Leaderboard

Jeg tenkte at akkurat nå trenger Hundesonen et lite gjensyn med en fjong fyr som het Töddel. Noen husker han nok, andre er for nye til å huske ham, men jeg kan forsikre om at han var en skikkelig raring som hadde så mye glede stappet inn i kroppen at det hadde vært nok til et folkeslag. Dere gikk glipp av noe der altså. Han var et jaktmonster av rang, tvang meg inn i situasjonen hvor jeg måtte stå og se på at han drepte og åt opp en bydue utenfor Oslo S midt i ettermiddagsrushen. Han var en bullehund som ble møtt av fordommer og frykt, til tross for at han var snillheten sjøl så lenge man ikke var byttedyr. Han satte meg i situasjoner jeg aldri kunne forutsett og som jeg ikke er stolt av. Han rakk til og med å bekrefte mitt syn på det overnaturlige i sitt korte liv. Og enn at han klarte å lære meg om hundens anatomi?? Så jeg fikk lyst til å minnes han. Dele litt av han med dere som ikke fikk gleden av å lære ham internettkjenne og vise fram hvilken vakker gutt han var. Verden herligste og mest irriterende hund pakket inn i ett. Han var virkelig noe for seg selv og en hund av hans kaliber kommer jeg aldri til å få igjen. Så la oss ta et lite øyeblikk å tenke litt over en snål fyr som etterlot seg et så stort tomrom, og enda et lite øyeblikk til alle de andre like fantastiske hunder som har etterlatt seg like store hull. Like fine og unike er de alle som en, og vi er så heldige, så heldige som får dele en bit av livet vårt med de. Skål for Töddel! (Bilde tatt av @Bananen ) Jeg savner dritten ut av deg! (ibilde tatt av enten @Bananen eller @raksha , jeg husker ikke helt)

Takk for deres svar. Interessant å lese Har selv fått mange egne ideer om rasen etter å ha studert miljøet en stund nå. Og jeg går imot strømmen, helt klart. Så jeg skal ha litt baller når jeg velger å gjøre dette i praksis. Det er jo ikke alltid like lett å få til akkurat det man ønsker bestandig, selv ikke for de mer erfarne, men da er det bare å være ærlig å si: nei dette ble ikke så vellykket, men vi prøver videre og lærer av sine feil. Jeg vet ikke om det jeg har lyst til å gjøre er " rett", men å følge strømmen blir uansett feil i mine øyne. Jeg er veldig åpen om å blande linjene på rasen mer. Det vet jeg mange er helt totalt imot og noen mener det ikke er samme rase til og med.. Jeg vektlegger helse og mentalitet høyere enn utstilling, ønsker en mer funksjonell bygning og jeg hater de overvinklete bakbeina som mange har. Det er nesten på tur til å bli schæferstyle! Jeg ville hatt mindre hunder også. Jeg ville nok sikkert ikke fått de beste utstillingshundene, men jeg ville ikke solgt de som utstillingshunder heller. Det at jeg har fått et par henvendelser fra folk som liker ideene mine, gjør at man blir mer villig til å prøve.

