Leaderboard

6 stk som skreiv seg på liste!

Nå kjenner jeg valpene I magen til Twiggy

I dag morges rundt 5, vandret jeg i gatene i Oxford på vei til bussen for å ta flyet hjem - nå har jeg nettopp vært ute og luftet små bisker i skogen. Det er så rart med slike kontraster, startet på en planet imorges og er på en annen planet ikveld! Oxford er en fantastisk by, nydelig. Rene sommeren var det også, og best av alt, fuglene synger der fremdeles, spesifikt rødstruper, og det er vel en av de fineste fuglene som finnes - både lydmessig og visuelt. Vi var i Oxford for 16 år siden, men byen hadde forandret seg. Hele byen drukner nå i trafikk og folk, og enten begynner jeg å bli gammel, ellers så har vi bodd for lenge i skogen - det er så stressende med masse masse mennesker slik at man må gå i sikk-sakk og tråkke bak treginger etc. Vi bodde på samme hotell som for 16 år siden, det var blitt noe pusset opp men var fremdeles skrekkelig varmt som det var den gangen, og hadde fremdeles det der med uendelige variasjoner av rosemønstre på vegger, tepper og møbler.. på en måte helt horribelt og på en annen måte dødssjarmerende.. Hundene har vært på kennel, og jeg vet ikke jeg.. de sa det hadde gått greit med dem (men det sier de vel alltid..). Strider er blitt dødstynn på 4 dager, Shy har lagt på seg. Hundene ble veid ved ankomst og de hadde brukt opp all maten jeg hadde tatt med (og det var ekstra mye), så de har vel forsøkt å få Strider til å holde vekten. Uansett, det var utrolig deilig å hente dem (og det var for å kunne hente dem tidlig at man måtte så tidlig avgårde imorges). De var så lykkelige begge 2, logret seg nesten ut av ledd, hylte og skreik, kastet seg inn i bilen og sovnet sporenstreks. Og de har mer eller mindre sovet siden vi kom hjem i ettermiddag, Dvs ikke Strider, han fotfølger meg hvor jeg går, til og med på do, men så er han så trøtt - sovner det øyeblikket man stopper opp et sted. Så jeg vet ikke helt det med kennel, være så sliten da.. Og så har jeg tenkt på @2ne, både pga det veldig varme hotellet (må ha vært 27 grader minst inne, og det hjalp ikke å åpne vinduene..sikker på at @2ne hadde stortrivdes med romtemperaturen der.. ) og på grunn av dette skiltet rett utenfor hotellet (som mange kanskje har sett før, men som jeg syntes var ustyrtelig morsomt..)

Og jeg sier som Lene_S over her - og DETTE støtter folk? Det er jo rein og skjær galskap... men jeg er jo ikke overrasket, for schäferverdenen lever jo i sin egen lukkede boble og tror ALT dreier seg om dem. Jeg tror "schäferfolket" hadde hatt godt av å omgås andre raser og hundeeiere, se litt hvordan andre raser gjør ting og få hodet opp av det gedigne hullet de har satt det fast i... sorry, men dette er jo rein og skjær galskap. Jeg er himla glad for at dette ikke er vanlig på min rase i Tyskland, for å si det sånn. Mine tyske "rasevenner" har heldigvis hund på samme måte som vi har her i landet, og det er ingen big business å drive avl, for å si det sånn.

Stemmer det, ja, helsepersonell er de verste pasientene Ja, klart det, etter ditt helt standard bokoppskrift ukompliserte sykdomsforløp, klart en må forvente at du er helt frisk nå da. Hahahaha, det hadde vært noe! Jaja, jeg stresser alltid når det kommer besøk, men det blir jo som regel alltid koselig for det. Jeg kom på at jeg lovte å skaffe en henger, så vi kan kjøre en del søppel på fyllinga. Jeg har ikke funnet noen som driver med hengerutleie i området, og jeg har ikke rukket å spørre om en nabo har henger. Jeg får stresse litt mer med det enn gulvvask etterpå, for litt av cluet var jo å få bærehjelp til å kaste tunge ting jeg ikke får løftet av og på henger selv. Lett som en plett Ja, jeg vet det ikke akkurat er et synonym - men poenget mitt var at alt som høres litt mer fancy ut er litt mer forståelig og legitimt som sykdom. Altså, vi flirer av manflu, men vi ler ikke av influensa. Jeg hadde i hvert fall et poeng, jeg mistet det litt nå. På Royal Melbourne Show ble en sønn av min Australiaeksport reserve challenge male, altså andre beste hannhund (de kårer bare challenge og reserve challenge - vinner og reserve-vinner), og det er veldig moro! 66 påmeldte bernere, og en av de viktigste utstillingene i året. Han som vant så veldig flott ut, en litt mer kompakt type, det er litt mer bein på mine linjer. Men nå begynner "barnebarnet" mitt å se voksen ut, han var lanky teenager litt lenger enn de fleste En datter av ham ble beste junior også, så en bra dag for Latruda - jeg velger å se det slik, selv om ingen av dem bærer mitt kennelnavn. Men jeg har jo bidratt, og tar med meg det jeg kan. Jeg har ikke større kullproduksjon enn at jeg kan feire barn og barnebarn av mine valper også, og det er ikke alltid kennelnavnet som er viktigst. Nei, gjøre noe på jobb kanskje, vi har en viktig dag i dag med mye som skjer og hele huset er involvert. Jeg jobber mest bak kulissene i dag, så jeg har akkurat nå ansvar for å gjøre klart frukt, kaffe og te til litt senere, etter at jeg hjalp til med å lage i stand kaffe, te og kringle til programmet som startet 10:30. Også skal jeg gjøre klart 50 konvolutter med promo-materiale, men det skal gå bra, jeg har et system. 50 konvolutter, hvor ingen av dem skal ha likt innhold - det er sånn orging jeg liker, da må jeg tenke litt, lage litt lister, telle og dobbeltsjekke, lage bunker, og finne et system som gjør at jeg blir ferdig. Me gusta!

