Leaderboard

Jeg har hilst på valpiser i dag

Det er ikke akkurat hæla i taket og full fest her i heimen:

Om 4 uker henter jeg en av disse

Etter en prat med vedkommende ordnet det seg til slutt. Jeg får ha hund likevel, hurra!! Takk for alle svar

I dag var vi på første utstilling med Ronja! Vi var litt nervøse siden vi aldri har gjort dette før, men det var jo bare gøy. Hun vant over en annen tispe i klassen 4-6 mnd og fikk god kritikk. Dommeren syns blant annet at hun hadde nydelig pels, noe jeg ble veldig glad for å høre. I går gikk jeg nemlig gjennom et lite *der hvor djevelen bor* for å få badet, fønet og børstet henne. Ronja syns nok det var verst, men nå tror jeg vi har kommet over en liten kneik og at det går bedre neste gang. I tillegg stod det at hun ble vel fremvist, noe jeg tror samboeren min ble litt stolt over. Ronja gikk overraskende bra i ringen - og vi som ikke hadde rukket å øve så mye! Ellers stod det at hun var en utmerket type og de likte både vinkler og proporsjoner. Kanskje skriver de det eller lignende hos mange, men jeg syns det var skikkelig stas. Veldig stolt over henne. Så er det jo så bra trening også. Vi drar tilbake igjen i morgen og gleder oss mer denne gangen.

Jeg tar meg ofte i at jeg skriver inne "Koden" for den smileyen når jeg skriver noe på FB... men det virker jo ikke... Ja, jeg ble også nesten litt rørt faktisk... Hørte mer nå også (reprise) - og det var så koselig Ser helt herlig ut! Willy og jeg fikk oss en kjempefin tur på Budor i dag, i strålende solskinn og fine forhold (når vi ser bort fra at løypemaskina hadde kjørt rett før oss på veg tilbake, og da var det lite hold i løypa og tungt for både hund og eier. Men han er så fin å ha med seg, Willy altså. Han er så blid og hyggelig - og elsker jo når folk snakker med ham. Og selv med sine snart 10 år på baken, holdt han fint følge med en gubbe som snørekjørte med TO strihårsvorsteh're... og ei som kjørte med ei husky-tispe. Han ER trekkhund, han Og mens vi var på skitur, stod lammelåret i ovnen og godgjorde seg på lav varme. Herregud det ble godt!!! Fantastisk mørt og fint, og med saus laget av søet fra låret, samt litt stekt sopp, stekt asparges - og en deilig persillerotmos til (og obligatoriske rørte tyttebær) har jeg nå hatt DET herremåltidet. Lammelåret tror jeg var best før 2015... Tror ingen ville ant at det var "gammelt" for å si det sånn Jeg må dog innrømme at jeg nok er litt konservativ i smaken... jeg laget låret UTEN hvitløk - og endelig syntes jeg lammelår ble godt Jeg er nok ikke helt fan av hvitløk

Morsomt når soniser skal ilegge andre folk motiver. Spesielt uten å kjenne hverken personen eller hunden. Feks kunne man jo, som djevelens advokat, om følgende ... ... sagt at det høres ut som en måte å slippe å forholde seg til en hund som velger å forsøke å jobbe for maten sin (masing kan kanskje ses på som det), evt som har et behov for å være med flokken sin. Og hunden din oppfatter det vel helt sikkert som fullstendig rimelig, uten frustrasjon, når den blir straffet ved å bli plassert i bur om den ikke gjør som du forventer av den. Bur er vel forøvrig noe man tyr til når man ikke orker å oppdra hunden sin. Jada, hunder gjør det som lønner seg. Men normaltistanden til en hund er jo ikke å gå rundt å bjeffe eller være rabiat inne. Noe må jo ha skjedd for å starte en slik uvane. Noe må ha skjedd for at dette lønner seg for hunden. Jeg tenker altså at mengder med krav og restriksjoner - som i mine øyne først og fremst er til for å bedre eierens små irritasjoner over å ha et dyr i hus - med den følgen at hunden får begrensede måter å avreagere naturlig på, kan være med på å bikke en hund over i mer destruktiv eller uønsket adferd. Som så må begrenses med nye regler. Jeg har også sett eksempler på hunder som har så mange regler og begrensninger at de blir nærmest helt apatiske. Fullstendig uten i initiativ. Typisk er at det er hunder som helst ikke skal ses annet enn til høstjakta (neida, tenker overhodet ikke på deg). Så det er et spektrum her, så får hver og en finne det som passer i sitt liv og hva man har tro på når det gjelder oppdragelse av hund. Jeg har færre regler enn dere, men de jeg har overholdes absolutt. Jeg er selvsagt også konsekvent og rettferdig (forsøksvis) og råder over alt av mat og leker. Jeg har sikkert teoretisk sett flere grenser enn hva jeg har behov for å håndheve, rett og slett fordi grensene aldri har blitt pushet. Feks herjing inne eller biting eller andre angrep på inventar og løsøre eller renning til ytterdøra ved besøk har aldri forekommet og jeg har ikke hatt noen grunn til å definere de grensene Jeg har heller ingen grunn til å finne "unnskyldninger" for å ikke oppdra hunden min, jeg har all interesse av å ha en hund som fungerer på best mulig måte i mitt liv. I det ligger også å føle seg vel med de grensene man setter. Akkurat som man setter forskjellige grenser for hva som er tillat, så har man grenser for hva man mener er rettferdig. Jeg ville feks tenkt på det som urettferdig om hunden skulle holde seg unna når jeg har besøk, eller å sette den i bur fordi den ikke går langt nok unna når jeg spiser middag. Du har andre grenser, og det funker sikkert for deg og dine hunder og så lenge det gjør det så har ikke jeg noe behov for å mene noe om de valgene du tar.

Basenjien sa akkurat "Bwoff"! og logra med hele rompa WTF ? Han logrer omtrent aldri, og da er det bare såvit litt sakte vipping på halen, og han pleier å jodle, ikke si "bwoff" og når han bjeffer er det somregel vaff. Må være et tegn på kommende apokalypse eller no

