Leaderboard

Jeg må bare le Møtte en familie på slep etter en spinnvill dvergschnauzer på tur, og jeg måtte virkelig iverksette alle mine strategier for å virke så avvisende som mulig. "Han vil bare hilse!" ropte de uten å gjøre noe tegn til å bremse dyret, som ikke bare gikk i fleksi med tilsynelatende defekt stoppknapp, de hadde attpåtil knytt fast leker flere steder i lina (!) så den kunne ikke rulles inn uansett "Vi hilser ikke", svarte jeg, hvorpå jeg får slengt i trynet et surt "neivel, bare gå der og vær overlegen da!" Hele greia var så absurd at jeg ikke kunne annet enn å le, virkelig. Folk altså

Med min første schäfer, så angra jeg dypt på at jeg ikke begynte med passeringstrening fra dag en av. Hun ble en brøleape allerede i 3 mnd. alderen og utagerte på alt med puls en periode. Hun måtte bli voksen og ha mange treningstimer bak seg før vi sånn noenlunde fikk bukt med det problemet. Håndtering har jeg også angra på at jeg ikke har brukt tid på, i tillegg til kontakttrening i alle miljøer. Etter at jeg tok instruktørutdannelse i fjor, har jeg fått en ny forståelse av hverdagslydighet og viktigheten av å gjøre ting grundig fra start. Med valpen jeg har nå, som er fire måneder, har jeg fokusert så utrolig mye mer på grunnleggende hverdagslydighet enn jeg gjorde på de tre andre valpene. Det har nå blitt hund av whippetene for det, men jeg ser jo at valpen jeg har nå allerede har begynt med masse gode vaner som de andre ikke har. Eksempler på dette er: - Kontakttrening i alle miljøer - om ikke forstyrrelsene er sånn alt for store, tar hun kontakt med meg når jeg stopper opp. Det gjør også at hun kommer ofte innom på tur når hun er løs. - Trene kontakt/ro i bilen før hun får komme ut av buret - forebygger skyhøye forventninger og en hund som presser seg ut for å komme på tur. - Trene kontakt før jeg går ut ytterdøra - hindrer høye forventninger før tur og vi kan begynne turen med behagelig. - Trene på passering (kinderegg) fra dag en, selv om hun ikke er reaktiv - har ført til at hun i dag sladrer når vi treffer folk og hunder på tur og har null problem med å sitte løs ved siden av veien og trene når en fremmed hund passerer, selv om hun er sosial og vil hilse. Samme med folk. - Kontaktlyd - kunne stoppe biting i legger, tygge på ulovlige ting som dørkarmer etc. - Belønne for frivillig kontakt når vi går i bånd - begynnelse på gå pent i bånd trening. Per. i dag trekker hun nesten ingenting i båndet på tur. Dette er punkter jeg ikke har fokusert på i nevneverdig grad på de tidligere valpene. Alle har med tiden blitt gode på innkalling, det har jeg vært flink til å trene på med alle. Jeg synes at valpetiden på generelt grunnlag har blitt mer behagelig på grunn av den jobben jeg har gjort med valpen jeg har nå. Alt vi trener på er ting som valpen naturlig har tilbydd av seg selv og som jeg bare har forsterket. Fokuset på å samle opp alt jeg får gratis nå gjør at jeg forhåpentligvis ikke trenger å bruke så mye tid på å jobbe med utfordringer senere. Forebygging, forebygging, forebygging.

Da blir det valp på oss også! Har vært i kontakt med en oppdretter, og det ser foreløpig ut som vi kan hente oss en nydelig liten finsk lapphund en gang før høstferien! Dette blir SÅ spennende! Vi har egentlig veldig lite erfaring med hund fra tidligere, så her leses det en hel mase!