Herregud, det kom 4 biler 10 min før visning, og enda fler kom når vi dro

*lusker ut i verden å møter andre raser og oppdrettere*

Og dette ønsker man som tispeeier i Norge å støtte? Noe dytter kraftig borti moralorganet mitt, kjenner jeg. Og så tenker jeg at hvis en hannhunneier ikke gir deg lov til å møte Casanovaen, bør man ikke da rask forflytte seg til neste kandidat? EDIT: Ser at den første setningen kan tolkes feil, men mener så absolutt ikke å beskylde deg personlig for noe som helst, jeg mener generelt

I det forrige svaret mitt var det en bitteliten flekk. Jeg pusset og gned, brukte en negl til og med. Så oppdaget jeg at det var et feilplassert komma.

Den der følelsen når man sitter og river seg i håret og blir superstressa fordi noe ikke funker på pc'en. Et program jeg bruker daglig har forsvunnet! Gruer meg alltid til å ringe IT-brukerhjelp, kanskje de ber meg gå inn på steder og i programmer jeg aldri har hørt om, en mil inni maskina. Men jeg ringte, dataduden gikk inn i maskina mi fra sin maskin og fikset problemet på temmelig nøyaktig sju sekunder. Problem solved, Heidi glad. Det var visst i gamle dager at brukerstøtte besto i at man satt i telefonen og fikk beskjed om hva man skulle gjøre.

Det er utrolig hvor oppfinnsomme hundene er altså... Jeg opplevde at min tispe la seg ned slik at en bitteliten hannhund skulle få tilgang til å pare henne - det hadde gått strålende det, om jeg ikke hadde skilt dem da (det var en tibetansk terrier hannhund og briard tispe). Så hannhunden trenger overhodet ingenting å stå på for å få til en paring altså. Vil de pare seg, så får de det til. Det var jo ikke direkte stor størrelsesforskjell på disse to hundene du har...

Mer livsvilledning kanskje I dag er Siri glad i dagens Siri, for dagens Siri startet dagen med å støvsuge huset Deilig med alt som er gjort (bare synd effekten er kortvarig).

@2ne!

Nei tror ikke det. Men jeg kan fortelle om bostonterrieren Otto som kom løpende mot oss i fullt firsprang på kveldsturen nå nettopp. Han knurra som en gal og skulle jage bort Symra fra veien nedenfor huset hans. Symra stoppet opp og sto bare der og så ned på den rasende lille idioten, jeg synes så tydelig at hun lo. Otto snudde i alle fall og lusket hjem.

Ja, jeg har gitt kun dette i perioder, med kanskje litt tørrfor til frokost. Jeg har ikke tint det først men brukt bajonettsag meg sagblad for kjøtt. Litt jobb er det, men det har gått greit. Jeg ser mine hunder blir lett litt tykke om de får for mye av dette om sommeren, derfor gir jeg mest på høst og vinter. Vi trimmer hardere når det er kaldere

må bare dele denne her, ta på lyden om dere ser den

Dette synes jeg var veldig interessant, og du toucher innom flere problemstillinger. Ikke alle farger er like lette å fastsette, ei heller for dommer. Jeg har et par ganger som ringsekretær opplevd at dommeren spør meg hvilken farge hunden er registrert som, så jeg kan sjekke i katalogen. Dermed kan de vurdere om det er en god eller dårlig skimmel, merle, rød, lever, whatever. Noen ganger er det grensetilfeller, og det er registreringen som avgjør. Dermed blir jo praksisene hos oppdretterne du snakker om veldig viktig, og bidrar til å skape definisjoner. En annen problemstilling er at AKC og TKC kan ha sine egne rasestandarder, det kan være distinkte forskjeller fra FCI. En kan ikke klandre amerikanere for å gjøre annerledes enn europeere, når en har forskjellig utgangspunkt. Newfoundlandshund er en rase jeg kjenner litt til, og sist jeg sjekket er grå ikke godkjent farge i FCI. Men det er i USA. Så jeg vet om flere eksporter som dro til USA pga. fargen. Og da kommer jeg til mitt tredje punkt. Avl oå diskvalifiserende feil. Mange er helt hysteriske på at det er uakseptabelt. Jeg er ikke kategorisk enig. Avhengig av feilen, selvfølgelig, men det er ikke nødvendigvis noe likhetstegn mellom utstillingsresultat og avlsmateriale. Farge er ikke dødelig eller funksjonsreduserende. Om en ikke får endret rasestandarden på en-to-tre, så ville jeg sagt screw it til fordel for genpool og avlsmateriale. Hvis den grå nuffen for øvrig var en potensiell avlstispe, jeg kunne fargegenetikk, og fant en hannhund med lite kjent grått i linjene, hvorfor ikke? Ja, en vil føre det grå genet videre (eller sorthvit for din rase), men utenom utstillingsringen er det helt harmløst for individet. Sjansen for å få avkom en kan bruke videre er større enn sjansen for å få et helt feilfarget kull, altså tjener rasen sannsynligvis på det. Jeg vil heller gamble på sånt, enn å risikere at alle har et søskenbarn i Gjøvik, fordi en snevrer inn antall avlsklarerte hunder og safer med "sikre" avlshunder. Hvordan opplever du at rasemiljøet tenker rundt dette? Er oppdrettere villige til å bruke feilfargede hunder, eller får deres avkom et B-stempel? Er det større fokus på å rendyrke roanfargen, enn å ivareta den genetiske variasjonen?

Det går jo den veien med alle rasene omtrent. Tyngre, mer kortbeinte og mnidre brukbare til det de egentlig var avlet for en gang i tiden. De har ikke det som trengs hverken i hodet eller kroppen. Min rase varierer veldig, fra hunder du bare ser at hadde slitt om de skulle løpe mer enn 5 km og i løse spor (hvis de gidder trekke da) med et flashy trav som kaster vekk energi (men ser fint ut og forveksles av selv erfarne dommere med effektive bevegelser....) , til hunder som er myndeaktige omtrent, med lite pels og som hadde slitt i 30- 40 minusgrader...