Tusen takk! Æsj, god bedring til frøkna! Det er så ekkelt føre nå, og jeg er så redd for at hundene skal få seg en strekk. Og jeg husker med gru at det snart er et år siden jeg hadde et enkelt fall på isen og brakk korsbeinet, det gjorde pokker meg så vondt i rumpa at jeg trenger ikke å gjenta det i år - men jeg har ikke lyst til å teste andre beinbrudd heller. Shit, nå hørtes jeg ut som den gamle kjerringa med dårlige bein - lårhalsen neste? Jeg trodde jevnlige bad var en av grunnpilarene for behandling/vedlikehold av allergisk hund? Nå er det mulig jeg har glemt noen vesentlige opplysninger, men hvorfor må du bake rundstykker når du ikke har komfyr? Er det ikke bedre å kjøpe noe på butikken, så du slipper å tilbringe en dag med eksen? Jeg tenker det må være bedre for å skåne deg selv? For all del, hjemmelagde rundstykker er godt, men for en periode kan du vel spise brød, knekkebrød, lomper, frokostblanding eller noe annet fra butikken? Hahahahaha, min første tanke var at du hadde hatt pudler til klipp, og jeg tenkte "shit, vet hun ikke at det ikke er lov til å farge dårlig sortfarge?????" Uæææh, ta vare på deg selv! Det er noe magisk med den rotta, det fikk jeg erfare i dag! Hjemme fra rallystevne, og har rukket en times sløving på sofaen med koselystne hunder, og deretter bikket jeg over og sov i tre timer. Da jeg våknet var jeg så kald at jeg skiftet klær, og det slår meg alltid hvor rart det er at å skifte klær gjør en varmere. Men det var som om kulda satt fast i det jeg hadde på meg under stevnet - som var innestevne i ikke-oppvarmet hall, så jeg hadde flere lag med ull og andre varme saker, og likevel er tærne isbiter. Men det hjalp å ta av seg ullsokkene. Det hjelper forhåpentligvis enda mer at jeg fyrer i peisen igjen, den hadde vært frekk nok til å slukne mens jeg sov. Skal ikke tre vedkubber vare evig heller, nå da? Jeg var en liten setning unna å bli hjemme i dag, forresten, våknet så fullstendig trøtt og lite uthvilt at jeg lurte på hvorfor jeg skulle dra. Hadde fått en melding på Messenger fra ei venninne, svarte på den, skrev noe om stevnet, og hun ga meg en grunn til å dra. Så da var det å stå opp, fôre hunder, dusje, komme ut og se at Glam har spist opp pålegget til frokosten min (han var grisefornøyd, han hadde plukket ned en boks nugatti fra kjøkkenbenken og slikket i seg, det var bare litt igjen, og han hadde nugatti på nesa), kjøre avgårde, og belage seg på Statoil-frokost. Foenix var første hund ut i dag, og vi hadde masse moro! Et par skilt jeg vet hun ikke kan, så det ble en del føring og kroppsspråk for å ro det i land - og de har vi også fått IT på, så vi må jobbe med de, hehehehe. Vi disket på to skilt. Vi hadde ikke hinder i dag, typisk etter all praten i går, men hadde tunnel, og den har hun nok ikke trent nok på, så hun var på vei forbi, jeg kalte henne til meg - og da har en visst disket? Jeg må finlese det der, uten at jeg vet hva annet jeg kunne gjort - enn å lære henne tunnelen bedre. Vi ble stående sammen foran tunnelen en stund og se på den, mens jeg forsøkte å få henne gjennom uten å ta på henne, hun logret og syntes jeg hadde tidenes teiteste idé, og jeg tenkte at screw it, du skal gjennom når jeg vet at du kan, jeg tar heller fram godbit og disker oss på det bare du får kommet gjennom - vi disker jo om vi går forbi. Men så fant hun ut at hun kunne gå gjennom, og på andre siden ble jo jeg så glad at jeg jublet og klappet litt for henne, og da ble Foenix driiiiiiiitfornøyd med egen innsats, og gjorde noe hun ikke har gjort før - hun stakk fra meg i stedet for å henvende seg til meg for ros/kos/belønning! Neste skilt var åttetall med fristelse, så hun stupte rett i det, grep IKEA-rotta flere meter fra meg, og kom tilbake med den. Hun har aldri sett en IKEA-rotte før... Hun slapp den, vi begynte å gå i åttetallet, hun oppdaget matskåla, og jeg ble så fiksert på å stoppe henne fra å snuse at jeg endte med å gå feil i åttetallet, jeg klarte å gå slalåm mellom de to kjeglene og matskåla som sto igjen Dommeren hadde aldri sett den måten å gå før Jeg var så sikker på at hun ville være fullstendig uinteressert, hun har alltid så maksimal kontakt på meg og ignorerer ting rundt oss, så jeg har bare trent på åttetallet et par ganger, og aldri har hun forsøkt å se på noe en gang. Men det ble vel litt for sterkt å forsere tunnelen og ha en liten fest etterpå. Så da vet jeg hva vi må trene på framover. Hun gjorde mange, mange fine moment også, og jeg var godt fornøyd med gjennomkjøringen og spiriten hennes. Det er gode disker og dårlige disker, og dette var uansett soleklar disk Så var det å vente leeenge, før Glam var i gang langt ut i rekka av 38 i klasse 1. Da begynte jeg å bli sånn passe sliten og kald, holdt på å sovne i stolen, og forsøkte å spille piano med tærne i skoene. Midt i klasse 1 ble de ferdig i den andre ringen, så da ble den ringen frigitt som oppvarmingsområde for oss som ikke var ferdig, og det er jo supert i trange hallen på Hadeland hvor en ikke får varmet opp og knapt akklimatisert hunden - det pleier å være shita trangt, men i dag var det romslig, selv mens det var bedømmelse i den andre ringen. Så jeg tok inn Glam i god tid, han fikk landet, vi fikk repetert litt, også jobbet vi egentlig mest ro, kontakt og "ikke snus". Jeg hadde skikkelig god følelse, fordi han var så veldig på, minimalt interessert i andre, og jeg kjente at enten går dette veldig bra fordi han er der han skal være, eller så går dette veldig dårlig fordi han har brukt opp konsentrasjonsevnen før vi er i gang. Men Glam ROCKA banen, heck han var heit og på i dag (til seg å være), han bare danset avgårde og var helt med, jeg jobba perfekt med ham og følte vi for første gang var et samarbeidende team gjennom så godt som hele banen, og selv da vi som nestsiste skilt fikk spiralen (booooorrriiiiiing, synes Glam) så hadde han fremdeles øynene på meg og acet det siste skiltet som jeg ikke visste at han kunne siden det var nytt og jeg bråtrente på det for første gang i dag Vi fikk en repetisjon fordi han så på meg og fikk helt skeiv sitt som gjorde det vanskelig å gjennomføre et skilt, og ett eneste sted datt han ut og måtte snuse så vi fikk det, stram line og DK (det var akkurat ved døra der folk forlot hallen, og i ettertid tenkte jeg at jeg skulle vært mer på der så han ikke fanget opp om det var mistede godbiter og mye lukter der). Men fyttipokker jeg var høy på adrenalin da vi kom ut, jeg følte at vi hadde gjort et knalløp - eller disket på noe idiotisk jeg hadde oversett. Så jeg var jo så nervøs under premieutdelingen, må de bruke så lang tid på å dele ut kritikkene til brutte løp og disker? Det er et mareritt å stå der og se de nærme seg bunken med røde sløyfer, og håpe du er blant dem! Men vi var blant dem!!!! Glamtastic og jeg gikk inn til 182 poeng, 11.plass av 38, og vår andre førstepremie - weee! Nå blir det barselpermisjon i heimen, men den hunden skal ha RL1-tittelen i år, det er det ingen tvil om nå. Jeg må slutte å si at han bare er dum og deilig, for han har faktisk fin arbeidskapasitet når han bare får bli tørr bak øra. Han har vist det på flere treninger nå også, en helt annen ro og konsentrasjon og arbeidsmoral enn før. Jeg begynner sikkert å bli flinkere til å føre ham og kjenne ham også. Dette er bare vårt femte stevne, så han kan ikke kalles rutinert. Nå er han tilgitt at han spiste nugattien min også

Jeg savner denne på Face: Det finnes ikke noe som ligner, og den er så anvendelig. Den betyr "for det så, tenk".

