Leaderboard

Nye bilder i dag ?

Henter jenta mi imorgen! Herregud, dette har jeg drømt om i 5 år og planlagt i 15 mnd. Må ta med meg lommetørkle imorgen for å tørke tårer tror jeg...

Nå har galskapen vært her i snart to uker og jeg tror jeg elsker alt ved henne! For det første er hun ekstremt stødig og trygg i møte med absolutt alle miljøer, mennesker, hunder, etc. Første dagen måtte hun rusle gjennom Oslo sentrum og gardermoen, alt med halen logrende i været. Hun har hilst på hester, kuer, mennesker i rullestol, barn på rulleskøyter, trillekofferter i alle retninger, lydprøver på konsert, etc. Absolutt alt har hun tatt på strak labb og ikke en eneste gang har hun vært redd. Samtidig hilste hun feks på politihunden Whiskey i går og han var svæææææær og syntes det var rart å leke med en så liten sak som Flee, men hun taklet det strålende, gikk rett i lek, litt ydmyk om han brumlet men bød gjerne opp til mer. Hentet jeg dralegen ville hun forøvrig heller trene og kampe selv om eieren til Whiskey gjorde alt for å distrahere. Ellers er hun ekstremt glad i mat og helt vanvittig på kamping og jaktlek, denne blir morsom å trene - og tror det er trygt å konkludere med at hun er en skikkelig råtass! Så tisser hun bare ute, sover fra 22 til 07 og har en helt magisk fin avknapp inne. For en hund, denne var verdt å vente i evigheter på Flee 9 uker:

Jeg synes ikke Boston og Fransk bulldog ligner så veldig, Boston er mye smalere og mere høybent. For noen år siden møtte jeg en dame i Sverige som gikk tur med en japansk spisshund og en Volpino Italiano (jeg trodde det var to japanske spisser). Hun forklarte i det vide og bredde hva som var forskjellen, og jeg sto der sikkert i tjue minutter og stirret og så absolutt null forskjell... ?

Kan se rimelig søt ut samtidig som vi ro-trener utendørs. ? Så raskt blitt veldig stor synes jeg, 15 uker og gått opp nesten 1 kg mellom veiingene på 7 dager. ?

Skreddersydd halsbånd fra Springvill hundeutstyr ble en av Sydneys bursdagsgaver i år Superfornøyd med det, og veldig god service! Har også vært på leit etter en sele som ikke trekkes over hodet, og kom over Croci Hiking Reflective sele på dyrebutikken. Har egentlig aldri vært så stor fan av step in-seler, men altså, denne satt som støpt! Er rosa også

Skal du gå prøve f.eks i Finland så MÅ hunden markere sårleie, ellers raser poengene raskt fra 1 til 2 premie. Et ekte sårleie har mye mer lukt (stresslukt) og hår/evt. blod og det er ofte nokså stort og bikkja bruker da gjerne litt tid på å utrede det. De kunstige sårleiene har bare litt ekstra blod og det er dermed ikke sikkert at det er interessant nok til å hunden bryr seg med å markere ekstra.

Ceres er 11 uker, og vokser stadig. Vi begynner å merke at hun ikke er like lita som da vi hentet henne. Det merkes også på det at hun er mindre glad i å bli bært, nærmest som hun mener hun har blitt «stor jente» og kan gå selv ?. Hun veksler på å være verdens morsomste lille pøbel, et veldig krevende bitemonster og verdens søteste baby. Vi er utrolig heldige som har en så fin og gøyal valp, også får vi testet ut egen utholdenhet til vi får egne barn en eller annen gang. Vi merker nå at kommandoene sitt og ligg sitter bra, og hun begynner å skjønne litt av å gå fot. I tillegg kommer hun på innkalling, med mindre det er noe annet som er mer spennende ? Av og til så ser vi at hun liksom veier alternativene opp mot hverandre. Som «undersøke dette spennende fuglekadaveret, eller få godbit og kos»? De siste dagene har vi vært på hytta ved sjøen, og vi merker hvor mye mer avslappet hun er når hun kan ligge ute i skyggen, med litt lett bris i stedet for å være hjemme i leiligheten. Nesten litt synd, for vi bor jo en gang i denne leiligheten i Oslo, så vi får bare fortsette med rotreningen. Ettersom det har vært en så fin vår tror jeg de var mye ute hos oppdretter og sov på gresset i hagen deres. Sånn sett forstår jeg jo at hun blir roligere ute. Hun sover både flere ganger i løpet av dagen, og lengre per gang her. Bilder fra de siste dagene på hytta: Kjølig å ligge på steinhellene. Har blitt veldig glad i å leke med isbiter! Man må pøble litt hver dag. Kos med pappaen. Sover så godt under spisebordet på plattingen ute. Og med hodet oppi vannskåla er også en liten favoritt. Her er da meg og Ceres. Stort sett forelska, trøtt og lykkelig valpemamma. Også litt lei av å bli spist opp innimellom ?