OK, så her er det jeg husker - notater og slikt ligger på en laptop som ligger i koma. Hvis du er vant til å stille i Norge, så er det en viss overgang. Men om du ikke har stilt så mye, så er det sikkert lettere - du unngår kulturkonflikter og aha-opplevelser Jeg dro til Ungarn fordi jeg var på CACIB-jakt, så jeg brukte utstillingskalenderen til FCI for å finne ut hvor det var utstillinger i det tidsrommet jeg mente at hunden hadde pels og jeg ønsket å være på ferie. Jeg valgte helger før jeg valgte sted, og fant en kabal som gjorde at jeg på ni dager kunne få fem internasjonale utstillinger i tre land - jeg trengte tre CACIB i minst to land, ambisiøs som jeg var. Anyway, det er ikke bare internasjonale utstillinger i Ungarn, selvfølgelig. Jeg brukte også veldig mye den ungarske kennelklubbens hjemmeside, og deres utstillingsoversikt for 2017 finner du her. Utstillingene kategorisert som CACIB er internasjonale, og står det CACIB I, CACIB II, så betyr det at det er todagers utstilling med alle raser begge dager (i Norge er de fleste internasjonale utstillinger over to dager, men med rasegruppene fordelt, slik at det er en utstilling per rase). CAC betyr nasjonal utstilling, men vær oppmerksom på at noen av dem er kun for noen raser - da er det gjerne rasespesialer. På venstre side i denne oversikten er det lenke til online entry, men du kan også melde på via Doggle - her legges også mye informasjon ut. Det samme med hod-dog - der fant jeg mye info. Noen raseklubber har også veldig informative hjemmesider, hvor du kan finne informasjon om deres spesialer, som ofte legges i forbindelse med andre utstillinger. Den beste informasjonskanalen for meg, var derimot Facebook. Som du ser i utstillingsoversikten over, så har hver arrangør sin hjemmeside, men jeg opplevde at flere av disse ble lite oppdatert. Derimot har de gjerne et Facebook-event, hvor de legger ut informasjon. Er du heldig, så har den lokale kennelklubben/arrangøren lenke til en Facebookside fra sin hjemmeside, hvor du kan finne flere event - men noen ganger må en leke detektiv, og søke på Facebook etter en utstilling. Da kan det være "international dog show XXX", "IDS Budapest", "2 x CACIB Kecskemet", noen ganger har utstillingen et eget navn. Det er godt mulig det finnes flere FB-grupper som kan være til hjelp, for utstillere, men jeg fant den informasjonen jeg trengte for de utstillingene som var aktuelle, og har ikke sett så mye på så mange andre. Derfor tar jeg også forbehold om at mine erfaringer gjelder for én dobbeltutstilling, og ikke så mye mer enn det. Jeg måtte scanne stamtavle og eierbevis, og laste opp som vedlegg da jeg meldte på. Jeg husker ikke om det var i Ungarn eller i Kroatia hvor de ikke hadde elektronisk påmelding, så jeg måtte laste ned påmeldingsskjema, printe det ut, fylle ut manuelt, scanne og laste opp som vedlegg - men det står forklart hva du skal. For meg med norsk konto så måtte jeg også betale med internasjonal overføring, det er ingen paypal eller betaling over nett (i hvert fall ikke for et drøyt år siden) - og jeg måtte legge ved bekreftelse på betaling når jeg meldte på. Så jeg måtte altså scanne stamtavle, eierbevis, påmeldingsskjema og betalingsbekreftelse. Mener jeg å huske, jeg meldte altså på i tre land som hadde hvert sitt opplegg. Men det var intuitivt og greit å finne ut av, da jeg holdt på med det. Jeg hadde ingen problem, utover å få kabalen til å gå opp så jeg rakk alt i tide. Men jeg er mer enn stødig i engelsk, har stilt i andre land, er erfaren utstiller, er vant til å finne informasjon og nyttiggjøre meg den. Spør gjerne om du har konkrete spørsmål, så kanskje jeg kan hjelpe deg. En ting som overrasket meg, er at påmeldingsfrister var litt relative i disse landene. I Norge er vi vant til at frist er frist for de internasjonale utstillingene, mens her ble de stadig vekk forskjøvet. Det var jo en fordel for en stakkars nordmann som stresset litt med å få betalt i tide så jeg fikk bekreftelse fra banken og kunne faktisk melde på før fristen gikk ut. Det er også gjerne tre ulike frister, hvor det blir dyrere og dyrere for hver frist, så om du vet sikkert at du skal på en utstilling er det lønnsomt å melde på tidlig - det kan være så mye som tre måneder før. For meg med pelsrase måtte jeg se an litt, og turte ikke å melde på med en gang planene var skissert. Ting er litt mer ordnet og strukturert i Norden, med faste frister og tidlig informasjon. Jeg opplevde i disse landene at det var mer comme ci comme ca når dommerlister kom på nett, det var ikke så stress, ikke så nøye. Litt overgang for en som er vant til å se seks måneder i forveien hvem som dømmer, melde på senest fem uker før uten noe diskusjon, og få PM to uker før. Jeg hadde trodd at Ungarn skulle være mer et "Ordnung muss sen"-land, men det var kanskje det landet som virket mest "laissez faire." Vi er heller ikke vant til at PM er offentlig før påmeldingsfristen har gått ut i Norge, mens jeg mener Ungarn også var blant de landene hvor de la ut foreløpige påmeldingstall - både for at du kunne sjekke at din påmelding var registrert, og sikkert for å lokke utstillere når de ser hva som er påmeldt. Det er altså ikke en utstillingskatalog med navn, men det er raseoversikt med klasseoversikt. Så for meg som i Ungarn stilte unghund hannhund og åpen klasse tispe, om jeg så at de klassene sto i 0, så var det åpenbart at min påmelding ikke var registrert enda. Og hadde jeg hatt flere hunder, og så at det jo ikke var noen veteranhannhunder påmeldt, da kunne jeg jo slengt med en veteran i siste liten for å få et billigere cert. Så det er litt strategi i å følge med på sånt - hvilken klasse skal en velge? I Ungarn deles det ut cert i hver klasse, men i junior er det juniorcert som teller mot et juniorchampionat, og i veteran er det veterancert som teller mot et veteranchampionat. Men for å bli ungarsk champion kan du vinne cert i både unghund, åpen og champion. Jeg husker ikke lenger championatreglene, de var ikke aktuelle for oss, jeg mener det var fire cert hvorav et vunnet på internasjonal utstilling og et på rasespesial, minst et år mellom første og siste cert, eller noe sånt - reglene står på den ungarske kennelklubbens hjemmeside. Du får altså cert om du vinner klassen med excellent, en sjelden gang sier dommer at du ikke skal ha certet (de har ikke CK som vi har), men de fleste dommere går da heller ned på very good, etter hva jeg har forstått. Det som var VELDIG annerledes