*Se for seg Quest i kamoklær på fjellet med børsa på ryggen på rypejakt med den hardcore pointeren hun kom over på finn.no*

Florida 2013 Dette blir en liten teaser, da vi har bestilt tur til Florida igjen nå i mai – og har mange, store, bedre planer, med bedre kameraer og mer kamerakunnskap! Den senere turen i år vil bli forfattet mye i samme stil som Arizona-tråden, men siden dette er en liten teaser hvor jeg bare ønsker å vise dere ørlite av hva Florida kan tilby, så vil jeg holde denne tråden «forholdsvis» kortfattet (haha, yeah right), så sparer vi godsakene til senere! Det vil være noen steder vi var i 2013 jeg ikke inkluderer i denne, for vi planlegger å besøke disse stedene i år. Så, throwback til da jeg var i USA for første gang. Jeg husker ikke helt hva det var som helt inspirerte meg til å ta turen til USA til å begynne med, men etter å ha vært der to ganger så er jeg fullstendig forelsket i landet og hva det har å tilby! USA er f.a.n.t.a.s.t.i.s.k! Og hver gang jeg har reist hjem igjen så lengter jeg bare sterkt tilbake. Så, touchdown Orlando, her skulle vi være i en uke. Vi skulle eeeegentlig ha en SUV, men på et magisk vis endte vi opp med denne i stedet. Bilen fikk kjørt seg på veiene vi skulle kjøre på, for å si det slik. Tidlig på morgningen neste dag tok vi bilen til nærmeste tursti, Shadow Bay Park, og gikk en tur der mens vi spiste Subway-frokosten. Det er sprøtt hvor stille og forlatt steder kan virke, selv midt i travle byer, og allikevel ha et yrende dyreliv. Vi fant flere arter små anoler, vi så fiskeørner og vannskilpadder, og mye spor etter annet dyreliv også. Samt det er ikke rent umulig å treffe på gaupe, vaskebjørn, grårev og andre små pattedyr også. Her er det en hule etter en gopher skilpadde, Gopherus polyphemus. Gopher skilpadder er en truet dyreart, og både skilpadda og hulene de graver er under State Law beskyttelse. I motsetning til Arizona, hvor det er strengt fy-fy å flytte på visse truede reptiler, så er det i Florida helt lovlig å flytte gopher skilpadder ut av veien dersom det er fare for at den kan bli påkjørt. Hamrester etter en slange som har kravlet rundt i bladene. Antageligvis en sort racersnok, Coluber constrictor priapus, som er en av Floridas mange harmløse slanger. En av de mange titalls anolene vi så løpe overalt over veien og i buskaset langs stien. Vi kommer tilbake til disse senere. Tur til bokhandelen er livsfarlig i USA… De har enorme seksjoner med bare dyrebøker. Forsøkte å holde fangsten relatert til hva planene våres var på turen, uten å få overvekt på turen hjem igjen. (det var SÅ VIDT!) USA er seg selv lik. Jesus loves u! Så snart vi hadde fått Orlando og byshopping ut av behovnøden, så var det dags for eventyr og utforskning. En av dagene dro vi en dagstur til vestkysten av Florida, til Tampa. Her var planen Fort DeSoto strand i morgentimene, så Big Cat Rescue Center, og så svippe tilbake til stranda i kveldstimene. Og med strand så mener jeg ikke ligge på stranda - oh no, vi skulle ut og gå for å finne dyreliv! De som kjenner meg godt, vet at jeg er over gjennomsnittet glad i skyer, himmel og vær. Så dere får bare regne med mye «himmelbilder» fremover… Her er vi på broen over til Tampa, og omtrent på hver eneste lyktestolpe bortover satt det sjøfugler som skarv, pelikan og fiskeørn. Det var oss, hundrevis av sjøfugl og ren, skjær strandidyll-stillhet. Denne strekningen er også kjent for å ha delfiner lekende langs kysten, men vi så ingen nå. En prakthegre, Egretta tricolor, en fugl som stort sett holder seg til kysten rundt sørlige deler av USA og Sør Amerika. Egretthegrer, Ardea alba, er det overalt i Florida. Noen ganger er den å ses i Norge også, selv om den helst holder til i litt varmere strøk. I mellom masse buskas i skyggen sto det også en trestork, Mycteria americana. Bare 30-40 år siden var denne arten i drastisk nedgang og ble listet som en utrydningstruet art, men har vist seg å gjøre en kraftig comeback de siste 20 år og er nå veldig vanlig å se over store deler av sørlige USA og Sør Amerika. Denne karen lot meg for øvrig ikke komme nærmere enn dette, og snek seg rolig videre innover i skogen rett etter bildet ble tatt. En fiskerørn, Pandion haliaetus, med fangst, som jeg er ganske sikker på er den samme jeg møtte på en times tid senere. Rødkardinal, Cardinalis cardinalis, en utrolig vakker liten fugl. Hannene er dyprød, mens hunnene er mer brun og kjedelig… Slik det pleier å være i fugleverdenen. Brune anoler, Anolis sagrei, var overalt på hele stedet, og søkte alltid tilflukt i nærmeste palmetre dersom man kom for nærme. Anoler har også party tricks! Hanner har en stor flapp på haken som de kan brette frem for å markere hvem som er sjef i området, imponere damer og skremme vekk rivaler. Litt lengre borti veien så vi denne fiskeørnen, som hadde fanget seg en stor fisk! Vi kom omsider til Fort DeSoto Fishing Pier, en pir hvor det var noen menn som fisket og en hel haug av fugler som kun ventet på når de skulle dra inn fisk på land. Det å se ville pelikaner var virkelig en opplevelse! Hele kysten var full av brune pelikaner, Pelecanus occidentalis, og alle så ut til å være unge individer som enda ikke hadde fått voksendrakten sin enda. En annen ung tass var denne gråhegren, Ardea cinerea, som er mye mindre sky i Florida enn de gangene jeg har møtt på disse i Norge. Han her kunne vi nesten gå helt bort til, og han satt stødig som en påle. Og enda en ung fugl, denne badenymfen er en totoppskarv, Phalacrocorax auritus.Disse fuglene er bygd slik at beina sitter så langt bak på kroppen som mulig…. …Slik at de lett kan dykke etter mat og bruke føttene som en båtmotor! Og etterpå står de i sola og sprer ut vingene sine for å tørke. Jeg vet, måker er kanskje ikke det mest spennende å fotografere… men jeg liker faktisk måker. Bortsett fra når man er på vestlandet og måkene skriker klokka 4 på morgningen… Etter å ha vandret