7 mnd og 5 dager... Løpetid:) Lille gullet begynner og bli stor jente

Lenge siden jeg har skrevet noe, ser jeg, så en liten update fra oss. Siden sist gangen har Deli fylt 3 år, denne våren. Bilde tatt av Marie på sonen, sorry husker visst ikke brukernavnet ditt Siden i fjor høst har vi egentlig ikke trent noen ting faktisk, real pause. Men i mai prøvde vi oss på felt/bruks kurs. Det gikk så som så Kjente ikke helt motivasjonen til å fortsette, men kanskje, en dag. Hun kler rødt da! ..nok engang Maries fine bilder! Etter en mildt satt fiaskotur på Norwegian Open i oktober i fjor, har vi vell bare trent agility 2-3 ganger, med varierende suksess. Valgte likevell å melde Deli på agility stevne i juni. Hun fikk opprykk til klasse 2 hopp i fjor sommer, så etter litt tenking frem og tilbake endte jeg opp med å melde på klasse 2 hopp og 1 agility. Tror treningsfri gjorde godt! Lørdag OG søndag ble det feilfritt, napp og 1.plass i hopp 2! I agility 2 hadde vi 5 feil begge løpene pga de bedritens feltene Hva skjer, bare 1 napp igjen før klasse 3 liksom!? NKK Trondheim noen helger senere, kun en dag. Fikk en vegring i hopp 2 og feltfeil i agility 1. Resulterte dog i en 1. og 2.plass ..Selvfølgelig Marie sine bilder Annet enn det så koser vi oss glugg med kos, turer, utemiddager og solnedganger!

Uken har gått veldig mye bedre enn hva jeg forventet da uken startet! Den nye pedlederen kom på mandag (første dag i den barnehagen) og tok litt tak i ting (bare det at det var flere på jobb gjorde jo ting bedre) og ga umiddelbart hele opplegget et løft. Vi fikk oppstartssamtale samme dag, og fikk tatt opp det som var vanskelig sist uke, og hun beklaget (selv om hun selv ikke hadde begynt i jobben forrige uke) og foreslo mange ting vi kunne gjøre for å støtte H bedre videre denne første ordentlig uka. De som var der forrige uke gjorde jo virkelig det de kunne, men de var bare alt for få. Nå har vi hatt et par dager med nesten full dag, og bortsett fra akkurat litt misnøye med levering, og enkelte litt uvante organiseringer av ting, så koser han seg i barnehagen, og vi får meldinger om hvordan det går hver dag. Puh! Den prosessen der er ikke noe særlig altså, spesielt når man føler ting blir feil... Så er det kanskje håp om at vi kommer til å bli glad i denne barnehagen og? Storesøster koser seg på SFO, har fått noen nye venner, syns også det er litt trist å si hade om morgenen, men vil ikke hjem på ettermiddagen? Da er det bare å roe seg en uke, før neste terskel; skolestart??

Skoj nærmer seg 8 mnd og begynner å se litt mer voksen ut nå synes jeg. Siden sist har vi flyttet hjem til Trondheim og har starta opp med lp-trening i den ene klubben her. Hittil har vi stort sett trent for oss selv, så med 16-17 stk på fellestrening ble det en ny utfordring, men han taklet det kjempefint. Jeg er så fornøyd med han Noen bilder fra tur og trening, tatt av Ronja Brovold:

Har brukt kvelden til å søke jobber, ei uke uten arbeid og jeg er dritlei av å gå hjemme allerede, er virkelig ikke lagd for sånt. Krysser fingre for at en av dem fører noe bra med seg! Det har vært skikkelig drittvær her, men vi slapp unna det verste da vi var på tur i dag tidlig med 3 andre hunder. Blaze og Skoj storkosa seg, Felix var hjemme med samboern. Jeg synes det er så fint å kunne dele turgleden med flere igjen, har virkelig savnet det

Meldt oss på rallylydighetskurs neste helg Ikke trent noe særlig med Gira de siste par årene, så skal bli spennende. Blir første gang vi prøver rally. Håper det er noe Gira kan ha glede av

168 treff på "Dings" på finn.no, så dette skal nok ordne seg!