for meg, og som jeg ikke vet om er vanlig praksis eller bare noe min dommer gjorde, det var at alle hannhunder i rasen ble kalt inn først. Det kom litt brått på for meg med unghund, og tenkte at først var det valp og så var det junior. Men nope, alle med hannhund inn med en gang, oppstilt i katalognummerrekkefølge. Først bedømte dommer en valp, den ble beste hannvalp, gratulerer, og fikk gå ut for å vente på BIR og BIM valp etter rasebedømmelsen. Så bedømtes en junior, den var alene i klassen og fikk juniorcert, gratulerer, og fikk dermed gå ut fordi den ikke kunne konkurrere om CACIB. Så var det hannhunden min i unghund, han var alene, gratulerer, du fikk cert, da måtte jeg stille meg bakerst og vente på CACIB-konkurransen - og deretter åpen klasse (hvor det var flere) og champion klasse (hvor det var flere), hvor de to klassevinnerne ble sendt bak til meg for å konkurrere om CACIB. Det var driiiiiiiitvarmt, så hadde jeg visst at det var opplegget, hadde jeg tatt med vannskål til hunden, for det ble lenge nok å vente for kjølige nordboere i full pels. Jeg reiste alene, så jeg hadde ikke noen jeg kunne sende til burene for å hente vann, og kjente ingen der. Anyway, da sto dommer igjen med tre hannhunder - vinnerne av unghund, åpen og champion. Vi tre løp og konkurrerte om CACIB, det gikk til championen, så kom nummer to i champion inn for å konkurrere mot oss andre om reserve-CACIB (det ligner på systemet de har i UK, USA og Australia, for oss som er vant til å følge med på utstillinger der). Deretter skulle tispene inn med en gang, og jeg hadde sagt fra til ringsekretær at jeg hadde tispe også (og var på forhånd sikker på at jeg hadde god tid siden det var både valp, junior og unghund før hun skulle inn i åpen - men det var altså før jeg visste at alle i samme kjønn gikk inn samtidig. Veldig nysgjerrig på om det er normalen, eller om det var dommerens egen ordning, for han var litt... Hertug. Han var visst et stort, anerkjent navn i Ungarn, og sikkert vant til å styre showet slik han foretrakk. Det gir jo mer flyt å kalle inn alle hannhundene på en gang, framfor å rope inn en og en klasse - men du dæven så stress det ble for meg som hadde hannhund og tispe!). Anyway, jeg løp med hannhunden til en skyggefull plass 30 meter fra ringen hvor vi hadde base, for å slenge ham i sitt bur og få ut tispa (jeg hadde hengelås på burene, fordi jeg var blitt advart mot tyver og kidnapping - jeg var som sagt alene, og satt ved burene så mye som mulig, men av og til må en tisse), grep ei skål og vannflaske og styrtet tilbake til ringen hvor dommer allerede var i ferd med å bedømme tispene. Ringsekretær hadde nemlig ikke sagt fra til ham. Mulig jeg skulle sagt fra direkte til dommer, men jeg er jo vant til at all kommunikasjon skal foregå via ringsekretær i Norge. Ringsekretæren i vår ring satt på rumpa si hele dagen, fylte ut kryss med resultat og plasseringer, og sorterte cert-kort for dommer. Dommer kalte inn hunder fra katalogen - det skulle vært i Norge at dommeren sto med katalogen! Men her kalte han inn alle selv, stilte oss opp i rekkefølge, noterte seg hvem som ikke møtte, og kjørte bedømmelsen helt på egenhånd. Om det er fordi han er ungarer og kjenner systemet, og var en høyt aktet mann i kennelklubben - det vet jeg jo ikke. Jeg antar at om jeg kom for å dømme, så ville jeg fått hjelp til å forstå bedømmelsessystemet der Det er egentlig strenge regler om å komme for sent til bedømmelsen (og ikke lov til å forlate ringen under bedømmelsen), men enten skjønte dommer min situasjon, eller så var han bare generelt grei, for jeg fikk komme inn i ringen. Da var han på junior, så han hadde jo ikke begynt på min klasse enda. Det samme gjentok seg her, og tispa mi vant åpen klasse, så det ble mer venting - hvor hun kunne få vann fordi jeg hadde tatt med. Hun løp seg til CACIB'et, så da var det tid for BIR og BIM. Da ble CACIB-hannhund og CACIB-tispe kalt inn, sammen med juniorvinnerne og veteranvinnerne - de hadde jo ikke konkurrert om CACIB, og kunne altså dermed i teorien være beste tispe eller beste hannhund. BIR ble championhannhunden, og BIM ble en dritlekker juniortispe. (Det samme skjedde i Kroatia, og første dagen stilte unghunden min i junior (det er to klasser med overlappende alder) i håp om å få Crufts-kvalifisering. Jeg var IKKE forberedt på at han skulle konkurrere om BIR, men jeg sto jo da med ham og med CACIB-vinnende tispe, to hunder som skulle inn samtidig. Heldigvis hadde jeg en bekjent som fikk lenka til hannhunden. Det er slike småting som var såpass annerledes enn hjemmefra at jeg ble litt satt ut og måtte improvisere på stedet. Hadde jeg stilt to voksne hunder hadde jeg jo tatt høyde for at jeg kunne stå med BIR og BIM, men han var jo så ung og uferdig, så jeg forventet ikke noen slik kræsj ) Det var så å si ingenting som premie. Dommer hadde noe som så ut som en sliten gardindusk i de ungarske fargene, som han delte ut til hver CACIB-vinner. Fikk du cert, fikk du et papp-kort hvor det sto cert og stempel for hvilken utstilling du vant på. Ellers fikk du ingenting (jeg endte med å kjøpe noen souvenirer for å ha med hjem noe i premie - jeg fikk på tre utstillinger fem cert, tre CACIB, to Crufts-kvalifiseringer, en BIR og en BIR junior - det eneste jeg fikk av premie var en BIR-rosett og en CACIB-gardinddusk). Derimot er det gjerne store pokaler og fete premier om du blir plassert i gruppa. Gardindusken for CACIB. Mange trer den over hodet på hunden, men jeg har for stor hund. Kritikker er valgfritt - det ble ikke gitt skriftlige kritikker denne dagen, fordi det var for mange påmeldte, så alt som sto i kritikken var avkrysning for resultat. Vær klar over - og dette er VIKTIG - at resultatene ikke er å anse som gyldige hvis du ikke har vært i sekretariatet og fått stemplet kritikker og cert-kort. Det er for å forsikre seg mot juks og dokumentforfalskning. Så du må i sekretariatet om du har vunnet cert, reserve-cert, CACIB eller reserve-CACIB for å få stempel på kort og kritikker. Hvis for eksempel en premieliste blir borte, så har du dokumentasjon på at du oppnådde de og de resultatene. Og når du skal søke den ungarske kennelklubben om et championat, må du sende inn cert-kortene, for de har ikke noen sentral registrering av resultat slik som vi har i DogWeb. Jeg tviholdt derfor på disse papirene, i fall jeg trengte de for å dokumentere overfor FCI at vi vant CACIB da jeg søkte om det internasjonale championatet. Men det har gått