Da har jeg sendt mail ang. en hund til omplassering. Nå må jeg med min utålmodige sjel vente på svar.

Liste har bikka 6 mnd ♡ Liste har enda ikke lært seg og sitte pent ??

Selv om akkurat denne trenden virket uskyldig nok, så er jeg generelt sett litt motstander av når dyrs reaksjoner blir trendy underholdning. Mest fordi det gjerne får en smitteeffekt.

Tenkte at vi bare kunne ha en tråd for de som selv setter sammen en rå kost til hunden (f.eks. BARF eller PREY-model), og de som interesserer seg for det Jeg har et spørsmål selv; Dere som råfôrer slik, hva får hundene deres daglig? Når får den kjøtt, når får den bein, når får den innmat etc. Beklager hvis det allerede finnes en slik tråd, men fant ikke en selv.

La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!

Jeg er veldig fornøyd med olivers men mine går på do ute, så hvordan mengde avføring er vet jeg jo ikke. Men det er kornfritt osv

Jeg byttet venninna mi sin katt fra RC til Viger & Sage, han ble blankere og finere i pelsen av det

Det er ikke spesielt mye næring. Animalske biprodukter betyr generelt ikke kjøtt, men bein, horn, nebb og klør. Mais i store mengder kan føre til økt stress. Generelt inneholder jo fôret mye karbohydrater, og det er ikke bra. Hunder skal helst ha mye protein, lite fett og enda mindre karbohydrater. Hvis de ikke spiser mye av det, har det nok ikke all verdens å si, men jeg ville aldri fullfôret på det.

@Kangerlussuaq Enig, forstår ikke helt at folk tør det, spesielt bånd og seler/halsbånd festet til bånd, pga man ikke vet noe om hvor godt det holder, og leker mtp giftstoffer. Greit å tenke over hvertfall. Selv om det ser ekte ut, er det stor sannsynlighet for at låsene/krokene ryker veldig mye lettere.

De får seg nok en overraskelse når en av valpene vokser seg til å bli en bikkje med kun schäferfarger og colliepels Skal jo sies at schäfere også er ganske svarte når de er små

Jeg bruker å ha med valpene i bil om jeg jobber. Som noen over her sier så synes jeg og at 6 mnd er det tidligste det er ok å ha hunden alene hjemme så lenge som en hel arbeidsdag. Egentlig uansett, men ihvertfall om den er eneste hund i husholdet. Andre får nå kjenne på hva de synes, men der går ihvertfall min grense for at jeg skal vøre komfortabel med det. Selv om jeg vet at det er mange som forlater valper hjemme langt tidligere enn det og det går jo greit det og. Men hvor hyggelig det er for valpen, selv om den ikke får varige men, det tenker iallefall jeg over. De er jo flokkdyr og "barn" mine tanker ifht å ta med hundene i bil vs være hjemme alene; man får mer tid til hunden istedet for at det går bort i kjøring til og fra, man får kanskje luftet oftere enn en gang også? Hunder er ofte tryggere i bil enn hjemme alene, går kanskje på forventninger til bilen. Ifht hjemme alene så tenker jeg at det nesten blir verre å dra hjem å lufte midtveis for så å forlate dem igjen. Bedre ifht blæra og tissing selvsagt, men verre å bli forlatt på nytt igjen etter å akkurat ha vært alene. Det blir de jo selvsagt i bil og da, men som sagt så er det ikke uvanlig at hunder har litt annerledes forhold til bil. Selv hunder som har separasjonsangst. Bruker å kutte en og en lufting til vi er nede i en, også trener vi jo litt på å være hjemme alene også imellom mens vi venter på alder og modenhet. Så får de begynne å vøre hjemme fra rundt 6-9 mnd alt ettersom hbordan jeg jobber og hvor enkelt det er å ta dem med.

"7 stk blandings valper født 26 juni (...) Far er Rottwailer/labrador . Mor er shæfer/collie Valpene har utseende etter far." Ja, for det kan man se når valpene er, ehm...11 dager gamle

Takk dere! Og bilder er ikke i nærheten av å beskrive hvor søt og rar hun er Takk! Hun er fra Solsvingen

Når ulven, eller kanskje alt av rovdyr ( og villreinen vår selv om det er en annen diskusjon handler det om en næring ingen tør å "røre") er borte og sauenæringa fremdeles ikke går i hop økonomisk, hva da?