I dag fikk de løpe løse, inngjerdet, for første gang. De kosa seg enormt! Etter to timer var de klare for å sove litt, og da lada de like greit opp i bilen på tur hjem (men jeg har så langt sluppet unna med en luftetur, så muligheten er til stede for at dette har vært en vellykket latmannslufting ) Overse elendig bildekvalitet. Kamerautstyret mitt trives kun i sollys

Noen ganger føles en fjelltur i tåke og regn som det eneste riktige. I går var en sånn dag... Ariel var visst ganske enig, til tross for at hun hater alt som er vått. Ellers har vi kommet til et nytt punkt i svømminga; nå svømmer hun uten vest Nesten 20 minutter ble det forrige svømmetime. Hvem hadde trodd det, da hun i november tok sitt livs første svømmetak og nærmest hadde vannfobi

I dag er det 7 år siden denne frøkna flytta inn Det var en lang tur fra Tromsø til Folldal for å hente henne, og vi reiste mange timer med både bil og fly. Jeg husker det var enn annen valp på flyet også som hyyylte hele veien, mens min bittelille skatt var trygg og god fra første stund. Og bitteliten var hun virkelig, det var såvidt jeg turte å ta i henne i redsel for å ødelegge noe "Every once in awhile a dog enters your life and changes everything", sies det, og det kunne ikke passet bedre. Hun er virkelig min "once in a lifetime"-hund

Størrelse - så stort som bilen tillater men også med tanke på annet utstyr som skal inn/ut av bilen regelmessig. De skal ikke ligge som en sild i en tønne når vi reiser langt og jeg har oftest flere hunder i hvert bur. Jeg vil ha fler enn èn dør - ikke nødvendigvis sånn "nødluke" men jeg vil ha mulighet til å ta hundene ut andre steder enn den normale hvis f.eks. bildøren går i vranglås, man kræsjer så den blir ødelagt, e.l. Luftig - så disse Trønderbur/Herkules/4Pets burene etc utgår på grunn av de høye veggene. Jeg vil ha så mye gitter rundt som overhodet mulig, ergo er det Kelabur/Aluconsult som er mine 1. valg. Jeg vil absolutt ikke ha toppåpning på døren - det gjør det så alt for lett at små eller unge hunder kan smette ut mens jeg åpner døren. Jeg vil ha dører som kan stå åpen av seg selv - når gamle el. små hunder må løftes inn i bilen, eller hvis man lar en hund bli stående bundet fast til bilen og har buret som "hvileplass" (når vi camper). Buret bør være låsbart, kan godt være bare med en hengelås. Veldig kjekt å ha hvis man må sette igjen hundene i bilen en stund mens man f.eks. går inn på utstillingen for å hente resten av utstyret. Men jeg låser alltid opp burene før vi reiser (skal være lett å få de ut ved en evt. ulykke). Skrangling bryr jeg meg egentlig ikke så mye om, og jeg tror at de aller fleste "ordentlige" bilbur er greie nok. Jeg bruker fortrinnsvis ikke bur som man kan legge sammen da de er jo så "løse i fisken" at selv en bråbrems vil kunne få dem til å klappe sammen. Jeg vil ikke ha nettingbunn - må jo være ubehagelig å ligge på... Mine (beardisene) vil sjelden eller aldri ha tepper i burene, så disse graves vekk raskt og da vil jeg ikke at de skal ligge rett på netting. Samt de gangene det har skjedd "ulykker" i bilen, hund som kaster opp, valp som tisser eller noen med diarrè - så holder det lenge å måtte vaske inni buret - ikke ta ut ALT for å vaske/kaste hele vareromsmatten... Og det var vel det jeg kom på akkurat nå.. :-)

Nydelige! Perfekt match.

Jeg kunne sikkert være med på en sånn "vi hilser ikke, men sitter og slapper av"-valpedate. Min er jo en del større, og helt sikkert en del tøffere enn din nå, men han er ganske grei til tross, og trenger å møte hunder som vi bare kan lære å slappe av med.

Dings? Sak? Greie!

Det turbildet så faktisk skikkelig herlig ut altså! Noen ganger er det skikkelig digg å gå tur i surt vært

