Leaderboard

Hovedproblemet er vel at folk velger rase etter helt andre kriterier enn hva de skal bruke den til. Det er veldig mye fokus på utseende i valg av hund. Mange synes for eksempel aussie og toller er vakre hunder av hendig størrelse, men de ønsker seg ikke en hund til annet enn selskap og tur. ”Vi vil ha en jaktlabb fordi vi synes de vanlige ser så tjukke og daffe ut, men nei, vi skal ikke trene noe med den”. ”Jeg vokste opp med verdens mest fantastiske husky, derfor skal jeg ha meg en ny til sofakos og selskap rundt kvartalet”. Det er et stort marked for selskapshunder som ser ulike ut, men er omtrent like innvendig. Mange oppdrettere lever i sin egen illusjon der de tror de tar hensyn til bruksegenskaper, når de i realiteten ikke har den fjerneste anelse om hvilke egenskaper en god brukshund eller jakthund trenger. Det er utrolig mange som skriver at hundene egner seg til alt mulig, når foreldrene/linjene ikke har en tøddel å vise til. At en enkeltperson synes bikkja er grei på jakt eller at den er blitt viltsporchampion, gjør den ikke til en god jakthund. At foreldrene er så dyktige på trening sier nada om hundens evne til å holde gjennom et helt konkurranseprogram. Men klart, det er jo så mye styr å stille på prøver og så arrangeres de så langt unna, sånt får man liksom ikke tid til. Men 8 utsillinger rundt om i inn- og utland det er ikke noe problem.

Damirbarna er 14 uker idag. Her er to av de. Casper (20kg) og Cyclone (aka elefanten 27kg)

Endelig fredag God helg fra Silma

Du har nok helt rett i det. Dessverre videreformidler de neppe særlig godt at det er gode hunder etter deres egen standard, og ikke en mer objektiv en... Til mine formål, bruks og jakt, har jeg stor tiltro til prøver. Ikke at alle prøver er helt objektive bedømmelser av hundens egenskaper, det er de ikke. På f.eks bruksprøver er fører en faktor. En god fører kan nå langt med en middelmådig hund og en dårlig fører kan slite i laveste klasse med en god hund. Likevel sier resultatene en del om hundens grunnleggende egenskaper og evne til å jobbe. Det er kanskje det jeg synes er mest trist med alle wannabe-brukshundoppdrettere, - de har gjerne hunder som liker å trene og er lette å belønne, men hundene jobber ikke. For meg er det hovedforskjellen mellom en brukshund og en selskaps/hobbyhund.

Jeg kjøpte dette nå i sommer, er dødsfornøyd så langt ? Sklir ikke i det hele tatt på meg hvertfall og synes det er veldig behagelig både å gå og løpe i ?? EDIT: Glemte å si at jeg bruker mitt sammen med non-stop sitt strikkbelte, det kan nok ha mye og si for komforten ?

Det er lite som frustrerer meg mer, når jeg er ute med bruksschäfervalpen min og treffer random folk som sier at de har SÅÅÅ lyst på en sånn schäfer, fordi de er så mye penere, bedre, friskere, bedre mentalitet etc. en utstillingsschäferen som er "så stygg bak". Når jeg da sier at disse hundene trenger å brukes for å være fornøyde og at de faktisk krever en del, samt har en del mer drifter enn en "vanlig" schäfer, blir det bare feid bort. Håper virkelig at oppdrettere flest på slike raser har innsikt nok til å ikke selge den typen hunder til folk som helst vil ha en slik hund fordi den er penere. Ja, de er pene, men det hjelper lite med en hund du synes er pen om du ikke greier å gi den det den fortjener og har behov for. Jeg har sett hvordan den typen hunder ender opp når de kommer til hjem der eier egentlig vil ha en pen og omgjengelig hund uten å jobbe så mye med det. Det kan bli helt krise faktisk.

I dag har vi vært tilskuer på agilitystevne, og for et savn! Nå er det rett på Finn for å se etter ny agilityhund Neida. Joda.

Hadde jeg hatt klarsignal fra banken og allerede fått solgt i volda hadde jeg lagt inn bud på dette nuh. https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=126897163&fks=126897163 Jeg er SÅ klar for å flytte herifra nå. Savner privatliv.