rundt på stranden i noen timer, så var det dags å vende snuta inn mot Tampa igjen, til Big Cat Rescue Center. Her hadde vi forhåndsbestilt to guidinger – en vanlig guiding, og en whole-carcass feeding tour. Big Cat Rescue Center har jeg fulgt på youtube i årevis, og tidligere var jeg også blodfan av dem. Stedet har masse interessant og til tider merkelig historie, som f.eks at hun som eier og driver stedet originalt var ei prostituert, og ble plukket opp av en veldig rik mann som hun tilslutt giftet seg med. De to begynte å samle på kattedyr som gauper og pumaer (i Florida er det lov å eie mye rart), og de startet et roadside-hotell hvor man kunne bestille å ha et stort kattedyr på hotellrommet over natta. (Dette er ikke den delen jeg var fan av, for å si det slik.) Sakte, men sikkert begynte eieren av stedet å få avsmak for det faktum at det er så lett å kjøpe seg store kattedyr som kjæledyr, og stedet ble gjort om fra hotell til et rescuested. Et sted på veien så forsvant også mannen hennes fullstendig sporløst, og ryktene svirrer om at hun drepte mannen sin og matet han til tigrene. I guess we will never know… Den dag i dag er BCRC en av USAs mest kjente rescue-sted for store kattedyr, og «på papiret» så redder de privateide kattedyr fra fortvilte situasjoner. Stedet stinker av kontroversielle meninger, og har i senere tid gått sterkt imot dyreparker og privateie av eksotiske dyr. Mitt inntrykk? Vel, jeg har alltid likt BCRC for hva youtube-kanalen deres står for. De snakker høyt imot å bruke tigerunger som fotoprops, og de har gode berikelses- og aktiviseringsprogrammer for dyra sine, samt gode veterinærrutiner. Jeg er for øvrig noe forundret over hatet til dyreparker, da BCRC er essensielt nettopp det selv. Man betaler for å se dyr. For å ikke nevne at jeg har vært i mange dyreparker som har langt mer imponerende og flotte hegn til kattedyra sine enn hva BCRC har. Er det et sted som har fått meg til å føle som om jeg titter på fengselsdyr, så er det BCRC. Burene deres er designet med runde kanter, for å minske sjansen for stereotypisk atferd som vandring frem og tilbake. Nå er ikke jeg ekspert på området, men ettersom en stereotypisk atferd er et synlig utløp for innvending stress, så klarer jeg ikke helt å se at dette stresset skal magisk forsvinne bare fordi kattedyrene ikke har noen hjørner i buret sitt… Kanskje det er noe jeg har misforstått, ikke vet jeg. Tigre har de i massevis, og ettersom vi står ganske nærme burene så er det imponerende hvor store disse dyrene faktisk er. Absolutt æresfrykt for disse rå kattedyra her! Leoparder er lett en av mine favorittdyr (vel, lista er lang..), og også dèt kattedyret som er mest utspekulert. Tigre, løver og pumaer er til en viss grad relativt forutsigbare og blir relativt «tamme», mens leoparder ligger der og tenker ut tjue forskjellige metoder den skal drepe deg på. De har mindre kattedyr her også, som denne trebente servalen. Historien bak den husker jeg ikke. (buret er større, den er kun i den lille lommen på siden av buret hvor maten blir gitt.) BCRC har også to av de eneste leucistiske servalene som eksisterer, og pga press fra private og shady dyreparker om å kunne avle videre på dem så valgte BCRC å kastrere begge sine for å få slutt på maset. Igrunn likegreit, da slike mutasjoner hos kattedyr sjeldent har positive utløp uansett. Denne servalen heter Tonga og er snart 21 år gammel (dersom han fremdeles er i livet). Nesen hans er fjernet fordi den utviklet kreft i 2011. Det å høre hvor lett disse store kattedyra bare knaser ivei på kaninskaller er ubeskrivelig. Er som å høre noen lett tygge på bråkete potetgull. En tigerpus som venter spent på kaninen sin. Jeg er egentlig veldig overrasket over at de i det hele tatt tar med besøkende på slike fôringer i USA – USA er veldig konservativt, og det å vise «whole carcass feeding» hvor man lett og tydelig ser maten med hud og hår intakt blir sett på som ekstremt kontroversielt og det har skapt flere overskrifter i andre amerikanske dyreparker før. I Europa derimot, er dette et svært vanlig syn, og besøkende flest er helt OK med det. Så etter å ha fått pepret hodet fullt av hvorfor det er dumt å eie tigre privat og hvor skremmende løse lover Florida har på nettopp dette, så vendte vi snuta tilbake til stranda og fikk noen magiske timer i solnedgangen med alt fuglelivet. Gruppe pelikaner i rødsola. Det ekstremt varierende fuglelivet langs disse kystene er helt utrolig – måker, terner, sniper, og til min store begeistring… Saksenebb! Amerikasaksenebb, Rynchops niger, er en den største av alle saksenebbfugler, og bruker nebbet sitt til å filtrere langs overflaten på havet til den finner en intetanende fisk den kan gripe fatt i. De har en halvmeter med vingespenn! Det nebbet vinner kanskje ingen kjønnhetskonkurranser, men er i min bok en veldig tøff fugl! Florida er jo en kjent orkanstat, og jeg bare gjetter at det er det som har skjedd her. Merkelig! Mens i Norge vil fiskeørnen bruke mye tid på å finne perfekte redeområder som er skjult for mennesker langt inn i skoger, så velger fiskeørnen i Florida å lage rede rett ved veien. Og her er muligens ørneparet som eier det? Artig historie idet dette bildet her ble tatt. Vi hadde egentlig satt oss i bilen for å forlate stedet (parken stenger kl 18, og da må alle ut), men da jeg så dette ørneparet sitte langs veien så måtte jeg ut av bilen for å prøve å få et bedre bilde av dem. Idet jeg knipset bildet, så hører jeg noe rasle ut fra buskaset ved veien – og knapt 3 meter fra meg så står det en vaskebjørn og ser på meg. Idet jeg senker kameraet for å ta bilde av den så fyker den tilbake inn igjen i skogen, og reisefølget mitt så selvfølgelig ingenting av det som skjedde. Mot kvelden når det er like før sola forsvinner ned i havet så kommer det en flokk med hvitibis, Eudocimus albus, som skimmer det tykke gresset for insekter. MER KOMMER I MORRA!