Stort sett så har jo kroppen en utrolig evne til å reparere. Nå har jeg ikke mye erfaring med prolaps hos hund, men hos mennesker iallefall så vet jeg at det ofte er større problem med sekunderplager i ettertid enn selve prolapsen. Dvs, prolaps er jo helt sikkert ikke godt mens det står på, men de fikses jo stort sett, men når det skjer så har man kanskje fortsatt veldig vondt fordi man har gått å avlastet, spent seg, hatt feil bevegelsesmønsteretc som har ført til andre vondter igjen. Også er det selvsagt noen som er mer plaget ifht å få nye prolapser enn andre som kanksje bare har en og det var det. Om det er sammenlignbart mellom hund og menneske, så tenker jeg at det raskt kan gå veldig fint, på sikt. Men, man må også huske på at dyr ikke er mennesker. De vet ikke hvorfor de har vondt, vi kan ikke forklare dem det, vi kan ikke spørre hvor ille det er, når de trenger mer smertestillende, om vi kan gjøre noe annet for dem som lindrer osv osv. Og kanskje får vi ikke borti dem for nødvendig behandling heller og da må man selvsagt vurdere livskvalitet okke som hva prognosene er. Synes iallefall jeg. Hvor lenge kan man forvente at hunden må ha vondt før det kanskje blir bedre? Hvor mye hjelper smertestillende? Hvor mye hjelper fysio osv? Får man utført nødvendig opptrening og styrketrening? Og hvordan er livskvaliteten til hunden underveis her og hvor lenge er det innafor å utsette hunden for noe slikt? Det er jo veldig lite konkret selvsagt, men det du beskriver feks høres jo virkelig ikke ut som en hund som har det veldig bra, så asap på smertestillende om han ikke allerede får det. Ta en vurdering med en ny dyrlege for å få en second oppinion både ifht prognose og evt behandling. Det er sikkert forskjell på prolapser og hvordan det påvirker og, og sikkert og forskjell på prognosene i ettertid da ettersom hvordan det rammer. Og du må gjøre en skikkelig vurdering på hvor lenge du synes at det er ok at hunden skal ha det sånn, samme hvor mye du ønsker at alt skal bli bra og at han skal leve lenge enda.

Med Midas angret jeg fryktelig på at jeg ikke hadde vært superkonsekvent med å ikke la han trekke i båndet når han var liten. Jeg bruker endel tid på håndteringstrening med han jeg har nå, det gjorde jeg ikke i samme grad med Midas, og han hatet pelsstell og kloklipp. Det gikk alltid greit, men det var krangling hver gang. Han jeg har nå er en rase som trenger mye pelsstell, og derfor er det ekstra viktig for meg at det skal være en hyggelig opplevelse og ikke en kamp. Med Midas burde jeg vært flinkere på å lære han å hilse høflig, han var overbegeistret for folk og besøk og hvis han fikk komme og hilse med en gang besøket kom så overfalt han de med liv og lyst. Han jeg har nå er en veldig mouthy type, så jeg han holder jeg på å lære at når han blir glad når jeg står opp eller kommer hjem, eller vi får besøk så gir jeg han en leke og setter på en kommando. Han hilser mye mer høflig når han har noe i munnen Det meste er litt enklere når man har en hund på 2kg kontra en på nærmere 30kg. Uansett er det veldig hyggelig med små hunder som også er veloppdratt, selv om det ikke har like store konsekvenser om de er villbasser Jeg tror Midas var nærmere et år før jeg innså at jeg måtte begynne å lære han å slappe av inne selv om jeg beveget meg i huset. Det prøver jeg å være mer bevisst på med han jeg har nå. Han får mye aktivitet, og trenger mye hvile, noe han ikke får så mye av hvis han skal følge meg som et frimerke rundt om i huset. Ja, og så er det som @Malamuten sier, ikke bli sint eller irritert og handle ut fra det. Det er ikke så enkelt alltid, men men litt kunnskap så får man redskaper som gjør at man blir mer bevisst. Han jeg har nå er stort sett en veldig enkel og grei type, men som sagt veldig oral og bitete. Da er det noen ganger vanskelig å være rolig, rettferdig og bestemt, når han biter. Det at det ikke skal bli en kamp i sinne og irritasjon, men at man er vennlig men bestemmer bare at sånn er ikke greit. Det fungerer mye bedre enn å bli sint og, men det er ikke alltid lett. Med han jeg har nå merker jeg at jeg stresser mye mer med ting enn jeg gjorde med Midas, for med Midas ble veien til mens vi gikk, mens hos Maui så har jeg planer og ønsker og ambisjoner. Jeg tar meg i det, og lar han få være baby og bruke den tiden han trenger for å modnes og være klar for de ulike tingene, men jeg tenker mer på det selv og det er en feil jeg gjør her og nå Det er ikke sånn heldigvis at om man bommer på noen ting så er hunden ødelagt så lenge man ikke er usannsynlig urettferdig, og noe sier meg at du ikke er den typen

Så fin han er ? Det blir spennende å følge med dere fremover, og nå på litt mer nært hold!