bra, og akkurat nå er jeg bare 97 prosent sikker på hvor kort og kritikker fra disse utstillingene ligger hjemme. En annen viktig ting å merke seg er at det står i regelverket at oppnådde resultat blir strøket om du ikke møter opp i gruppefinalene - BIS junior, gruppefinale, BIS veteran, også videre. Jeg turte ikke annet enn å vente i varmen og delta, da jeg visste om andre som droppet gruppa og dermed mistet cert og CACIB. Det så ikke ut som om alle hadde ventet der jeg var, så mulig de gjør unntak når det er 40 varmegrader, men det ble ikke informert om som jeg forsto. En kuriositet fra Ungarn er at rekkefølgen på rasebedømmelsen i et par ringer ble gjort om på morgenen, slik at de kortsnutede rasene fikk gå først før det ble for varmt, også ble andre raser flyttet senere. Hvis for eksempel engelsk bulldog hadde sent oppmøte, ble de satt først den dagen når de så været. Så du må sikkert om du har utsatt rase være forberedt på å gå tidligere i ringen. En fascinerende løsning på et slikt problem. Du får ikke startnummer i posten, så på morgenen må du gå i sekretariatet, vise bekreftelse på påmelding, og få dine startnummer og katalog (katalog er inkludert i påmeldingen av den første hunden, hund nummer to er derfor litt billigere å melde på). Det kom heller ikke PM eller annen informasjon i posten eller på epost - jeg fikk en bekreftelse om at påmeldingen var registrert da jeg meldte på, og senere måtte jeg bare følge med på Facebook for å se oppdateringer. Det varierer selvfølgelig fra arrangør til arrangør hvor ofte og mye de legger ut, men de jeg meldte på til la i hvert fall ut jevnlige oppdaterte påmeldingstall, som bidro til å bygge nerver hos meg - sjansene for å få det en trenger øker jo når påmeldingstallene holder seg moderate... Endelig PM til Ungarn ble lagt på nett etter at jeg hadde dratt fra Norge, så jeg fikk ikke printet det, men jeg hadde påmeldingsbekreftelsene printet ut. Det meste skjedde på Facebook, i hvert fall der jeg var i Kecskemet. Andre ting jeg opplevde som annerledes enn hjemme er sikkert kulturforskjeller du har akklimatisert deg til når du bor der. Det var gratis parkering, det skjer jaggu ikke ofte på norske utstillinger. Info over høyttaleranlegget i Ungarn kom på ungarsk, tysk og engelsk - veldig god service, det hører en ikke i Norge! Det var nesten ingen stands, så ikke så mye å handle. Jeg fikk kjøpt to håndklær med bernerbroderier som premier. Jeg husker ikke mer i farta - jeg var meldt på en dobbeltutstilling, men på den første dagen fikk Foenix det siste CACIB'et hun trengte for å bli internasjonal, og det var tredje utstillingen på syv dager, så da var vi alle så varme og lei av utstilling at vi tok en ikke møtt dagen etter, og kjørte mot Østerrike for å gå tur i Alpene i stedet. Helga før stilte jeg på en dobbeltutstilling i Kroatia, hvor det var internasjonal utstilling lørdag og søndag. Det var også en nasjonal utstilling på fredagskvelden, men den droppet jeg siden jeg ikke jaktet nasjonale titler. Men avhengig av hvor i Ungarn du bor, så er jo ikke Kroatia langt unna, og der er det også cert i hver klasse som i Ungarn. Jeg mener du må ha fire cert for å bli champion. I Ungarn var jeg påmeldt fredag og lørdag, og på søndag var jeg påmeldt i i Slovenia, siden det ikke var så langt unna og en ikke umulig omvei for å få flest mulig CACIB-sjanser. Ungarn ligger jo sånn sett veldig ideelt til, med mange naboland en også kan stille i, avhengig av hva du synes er grei reiseavstand. Både for Kroatia og Slovenia har jeg mye de samme erfaringene som hittil skissert, at oppdatert informasjon gis på FB framfor hjemmesider, men at en ved å lete litt finner det en trenger av statisk informasjon på hjemmesidene (som championatregler og utstillingskalendre) - om en er vant til å stille og grei i engelsk vet en jo hvilke ord og uttrykk en skal lete etter for å finne det en trenger. Jeg har av andre globetrottere blitt frarådet å reise alene på utstilling i land som Romania, Serbia og Bosnia, at det er større trykk av lommetjuver og hundekidnapping der på grunn av mer fattigdom. Reis gjerne dit, men da i følge med noen, så det alltid er noen som kan passe på hunder og verdisaker. For meg som kjørte rundt i norsk bil med norske skilt, helt alene med to hunder, så blir en mer sårbar, før eller senere må jeg snu meg fra hundene. På utstillingene i Kroatia kom jeg i snakk med ei veldig hyggelig jente som har golden retriever, og jeg snublet over en annen som har basenjivalp fra Norge, og det kom kjentfolk fra Ungarn som har min rase. Mens helga etter i Ungarn kjente jeg ingen, utover at jeg var på hils med han som ble BIR den ene dagen i Kroatia (også slo jeg ham den andre dagen). Fun fact: En tid etter at jeg kom hjem fra denne ferien, så kom det brev fra Slovenia - det var utstillingskatalogen, og et masseprodusert brev hvor de beklaget at jeg ikke hadde hatt anledning til å delta, men at de håpte å se meg ved neste utstilling, og at de sendte katalogen siden jeg hadde betalt for den i påmeldingen. Ikke verst! Siden din hund enda er ung, så går han altså i juniorklasse, og fordelen nå er at NKK har begynt å registrere juniorchampionat også - før gjorde de ikke det, men nå skal de registrere utenlandske juniorchampionat. Så du kan altså få en tittel som blir offisielt anerkjent i Norge - det er jo halve moroa å se den "på trykk"! For å bli ungarsk juniorchampion kreves tre juniorcert for minst to ulike dommere, det ene juniorcertet må være vunnet på internasjonal utstilling, de to andre på valgfri utstilling. I oktober er det en trippel utstilling, altså kan du ved å vinne klassen alle tre dagene få juniorchampionatet, pluss at du også blir Crufts-kvalifisert på den ene utstillingen. Siste påmeldingsfrist er 9. oktober - jeg er for norsk til at ville gamblet med at den fristen kanskje blir utsatt Om du må omregistrere hunden din, det vet jeg ikke. Jeg kan ikke tro at du må være medlem noe sted, men importer til Norge må omregistreres i NKK om eier bor i Norge. Men om det er en hund som er på besøk i en midlertidig periode, så er det ikke krav til omregistrering. Jeg ville kontaktet den ungarske kennelklubben og sjekket, eventuelt meldt på med din norske adresse just in case. Dette ble kanskje litt rotete, men det er tatt etter hukommelsen. Spør gjerne om du egentlig lurte på noe annet, eller trenger hjelp til å finne info, jeg ble ganske god til å sortere nyttig og unyttig info da jeg planla denne turen i fjor.