Helt tilbake til første hund så er burbruk den største feilen og det jeg angrer mest på her i livet. Jeg hater at han brukte så mange timer av livet sitt i bur og så fikk jeg aldri mulighet til å rette det opp fordi han døde ung. Den sitter like godt i fremdeles, 9 år etter han døde. Det har dog resultert i at alle andre hunder i mitt eie ikke bruker et sekund av sitt liv i bur innendørs. Det har med Ori kostet oss en sofa, noen ledninger og en del småting, men det er det verdt Ellers føler jeg ikke det er så mange feil.. I mine øyne hvertfall! Men mange vil sikkert påstå at gutta jeg har nå er bortskjemte, ville små troll Og folk får vel kanskje litt sjokk når de er på besøk og ser gutta gjøre dette: De har det godt da, om enn noe fritt for oppdragelse på enkelte områder!

I går ble valpene 6 uker og tiden bare flyr avgårde. Neste uke er det meningen at jeg skal fordele valpene, og jeg synes dette er grusomt vanskelig. Det er 6 veldig ulike valper, men samtidig fryktelig like... Den siste uken har de vært på litt eventyr rundt om, men for det meste har vi vært hjemme nettopp fordi vi har besøk innom nesten hver eneste dag. Her om dagen fikk de løpt litt på en åker for første gang, og det var som om at de aldri hadde gjort noe annet. De storkoste seg masse og løp i 6 ulike retninger Sunlily's Spell Of The Unown "Raikou" Sunlily's Master Of Illusions "Entei" Sunlily's Voice Of The Forest "Lunala" Sunlily's Jewel Of Life "Lugia" Sunlily's Legened Awakened "Ho-Oh" Sunlily's The Power Of One "Suicune"

"Vi hadde ikke sex sex, men det var penetrering ..."

Vi har jo etterhvert fått ganske mange raser å velge mellom, både slike som er FCIgodkjente og andre som ikke har kommet dit ( enda) . Tidligere var det jo mer eller mindre common knowledge og inneforstått at en hel del raser ikke var familiehunder eller for Hvermansen/ukyndige folk. Nå syns jeg å se at det later til at alle raser skal avles 'mildere' og mer 'tilgjengelige' for folk flest.. Er dette en heldig eller ønsket utvikling? Er målet at vi skal ende opp med 400 ulike innpakninger der innholdet passer for 'alle'? En ting at vi med en slik utvikling vil miste mange rasers egenskaper, altså det bruk de var avlet for i utgangspunktet en annen ting er at 'veikere' hunder slett ikke behøver å være noe bedre eller lettere å forholde seg til, hverken for hund, eier eller omgivelser. Så har vi jo alle disse som skal 'redde' raser ( gjerne fra fjerntliggende land..) som er mer eller mindre utrydningstruede i hjemland/distrikt. Flere av disse rasene har et bruksområde som ikke passer inn i det alminnelige samfunn her hjemme. Så hva gjør man? Jo, løsningen ser ut til å endre innholdet i bikkjene men beholde mesteparten( nåja..) av innpakningen. Resultatet er at rasekjennere fra hjemlandet neppe hadde kjent igjen hundene oh høyst sannsynlig hadde ansett dem for ubrukelige til sitt formål.. Istededfor å strebe etter å 'gjøre alle barna like' bør man ikke heller bestrebe seg på å bevare rasenes egenskaper først og fremst? For hva skal man egentlig med flere hundre ulike raser, når innholdet tilslutt er mye av samme suppa? Da kan man jo like godt bedrive blandingsavl.. Hvis en rase har egenskaper som stort sett overhodet ikke er kompatibel med et greit hundehold her på bjerget, for hverken hund eller omgivelser, så bør man kanskje holde fingrene av fatet og ikke bidra til å ødelegge rasen og dens egenskaper i mer eller mindre misforståtte 'redningsaksjoner'. Vi er jo allerede på god vei med å ødelegge flere raser..Se bare på alle bruks, gjeter og jakthundraser som har fjernet seg rimelig langt fra opphavets egenskaper.. Ofret på alteret 'alle skal få' og/eller utstillingsringen.

Jeg har samme belte fra Non-stop som Lerkefuglen. Veldig fornøyd med mitt, har brukt det i flere år nå.

