikke kommer til uttrykk. Slik jeg ser det sliter raseavlen nok som det er med å bevare genetisk variasjon og tenker da at det er dumt å utelukke bærere. Bærere er klinisk friske hunder som ikke vil gi syke valper om man parrer mot fri, mange av disse hundene vil ha gode egenskaper eller gener som vi trenger i avlen. Jeg skjønner argumentet hvis det er en overvekt av bærere i rasen eller at det ikke avles på en måte som holder tallet stabilt eller synkende, men at 1/4 av rasen er bærer ser jeg på som harmløst. Skal du avle hunder som kan brukes til noe, burde linjene du bruker være premierte. Et eller to enkelte individers resultater er mindre interessant, det er de gjennomgående prestasjonene over generasjoner som sier noe om kvaliteten. En 1. premie eller 2. premie på flere hunder i et kull sier mye mer om det kullet enn et championat på en premiert hund i et kull. Det vil alltid være utskudd i et kull som er dårligere eller bedre egnet, målet burde være å strebe etter et visst gjennomgående brukbart nivå i hele kullet. Slik jeg ser det har utstilling en hovedfunksjon: å holde en rase relativt homogen eksteriørt. Dessverre er det så mye dårlig konstruerte hunder som premieres, at jeg stoler ikke på utstilling som et mål på hvor funksjonell fysikk en hund har. Det er mye «flashy» bevegelser og eksteriør som hevder seg der, som ikke er funksjonelt i skogen. Jeg synes også utstilling er et dårlig mål på mentalitet. Det er mange hunder som trekker seg inn i seg selv i situasjoner med så mange inntrykk som en utstilling innebærer, samme hunden kan være ganske annerledes i hverdagen. For at utstilling skal si noe som helst om mentaliteten, må man jo da også være der å se hunden selv. En premie på papiret sier lite om hundens oppførsel, det er mye ymse på fire bein som slipper unna KIP.

Føler jeg er noenlunde på rett vei når det gjelder å studere linjer. Foreldre, besteforeldre, søsken, halvsøsken, osv. Jeg har et ønske om å besøke flere slektninger for å få vite mest mulig. Jeg graver etter info og noterer meg alt jeg kommer over. Tenkte kanskje mer på egenskaper når det gjelder kompensering. Poter, pels, matlyst, utseendet, osv. OK poter + gode poter? OK pels + god pels? OK matlyst + god matlyst? Medium størrelse + stor størrelse? OK bygget + godt bygget? Gemytt er ikke noe jeg ønsker å kompensere, det bør være godt på begge parter. Helse føler jeg ikke har hatt et like stort fokus i min rase som det burde kanskje. Først nå har det blitt mer vanlig å sjekke blant bruksfolk, og det er klart at det finnes rusk med så mange generasjoner uten disse testene. Flere er åpne om sykdommer, men langt fra alle. Dersom vi skal utelukke alle brukstestede med rusk, er det ikke mange individer igjen å avle på. Så å finne en fri partner synes jeg er en god start, gjerne med frie foreldre også. Så blir det å følge opp eventuelle valper og kanskje sponse helsetestene man ønsker å ha svar på for videre avl. Og fortsette å pare mot fri selvsagt. Premiering har jeg litt delte meninger om. Utstilling hvor dommerens personlige mening virker til å spille en god del inn, løp hvor hunder i et spann oppnår samme premiering - men alle hundene er ikke dermed sagt like "gode" og bør avles på. Det er med i betraktningen min da. Jeg ønsker moderate hunder som ikke er ekstrem avlet i noen retning. Det kan kanskje ta noen år før jeg er der jeg ønsker å være, da jeg har ganske forskjellige individer pr dags dato. Klar for å få litt pepper

Lykke 4 mnd denne uka, hvor blir tiden av Hun er helt husrein nå, begynt å være korte økter hjemme alene uten problemer, og utvikler seg fint. Veldig trygg på seg selv og morsom å jobbe med, elsker de fleste hun møter men biter en del enda. Tidlig krøkes som god stallhund skal bli! Hesten skulle ha 2 ukers skritting så da passet det å legge inn kort skrittetur med Lykke Sosialiseringstur til Oslo, t banen var rar! Torsdag kveld ble hun kjempedårlig, spøy som en gris i nesten et døgn. Ble såppas dårlig at vi endte på vetrinærvakta fredag kveld. Fikk supert stell og er i form igjen nå!

jeg tror fortsatt det er mulig å drive med langdistanse hundekjøring samtidig som dyrevelferden sikres, men... alt skal liksom bli lengre, tøffere, kulere. Hundene blir bare et redskap... Det er ikke så dumt med en oppskjerping her.