Skikkelig betryggende liksom Trekkhunden min

Cleo ble champion på 1.forsøk i dag i LetohallenHun ble også BIM N UCH NJV-16 Doberguard’s Cleopatra Starwalker

Vi har vært på langtur, i nedre del av hagen. Faktisk ikke fysisk mulig å gå noe annet sted uten å krype på alle fire. I dag er jeg bare fornøyd med at Symra fikk tissa og bæsja, så får vi ha litt høyere ambisjoner i morgen. Vi har herja oss småslitne begge to da, med å leke med Rattus Norvegicus, Ikearotta til Symra. Symra ler når vi herjeleker, jeg kan banne på at hun ler!

Jeg er også redd de overser meg - men tror de har skjønt at jeg ikke gir meg på lønnstrekk og slikt, haha. <3 <3 <3 Helt ærlig er grunnen til at jeg har gått tilbake de siste ukene at jeg bryr meg sånn om teamleder og en av de to kollegaene som er igjen. Tre andre sluttet i Januar, det er nesten ingen her til å ta vaktene nå, så jeg har avlastet dem litt, og ikke hatt samvittighet til å forsvinne. I tillegg var jeg frem til nylig redd for rettslige følger. Nå skal jeg sitte her hele natten (vakt 15-07, deilig, haha), og så har jeg en vakt i morgen, og etter det er jeg ferdig. Og når jeg nå sier opp på en ordentlig måte blir det lønn neste måned og, og det hjelper! Har fått én av to jobber - la oss krysse fingrene for den siste, så ordner det seg! Filmen jeg gjør i februar betaler jo også, så nå har jeg nytt håp

Akkurat nå har jeg landa i sofaen etter å ha vært ute og trent litt hund. Tar tid når det er 6 hunder som skal trenes, den 7 er "heldigvis" pensjonist så han fikk leke med de andre etterhvert som de var ferdige med sin økt (ikke at han leker så mye da, men han fikk nå være ute og surre rundt og sosialisert seg litt med den utvida flokken). Så det ble både trening og frislipp på hundene, og de er ganske så fornøyde. Spesielt Zoe, for hun og kullsøsteren fikk trene først og så fikk de løpe og herje sammen på den inngjerda delen av tomta her til resten var ferdigtrente. Ble spesielt mye fest når golden-tanten hennes som ikke er året enda ble sluppet sammen med dem. Den hunden er så herlig og flink med valper altså, til tross for å være bare barnet selv! Blir slasking resten av dagen tror jeg, for formen er ikke helt bra enda - selv om den er bedre. Synd, for været er så fint at jeg skulle tatt med de voksne på en lengre gåtur. Tror ikke jeg skal ta sjansen etter å allerede ha vært ute og holdt på å i flere timer nej.

Tusen takk for alle gratulasjoner ! Dagen har stort sett blitt tilbragt på sofaen, siden enkelte aldri lærer Men sånn er det. Fikk laget god kake og fikk taco til middag. Så da så!