@Tuvane (og @Siri og @Kangerlussuaq ) Heldigvis er det ikke sånn på min rase heller. Jeg kan fint få hilst på "alt som er" av Siberian hanner i Tyskland, fra de som eies av små og ukjente oppdrettere til de som eies av de mest profilierte. De mest profilierte er kanskje ikke så ivrige på å ha "gud og hvermann" løpe ned døra, men de får jo heller ikke låne noen hund til avl, så sånn sett er jo ikke det noe problem. Glad at min rases oppdrettere har "mer mellom øra" enn fortjeneste og prestisje (virker som det er veldig viktig i schäferavl, selv om jeg er åpen for at mitt inntrykk er feil).

Han er søt han pappa'n din Ja, dette tekniske fremskrittet altså Og apropos sykdom og sånt... Jeg opplever jo helst akkurat det motsatte, jeg. Folk er liksom overrasket over at jeg jobber fullt, at jeg går turer og er aktiv liksom. De fleste forventer jo at man sitter i rullestol og er pleietrengende når man har MS...

Jo, papirene sier så...fikk nesten sjokk selv Tuuuuusen takk alle sammen for super hyggelige gratulasjoner

Ja, det er sikkert mulig så vi får følge med i noen dager nå Sent from my MyPhone my93 DTV using Tapatalk

Det er artig når barn og barnebarn gjør det bra Jeg gleder meg jo stort når både Willys barn og barnebarn herjer i ringene, eller går en bra mentaltest - eller gjør andre bra ting (selv om det begynner å bli en utfordring å holde orden på alle barnebarna nå). Det som er litt vittig er jo at hans barnebarn ser ut til å bli mye bedre enn sine foreldre (altså Willys barn) - de er virkelig lekre, dem jeg har sett, og virker veldig trivelige og herlige. Sånt liker vi... og oppdretteren i Frankrike er så begeistret for resultatet av forrige kull at hun vil bruke Willy på neste kull også (og jeg er et svakt menneske - jeg har jo sagt at han ikke skal ha flere kull, men hun - altså oppdretteren - er jo så pushy og overtaltende at jeg ikke har greid å si nei... ).

Det hadde vært så utrolig gøy hvis noen forsøkte I dag er jeg faktisk litt mer syk enn i går.. godt det da. Sånn at en kan skjønne at en er syk.. Men jeg må på butikken, for jeg har ikke dopapir.. og jeg orker ikke ligge syk å snyte meg i servietter og tørklær som i gamle dager.

Tror det er kombinasjonen å ha@krutsi og@jeanetteh som venner på fb... [emoji23] Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Nemo debuterte på uoffisielt agilitystevne for ikke så lenge siden! Gikk feilfritt og kom på 2.plass i Hopp lett Large (Nemo hopper på mellomhøyde fordi han er unghund)! Bare 0,5sek bak vinneren som var en malle!

Jeg mente det var deg! Og de var jo drit søte! Jeg og oppdretter sto og kikket litt på, hun savnet å ha cocker, så hun koste seg med å se på

Kan ikke huske å ha sett det på noen, men reklamen er der :-P

Jeg vet om to i hundeklubben, ser dem stadig vekk. Det er mor og datter, eier hadde et kull i fjor, og jeg forstod det som at alle valpene minus en er i landet. Disse vet jeg er registrert. Eller, jeg vet hun stiller dem litt, så jeg konkluderer med at de er registrert.

Ting tar tid her altså, men nå er bøkene omsider sendt! @mokken @Debbie @Dromedar

Sånn for å vende tilbake til trådens tema (som ikke er avl på schäfer) så synes jeg det som er idiotisk i standarder generelt når det oppgis ting som er kul umulig å bedømme uten at dommer selv må tolke: Stolt Verdig Intelligent Osv...