I helgen var vi på vårt første valpeshow! 4 måneder og 5 dager gammel, og dermed yngst av konkurrentene. Hun fikk en kjempekritikk og dommeren likte Kendra utrolig godt. Flaks for oss var det samme dommer i ringen som i gruppen. En fantastisk debut! Resultat: HP, BIR valp og BIG 2 valp! Dagen etter utstillingen dro vi ut i skogen med bestevennene til Kendra og gjorde det vi liker best - å løpe rundt og jage løv og finne pinner Vi har også kommet halvveis i valpekurset (allerede!) og Kendra er en helt fantastisk hund å jobbe med. Ingenting er skummelt og hun tar alle utfordringer hun får på strak arm. Over nyttår har vi planer om å starte kurs i rallylydighet, og vi skal også på noen flere valpeshow utpå våren. Jeg gleder meg sånn til fortsettelsen med denne drømmevalpen!

Må jo få lov til å skryte litt av alle "mine" små De har nettopp fylt 4 måneder, og på lørdag debuterte alle 6 valpene på sine første valpeshow fordelt på tre ulike utstillinger! Utstilling i Insjön, Sverige: Sunlily's Jewel Of Life "Atilla" "Velutviklet tispevalp på ca 5 mnd (De fylte 4 mnd forrige mandag, så her har valpekjøper surret litt ) Velformet hode. Bra uttrykk, noe runde øyne. Bra hals, veldig bra kropp og benstamme. Fine vinkler for rasen. Lovende pels. Beveger seg veldig bra. Trivelig temperament." HP, 2.beste tispe i 4-6 mnd Utstilling på Stord Sunlily's Voice Of The Forest "Kendra" "4 måneder gammel. Velutviklet for alder. Fint feminint hode og uttrykk. God front. Sterk kropp og overlinje. Velplassert hale. Velvinklet bak. Fine frie bevegelser. Vakker farge og pels" HP, beste tispe, BIR og BIG2! På Letohallen deltok Malou, Shaka (tidligere Raikou som har flyttet til nye eiere), Izzy og Decibel. Der gikk det som følgende: Sunlily's Master Of Illusions "Malou" "Velbygget.Utmerket skalle. Skifter tenner. Utmerket lengde på ribbkasse. Parallelle nok bevegelser for valp. Veldig lovende" HP, vinner av 4-6 mnd og BIM valp Sunlily's Spell Of The Unown "Shaka" "Velproposjonert hode, utmerket kroppslinjer, kraftig benstamme, utmerket temperament, men trenger mer ringtrening. Veldig lovende." 2.beste hanne i 4-6 mnd Sunlily's Legend Awakened "Izzy" "Utmerket benstamme. Skifter tenner. Mørke øyne. Skulle hatt en mer satt kropp. Beveger seg bra, men trenger mer tid til å utvikle seg. Lovende." 3.beste tispe i 4-6 mnd Sunlily's The Power Of One "Decibel" "Vakkert hode og uttrykk. Utmerket benstamme og proporsjoner. Utmerket pels og temperament for alder. Veldig lovende" HP, 2.beste tispe i 4-6 mnd Decibel deltok også på søndag: "4 mnd, utmerket kjønnspreg. Rasetypisk hode og uttrykk. Bitt uten anmerkninger. Bra markert nakke. Meget god overlinje og ansatt hale. Velvinklet foran og bak. Vakker farge. Meget bra temperament. Beveger seg velutviklet sett for alder." HP, 2.beste tispe i 4-6 mnd Oppstillingsbildet av Decibel er fra da hun var 3 mnd Foruten om utstillinger, så er flere av valpene godt i gang med valpekurs og virker til å være en livlig og morsom gjeng som gir eierne sine noe å bryne seg på De er alle en helt fantastisk gjeng, supersosiale og veldig trygge valper i likhet med sin mor. Jaggu synes jeg at de er temmelig like på mammaen sin også

Jeg synes mest at dette er veldig bra! Det er så mange hunder som lider under denne sporten og blir det penger involvert så kommer også misbruket av dyr. Jeg synes dog at det burde vært en grense på å forby pengespill og veddeløp, men at det kan tillates baneløp og Lc som gir titler av hunden (championat osv), slik som vi har det her i Norge/Sverige. Da er jeg sikker på at man vil luke ut veldig mange useriøse, og vil fortsatt ha en tilbud til de som interesserer seg for hundesporten, men som også bryr seg om hundene de har. Og også kjøre strenger kontroller av banebruk og konkurranser som utføres slik man ser i en annen tråd her på forumet, at mattilsynet gjør her til lands. Det kan FINT kombineres familiehund med løpesport, for greyhounds er veldig flotte familie og selskapshunder som tilpasser seg meget godt i ett hjem. Jeg synes det er horribelt at en slik sosial og nærsøkende rase holdes i bur uten spesielt nærkontakt med eier. Og at det blir bruk og kast mentalitet er også sykt kvalmt! Så i bunn og grunn er jeg glad for dette som har skjedd.