Nå tenker jeg vi amper det litt opp med reptiler! Florida er synonymt med alligatorer. For meg i hvert fall. Andre syns vel kanskje det er synonymt med Disney. Men alligatorer er så mye tøffere! Så for to turister som enda ikke har kommet seg sørover på kartet, så er Gatorland et godt sted å starte for litt Southern swamp experience. Gatorland er privateid og vært så i over 60 år, fremdeles eid av familien Godwin. Den har lite å stille opp med når det kommer til de større, proffere parkene i Orlando, men stedet lever videre på typisk Southern charm, intimt og hyggelig hvor de ansatte ikke er redd for å by på seg selv og slå av en prat. Damen i luken hadde til og med lært seg å si «ha en fin dag» på norsk. Og gribbene sirkler… Gatorland har jo selvsagt mye alligatorer! En stor del av parken er en relativt stor innsjø, hvor alle de største alligatorene er. Rundt denne dammen er det også yrende fugleliv som har valgt området som det perfekte sted å hekke ved. Vi var der i slutten av hekkesesongen, og det var flere fugler som var snart klare for å fly for sin første gang. Så med det sagt så er alle fuglebildene fra denne parken essensielt ville fugler som bare har valgt Gatorland som et trygt sted å være. Denne trestorken var noe mer tam enn den vi traff på ved stranden, og kan vel igrunn innrømme det at det er ikke akkurat den vakreste fuglen som finnes… Men de har en slags rolig sjarm ved seg med måten de rolig går rundt på styltebeina sine og bare sniker rundt hjørner omtrent helt lydløst. Snøhegre, Egretta thula, er virkelig en business in the front and party in the back – type fugl. De kan ha en helt sleak fjærdrakt når de spankulerer rolig rundt på let etter mat, frem til hekkesesongen starter og det er dags å vise partnere hvor flotte de kan være. De drar frem den mest imponerende pønkersveisen en kan tenke seg, og fjær på ryggen stritter i alle retninger. Det er synd jeg ikke fikk bilde av det da, men kanskje neste gang! En snart fullvoksen snøhegreunge, som henger på tørk blant et virrvarr av kvister. Knapt 2 meter rett under er det alligatorer som sikkert har fått seg noen måltider fra unger som har ramlet ut av redet. Jeg tror dette er en prakthegre unge, men vanskelig å si. Unger og voksne har ofte veldig forskjellig fjærdrakter, og fugl er strengt tatt ikke mitt største felt. Og her er en voksenversjon av prakthegre, som titter i vannet etter fisk. Flere snøhegrer under utvikling, her er en som virker svært flyveklar. En gråhegre, Ardea cinerea, som står opp til låret i alligatorvann og venter på uheldig fisk som måtte passere. Et tre fullt av anhinga, også kjent som Amerikaslangehals, Anhinga anhinga. Det er få fugler som «skriker» Florida for meg som det denne fuglen gjør. Hunnene har brun hals, mens hannene har en flott, svart fjærdrakt fra topp til tå. Ei sivhøne, Gallinula choropus, dise finnes også i Norge og kan bli sett rundt Østensjøvannet i Oslo. En svartkondor, Coragyps atratus. Gribber er blant mine favorittfugler! Naturens rengjøringsfirma! Gribber er nakne på hodet for at kjøtt og gørr ikke skal sette seg fast i fjærdrakten når de dykker inn i kadavre. Rett ved siden av selve hovedparken så har de også en liten sti inn i sumpen man kan gå på. Her ble man advart overalt om at det finnes slanger, og at man ikke skal prøve å ta på de dersom de ligger på stien… Så selvfølgelig vekket det vår interesse og alt vi så etter var å finne slanger. Mange turstier i Florida er bygd slik, fordi essensielt er hele Florida en eneste stor sump, og med tanke på alt som lever i sumpen så er ikke det noe man nødvendigvis ønsker å vasse rundt i. Det er forunderlig at levende planteterrarier ikke er mer populært i reptilhobbyen i Florida enn hva det er. Her har man typiske terrarieplanter voksende vilt i skogen overalt! I Norge betaler man relativt store summer for å få Tillandsiaer importert inn, og i Florida kan man plukke de som epler på et tre. Vanskelig å helt se hvilken art av skilpadde dette er siden vi så aldri skallet hans – men jeg tipper det er en Red-bellied turtle, Pseudemys nelsoni, også kjent som red-bellied cooter. Og javisst fant vi en slange! Dette er den første ville slangen jeg fant i USA, en vannmokasin, Agkistrodon piscivorus, eller «cottonmouth» som jeg foretrekker å bruke. Akkurat denne var stor, og lå sammenkveilet ved siden av stien. Hvis du syns det er vanskelig å se «hva som er hva» så er det hvite i midten av bildet haka på slangen som peker mot kameraet. Og mens vi snakker om slanger – Gatorland har jo selvsagt en liten fremvisning av lokale dyrearter, så her får dere se hvordan en cottonmouth egentlig ser ut i godt lys. Cottonmouth er en giftig slange, men man har gode overlevelsessjanser dersom man blir bitt av en ettersom giften er ikke så voldsomt sterk. De foretrekker områder i nærheten av vann, for slik det latinske navnet deres foreslår (piscivorus), så foretrekker disse å spise fisk. Og selvsagt giftslangehelten i Florida – en eastern diamondback klapperslange, Crotalus adamanteus. De har et rett og slett nydelig skinn med flotte kontraster mellom lyse og mørke partier, som dessverre gjør de svært attraktive for å gjøre de om til belter og lommebøker. Jeg har lenge kjent en reptilhobbyist i Florida som avler på pytonslanger, og vi tilbragte noen kvelder med han og familien hans. Vi ble tatt godt imot av besteforeldrene hans, en ufattelig varm og koselig bestemor som gledet seg til å lage middag til oss, og en bestefar som var x-militær som var meget stram i maska. Han var svært opptatt av bensinpriser i Norge, og hvor hinsides dyrt det er. Jeg var med på min aller første bordbønn som jeg sikkert egentlig burde forventet, og idet jeg tittet bort på kompisen min ved andre siden av bordet så mimet han «sorry» med et glis om munnen. Hverken han eller jeg er religiøse, men «when in Rome…», og besteforeldrene takket Gud for de svært hyggelige gjestene de hadde fått fra Norge. Etterpå blir vi fortalt at kompisen min har arrangert en tur til Crocodile Manor, som er eid av Shawn Heflick, en mann som har vært med på Discovery Channel med Python Hunters. På gården sin har han mange arter krokodiller og diverse andre dyr, så dette gledet vi oss vilt til! Shawn Heflick er en svært trivelig mann som har stor fokus på bevaring av diverse krokodillearter. Han eier en stor tomt i Costa Rica som han jobber iherdig med å gjøre om til et fristed for truede krokodillearter, og her hjemme i Florida har han flere avlspar av kritisk utrydningstruede arter. På bildet er det en albino grønn iguan som nyter en banan til snacks. Grønne iguaner har vært svært vanlige kjæledyr i Norge også, men ser heldigvis ut til å synke på popularitetsskalaen. Sannheten er at disse dyrene trives best dersom de har tilgang til naturlig mat og naturlig solskinn, og egner seg sjeldent godt i stua til folk. For å ikke snakke om at disse øglene kan virkelig være tøffe, de har en munn full av sylskarpe tenner og en hale de ikke nøler å piske med dersom de er sinte på deg. Hvis du ikke er av den pysete typen må du gjerne image-google «iguana bite»… Disse fredelige plantespiserne er virkelig ikke noe å undervurdere, og allikevel er det så mange som gjør nettopp det. En voksen hunne… Og en ung juvenil! Generelt sett liker jeg dyr i sine naturlige farger, men må jo innrømme at den intense gulfargen på disse små er virkelig sinnsykt vakkert. Men, vi er jo her for å hilse på krokodiller først og fremst, så Shawn tar oss med på en fôringsrunde på gården sin. Først er vi inne hos noen svært kritisk truede krokodiller som heter Orinoco krokodiller, Crocodylus intermedius. Kan du se hannen? : ) Her ser du han litt bedre. Her inne er det et avlspar, og da vi var der hadde de enda ikke produsert noe kull enda. Det er uvisst hvor mange det nøyaktig finnes igjen i naturen, men et sted mellom 250 – 1500 individer regner de med. Arten ble massivt slaktet ned i 1940-1950-tallet, antageligvis for kjøtt og skinn, da skinnet deres har en fantastisk lysbrun farge som gjør det svært attraktivt å bruke det som lommebok og klokkereimer. Ved hjelp av både private eiere, slik som Shawn, og diverse dyreparker så har det vært flere suksessrike historier med utslipp av unger fra fangenskap og ut igjen i naturen, så forhåpentligvis vil arten klare seg fremover. Her er et avlspar av Morelet’s krokodille, Crocodylus moreletii, og ifølge Shawn er Brutus (hannen øverst i bildet) en utilgivelig jævel som ikke lar deg komme billig unna dersom du gjør en feil. Dette avlsparet hadde også fått unger som vi skal se på litt senere. Mate krokodiller er eksplosivt! En ung slender-snouted krokodille. Lå stille i et sekund og det neste eksploderte den i en voldsom fart ned til dammen sin. Nok en kritisk truet art takket være bushmeat, habitattap og overfisking i de samme elvene som krokodillene jakter. Det her er Lizzy, hun er en cubansk krokodille, Crocodylus rhombifer, som er en relativt liten krokodilleart på stort sett knapt 2 meter lang. I naturen har mennesker omtrent jaktet arten ned til nær utryddelse, og takket være avlsprosjekter i fangenskap så har denne arten en forhåpentligvis lys fremtid. Cubanske krokodiller er den mest bakkelevende krokodillen som finnes, og er den eneste krokodillearten som faktisk kan galloppere! Lizzy, som de fleste andre krokodillene på tomta her, er også trent til å følge kommandoer slik som Kom hit, Stopp, Tilbake til vannet, og til og med lære seg navnet sitt. Krokodiller er nemlig det eneste reptilet som har utviklet en cerebral cortex i hjernen som gjør at de har hukommelse og evner til å lære. Da vi kom til de voksne alligatorene så var det vår tur til å prøve å mate. Alligatorer ser store og skumle ut, og dersom de ikke er vandt til folk så kan de være svært farlige også – men alligatorer er faktisk kjent som den store tamme hundevalpen blant alle krokodilledyr. De er sløve og har ikke helt den eksplosive attituden som andre krokodiller blant annet er svært kjent for. Shawn har det eneste paret av leucistiske alligatorer som produserer avkom. Legg merke til perfekt fottøy for anledningen. Innendørs venter det en spent gjeng med nyfødte baby-morelet’s, som skulle bli plassert ut i utehegn. Tipper disse er noen uker gamle. Og ja, jeg er over gjennomsnittet glad i krokodiller… så når jeg får en håndfull babykrokodiller lagt i hendene så er det klart jeg holder på å dø på meg. Denne lille nydelige alligatoren er albino! Shawn driver også med litt pytonoppdrett, og her er noen av de få han har. Alle er av arten kongepyton, som nå er lovlig å holde privat i Norge også. Utendørs har Shawn et hegn for yngre alligatorer, dyr som er konfiskert av myndighetene eller funnet ute i tette nabolag hvor Game and Fish Department har vært og hentet dyrene ut. Nå er jeg ikke 100% sikker på hvordan lovverket er der ang privathold av alligatorer, om man må søke om tillatelser og slikt, men Shawn snakket i hvert fall om at han nylig fikk inn noen alligatorer som bodde i bøtter på badet hos en som myndighetene har vært og hentet. Og en liten video av diverse småklipp vi filmet da vi var der. : ) MER I MORRA!

Halv pris av nedsatt pris på sparkjøp, og jeg går fornøyd ut med fire pakker ammeinnlegg... Du vet du er småbarnsmor når..?

Da har jeg landet i sofaen min, og to søte små følger med på alt jeg gjør - kan jo hende jeg kler på meg for å gå ut på tur! Jeg skal det også da, men slappe av og spise litt først

Vi har ikke så mye regler . Utover at vi bestemmer. Sier jeg at du skal gå ned av sofaen så skal du det. Får du beskjed om å legge deg så legger du deg. Får du beskjed om å holde kjeft så holder du kjeft. De får ikke stjele mat selvfølgelig, det er en universalregel. Og huskyen får aldri aldri aldri gå ut av en dør uten å ha på seg bånd og uten å få "værsågod". Egentlig gjelder det for pulien også , mener jeg. Men der er det uenighet i heimen.. dvs meg mot alle andre inkl pulien.