Nei Jeg har Baggen men er av samme oppfatning som deg. Stort,klumpete , varmt og sitter dårlig uten ekstra seletøy. Tror Non stop sitt løpebelte er bra har bare vært for gjerrig til å bytte

Som jeg skulle skrevet det selv. Utrolig mange raser "kan brukes til alt" men oppdretter selv har ikke gjort noe annet enn venstresvinger, fordi det er for mye jobb- de liker ikke den og den sporten og det er for langt å kjøre.. At de var på verdensvinner i Australia i fjor teller ikke (bittelitt overdrevet ) Veldig enig i mye av det du skriver. Det jeg har uthevet mener jeg passer VELDIG på Aussien. De er fortsatt veldig aktive- FOR aktive kanskje-, "lyset er på, men ingen er hjemme" for å sette det på spissen. De eier ikke konsentrasjon, de klarer ikke gjøre to ting på en gang. og trenbarheten og ikke minst samarbeidsevnen har minket betraktelig. Men de er fotsatt nydelige i sin blue merle pels- og ALLE vil ha de..

Gjensidige

Åå så godt å høre! Hvilken forsikring har du? I dag debuterte Blondie i rally klasse 3. Rett før vi skulle inn å briefe så kom det en storm rett over stevneplassen og det begynte å hagle, med andre ord, ikke de beste omstendighetene for konkurranse med en liten prippen frynsemus som ikke liker våtbakke. Dommeren var kjent for å like direkte dekk, og det likte ikke Blondie i det været ? Så jeg er fornøyd med at hun i det hele tatt dekket i dag. Hun var litt dempet sikkert pga været og fordi det var veldig mye som foregikk rundt stevnet i dag i og med at det er NM stevne. Masse folk, telt, hunder osv. Så da falt hun litt ut, og dermed klarte hun ikke helt å følge med på ryggingen. Hun roter en del med sitt og stå, men ellers er jeg fornøyd med henne i dag. Det endte med disk, men en fin debut med tanke på omstendighetene.