Hvor ble av den lille valpen min? 7 mnd og første løpetia har kommet. Dårlig bilde. Lille jenta mi har bare 2 ustilinger igjen av valpeshow karrieren sin

Her var det lenge siden sist! Felix har blitt 11 år gammel og ikke verdens sprekeste lenger. Han er med på de fleste turene, men dersom samboer er hjemme velger han ofte å være inne med han istedet for å bli med oss på tur og det får han lov til å styre selv. Han har forandret seg en del det siste året og det verste er at han nå har begynt å slite litt med å være hjemme alene. Sutrer og uler titt og ofte da. Vi har løst det med at han har fått være med samboer på jobb de siste pr månedene, men iom at det ikke er sikkert vi får den muligheten utover høsten så er jeg spent på om det løser seg på annet vis. Krysser fingre! Blaze ble 7 år gammel i vår, han trenes fremdeles i lp, men jeg har ikke trent spesielt målrettet og har ingen store ambisjoner om å konkurrere med han da han lett blir berørt av omgivelsene og mister fokus. Så vi trener for moro og hvis det føles rett så kanskje vi prøver oss på start i kl.2 neste år. Disse bildene er tatt av Ronja Brovold; Bildene under er tatt av Malamuten her inne;

Siden jeg sitter å laster opp en 15! minutter lang sporfilm til youtube, kan jeg jo likesågodt bruke de tre timene (DÅRLIG nett ja!!)til å skrive om dagen trening... Jeg fikk sneket meg ut ett par timer alene uten valpene i dag, og planen var spor og felt. La ut ett felt på 20 x 50m og 4 gjenstander. Så gikk jeg ut ett 600m langt spor med 6 pinner og ett lite oppsøk. Feltet ble ca 25 min gammelt før jeg sendte Zök ut. Og hun fant sine 2 gjenstander (fikk ikke flere siden hun skulle gå sporet) så ble hun med ut for å legge ut igjen gjenstandene til Taco. Taco skulle hente alle 4, og GUD for ett felt hun leverte!! Siste gjenstanden bare sveipet hun opp i farten, så jeg knapt nok så at hun fant noe. Skikkelig effektive søk altså <3 Sporet ble ca 1 time gammelt, og det ble vel ett 10 meters oppsøk. Zök roter litt bakover, men vender tilslutt og går rett vei. Plukker pinner og står på. MEN så får hun overvær av noe, roter litt hit og dit, og jeg mistenker at hun har gått seg av. JEG aner ikke hvor vi er, så jeg må bare stole på den blå, og etter litt fram og tilbake så vinkler hun seg tilbake igjen, og vips så er hun på rett spor... Så fortsetter vi sporet ganske greit til slutten. Jeg brukte DogTrakcs og hun skal vel kanskje ikke få skylda for å være den mest nøyaktige sporhunden, men så er ikke GPS 100% heller- for strekken før nest siste pinnen, så går vi i ett traktorspor, så der burde strekene ligge over hverandre-(og det er jo jeg- ikke hun som har tld på meg ) og det er ganske interessant å se at hun mest sannsynlig har fått overvær av en pinne lenger frem i sporet, går så av sporet mot pinnen, men snur rett før og går tilbake til sporet og følger det frem til pinnen hun været... Jeg var rimelig sikker på at hun hadde gått over en pinne, men neida- 6 av 6 pinner ble med inn... Jeg liker virkelig ikke at hun har så lett for å ta overvær, og jeg venter bare på at hun skal miste pinne pga det, men foreløbig så har hun hverken gått seg av, eller mistet pinner, så bank i bordet.. Vet ikke helt hvordan jeg skal trene på det heller- jeg stopper alltid når jeg helt klart ser hun har hode oppe, men noe framover blir jeg med fordi jeg ikke ser helt klart hva hun driver med Men ja- altså- det var vår treningsøkt i dag og filmen er bare 40% opplastet

Første linsensløp i går. Fikk ikke lastet opp video, så dere får klare dere med et bilde. Veldig flink! Løp og hylte som en gaaaaal. Skulle hatt flere løpehunder, dette var gøy! Håper å ta lisens i år hvis de klarer å få tak i en annen dommer. ? Luna synes filla så artig ut første runde de løp på banen, så skjønte hun at den var plast. Lar seg ikke lure selv som tilskuer ?