Heldigvis er nok problemet noe mindre på min rase enn din (din er jo også langt større i antall individer på verdensbasis), for ingen av oss her på forumet tror jeg ønsker å se egen rase i storproduksjon og levende under til tider tvilsomme vilkår i den delen av verden. For all del, noen har det bra, men mange ikke.

Mer enn hva 2ne skjemmer bort sine mener du? Hjemme, snart ut på tur

Nå er verken jeg oppdretter eller tispeeier, og alle som vil er mer enn velkomne til å hilse på min hannhund akkurat når de vil. Jeg ville aldri ha solgt bikkja mi for 20 millioner til en rik kineser som vil bruke den som statussymbol (og tjene masse penger på å pare den). Man velger jo selvfølgelig selv hvilken hannhund man drar og parer med og hvilke oppdrettere man vil "støtte". Er man en norsk oppdretter med en helt middels tispe, så er det ikke en gang sikkert at man kommer til på den ønskede hannhunden, da de har flust med pågang av mye bedre tisper enn det vi har i Norge. Ei heller er det sikkert at man får paret med den utvalgte casanova'n (som man kanskje har dratt ned for å se på)... Dersom tispa står på feil dag, kan hannhunden fort vært booka i den dagen og dagene før og etter, og da får man ikke paret, uansett hvor mye man måtte ønske det. Som jeg skrev er ikke alle tyske schäferhundoppdrettere sånn, og noen slipper deg mer enn villig inn i kennelen sin og viser fram hannhundene sine. Noen er veldig gjestfrie, mens andre møter du utenfor en port for et raskt heng, og så er det "ha det bra". Oppdrettere her i Norge snakker selvfølgelig med hverandre og utveksler erfaringer om hannhunder og oppdrettere i Tyskland, så man vet som regel hva man drar ned til når man skal pare. Jeg snakker om forskjellen mellom NORSKE og TYSKE schäferhundoppdrettere, ikke om avl og hundehold i Tyskland generelt. Hvordan den gjengse hundeeier i Tyskland holder hund aner ikke jeg, men schäferhundoppdrettere holder hund på et litt annet sett der nede enn her i Norge. Jeg kjenner vel til ÉN oppdretter der nede som har hundene inne, ellers står de på kennel, alle som en, og blir tatt ut når de skal trenes. Importerer man en tysk hund, er den ikke nødvendigvis spesielt stuerein, og den har gjerne så lange klør at du kan glemme å få den til å gå lydløst på gulvet. Sosialisering av valper mm virker også som ikke nødvendigvis er så veldig vanlig, men det tviler jeg på at gjelder bare schäfer. Jeg kjenner da mer enn nok med folk som har importert valper av andre raser fra Europa utenfor Skandinavia, og får hjem en 4 mnd gammel valp som knapt har vært ute i hagen til oppdretter. Generelt sett virker det som mange oppdrettere sørover i Europa har et litt annet syn på sosialisering og miljøtrening av valper enn det vi har her i Skandinavia. Jeg har vel ikke sagt at det er noe særtysk fenomen, men at det er slik det foregår i Tyskland når det gjelder schäferhundavl. For alt jeg vet foregår det helt sikkert lignende ting i andre land med andre raser. Man velger jo selv hva man støtter, det får jo være opp til hver enkelt oppdretter hvor god research man gjør og hvilke hunder man parer. De fleste erfarne oppdrettere vet hvilke linjer de ønsker å bruke og har såpass med kontakter at de ikke nødvendigvis må knø på hunden før de drar ned og parer. Det er vel sikkert folk her på sonen som har vært og paret med hunder de aldri har møtt eller importert sæd fra hunder de aldri har møtt, eller paret med hanner fra folk som driver "business". Forøvrig, schäferfolk omgås da andre raser og andre hundeeiere, det er ikke sånn at @Margrete og jeg sitter for oss selv og nekter å prate med folk som ikke har schäfer. I Norge er det en helt annen sak enn i Tyskland, men her er det ingen som lever av schäferhundavl (eller har hunder som er gode nok til å selges til en rik kineser for 20 mill). Her får du nok treffe hva du vil av hannhunder (så lenge man gidder å reise), og klå så mye man vil på dem. Men her er det heller ikke sånn at de som har de beste hannhundene kan velge og vrake i topptisper å pare med, slik topphannene kan i Tyskland. Det er begrenset hvor mange paringer en tysk hannhund kan ha per år i Tyskland (et visst antall tyske tisper og et visst antall utenlandske tisper), og da er det fort gjort å prioritere de som maser minst og de som har de beste tispene (og de er sjelden norske, for å si det sånn). Schäferhundmiljøet i Norge er da forøvrig relativt godt regulert, vi har greie avlskrav og de aller fleste oppdrettere gjør en relativ god jobb med avlsarbeidet sitt. De fleste hundene, også hos oppdrettere, lever gode hundeliv og får den aktiviteten og stimulien de trenger. Og til slutt, mennesker er grådige; tror du virkelig at noen som har fått smaken på penger kommer til å slutte med det, uansett hva de opplever? Har du først gått over den grensa at du selger en hund til Kina, da er du nok fortapt. Schäfer er dessverre big business i Tyskland, og har man en veldig god hannhund, så kan den fort bli solgt for mange, mange millioner kroner til en rik kineser. Selv er jeg nok alt for sentimental til å selge en hund på den måten, men for noen er dessverre penger viktigere enn dyrevelferd. Det er heldigvis ikke ALLE oppdrettere som er slik, og det finnes heldigvis en del gamle stjerner som fremdeles bor hjemme i Tyskland i sitt opprinnelige hjem. Noen selger av prinsipp aldri hunder til Kina, mens andre er mest opptatt av penger. Sånn er det nok hos de aller fleste raser, men schäfer er nok litt i særklasse nettopp fordi rike kinesere er villige til å betale en halv formue for dem. Hadde de betalt millioner av kroner for siberians, så hadde det sikkert også blitt solgt noen til Kina. De mest profilerte hannhundene kan "velge og vrake" i tisper (de kan kun pare med et begrenset antall hvert år), og da vil jeg tro at mange oppdrettere velger "minste motstands vei". Er det en mindre profilert hannhund, så kommer man selvfølgelig til, for de er jo ivrige etter å få paringer på sin hund. I Norge er det nok lite av fortjeneste og prestisje, vi har ikke gode nok hunder til det. Det dukker opp noen stjerner innimellom, men de har ikke nødvendigvis vist seg å nedarve seg selv, og da hjelper det lite å være vakker og ven. --- Men generelt sett, å skrike at dette er galskap til meg er å rette baker for smed, jeg bare sier hvordan det er, jeg sier ikke at det er bra eller ønskelig.