Enig. Racing som hundesport, slik vi har i Norge og Sverige, der det ikke ligger penger i det, men heller en sport på lik linje med andre hundesporter synes jeg er greit. Da gjør man det jo for gøy og det er bare en liten del av hundens liv. Racing som et veddeløp med penger synes jeg er helt greit at blir forbudt.

Tenkte at vi bare kunne ha en tråd for de som selv setter sammen en rå kost til hunden (f.eks. BARF eller PREY-model), og de som interesserer seg for det Jeg har et spørsmål selv; Dere som råfôrer slik, hva får hundene deres daglig? Når får den kjøtt, når får den bein, når får den innmat etc. Beklager hvis det allerede finnes en slik tråd, men fant ikke en selv.

Ville heller ikke sluppet de sammen til å begynne med. Gå noen turer sammen i bånd og evt prøv å ha de inne sammen under kontroll/rolige former. La de bli litt kjent bare rett og slett. Venn på hundegården gradvis og vær i nærheten, alltid, i starten om de skal være der sammen. I tilfelle. Ha også i bakhodet at begge er unge og jevngamle, ikke vokst opp sammen og at ting kan endre seg plutselig selv om de tilsynelatende går bra over ens til å begynne med. Det kan være bare ren alder, at de blir voksne og får noen nye følelser og syn på ting og livet eller det kan være i forbindelse med løpetid feks. Det kan selvsagt gå veldig bra også, men greit å ha i bakhodet om hundene er sammen og dere er langt unna. Det kan bli kjipt om det skulle oppstå noe. Første gang med begge i hundegården kan med fordel være rett etter de har vært på en tur sammen. Da får de både styrket flokkfølelsen, brent av litt energi og roet ned litt sammen før de går samlet inn i hundegården. Det kan motvirke at en av dem tenker på det som "sin" plass.

Min var vandt til 8 - 14 - 20 hos oppdretter så har fulgt den sånn ca. Noen dager blir frokosten en time tidligere eller senere, da flytter jeg bare lunchen litt. Middag blir noen ganger litt senere. Er ikke så nøye egentlig, bikkja eter og vokser så da er det sikkert greit

Valper på tre måltider; frokost, middag og kvelds. Ca. 07, 15 og 22. Voksne med to måltider; Prøver å holde 12t mellom, så om de får frokost kl 10 så får de kvelds kl 22. Noe mer enn 12t så gulper yngstejenta, noe mindre vil ikke hannhunden spise. Mine har stort sett alltid tyggebein liggende fremme, og får godbiter/tørrfôr i løpet av dagen på tur og trening. Har det vært en hard dag med mye sauejobb, så får Lyn gjerne en hiva frokost og litt ettermiddagsmat i tillegg til lunsjen. For valpene er det kveldsmat, lufte, slappe av en times tid, lufte så senga. For de voksne så skipper jeg bare første luftig rett etter maten.

Med alle mine valper har det vært etter vi har stått opp, ettermiddag og rett før leggetid. Ganske nøyaktig hver 8. time Som voksne går det aldri mer enn 12 timer mellom fôring Å skulle gå fra ettermiddag og helt til neste morgen ville for mine vært altfor lenge. Og jeg synes heller ikke noe om at de skal gå så lenge uten mat. I tillegg får de godbiter (eldste får fôret sitt som godbiter, ellers slår magen seg vrang) på alle turer. Så sånn egentlig får de vel nært tre måltider i voksen alder også

Jeg er så stolt av dere Superteam

Nei man vet ikke hvordan det blir og om det vil bli innvirkning på andre grener. Og om det sprer seg utenom Florida. Og hvordan dette vil påvirke rasen på verdensbasis.. I mine øyne er en greyhound en greyhound uansett om det er løpslinjer eller utstillingslinjer.