Endelig fikk vi trent blodspor igjen, og frøkna gikk klokkereint! Det var godfølelsen sin det. Jeg satser på å få gått en prøve i Sverige før vinteren kommer, håper hun klarer å huske hva hun skal gjøre på andre sida av grensa også. Det gjorde hun ikke i fjor, foråsidetsånn

Snuppa mi er borte hjemmefra over natta uten mamman sin, for andre gang i sitt liv. Det går kjempefint! Savner oss litt innimellom men lar seg lett trøste og avlede. Hvis ting fortsetter å gå så bra så kommer de ikke tilbake med henne før fredag Jeg vet hun har det kjempefint da, ellers hadde jeg stressa og vært rastløs. Men nå koser jeg meg. Fryktelig uvant da. Mormora er SÅÅÅÅ fornøyd med å få ha henne med seg, så dette blir definitivt ikke siste gangen de tar henne med seg. Blir ny bursdagsfeiring når hun kommer hjem da, ene tanten kommer til helga, og gavene fra meg, pappaen og bestefaren kom ikke frem i tide så de får hun når hun kommer hjem.

Max var med på stevne i helgen, og der var også den ene søstra hans som han ikke har sett på en stund. Gjensynsglede.

Tenkt at jeg har en 5åring allerede? Lillemor ble 5 år i går - og hadde en super bursdag I dag har hun reist med mormor og moffa på hytta dems, litt vanskelig å reise, men går visst fint nå.

For en søt gjeng!

Valpen begynner å bli stor. Veier 6,6 kg og er ca 35 cm høy. Blir nok ikke en liten sheltie. Ligner på pappan sin.

Så Morro gratulerer

Anniken går jo small med sine tre podengoer i Trondheim ? sånn i tilfelle du vil treffe noen podengoer i RL.

I våre yngre dager gikk vi mye på fjellet, men det måtte legges på hylla da Ariel fikk HD-diagnosen for to år siden. Men med jevnlig behandling og opptrening er hun nå symptomfri og i sitt livs beste form, så i går ble det en etterlengtet liten fjelltur Ikke noe voldsomme greier, turlengden vår nå ligger på rundt halvannen time, men herlighet som jeg har savnet å gå i fjellet. Følte meg som et nytt menneske Målet i løpet av sommeren/høsten er å kunne gå tre timer sammenhengende, naturligvis med tett oppfølgning fra fysioterapeut sånn at vi ikke overdriver og går på en smell.

Jeg har barbert puddelsnuter i 15 år og har aldri tenkt at jeg skader hunden min når jeg gjør det. Det er som sagt hår som klippes rett av og siden jeg foretrekker 40 skjær i ansiktet så trenger jeg heller ikke å gjøre mer enn en gang i måneden. Mine hunder er vant til pelsstell og sitter pent mens jeg barberer, jeg mener jeg ville sett det på at de at det var vondt eller ubehagelig å klippe over værhårene. Jeg synes faktisk det virker verre å la hunden gå rundt med masse sopp i skjegget som klør og lukter surt jeg da. For hunder som er allergiske mot malassezia sopp må jo det være et mareritt. Så fremt pelsen og værhårene klippes rett av ser jeg ingen problemer med å barbere snuten.

Altså - det er HÅR! De har ikke følelser I håret, det er ikke nerver i hårene - da hadde de også blødd om man klipte dem. De har følelse i rotsonen der håret sitter fast. Det er bevegelser i DEN som gjør at dyret føler, senser endringer i luft, bevegelse etc. Det er ikke følelsen i selve håret.