Denne har vi og det er faktisk den mest irrterende og bråkete i flokken her! Jeg ville mye heller hatt enda en stor hund i flokken enn den lille bråkebøtta der. Takk og pris var ikke batteriene så holdbare så nå er den sendt til evig hvile...

Taket på hammocken omkom, oppdaget jeg da jeg fikk av snøen der i går, men forhåpentligvis er ikke hustak og garasjetak laget av tekstiler Igloo! Nå skal jeg sove, må jo opp tidligere i morgen enn når jeg jobber. Godt med fridag, lizzzom... Jeg kom på at jeg ikke hadde noen rene klær, så nå er de i gang i tørketrommelen. Jeg er så rusten i stevneplanleggingen min, det er altfor lenge siden vi gjorde sånt. Ferdselsprøven i fjor var dessuten kveldsstevne, så dette er lenge siden. Men jeg håper vi kan få en fin og lang 2018-sesong, med en tjuvstart nå, også fortsettelse i april/mai. Jeg hadde jo egentlig håpet at både Glam og Foenix skulle klare hver sin brukstittel i år. Det spiller ingen rolle hva, jeg vil bare ha bokstaver. Det kan godt være utstillingschampionat, men det er liksom lettere å trene mot en RL1 enn å bestemme at jeg vil ha storcertet neste gang.

Det eneste jeg kommer på, er at det ikke er lov til å ligge rett på gulvet..

Grenser, hva er det? For meg er det en selvfølge at hundene skal ligge i møblene /senger. Jeg er ikke spesiellt glad i bjeffing( typ varsling) og prøver å begrense det. Hundene skal leve sammen i 'fred og fordragelighet' , så jeg avbryter de sjeldne tilløpene til 'uenighet' , selv om det nok ikke strengt tatt hadde vært nødvendig. Det går mer på at jeg vil ha en flokk uten problemer og bråk. Det gjør meg ingenting at hundene ligger ved siden/inntil når vi spiser, så lenge de faktisk ikke tar mat av tallerkenen. Jeg er ikke tilhenger av for mange unødvendige begrensninger og slett ikke av den type der hunden SKAL ligge på plassen sin medmindre den får annen beskjed. Fryktelig trasig hundehold etter min mening. Hundene har ikke bedt om å få komme til meg og hunder flest har nok begrensninger fra før om de ikke skal leve under prøysserregime i hus også. Det kunne ikke falle meg inn å lukke hundene inne på annet rom/fjerne hundene for besøkende. Hundene bor her, det er deres hjem og liker man ikke hunder så er ikke dette rette plassen å komme på besøk. Jeg forventer ikke at hundene ikke skal ta mat som står tilgjengelig for dem, riktignok ikke av tallerkenen min når jeg spiser men ellers ja. Etter mitt syn er en hund som ikke tar tilgjengelig mat den er interessert i , litt kørka.. Legger til litt; Når vi er på tur til/fra marka og således i bånd får hundene ikke hilse på andre hunder. De har noen få 'bekjente' pluss noen hunder i familien de får omgåes ( løse med) utenfor egen flokk og det fungerer helt greit. Båndhilsing har jeg ikke tro på og ville nok uansett ikke vært særlig trivelig..En flokk med hunder i bånd er etter min erfaring uansett ikke særlig interessert i å hilse 'pent' på fremmede hunder..

Tegnegleden er for meg utrolig givende. Ekstra mye når andre gleder seg over tegnearbeidet mitt. Jeg er så heldig å få tegne mange forskjellige motiv på bestilling, men det jeg liker absolutt best å tegne er nettopp HUNDER

Jeg er så teknisk tilbakestående.... Ringer C og sier det er noe galt med tv'en siden det ikke er lyd på noen av kanalene. Han ber meg ta strømmen og jaggu funket ikke det, det er vel kanskje første bud når noe er galt? Jaja, nå har jeg leid meg Kristin Lavransdatter ihvertfall.

De er jo omtrent bare skinn og bein, blir fort stygge liggesår på albuer om ikke ?

Spørs om de holder på å synkronisere ?

De bollene skal jeg ha til middag i dag, med spaghetti og salat.

Det er dette jeg ikke liker med gavekort... for brødrene pedersen rett her vi bor har den svarte nemlig. Men den ligger jo ikke på Amfi...så jeg foretrekker å få penger, men av en eller annen grunn så får jeg alltid gavekort likevel

Jeg har praktisert "ingen hunder på kjøkkenet", ikke ligge i senga, ikke tigging ved bordet (tigging to meter fra bordet er ok, men jeg orker ikke å ha stor, pesende hund oppi meg når jeg spiser), ikke bjeffe inne (skjedde uansett sjeldent) og så har jeg putta bikkja i gangen og skilt av med kompostgrind når vi har hatt besøk som av ulike grunner ikke er komfortabel med hund. Ellers veldig lite regler. Hunden gikk ned fra sofaen på kommando og fulgte anvisninger, så da er det ikke særlig behov for mange regler.

Dette må være den verste holkevinteren i manns minne, og jeg hater det. Jeg tar heller 40 kuldegrader eller styrtregn og storm. Da har man jo en fair sjanse til å kle seg og gå en liten tur. Både piggsko og brodder er oppskrytt på svulmende, steinhard is der eventuell sand bare glir av.

Det gjør noe med sjela å gå på ski i sol

Hørte på barneskirenn kommentert av Kjetil André Aamodt og Liv Grete Skjelbreid - og de var så flinke. Brukte fornavnet på ungene, kommenterte innsats og stil og sammenlignet dem med kjente skiløpere og greier - og helt uten at det ble sånn dumt - det var bare søtt og koselig Knallvær ute da, men det var da utgjort at det er -15 grader? Jeg hadde tenkt å dra ut på skitur, men siden jeg bare kjører med en og en hund, så må jo den andre ligge i bilen, og det synes jeg er litt i overkant kaldt, selv med dekken... søren også... Og nei - jeg reiser ikke fra en av hundene alene hjemme mens jeg tar med meg den andre. Det er jo bare slemt

Jeg tenker de bare overser det og håper at det går over. Sorry. Ta en telefon til overleder! Eller møt opp personlig.