Det kommer jo an på hva som finnes av utfordringer på rasen. Personlig synes jeg noe av det viktigste er å se helhet. Studere linjene, ikke bare individ. I mange tilfeller er det nesten ubetydelig hvilke resultater individet har om helheten inlinjene forteller en annen historie, feks HD, mentalitet m.m. men ikke alltid selvsagt. På min rase har vi feks ltv og DM som er viktig på individnivå. Personlig synes jeg ikke noe sykdom kan kompenseres av partner. Sykdommer som feks ltv og DM på min rase kan selvsagt avles på, bærer mot fri partner feks, det vil ikke skape noen syke individer, men det vil jo bidra med noen nye bærere. Det er helt innafor, for all del, men personlig kunne jeg bare forsvart det om det ikke fantes noen annen (bedre) mulighet. Får man faset ut disse genene så er de borte, potensielt på veldig få generasjoner, hva er vell bedre enn det? Jeg ville heller ikke avlet på HD e.l. om det kan unngås, selv om det potensielt er veldig lite problematisk. I de fleste raser så finnes det bedre alternativ som ikke går på bekostning av noe annet heller. Så får man heller lete litt lengre etter et godt avlsindivid. Heller sjekk for mye enn for lite, samme om man avler på tross av resultat. Det er alltid bedre å vite enn å avle i blinde. Konkurranse resultater vil jeg gjerne ha, men det er ikke viktig. Det viktigste er inntrykket jeg får av linjene. Og ikke bare mtp arbeidskapasitet, men at det er trivelige, sterke, tøffe, selvsikre hunder som sorterer godt og har god lek. Da blir det stort sett bra resten og ? og se selv. Tenk selv. Det er alt for mange som lar seg blende av resultater, premier etc og ikke ser hunden bak. Det er på ingen måte noe kvalitetsstempel alltid(ofte ikke, i seg selv), og alt for mange vet ikke hva de ser på og kan derfor ikke ta hensyn til det. Folk hører på myter og fordommer og stiller seg bak slike selv istedet for å bryte løs. Og ikke bruk unnskyldninger. Ingen hunder er perfekt, avl handler om å prioritere det man synes er viktig og holde en så god balanse som.mulig, vær ærlig (spesielt med deg selv) om hva du avler på og hvorfor. Det viktigste er å vite hva man avler på, både i positiv og negativ forstand så man kan følge med og evt gjøre tiltak senere, om nødvendig. Og ikke la andre påvirke deg til å gå på kompromiss med deg selv og dine tanker. Er det en ting som er tydelig i dag så er det at de avlsverktøy som finnes ikke er nok til å bevare raser på en god måte. Det vi trenger er folk som har egne meninger og tørr å stå for dem, som.tørr og avle det de mener er riktig etter standard eller rasehistorie, samme hva som premieres på utstilling eller hva trenden er rundt om. Vell, mine tanker iallefall. ?

Tror ikke det er slutten. Hvis man leser forslaget så er hundeløp over 100km definert som høyrisiko-konkurranse. Videre har de satt opp forslag til skjerpede krav til veterinær i slike høyrisiko-konkurranser. Man setter ikke opp slike krav hvis man ikke ser for seg at aktiviteten skal fortsette.

Ville hunden din fått en bedre opplevelse om du hadde stått der med den i bånd? Ja, hunden din fikk en erfaring med at en fremmed løs hund var teit, og at han kan jage den vekk med å brøle. Men han fikk ingen trening/erfaring i å utagere i bånd, han fikk løse situasjonen selv, og selv om det ikke er ideelt at han kanskje lærer at det funker å skremme på den måten så er ingen stor skade skjedd, mener jeg. Når han i tillegg gir seg og kommer etter deg når den andre har gitt seg, og ikke fortsetter for å knørve hunden, så er jo det fint. Mine sier også klart fra hva de mener om oppførsel til møtende hund. Kovu for eksempel om den andre hunden nærmer seg Odin, da stiller han seg mellom og jager bort den andre hunden med kroppsspråk og lyd, om nødvendig. Den dagen vi møter en faktisk aggressiv hund som svarer på dette så kan det virkelig smelle, det er jeg klar over. Men jeg er også rimelig sikker på at konsekvensen blir mye styggere om en slik hund kommer bort til mine i bånd. Hundeeiere som ikke har kontroll på egen hund har lite de skulle ha sagt når din jager den bort.

At en del hunder ikke tåler Orijen eller Acana ... eller for den saks skyld hvilket som helst fôr er jo sant. Men den begrunnelsen der høres ut som noe tilnærmet fri fantasi fra dyrebutikken. Acana og Orijen er dessuten ganske forskjellige, og Acana kommer i versjoner med både 70% og 50% kjøtt. Sistnevnte har 29% protein. Ikke nevneverdig forskjellig fra andre kjente fôr så som Eukanuba. Sånn sett bort i fra at pellets med mye protein kan være hardt for magen for enkelte hunder, så er jo er det jo uansett balansen mellom næringsstoffene i et fôr som er hovedpoenget. Kjøtt og tørket kjøtt av samme sort vil jo ha lik balanse mellom fett, karbo og protein, men veldig forskjellig prosentandel protein... Det er ingenting som tilsier at feks Acana Classic med 50% kjøtt skulle ha noen veldig spesiell slik balanse. Det er jo ikke snakk om proteinberikede produkter på noe vis.

Det eneste problemet med seler (og da tenker jeg ikke på anti-trekk, det er en uting, uansett utforming) er at alt for mange bruker for små/ dårlig tilpassede seler som sitter dårlig på hunden. Det gjelder jo egentlig alt utstyr da, det må passe og brukes riktig for å være bra. Feil bruk av bra utstyr vil også være skadelig for hunden ifht slitasje og belastning på kroppen.

Vi gårnå bare og venter på å få besøke valpene! Det blir hannhund på oss! Vi gleder oss stort, navnet er bestemt og ukene frem til januar, når vi kan hente han hjem, går ikke fort nok!