Hollandsk gjeterhund, korthår. Men det er jo mer eller mindre det samme med unntak av fargen ? hun kommer fra élevage an erminig i Frankrike ? Garanti har man vell aldri, men det er meget gode muligheter her iallefall en kombinasjon og linjer man sjeldent ser . Og valpen i seg virker jo og bra ? håper så inderlug hun bare er fysisk frisk også ??

God bedring til Bonita Sitter jeg og himler med øynene over familiemedlemmer som er i syden og som snapper og snapper og snapper og snapper av hotellunderholdningen som om de tror de er på et eller annet førsteklasses kulturarrangement. Jeeez...

det ble frøken hvit, som forespeilet. Og det høres veldig bra ut ? jeg har jo ikke vært nedover selv og det kryr ikke av bilder/video, så jeg må jo ta oppdretters ord for det, men magefølelsen er god ifht henne. Og jeg vet hun sa ifra om en annen valp som var mindre selvstendig og trengte mer støtte og tid. Så da får man håpe at det er bra. ? og foreldrene er veldig bra da, liker spesielt mor og kullet hennes, fulgt med på henne og en søster lenge. oppdretter selv sto litt fast ifht hvem hun selv skulle beholde og det sto da mellom hvit og rosa, hun gikk for rosa og jeg fikk hvit. Det er jo neppe noen ulempe å få 2 valget til oppdretter tenker jeg. Det er hun som har oppdrettet mor, og bestemor også. Veldig gode hunder. hun beskrives som trygg, ikke utpreget hverken hard eller myk, reservert/førerorientert, rolig fast bitt, god lek, god utholdenhet/konsentrasjon, glad og nysgjerrig. Gjorde en fin valpetest, og er fin både i nye miljø og med nye mennesker uten resten av kullet å støtte seg på. Pen er hun vist også, men det er dårlig med gode oppstillingsbilder osv så bygning får være en overaskelse ? får vell ta det som et godt tegn at hun er aktiv og ikke har tid til å stå pent på bilder ? de var til dyrlegen i går for chip og vaksine, og hun hadde bare logret og lekt gjennom det hele. Ikle noe brydd av noe, ikke en gang det som var ekkelt, bare glad og leken. Og det liker vi ? ganske nøyaktig 7 uker gamle nå, så noen reiser vell hjemmefra neste uke, jeg må nok vente litt lengre men 2 mnd går vell fort det og ? Mor?, tjenestehund og mondioringshund: Far, mondioringshund. far, mor og mormor ? lille hvit, Opale, som jeg ikke har noen nye bilder av og som mangler kallenavn ? så nå gleder vi oss ???

Maui er helt lik. Han er min 5. Valp og jeg tror ikke jeg har opplevd en valp som er så oral som han ? Tror det @Malamuten sier om å holde seg til en ting er lurt. Vær i forkant av henne. For eksempel når jeg skal kle på meg så vet jeg at han synes det er gøy å bite i klær og armer og bein. Så da har jeg en neve med godbiter liggende, og kaster en og en til han så han er opptatt mens jeg kler på meg. Har du øvd på lekeregler med henne? Jeg holder på å lære Maui at passiv leke betyr slipp. Det fungerer også sånn når han henger i leggen min. Hvis jeg stopper helt opp så slipper han. Maui biter mest når han er sliten eller må på do. Så når han blir frenetisk så tar jeg han ut om det er en stund siden sist og så setter jeg han i valpegrinda så han får hvile. Bitingen skjer ofte når han for eksempel er veldig sliten, men så har jeg ting jeg må gjøre, han følger på med det jeg gjør og så blir det for mye. Derfor er det bedre for han å være i valpebingen med seng og tyggebein enn å traske etter meg i tusen ærend og bite ved hver mulighet. Sover hun nok? Kanskje hun trenger mer hvile? Med Maui er det sånn at hvis han blir sliten så bare blokkerer han empatisenteret i hjernen ( ) og biter omtrent det han er god for. Hvis jeg setter meg ned ved siden av han og stryker han rolig på bryst og skuldre mens jeg snakker med rolig til han så blir han helt avslappet og slutter å bite. Ha en godbitveske med deg hele tiden. Når du ser at hun vil begynne å bite så kast godbiter så hun finner på noe annet. Ikke kos eller snakk med henne når du trener ro. Hvis hun ikke klarer å legge seg til å sove selv så ha henne i valpebingen når hun er sliten. Hvis hun blir veldig urolig så kan du sette deg i nærheten av bingen, uten å se på henne eller ta på henne. Avledning med leker eller bein funker ikke her heller når han først er i gang med å bite, jeg må reagere før det har gått så langt og det har gjort det veldig mye bedre. Sårene på hendene mine er ikke bitt opp på en stund nå og har nesten grodd Han har hele tiden tilgang på ting å bite på, og alt er egentlig greit så lenge han lærer seg å ikke bite meg så hardt. Han biter heller ikke hverken datteren eller mannen min som han gjør med meg. Det blir bedre, men prøv å vær i forkant og mat er et lurt og hemmelig våpen I forhold til det med bjeffing i valpebingen. Det har også Maui gjort endel av. Så lenge jeg vet at han har vært på do, fått mat og jeg er i nærheten så han ikke føler seg forlatt, så tar jeg han ikke ut om han bjeffer. I starten bjeffet han ganske iherdig, men han får ikke komme ut da. Jeg sitter ved valpebingen og ser ikke på han, men er der rett ved så han ikke skal tro at han er alene. Det tok et par kvelder med protester før han innså at det ikke ble noe mer aktivitet fordi om han bjeffet. Det blir litt som med overtrøtte barn som ikke vil legge seg og hyler selv om de egentlig er fryktelig sliten. Vi må bare være trygg i at vi vet hva som er best for de. Nå trenger vi ikke valpebinge lenger for han slukner selv. Hold for ørene og vær en trygghet for henne i at hun trenger hvile om de andre behovene er dekt.