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til timen for ultralyd tenkte jeg at dette går jo fint, hun har jo ingen hjertefeil. Jeg hadde vel merket om hun hadde det. Men så har jeg hørt om hunder som har virket helt frisk som plutselig har fått hjerteproblemer og dødd, så det at jeg føler hun er frisk har nok ingenting å si. Dermed streifet tankene mot hva hvis hun har noe? Da skulle jeg egentlig ønske jeg levde i uvitenheten om det. At jeg kunne ha henne i flere år uten at det dukket opp problemer og vi levde livet, før hun plutselig en dag kanskje fikk problemer. Ikke vite flere år på forhånd før hun får symptomer at hun har en hjertefeil. Da vi kom inn til veterinæren gjorde han først en vanlig sjekk over henne. Han så på ørene, øyne, tenner og tannkjøtt før han lyttet til hjertet med stetoskop. Han lyttet lenge, mye lenger enn hva de vanligvis gjør på en kontroll når man tar vaksine. Mens han lytter spør han meg: Veterinæren: "Har du fått noen kommentar på hjertet hennes før?" Jeg: "Nei, hva da? Lurer du på hvorfor vi er her?" Veterinæren: "Nei, jeg lurer på om du har fått en kommentar på hjertet hennes før?" Jeg: "Nei, det har vi ikke. Jeg skal sjekke hjertet hennes med tanke på potensielt avl da det er dukket opp flere unge kelpier med bilyd på hjertet." Veterinæren: "Ja, for hun har en bilyd på hjertet." Jeg hadde ikke trodd han kom til å si det. For under 1 år siden var vi til veterinæren for vaksine og da lyttet de på hjertet. Det er jo standard nesten uansett hva man gjør hos veterinæren at de lytter til hjertet, så det er godt mulig de lyttet på det i vinter da vi var inne med en knekt klo. Jeg har også hørt at hunden gjerne ikke får bilyd på hjertet før flere år etter at det er oppdaget en lekkasje på ultralyd, så jeg trodde virkelig ikke han kunne høre noe nå. Jeg hadde et lite håp om at han hadde hørt feil. Samtidig har jeg hørt om tilfeller hvor hjertespesialist har hørt bilyd på hjertet til en hund, og eier har vært hos sin vanlige veterinær og informert om bilyden, hvorpå deres vanlige veterinær ikke har klart å høre den. Kanskje man må være spesialist for å faktisk høre den såpass tidlig? På ultralyden forklarte han litt hva vi så. Hjertet består av flere kammer, og mellom hvert kammer er det klaffer som åpnes og lukkes for at blodet skal pumpes rundt til hvert kammer og deretter videre ut i kroppen. Klaffen mellom venste forkammer og venstre hjertekammer har en påleiring på mitralklaffen, som gjør at klaffen ikke er helt tett når den skal være tett. Dette fører til noe blodstrøm går feil vei, og det er dette som skaper bilyden. Med tiden vil hjertet kompenserer for denne feilen med å vokse i størrelse. Dette har ikke skjedd hos Tidi enda, men det kan/vil skje med årene. Slik det er nå merker hun ingenting og jeg merker ingenting på henne. Men vi skal årlig inn til sjekk av hjertet for å se om hun eventuelt vil trenge medisiner. Veterinæren anslo at hun kanskje ville trenge medisiner om 2 år og nevnte noe om at hun høyst sannsynlig ville leve i 4 år til ihvertfall. 4 år til?? Da er hun bare 9 år gammel! Jeg trodde Tidi skulle bli en kjempe gammel hund! 9 år på en kelpie føles ut som ingenting! Det er helt sprøtt hvordan jeg tidligere på dagen hadde svart på en mail med spørsmål fra en som var interessert i valp etter Tidi. Hvordan jeg dagen før ultralyden hadde vært innom Dogweb for å sjekke opp en dommer som hadde dømt oss i en konkurranse, og Tidi så tilsynelatende frisk ut med de data som lå der inne; HD A, AD A og ingen patella. Men nå står det en positiv hjerteundersøkelse, MMVD (myxomatøs mitralklaffdegenerasjon). Det er skummelt hvor fort ting kan forandre seg. Så kanskje det ikke hadde vært så lurt å være uvitende til det. Nå kan hun i det minste få medisiner med en gang man ser at hun trenger det, noe som potensielt kan forlenge livet hennes. Jeg er utrolig glad for at dette er noe som det begynner å bli fokus på i kelpie avlen og at det blir tatt tak i så tidlig. Jeg håper vi aldri kommer dit at kelpien blir en rase hvor det er vanskelig å få tak i en hund uten hjertefeil. Tidi skal selvfølgelig ikke brukes i avl.