Jeg er en av dem som ikke har noe problem med å medisinere dyr, enten det er smertelindring, eller for å hjelpe dem gjennom ting. Så lenge man ser at det faktisk har en tydelig positiv effekt, og at bivirkningene er små og forbigående. Jeg er jo kroniker selv og medisiner gjør livet mitt veldig mye bedre enn jeg ville hatt det uten medisiner. Men jeg har lav tålegrense for bivirkninger, og det har jeg også i forhold til hundene mine.

Trøsten får være at idioten nok blir tiltalt for vold mot tjenestemann. Not so smart ..

Kanskje litt off topic, men: Det er ikke noen pusekatt den bikkja der altså! Ikke et kny, og fokuserer på oppgaven sin til tross. Flott å se! Det er ikke politiets oppgave å straffe folk, eller å bruke makt fordi noen "fortjener det". Politiet skal bruke makt for at formålet med tjenestehandlingen oppnås - i dette tilfellet at personen som filmer fjerner seg. Å la en politihund bite er et veldig inngripende maktmiddel. Selv om bruk av hund (bitt) ikke er tatt inn i maktpyramiden, så sies det at dette maktmiddelet ligger under bruk av skytevåpen (!!) Det skal derfor naturligvis litt til at politiet lar en hund bite. Tjenesten ble flott utført med langt lempeligere middel Jeg synes bruken av makt her ser ut til å være helt etter boka. Maktmidlene som brukes er forholdsmessige - hverken for milde eller for strenge. Det er faktisk slik at hvis et lempeligere maktmiddel er tilstrekkelig så er det ulovlig å bruke et strengere maktmiddel. Selv om en gjerningsperson slår en politimann betyr ikke det nødvendigvis at han har lov til å slå tilbake, og sånn tenker jeg det må være. Har ikke politiet lov til å bruke makt? Hva mener du med det? Han ble jo ført vekk, høyst sannsynlig pågrepet og (hvertfall) siktet for vold mot offentlig tjenestemann.

Søteste lille Surpra ?

Lappen!!!

Nye bilder av prinsessen, som er blitt 15,5 uker gammel og endelig er fullvaksinert

I går fikk vi tatt noen nye bilder av prinsessen før vi dro hjem fra hytten

Kendra er blitt 14,5 uker gammel og har vært sine første dager på «ferie» uten mamma og pappa. Det har gått over all forventning og hun er virkelig en trygg valp som tilpasser seg nye situasjoner fort I går tok vi toget fra Bergen til Ål for første gang, og det gikk kjempebra! Nå er vi på hytten, og her elsker hun å være. Så mange tuer å hoppe på, så mye kubæsj å smake på (noen som har et triks for hvordan jeg kan få henne til å slutte? ), og masssse løv å jage! Legger ved noen bilder siden sist:

Jeg hater når det skjer at en løs hund kommer stormende. Minien er alltid klar til å utagere når noen ikke respekterer hans intimsone. Han er jo søt da, når han prøver å gå i bue rundt fremmedhunden, og sliter fælt med å finne en måte å takle situasjonen og samtidig få godbiter. Det som funker for meg er å knipse med fingrene, som betyr sitt, gi godbit, og så gå raskt videre. Da har han liksom omfokusert, og er i stand til å følge kommandoer. Men man møter jo så ymse hunder der ute, jeg treffer spesielt en hundeeier som sier hans hund er ute for å sosialisere seg, uten bånd så klart, og som blir hysterisk når jeg sier at min hund ikke skal hilse. ( når hans hund skal sosialisere seg, så må jo bare vi andre finne seg i det) Jeg har trent masse på møter med fremmede hunder, minien som elsker godbiter, har nå kommet til et punkt hvor han bare speider etter fremmede hunder for han vet at det gir mulighet for ekstra godbiter

Mayah er godkjent besøkshund. Jeg tok kursing over et halvt år ved Antrozoologisenteret i Ås, og tok senere en mentaltest på Mayah. Noen uker trente vi organisert i Ås før vi var klare for å starte å ha intervensjoner. Vi har vært på 22 intervensjoner med demente på sykehjem. Vi hadde gruppeintervensjoner med 6 stykker. Veldig, veldig interessant og vellykket. Vi var med som en del av en doktorgradsavhandling, så det ble bl.a. filmet et par ganger og deltakerne ble fulgt nøye opp med skjemaer. Morsomt å se de eldres utvikling i løpet av de mndene vi var der. Mayah er en veldig positiv og morsom hund å jobbe med. Hun elsker alle folk, så den delen er veldig grei. Jeg må likevel jobbe endel for å opprettholde interessen hennes, men med godbiter og leker går det veldig fint. Jeg har samarbeidet med de eldre om å aktivisere henne i form av å gjemme godbiter, putte godbiter i kong og kastet ball. Ellers har Mayah sittet eller ligget ved siden av personen som skal få ha kontakt med henne, mens hun har fått kos, blitt børsta og prata med. Hun elsker det! Vi har ingen oppdrag for tiden, men det er mulig det blir flere etterhvert. Vi har nylig flyttet, så må ta kontakt med nye steder å høre om de ønsker besøk av oss. Mayah har fått mye skryt som besøkshund av personalet der vi har vært (som har hatt endel hunder innom), av de som testet og kurset oss, og av andre som jobber med å godkjenne besøks- og terapihunder. Vi har fått tilbudet om å videreutdanne oss, men økonomien setter en stopper for det.