Synes egentlig du beskriver ganske mange raser i den ønskelista di, og især er det jo mange i gruppe 1 som ville passet dersom du bare bruker litt tid på å finne den rette. Og som flere sier, det er "bare" å forme hunden som du vil, så lenge grunnmuren er på plass. (det finnes jo skruller i alle raser og linjer, men nå tar jeg utgangspunkt i et normalt skrudd sammen individ) Tenker mest at du må finne det rette individet, og ikke nødvendigvis den rette rasen. F.eks på den lista di så beskriver du mine hunder, de jager ikke, de stikker ikke av, de har radius på ti meter, maks. De går godt sammen innad i sin flokk, og henter jeg min mors hund så innlemmes hun med en gang. Aldri noe knuffing. På treff kan vi slippe 15-20 sheltier i alle aldre og begge kjønn uten problemer. Lyd er rasen litt beryktet for, men det er både linjebetinget og oppdragelse med i bildet her. Om pels er et problem så er det "bare" å gjøre som foreldrene mine har gjort med sine to siste sheltier, de har skaffet seg voksne hunder med meget lettstelt pels, jeg kommer på besøk annenhver måned og tar et vers på bikkja, og det er sikkert ikke strengt nødvendig. Kloklipp og litt poteklipp må man jo gjøre på de fleste hunder uansett Sier slett ikke at du skal skaffe deg sheltie, det var bare et eksempel på at det er mange raser som kunne passet deg

Hundene gikk på do, ser ut til at det blir en hel nattsøvn på denne dama Vi hadde kyllingvinger til middag i dag, og jeg trodde jeg hadde satt kylling beinene langt nok inn på kjøkkenbenken. Så da jeg slapp inn Casper alene, for å få Melvin til å gå på do så så jo han sitt snitt til å ta en smaksprøve. Kom inn i grevens tid og ha han pent om å gi meg beinet, og jaggu gjorde han det ikke! Mens Melvin sto oppi ansiktet hans hva skal jeg si, han er en veldig enkel hund å ha med å gjøre

Det går faktisk helt fint! De vet akkurat hva jeg mener, vi har hatt noen heftige krangler om "tsarens tid er over", for å si det sånn!

Da er jeg ferdigtraska for i dag, har fylt opp oyster-cardet og fått koll på hvilken bane jeg skal ta hvor i morgen. Kofferten er ferdig pakket (og full ), så driver jeg bare og lader ting. Antall skritt ble 22 248, og 187 aktive minutter. Synes jeg fortjente middagen

Ønsker folk seg VASER??? Det er liksom bare noe man får i gave, det, er det ikke? Eller vinner på hundeutstilling Tror alle mine vaser stammer fra hundeutstillinger Defintivt helt sikker Jeg definerer meg forøvrig inn under begrepet HGK... humørløs gammal kjerring

Det er vel ikke så himla mange regler her i heimen, egentlig. Jeg forventer selvsagt at hundene IKKE gjør fra seg inne, så fremt de ikke er dårlige da, og jeg ikke er hjemme. Ellers får de oppholde seg akkurat der de ønsker, når de ønsker det... enten det er i senga mi, på gulvet, i sine egne hundesenger, i sofaen, under bordet eller hvorsomhelst . De må gjerne leke inne, om de vil, men det gjør de ikke (dvs de leker sjelden med hverandre, egentlig). Vi har ekstremt dårlige rutiner på hvordan man oppfører seg når det kommer folk, så jeg bruker å låse ytterdøra når det kommer besøkende her, sånn at JEG går ut alene og tar i mot besøket. Så får kostebinderiet slippe løs når JEG har tatt i mot de besøkende. Da bruker det å roe seg litt fortere enn om folk kommer inn og blir møtt av hundene inne . "Noen" er i overkant entusiastiske når det kommer besøk . Om det kommer folk som ikke liker hunder, eller er redd hunder, så får hundene tilbringe litt tid i bilen ute. De er så sjelden at det kommer slike folk til gards, at den lille tida tåler de i bilen Er vi på tur så er det ikke noe hilsing på andre hunder vi møter - da blir det bare kaos. De får hilse på folk da, om folk vil. Det vil de veldig ofte faktisk, merkelig nok Om jeg går bare med Yasmine, og det kommer en eller annen hannhund bort til henne, så er det helt greit at hun får hilse. Hun forelsker seg lett i smågutter, hun Andre tisper er hun litt usikker på, så de trenger vi ikke å hilse på. Og når JEG tar meg sammen, og faktisk går inn for det, så greier vi rett som det er å komme oss avgårde på tur UTEN at hundene bjeffer og bærer seg og lager kaos også... så jeg vet jeg kan... jeg bare glemmer det

Svært lite inneregler her. De får leke, herje og styre som de vil innendørs, men tar stort sett beskjed om å legge seg (sjelden de får beskjed om det da). De får ligge i sofa/seng og jeg sender de aldri ned fra sofaen, de får ha plassen om de la seg der først. Bjeffing er ikke ok at all, det stopper ikke gutta fra å bjeffe, men jeg hysjer hver gang De kunne bjeffa som de ville, hadde det ikke vært for at vi bor i leilighet med naboer under oss. Naboene påstår de ikke hører hundene da, men jeg hører de utenfor liksom, så jeg kjøper ikke helt den Jeg hadde nok foretrukket at de oppførte seg finere ved besøk, men de blir da så glade Nå vet jeg ikke hva dere mener med vandring, men mine er definitivt ikke i ro hundre prosent av tiden innendørs? De leker, styrer og henger etter oss gjennom hele dagen og det er jo så kos Men sover også imellom slagene selvfølgelig, som feks akkurat nå sover begge to. Tror spesielt Banzai hadde blitt rett ut deprimert av å ikke få styre som han ville. For han har alltid hatt lite behov for søvn Gå på bordet? Jauda, han er jo altfor søt til at jeg kan jage han ned Sønnen har også tatt etter og ligger rett som det er på bordet Vi har prøvd å stoppe dem, men det var en tapt kamp gitt! Jeg tolererer ikke at de stjeler, men det faller ikke naturlig for noen av dem. Om noe faller på gulvet, så ser de bare på det og så på meg. Da får de stort sett det som falt ned Og ellers forventer jeg at de oppfører seg mot hverandre/andre hunder. Og det gjør de begge, kjekke gutta mine De får heller ikke ødelegge tingene våre, der er ikke Ori helt enig, men vi jobber med det!

Nøyaktig samme her

1) ikke bråke (lyd) 2) ikke krangle 3) Ikke presse seg ut av hundekasse/dør 4) gå forbi alt vi møter på trening

Prøver å få de til å ikke gå ut i ytterste gangen når jeg kler på meg, det er så trangt det. Det går så som så... Trym får som regel ikke lov til å ruse seg på tisseflekker, det går også så som så... De får ikke lov til å ta min mat rett fra hendene mine, prøver de så ler jeg og gir de litt... Ikke spise andre hunder er en regel vi har klart å holde Selv om de prøver iherdig, ofte...

Tja, min får vel lov til det meste av det du lister opp her. Ikke langvarig bjeffing da, sånt er jeg allergisk mot, men det driver hun ikke med uansett. Ikke vet jeg hvordan jeg skulle stoppet det om hun hadde holdt på sånn heller Ellers får hun absolutt ikke lov til å hilse på alt som kryper og går, eller kaste seg ut foran biler for å bli påkjørt. Hjemme får hun stort sett være og gjøre som hun vil, hun er ganske grei så det er egentlig lite behov for regler her.

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer

De siste dagene når jeg har kommet hjem fra jobb så har jeg synes at det har vært så rotete i skapet mitt - skoene har ramlet ut når jeg har åpnet skapet og det har vært litt kaos (har skyvedørsgarderobe) - men jeg er så distre at jeg ikke helt har tenkt noe mer på det... Men igår fant jeg ut hva som har skjedd. Hører noe romstere fra gangen og ser da Idde skyve opp skapdøra hoppe inn i skapet, skyve skoene unna så han får laget seg et lite hundehull og legger seg ned og sovner... så eh... jeg har skaphund...