Jeg fikk dekket både første UL og kontrolltimen 10 mnd senere på Harly

Nå er vi vel hjemme fra hovedkurs ettersøkning nord norge hvor vi skulle på 1-regodkjenning. Vi reiste en dag før fordi jeg enda ikke hadde hatt mulighet til å ta A-prøvene, og måtte ta de første dagen på kurset. Dette var kanskje det jeg var aller mest spent og litt nervøs for, spesielt runderingen. A-prøvene er 800 m rundering med inntil 3 figuranter og 1000 m spor med 4 gjenstander + slutt, sporoppsøk 100 m, og du må finne minst to gjenstander + slutt for å bestå. Man begynner alltid med sporet. Sporoppsøket gikk bra, men så rota vi litt med starten av sporet og jeg begynte å lure på om det ikke skulle gå veien, men så fant hun sporet igjen og ikke lenge etter fant vi 1 gjenstanden. Da var jeg letta. Vi fant til sammen 3 gjenstander + slutten, så vi gikk over en, men det var bra nok og vi besto! Så ble det en del venting før runderingen. Det ble ikke helt det gråværet jeg hadde bestilt, og min største frykt for runderingen var at hun skulle bli veldig varm og sliten etter hvert. Derfor fikk jeg bada henne et par ganger før det var vår tur. Vi hadde en haug med instruktørelever etter oss sammen med de to dommere som dømmer prøven, men jeg gjorde så godt jeg kunne med å bare koble dem ut, og klarte igrunnen det. Så var vi i gang. Aska jobba helt supert. Blindslag etter blindslag løp hun rett ut, langt ut kom fint inn til meg, for så å være like ivrig ut på andre siden. Jeg ble nesten litt stolt. Men så følte jeg etterhvert at vi hadde rundert kjempelenge uten å finne noen. Det bruker ofte å være tre figuranter, og nå syntes jeg det var rart at vi ikke hadde funnet en. Kunne vi ha gått over en? Kunne hun ha vært hos noen uten å melde? Jeg ble litt stressa, og begynte å "sy litt tett", men Aska jobba på. Plutselig kom hun inn med melding! Da hadde vi rundert 500 m uten å finne noen. Jeg kobla på påvisningslinen i tilfelle hun hadde løpt lagt, men det viste seg å være en stående figurant som sto bare ca. 30 m fra midtlinjen. Endelig fant vi noen. Litt vann og pause før vi fortsatte. Aska begynte etterhvert å bli litt trøtt. Liten pause til, og ga vann. Tenkte at jeg skulle la henne ligge litt og ha pause, men hadde glemt å se på klokka, så jeg ante ikke hvor god tid jeg hadde (du har 40 min på deg) og med den gjengen med instruktørelever og dommere som sto og så på oss så ble pausen ganske kort. Jeg begynte istedenfor å sende henne ut med litt påvirkninger fra meg (ropte "hallo" før et slag, og ropte "hooo hoo" før et annet). Det fikk henne ut når hun egentlig var trøtt og begynte å gå litt kort spesielt på den siden hun hadde litt vind fra. Så vi fortsatte, og plutselig ser jeg hun slår bakover på et slag, og melder på noe. Der fant hun en figurant under en duk. Påvisning uten line og belønning. Spurte dommerne om jeg skulle fortsette. De svarte at det var ikke nødvendig at jeg runderte lengre enn 800 m. De spurte meg hva jeg syntes om runderingen selv, og jeg sa at jeg var fornøyd og følte vi hadde dekket godt, men jeg var jo litt nervøs for om vi hadde gått over en figurant likevel. Da kunne han røpe at han var enig med meg, og vi hadde ikke gått over en fig, og vi hadde bestått. Jippi! Så ventet en uke med "ukas arbeid" hvor du skal vise frem forskjellig. Vi begynte med 3 km spor hvor jeg fucket det skikkelig. Vi fikk en flokk rein springende inn etter at vi hadde funnet to gjenstander. Rota kjempelenge inkludert fulgte antakelig et reinspor ganske lenge også. Så gikk jeg tilbake til der hvor vi fant den siste gjenstanden, og fant sporet igjen, og fant to gjenstander til etterhvert. Så kom vi på toppen av fjellet etterhvert, der fant vi også en gjenstand. Så fulgte vi sporet bortover fjellet med vinden rett i mot oss. Etter en stund ble hun litt høy i nesa, og jeg tenkte at her så vi jo reinen kom springende ned, nå går hun sikkert reinspor. Så jeg gikk tilbake til der vi fant gjenstanden og tok nytt sporoppsøk. Hun fulgte et spor akkurat samme vei. Jeg snudde og tok nytt sporoppsøk, vi endte opp samme vei, dette gjorde vi sikkert 6 ganger. De siste gangene jeg snudde henne så satte hun seg bare ned og var motvillig til å snu da jeg stoppet henne. Kan det være sporet likevel? Nei, det er rein, tenkte jeg. Vi fant ikke noen andre spor, og jeg, rimelig frustrert ga opp og snudde for å gå mot veien. Etter en god stund så plukket hun plutselig opp sporet igjen og vi fant slutten. Da vi sjekket gps-loggene viste det seg jo selvfølgelig at hun hadde fulgt det rette sporet der oppe på fjellet. Så det var sporet jeg dro henne av igjen og igjen. For en dust hundefører! Enn at hun til og med satte seg ned i et forsøk på å fortelle mor at sporet går jo faktisk her. Jeg er enda frustrert! Men men, vi fikk beskjed om at vi hadde vært mye på sporet, og hvis vi bare viste god sporatferd resten av uka så gikk det nok fint. Resten av uka gikk kjempebra. Dagen etter hadde vi teigsøk. Da må man finne 2 gjenstander + en figurant innenfor et gitt område. Jeg fikk en langt fra firkanta teig. Jeg skulle søke av noen odder rundt vannet. Vi fant først en genser, hun slo så fint på noe ned mot vannet og meldte fint. Så fant vi figuranten på samme måte. Så hadde vi brukt opp plassen hvor vi bare kunne gå bortover med sidevind, og jeg måtte ytterst ut på oddene med vinden i ryggen. Tenkte først å ta den nærmeste først, men så ser jeg Aska er veldig ivrig på å ta den ytterste, så ut som hun fulgte et spor, så jeg fulgte på. Vi fant sekken ytterst på odden ganske tidlig og bruke resten av tiden på å bare dekke teigen der hvor vi ikke hadde vært. Ellers sto stisøk, teigsøk, forskjellige sporoppsøk, urbane søk, øvelser m.m på programmet. Vi hadde det kjempegøy uka gikk innmari fort! Vi besto ukas arbeid og er dermed godkjent ekvipasje i Norske Redningshunder på ettersøkning i 2 år til. Jeg ble også "tidligere hundefører" som betyr at neste gang jeg skal regjodkjenne så trenger jeg bare ta A-prøvene, og ikke ukas arbeid. Og med fremtidige hunder så trenger jeg også bare A-prøvene (+ appell, mørkesøk og teigsøk). Man trenger altså ikke ta B-godkjenning eller ukas arbeid med mindre man vil.