Jeg kommer nok aldri til å kjøpe en valp hvor en av foreldrene har C hofter igjen. Det er pga personlig erfaring og "traumer", da det bare er litt over 1 år siden jeg måtte avlive Khal pga E hofter, da var han 1 år gammel. Det er virkelig noe jeg ville vært foruten. Når jeg vurderte å kjøpe han så tenkte jeg veldig over den C hoften til faren, og kom frem til det samme som dere her inne som forsvarer avlen på en C hofte. En C hofte betyr ikke en syk hund, de kan leve fint med en C hofte. Men nå vet man ikke arvegangen på dette og resultatet i kullet til Khal ble C-C-C-D-E, altså 5 av 5 valper fikk HD og Khal trakk det korteste strået og fikk E'en. Forsikringsselskapet dekker ingenting når en av foreldrene har HD, som flere her inne sier, og dette er noe jeg syns oppdrettere burde være flinkere å informere om. Nå mener jeg ikke at man bare får A hofter av å avle på A hofter, jeg har fått en E hund ut av HD frie foreldre også, men utgangspunktet for å få frie valper øker. Hvis man ser på helheten da, ikke avler på den eneste A hoften i ett kull full av HD. Edit: Faren til Khal ble rerøntget etter at Khal fikk diagnosen sin, og resultatet ble at han gikk fra en C hofte til en D hofte.

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betraktelig (det hadde vært interessant å vite om staff hadde så mye HD og allergi FØR amstaff ble forbudt, for eksempel). Min rase har knappe 25 prosent HD, og halvparten av disse igjen har bare en svak grad. Men det betyr at for meg fødes det 250-300 bernere hvert år uten HD bare i Norge, og jeg bør kunne finne noe annet å bruke. Men jeg har planer om å bruke en hannhund hvis oldemor hadde D på hoftene. Denne hannhunden er utenlandsk, og jeg trenger nytt blod da mine avlstisper er sterkt i slekt med mye av det vi har i landet (jamfør forskjellen på populasjon og genpool) av det jeg liker. Han har mange andre kvaliteter, og jeg valgte å gi den diagnosen en lavere vekting i dette tilfellet når jeg gjorde en helhetsvurdering. Så ingen regel uten unntak. En må også skille mellom om en hund med C har et isolert problem med sin diagnose - og om en hund med C kan gi flere avkom med HD enn en som er fri. Det handler ikke bare om avlsdyrets generelle helsetilstand, men hva slags arveanlegg den bærer på og hva slags avkom den kan bære fram. Nå mener ikke jeg å være ufin, men en ettåring kan fremdeles endre seg, både med tanke på helse og gemytt. Så jeg ville vel ikke stresset med en ettåring enda - lete etter hannhunder og planlegge på blokka, ja, men tispa burde jo fremdeles være under evaluering for å avgjøre om hun har noe å bidra med. Mange sykdommer dukker opp etter hvert, og det finnes hunder som har et strålende gemytt som unge, men så skjer det noe i kjønnsmodningen og det kommer fram ting og tang etter hvert. Jeg mener ikke å sortmale noe nå, og jeg snakker 110 prosent generelt - jeg har ikke en gang møtt din hund. Men en ettåring er ingen avlshund, i mine øyne. Og jeg vet folk kan arrestere meg, for jeg har snakket om aktuelle kandidater til Foenix siden før hun var født. Men det er forskjell på å planlegge langsiktig generasjon etter generasjon, og å lansere kullplaner. Foenix er to år og kan dermed parres når som helst bare hun får løpetid (hun har bare hatt en i sitt liv, så syklus er någet i det blå, kan en si), men jeg heller sterkt mot å vente til hun er tre for å vite mer om henne. Jeg tror hun blir bra eksteriørt til slutt, men per i dag ønsker jeg mer av henne. Jeg tror hun blir moden i hodet sitt til slutt, men per i dag er hun veldig valpete. Så jeg har det ikke travelt med å få henne i gang. Men jeg har jo hannhunder på blokka som jeg mener vil stå bra til henne på mange måter. Det betyr derimot ikke at den kombinasjonen kommer til å bli gjort, eller at Foenix blir brukt i avl. Per i dag er hun ikke bra nok, men jeg håper det er fordi hun utvikles sent, og ikke fordi hun utvikles dårlig. Jeg vet at både mors- og farslinjene er slow risers, så jeg formoder at det samme gjelder for henne, men det skader ikke å gi henne et år til for å se hva hun blir.