Jeg er enig i at kjæledyr har ymse liv, ja. Men jeg føler det blir litt dobbeltmoralsk (ikke av deg eller noen personlig) å rakke ned på dyreparker, mens hunder slett ikke lever naturlig. Likevel skaffer vi oss hunder over en lav sko, alle sammen her inne har vel hund. De skulle levd fritt, jaget vilt som ulven, slåss, streifet, bodd ute osv osv. Tenk på alt hunder og katter ikke får lov til, f. eks. å markere et ukjent antall ganger pr. tur, pare seg med hvilkensomhelst annen hund, stjele kjøttet som lå til tining på kjøkkenbenken, bo i hundegård. Det reflekteres ikke over i det hele tatt. Hunden må finne seg i alt det eier vil den skal gjøre/ikke gjøre. Det er greit, for vi eeeeelsker hundene våre, så da så.

Åja, det var synd... http://m.zooplus.no/shop/hund/spesialfor_tilskudd/vegetarianerhund Her er noen veganfor Håper du finner et som passer!

Jeg er nok veldig dum, for jeg lo ???? Men da har jeg iallefall fått vite at jeg har lav IQ. Mulig jeg er enda dummere faktisk, for ler enda av prompe-humor ?

Sitter og et så uendelig glad for at vi har dyrlegevakt her i byen. For det har vært noen heftige døgn, og var så sikker på at jeg ikke kom til å ha hund lenger på ett tidspunkt. Heldigvis er hun i bedre form og den blir bedre og bedre nå når medisinen har fått virket ei stund. Ble enig med meg selv at ble hun ikke bedre i løpet av helga skulle hun få slippe. Syns det er kjempevanskelig å ha gammel hund, og kjenner en smule panikk over at avskjeden nærmer seg.

Jeg var i utgangspunktet ganske optimistisk, første svar fra NKK virket bra. Nå har jeg derimot fått svar nr 3, og dette vil bli anmeldt som en diskrimineringssak. Det var sikkerhet som sto i høysetet, så da måtte de jage vekk folk med funksjonshemminger. Svar fra lokalklubben var bare svada, virkelig. 99% av det som sto der var A. vridd om på, eller B. direkte løgn. De svarte til NKK at ingen fikk stå i startsområdet pga sikkerhet, og nei ,det er overhodet ikke det som er problemet, naturligvis får det ikke stå folk der. Vi sto på langsiden, sammen med alle andre i publikum, hun gikk forbi flere andre i publikum og bort til oss spesifikt og ba oss flytte oss fordi en hund var redd for rullestol. Hadde det ikke vært lov for noen å stå der, helt greit, men når man jager bort èn spesifikk person er det ikke så greit lenger.

Det er jo kjempefint det, men hva hjelper vel det så lenge den slags aktiviteter ikke er representativt for rasen? Hvorfor ønsker ikke disse eierne at det settes fokus på de problemene rasen som helhet har, sånn at flere kan få glede av friske individer? Makes no sense...

Har sette denne komme opp som reklame på Facebook og det er ren underholdning å lese kommentarfeltet. Alle eiere med mops eller andre kornesede hunder skal fortelle om SIN Mops som klarer fjelltur i varmegrader og som ikke lager lyd når den puster Total fornektelse og bortforklaringer.