Sikker på du kjøpte reinsdyr og ikke storfe? Sistnevnte er nesten bare fett, mens reinsdyravskjæret (det jeg har fått iaf) har det knapt vært fett på.

Har du prøvd Compeed? Det er et utmerket gnagsårplaster som sitter godt og kan sitte på lenge

På field spaniel er visst farge et betent tema. I standarden er visst ren svart-og hvit, og ren brun-og hvit uakseptabelt. Mens roan er godkjent farge. Husker ikke helt hvorfor det var slik, muligens for at de skulle skille seg ut fra springer spaniel. Det som kompliserer dette er at det finnes ekstremt få "ekte" roan på field spaniel, og at genetisk sett er roan noe helt annet enn svart-hvit og brun-hvit. Roan er skimlet med svarte/brune hår i det hvite, mens svarthvit og brunhvit er noe annet. Dette ifølge Lottas oppdretter. Men det finnes en del svarthvite og brunhvite field spaniels - og disse er registrert som roan og kalles roan, enda de, hvertfall ifølge min oppdretter, egentlig ikke er roan, men nettopp brunhvit, og svarthvit. Som ifølge standarden er uakseptabelt. Så det er visst en del drama i forhold til utstilling, at visse dommere diskvalifiserer disse hundene, fordi de faktisk er feilfarget ifølge standarden. Mens andre godkjenner dem som roan når de egentlig ikke er det. Så det er visst et litt ømt tema, fordi folk med disse hundene blir misfornøyd når deres hunder blir sendt ut av ringen. Det som er så teit er jo at det er ingen grunn til at ren svart-hvit og brun-hvit ikke er godkjent. De er flotte hunder likevel, og helt innafor ellers som field, noe Lottas oppdretter også mener. Og at det på en så liten rase er helt tåpelig å utelukke hunder av denne fargen, da hver eneste hund i en så liten rase er verdifull mtp avl. i USA er visst ikke denne fargen utelukket, og brunhvite hunder er blitt eksportert dit fra Europa, uten at det foregår noen diskusjon om farge på disse der. Her er en ekte roan, fra en svensk kennel, kennel Ceben (http://www.123minsida.se/fieldspaniel/28364933 ) Veldig flott hannhund. Heter Ceben Xtrössel. Lenken fører til en lang artikkel oppdretteren har skrevet ang roan og andre farger. Denne hunden er blitt brukt på en brunhvit tispe, og det dukket opp 2 "ekte" roan i det kullet. Man ser tydelig forskjell på valpene i fargen. Søk opp "Peter Archer" på Facebook eller Kennel Winfarthing, åpen profil så man kan se bilder av valpene. Ganske annerledes enn denne, fra Kennel Timbercreek i USA. Denne er opprinnelig fra Europa hvor den har kullsøsken som er registrert som roan. Oppdretter til Lotta fikk to svart-hvite valper i sitt siste kull og har da valgt å registrere dem som det hun mener dem er, svarthvite og ikke roan. Dermed er de registrert med en farge som ikke er godkjent ifølge standard. Er par bilder av dem som jeg tok da jeg besøkte dem: Det er visst mye diskusjon ang dette i rasemiljøet. Som er synd. Fargen burde bare godkjennes slik at diskusjoner stoppes og flere raser blir brukt med full aksept i avlen av field spaniel.

Selv om bildet lyver litt, så er ikke størrelsesforskjellen på langt nær problematisk mht om de vil kunne pare seg. Som sagt - hunder er oppfinnsomme, de får det til om de vil.

Jeg har bare @Krutsi, men det var visst nok til å få opp bildet. Jeg mistenker at noen har mer skyld enn andre

Jeg liker best denne. Er også mindre ingredienser enn de andre jeg har prøvd. http://www.vegetarbloggen.no/2011/04/15/nottestek-med-hvitlok-og-rosmarin/

Takk for tips! Jeg har ikke det, men du minnet meg på at jeg har stikksag som skjærer metall. Jeg kan teste det i morgen, langt unna fingrene...

Store raser er avskrekkende på mange, men har du først havnet i trøbbel bør du ikke regne med hjelp av hunden, 99% vil ikke, eller rettere sagt kan ikke forsvare eieren.

Kloakkproblem på skolen - skolen stenges i alle fall resten av dagen. Huff så leit

Hei Utrolig flott tispe du har:) Jeg skrev en mail til deg i går vedr kullet som ventes, vet ikke om du har fått mulighet til å se på den enda. Håper på svar:) (annabell)

Fineste Ask! Jeg er så glad på dine vegne for at han vokste av seg tendensen til seriøse allergier. Jeg husker at det var en stund du lurte på om han for alltid måtte holdes langt unna skog og mark! I stedet ble han en liten skoggangsmann og naturelsker!

Grattis med poden Mud! Hipp huurraa! - I dag er jentene 1 år. Wow, det har gått fort!

Ja, ikke sant?! Hun viser frem magen hele tiden og setter seg på fanget mitt så jeg får kose på magen og så virker det som hun synes det er deilig å legge magen I fanget mitt og stå på frambena når jeg sitter på gulvet Magen er mye hardere enn jeg hadde tenkt da! Ser og kjennes egentlig ut som hun har spist en hel sekk med fôr

Magen vokser daglig! Nå er vi i uke 6, og det er bare 3 uker igjen. Røntgen er bestilt om 2 uker. Dag 42

Magebilde dag 38