Dette blir forsåvidt litt på siden av emnet, men jeg må bare spørre for jeg syns dette var en litt fascinerende uttalelse som du nå har gjentatt en gang. Røntgenbildene blir avlest hos NKK av profesjonelle avlesere. Veterinæren man røntger hos ser veldig mange hoftebilder i løpet av et år men sier sjelden noe mer bastant enn "det ser jo ganske bra ut dette." Likevel klarer du å se om C-en "like gjerne" kunne vært en B eller en D? Det syns jeg er godt gjort!

Om du er den uheldige valpekjøpere som får hund med d/e/c hofter, og plager så dekker ikke noen forsikringer i Norge noen form for behandling da. Bare det er jo en grunn til å ikke kjøpe etter C hofter.

Nå har en jo den fordelen at hannhunder kan bli fedre mye lengre enn tisper, så du kan jo bruke ham senere om det passer bedre. Du kan til og med tappe ham og legge på is til en framtidig tispe. Ja, noen ganger må en gjøre sånt for å få den kombinasjonen en vil. Nå svarte jeg ganske langt til Loke om C-hund kontra fri hund, men kort oppsummert så mener jeg at det er betydelig bedre å avle på den som er fri, men en må se på helheten. Og det er jo problemet ditt her. Du aner ikke hvor mye HD du har i kullet. Er det den som er fri eller den som har HD som er den udde ut? Hvordan ville statistikken sett ut om du fikk åtte valper? I så måte ville jeg nok heller hatt et kull til på mora, for å få flere halvsøsken å sammenligne. Om det ikke dukker opp noe mer HD der, kan det sette C-tispa i nytt lys. Siden vi snakker konkret, kan jeg ta mitt forrige kull som eksempel. Mor fra kull på fire, alle fri fram og bak. Far fra kull på fem, alle fri fram og bak. Perfekt utgangspunkt, ikke sant? Sammen får de et kull på tre, hvor alle er fri bak, to er fri fram, og en har E på albuene. Jeg kan jo ikke på ramme alvor si at tispa gir mer AD enn vi har på rasen med bare tre valper som grunnlag. Så derfor skulle jeg gjerne sett at hun fikk et kull til før jeg skal parre datteren, så jeg kan se hva som kommer ut der. Hvis det kullet ikke er avvikende på albuene i forhold til rasesnittet, behøver jeg ikke tenke så mye på det når datteren (som altså IKKE er den som har E på albuene, for å ha sagt det) skal ha partner. Mens om jeg ser at mor gir mer AD enn rasesnittet, må jeg la den faktoren få en større vekting når jeg velger hannhund til datter. (Og oppi dette må jeg selvfølgelig også se på hva datters far gir i kombinasjon med andre tisper - ser jeg mønster av at han gir mye AD, eller var det kombinasjonen hos meg som kan ha gitt denne E'en?)

Selvfølgelig kan en ikke garantere at det gjør noen forskjell, på samme måte som at en ikke kan garantere noe med to fri foreldre. Det forverrer dog neppe sjansen for å få sunnest mulig avkom. Vi vet at HD har et komplisert arvegangsmønster, uten at det er identifisert, og derfor skal en ikke se bort fra at det kan være snakk om også direkte nedarving, kombinert med andre nedarvingsfaktorer. Nå er jeg generelt en fan av å se på helheten og ikke bare avlsdyret. To er et lite kull og for få til å si noe om hva kombinasjonen ga, men det finnes kanskje halvsøsken, tanter, onkler, også videre, som kan gi et større bilde. Selv om ett kull alene ikke kan "ødelegge" rasen, har en et ansvar som oppdretter overfor sine valpekjøpere, og overfor andre gryende oppdrettere som ser at det brukes hunder med HD i avl. Det anbefales generelt ikke å bruke hunder med HD i avl - og det er langt fra alle raseklubbene som ser på øvrige kullsøsken. Det er jo de som mener de avler på hundre prosent fritt, når to av åtte i kullet er røntget med A-hofter. Å vite mest mulig om flest mulig er aldri dumt, så får en ta en vurdering deretter. Jeg har også sett hunder med HD få relativt grei statistikk på sine avkom - mens på neste generasjon dukker det opp en del igjen. Så om en bruker HD, må en tenke på det i generasjoner framover, og langsiktig avlsplanlegging vil for eksempel anbefale at en parrer neste generasjon inn på linjer med eksepsjonelt god HD-statistikk. Og på en rase hvor det ikke er vanlig å røntgenfotografere er jo ikke det så lett. Men nå begynner diskusjonen å bli ubehagelig, for jeg trodde lenge vi diskuterte generelt, mens jeg nå skjønner det er en konkret hund, og det er alltid MYE mer enn bare hofter å ta hensyn til.