Det ser ut til å være målet for noen ja, og er utelukkende en uting etter min mening. FØrer ikke noe godt med seg hverken mentalt eller eksteriørt. For det første finnes det ikke en type hund som passer alle, derfor er det så fint med variasjon og mangfold. Og det er vell mye godt derfor vi har endt opp med så mange forskjellige raser. Totalt sett så dekker de et ganske bredt spekter av både bruksområde og utseende og de to områdene overlapper hverandre flere plasser. For det andre så fører det sjeldent noe godt med seg. Ikke fordi hunder avles ned i seg selv, men fordi folk gjerne ikke avler ned, de avler bare bort i blinde. Tar vekk mot fordi det tror man er farlig, men så sitter man igjen med ei skarp bikkje som blir redd og biter istedet for en som ikke bryr seg før det er nødvendig. Eller man får masse utagering fordi hundene stadig finner seg i situasjoner som er for mye for dem (fordi de er så pinglette), men fortsatt har litt temperament og/eller skarphet. Eller hunder som stikker i panikk om noe kommer bust på dem. Eller hunder som stresser veldig fordi de er berørt av omgivelsene eller noe i dem. Evt bikkjer som bare klapper helt sammen og nekter å forholde seg til det og ser fryktelig stusselige ut. Dette er vell neppe ønskelig for noen eller enkelt. Det er vell heller tvert om på mange måter, men så lenge hunden er litt mer sedat på hjemmebane (om de nå i det hele tatt er det) så er det vell bra? Eller enda bedre, avler ned lek, nysgjerrighet, samarbeid osv, men gjør kanskje ikke så mye med hundens faktiske aktivitetsbehov eller andre utfordrende egenskaper, så i praksis blir de bare vanskeligere å jobbe med, få kontakt med, få kontroll på. Det er bra... Alle hunder passer ikke for alle, det skjer aldri uansett, men med litt innsats så er det fakstisk ikke såå langt unna at nesten alle kan ha alle typer hund, om de virkelig vil. Men selvsagt, da kan man ikke bare velge på utseende og se for seg at hunden skal stå til pynt i stua. Men nå er det vell strengt tatt ingen hunder som vil eller bør være til pynt i stua. Enten må man velge hund som passer seg, eller så må man tilpasse seg hunden. Det kan og bør gjerne være variasjoner i type innad i en rase, etter min mening. Både i eksteriør og bruksegenskaper, men innenfor det som er rasestandard. En brukshund bør feks etter min mening ha gode forutsetninger for å komme seg til høyeste klasse/oppnå championat i den sporten man vil bruke den til, eller være egnet for relevant praktisk jobb. Det bør ikke være hunden det står på liksom. Å pusle rundt i de lavere klassene trenger man ikke være brukshund for. Men om det er lp, nbf, ag, ipo, redning, patrulje eller hva, det er mindre viktig. At det er variasjoner i intensitet, hardhet, skarphet, lekelyst m.m. er helt ok så lenge de har et godt grunnlag igjen for å være trenbare og brukbare uten at man må selge sjela si for å få til noe med hunden. Hver til sitt bruk, men en brukshund skal være brukbar. Skal man jobbe med noe i avlen, generelt, så er det mentalitet. Det trengs og jobbes med, og det gjelder de aller fleste raser i dag vil jeg påstå. Men, folk må slutte å avle bort, ned, gjøre ting de ikke har peiling på og heller begynne å avle fornuftige, trivelige, stødige osv hunder innenfor standard. Og hunder kan være både skarpe, tøffe, harde, dominante hva som helst, sorterer de godt, er uredde og har litt interesse for samarbeid og forsterkere så er det ikke noe problem. Tvert i mot er det vell noe av det enkleste man kan ha. Usikkerhet, nerver, null mot osv, det er aldri bra, selv om det nok varierer litt hvordan det kommer til syne og dermed oppleves av eiere rundt om. Men selv de som bare forsvinner inn i seg selv og neppe er noe vanskelig å håndtere ifht det er vell ikke sånn man egentlig vil ha det vell? Det tror jeg ikke noen egentlig vil. Og skal man tenke langsiktig/avl så kan det jo komme mange overaskelser når man parer slike. Plutselig kommer den usikkerheten der til uttrykk på annet vis også vipps så har man et problem likevel. Og det gjelder alle raser i alle kategorier. At det kanskje skjer en endring i noen raser av nødvendighet derimot, feks kanskje de er så finspisset at de risikerer å dø ut fordi de ikke treffer folk. Plutselig endring i bruksområde hvor man er nødt til å endre fokus raskt, kanskje rasen allerede har endret seg så mye at den har mistet interesse hos de bruksinteresserte feks osv osv og kanskje har den ikke så voldsomt mye å by på som aktiv familiehund ifht hva andre og bedre egnede raser har å tilby så den må tilpasse seg osv. Det synes jeg er greit nok til en viss grad, men jeg synes ikke endring nødvendigvis er synonymt med å avle ned, gjøre likt, passe for alle etc. Da burde man være mer fornuftig rett og slett.