I mine øyne kan det ikke helt forsvares med at "de er ikke dårligere i hoftestatistikken enn helheten i rasen" når man ønsker ved avl å forbedre slikt, spesielt helsen.

En skal være klar over at forsikringen ikke dekker HD-relaterte problem hvis en av foreldrene har HD, og en kan som oppdretter derfor stå økonomisk ansvarlig om valpekjøper får problem med hoftene på en valp i et slikt kull. Hvis det er veldig få i en rase som har HD, burde det være enda lettere å unngå nettopp disse dyrene i avl. Men jeg tror ikke på absolutte regler i avl, det kan være tilfeller hvor det er forsvarlig. Genpool og populasjon er for øvrig ikke det samme - en rase kan være tallrik og ha liten genpool fordi så mange er i slekt med hverandre på et eller annet nivå, og en rase med lave registreringstall kan ha høy genpool fordi en er flink til å unngå matadoravl, føre inn nytt blod og tenke på innavlsgraden i flere generasjoner enn normalen. Når jeg titter på hannhunder til mine tisper, så er jeg villig til å senke kravene på utenlandske hannhunder fordi det er en verdi i seg selv at de kan gi meg nytt og viktig blod til mitt oppdrett. For eksempel har vi på min rase i Norge praksis og avlsregler som tilsier at halvparten av kullet inkludert avlsdyret skal være fritt for HD, og 35 prosent av kullet skal være fritt for AA - for norskføde avlsdyr. Mens i andre land bryr en seg ikke om kullsøsken, så lenge avlsdyrene er fri. I noen land bryr en seg ikke alltid om avlsdyrene er fri heller. Det er for eksempel en finsk hannhund som er dritlekker, som gir meget lovende avkom, som representerer mye nytt blod til mine linjer, som har sunnhet og høy levealder bakover, og som vil matche godt min eldste tispe i forhold til eksteriøre feil og svakheter. Men jeg vil ikke bruke ham fordi en av foreldrene har D på hoftene. Derimot kan jeg være villig til å bruke en av hans sønner, hvis det ellers ikke er for mye HD blant kullsøsken. Noen ganger må en rokke på sine krav for å få noe nytt - men en må også være klar over den risikoen en tar, og være ærlig om det. Tenker jeg. Velger en å bruke importer eller utenlandske hannhunder vet en mindre og risikoen er høyere - og derfor tenker en generasjoner framover, og velger noe en kjenner bedre og føler seg safere på i neste generasjon i håp om å motvirke det grumset en drar med seg. Ingen avlsdyr er perfekte, ingen kombinasjoner er optimale, en må hele tiden foreta prioriteringer og justere seg inn generasjon etter generasjon mens en jobber mot det som er ens idealrepresentant for rasen. Og det skal litt til at det kun er i hjemlandet en finner det en trenger for sitt oppdrett, og derfor er en viss risiko alltid med i langsiktig avlsarbeid.

Et ærlig og en genuin elsk for rasen du ønsker å lage flere av.. OG at man er ydmyk nok til å høre på og ta imot råd fra andre i miljøet som har mer erfaring. Om man så ikke er enig - neivel, men LYTT til hva folk sier uansett. All mulig kunnskap om genetikk, linjer og sånt er noe man får etterhvert - hvis man er mottakelig for det. Men man bør så absolutt ha mer kunnskap om rasen og hunder generelt enn den normale valpekjøperen... ALLE hunder må ikke ha valper etter seg, og man må aldri, aldri gjøre en kombinasjon man selv ikke hadde villet kjøpt valp fra... Susanne

Pga hvordan hunden ser ut, hvordan oppførselen er og hvor fjern han har blitt har vi valgt og ikke teste noe videre medisin da han overhodet ikke har det noe bra. I tillegg til at kortison er en sterk medisin og burde gitt mye bedre resultater enn det som har kommet. Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at etter å ha hatt allergi staff en gang før så føler jeg rett og slett at jeg har tatt riktig valg. Det kommer heller aldri til å komme staff i dette hus igjen. Det blir en tung vinter. Men jeg skal bruke den godt, hente ny energi også kommer tiden der det skulle bli to hunder som nå i stedet blir en ny start? Jeg vet ikke. Jeg er sliten. Jeg har brukt mange timer allerede på å gråte over hvor fælt jeg ser hunden min har det.

Om dette brer om seg og de ikke skiller racing og spill så blir det opp til utstillingsfolket å forvalte rasen... og det går nok bra med tanke på genpol og funksjonalitet .

Var prolaps som hadde ført til noe som het shiff sherrington mente dyrlegen. Nå er hun i himmelen.