Ymse er hjemme ? eller snart da. Nå er vi på bilferie. Rart å ha hund igjen.

Det er nok fordi det er godt nok for dem. og det ER jo fint det- men om man skal bevare alle viktige bruksegenskaper må de testes mer enn det. Selv jeg som trener flere 1000 km med våre i året ser at jeg har litt igjen når det gjelder testing. Jeg er glad det finnes folk som kjører Langdistanseløp med siberians fortsatt (jeg kjører mellomdistanse).

Det er bare tragisk. Jeg lurer på om disse som gjør dette oppriktig tror bikkjene er brukbare, eller om de bare lyver for å få solgt flere hunder.

Godt spørsmål- og ja det virker som om ALLE skal dyttes ned i den "familievennlig" formen og det uten tanke for hvile andre egenskaper/drifter som forsvinner i prosessen. Jeg tenker det er plass til raser som også er litt mer spesielle, men når det blir mange som skal avle, og alt for lite market til de som krever litt mer, så er det vel slik det blir- ut med drifter/arbeidsegenskaper og inn med omgjengelige "lettstelte" hunder

Det handler KANSKJE om at det fødes alt for mange hunder og at veldig mange er mest opptatt av å selge valper. Dvs man må lage det folk vil ha. Hva folk vil ha ser man jo i rasetråder rundt om.... Jeg antar at det handler om penger...

@Tyttebæra og @simira, takk for tips begge to! Det er jo ikke egentlig rocket science dette her, det er bare veldig uvant å skulle trene alene Tenker at jeg setter opp en liten oversikt over ting vi vil jobbe med i tiden fremover, og planlegger én og én økt ut ifra det. Tror ikke vi skal ha arbeidsperioder på mer enn 5 minutter enn så lenge, han er fortsatt ung og har lett for å miste fokus om jeg glemmer tiden. Så ser vi hvordan pausene blir, prøver oss litt frem. Må bare huske å gi meg mens vi er på topp - det er er så fort gjort å holde på litt for lenge da det går bra, for da er det jo så moro Vi er forresten meldt på nybegynnerkurs hos OODK, så vi dukker nok opp på noen fellestreninger der etterhvert. Så det ble litt kurs likevel, greide ikke å la være når det dukket opp en ledig plass på helgekurs

I går fylte valpene 5 uker allerede og jeg kan helt ærlig talt ikke fatte og begripe hvor tiden har blitt av. Jeg kan ikke huske at ukene gikk så kjapt i fjor Vi har hatt masse besøk den siste tiden og har vært litt rundt på oppdagelsesferd. Valpene ELSKER det, og fra å ha skreket og bært seg om å få komme inn igjen, er det nå nærmest umulig å få de inn. De er trygge og selvstendige, og ELSKER hele verden. En kjempekul gjeng som jeg synes er synd at skal flytte om bare tre uker...Denne gangen blir ingen igjen hjemme heller, men én av tispene skal få bo ute på fôr bare riktig fôrvert dukker opp Slik ting ser ut nå har jeg endt opp med en ledig hanne og en ledig tispe. De hadde egentlig veldig gode hjem, men av ulike årsaker har det blitt endringer i planene. Jeg håper de kan finne minst like gode hjem som resten av gjengen Sunlily's Jewel Of Life "Lugia" Sunlily's Voice Of The Forest "Lunala" Sunlily's Master Of Illusions "Entei" Sunlily's Legend Awakened "Ho-Oh" Sunlily's The Power Of One "Suicune" Sunlily's Spell Of The Unown "Raikou" Her er for øvrig bilder fra strandturen vi hadde for et par dager også

Jeg har s8, og er veldig fornøyd med kameraet! Jeg har lenge skulle kjøpt ett kompaktkamera for å ha med på turene våre, for jeg orker ikke å drasse med speilrefleksen på slike turer. Men tlf funker såpass bra, at jeg ikke blir å skaffe noe annet Bildene under er helt uredigerte, kun brukt manuelle innstillinger på kameraet for diverse lyssettinger.

Halsbånd sydd på bestilling En liten shibagutt som kommer til å bli riktig så velkledd