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var det veldig deilig å se to fosterblærer på ultralyd i dag den femte gangen. Det blir ikke et stort kull, men to er helt perfekt - en i hver hånd Foenix - Latrudas Foenix From The Ashes - er en tre år gammel berner sennenhundtispe, og noen av dere kjenner henne allerede. Av tørre fakta så er hun fri for HD og AD, hun er fra et kull på tre hvor alle er fri bak og to er fri framme. Hun har gjennomført en god berner-MH, og hun er utstilt med et cert, tre reserve-cert og en rekke CK. Hun har brukt tid på å utvikle seg, er en typisk slow riser som ligger til mine linjer, de er ikke barnestjerner. Men hun har kommet på plass i en pen kropp, den der, og blitt riktig så bra. Jeg tenker hun skal få utvikle seg et år til før hun er ferdig, det gjorde også hennes mor. Hun er en kvikk og våken frøken, med stor samarbeidsvilje og arbeidslyst. Hun er morsom å jobbe med, og det er føreren sin feil at hun ikke har blitt startklar - for potensialet er der. Hun tok spor veldig kjapt, og er et bedre arbeidsemne enn sin mor. Men fordi hun også er annerledes enn mora, har jeg trengt litt tid på å finne de rette verktøyene og tilpasse hvordan jeg jobber med henne. Men vi har kjempemoro på det nivået vi er, og hun er en aim to please-hund (mens mora er en utspekulert what's in it for me-berner). Foenix nettopp fylt tre år og nyter sommer-bikinien: Foenix har et kraftig, men feminint og velskåret, tørt tispehode med for det meste gode detaljer: Med pels, i regnet: On the move: Bare pen etter å ha vært rampete og sneket til seg et bad: Lineføring i fjor høst: Lydighetsetellerannettrening: Arbeidshund: Oftest sett i skogen slik: Foenix er parret med en dansk herremann, som er en reprise. Jeg forsøkte å få valper etter ham og X'en i fjor, uten hell. I mellomtiden fikk han et kull på ti valper i sommer, så det var ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved hans fertilitet. De kvalitetene som gjorde at jeg ønsket å bruke ham er fremdeles der, og vi forsøkte derfor igjen med Foenix. Kjær's Fernando er en drøye fem år gammel hannhund, som jeg oppdaget ved at jeg falt for hans søster på nordisk vinner i Herning for snart to år siden. Jeg så et vakkert tispehode som jeg smeltet helt for, og da hunden reiste seg likte jeg resten av hunden også. Så da måtte en jo hjem og gjøre research på stamtavla, og deretter sjekke om det fantes brødre eller sønner. Honey ble for øvrig nordisk vinner den helga, så vi var flere som likte henne. Fernando er fri fram og bak, selvfølgelig, og fra et kull på syv hvor alle er fri fram og seks er fri bak, samt en med en svak grad. Det er betydelig bedre enn rasesnittet. Han har 25 valper på tre kull, hvorav 17 har nådd røntgenalder. 16 av disse er røntget, med et bedre resultat enn snittet for rasen. Eksteriørt har han flere fortrinn som utfyller og forbedrer Foenix. Hun er en anelse lang i lendepartiet, mens han har en kort og kompakt kropp. Hun har "bare" moderat beinstamme, mens hans er kraftig og fin. Han har en flott, rett og lang pels. Foenix sin pels er også helt okay, men den er dårlig på hennes mor, og det gjør derfor ingenting å få styrket dette på linjene mine. Foenix sine øyne kunne også vært bedre formet, mens de er gode på Fernando. Han har et elskelig vesen, er en helt herlig fyr. At han i sinn og vesen minner meg veldig om gamle Even som jeg hadde, gjør heller ingenting - jeg er fremdeles lei meg for at jeg aldri fikk valper etter Even. Første gang jeg så Fernando live, fikk jeg gåsehud all over, for han var så snarlik Even. Et mildt, kraftig og uttrykksfullt bernerhannhund, og jogget rett bort til meg, satte seg på den venstre skoen min, og tittet med hodet lagt bakover på meg - "nå er du og jeg bestevenner". Han har også en interessant stamtavle, og gir mye nytt blod i forhold til hva vi har i Norge i dag. Selv om det er ukjente foeldredyr bak Fernando, så ligger det stødige, kjente og velbrukte besteforeldre og oldeforeldre. God levealder og sunnhet i stamtavla er også viktig for meg. Fernandos far er tysk, med en dæsj sveitisk, mens Fernandos mor er dansk/svensk. Det er så mange kvaliteter og fortrinn til denne hannhunden, og da driter jeg rett og slett i at han ikke er stilt mer enn to ganger som junior, med excellent som beste resultat. Han bor hos en familie med flere barn og katter, han er en ren familiehund som rusler rundt på gården og er verdens beste Fernando. Jeg har i utgangspunktet som prinsipp at jeg ikke bruker hunder i avl som ikke er av CK-kvalitet, men jeg personlig ville gitt denne hunden CK, og ser derfor bort fra at han bor hos noen som ikke synes utstilling er det morsomste på jord. Innavlsgraden på kombinasjon er på 0, og jeg får dermed tynnet ut for neste generasjon, siden Foenix er i slekt med mye av det vi har og som jeg liker i dette landet. Foenix ble parret på dag 16 og 17 (jeg skriver det så jeg skal huske til en annen gang). Første parring trengte de bare ti minutter på flørting og oppvarming før de hang, og jeg tenkte "oh, lettparret tispe!" Dagen etter tok det bokstavelig talt maks tre minutter før de hang, og jeg tenkte "ups, billig tispe..." Men det er deilig når en har ei så villig tispe, da kan en reise litt uten å risikere bomtur. Parringene tok så kort tid at jeg fikk ikke tatt bilder av dem sammen en gang, det forsvant litt i kjappisene Forventet fødsel er rundt 6. november. Nuh skal det snekres valpekasse - jeg har ikke turt å gjøre en dritt for å forberede dette kullet, redd for å jinxe heile driiiiden

Bedre sent enn aldri! Dette var en fantastisk helg for oss! Enya ble norgesmester i agility på NKK Drammen!

Min rase er belger. Selv om jeg har Puli og er fornøyd med det Veldig tilfeldig. Hadde ei tervueren tispe boende hos meg i et år når jeg var student da familien som eide henne ikke kunne ha henne av div årsaker som sykdom og studier. Hun var med meg på skolen hver dag Flere år etterpå skulle jeg se på en Golden hannhund som het Simba som var i fosterhjem. Tror aldri jeg fikk møtt Simba, (husker han ikke ) for en flokete Groenendael hannhund krøp over gulvet ( gulvredd) , tok hånden min i kjeften sin og holdt seg fast der. Han hadde dårlig ånde, store redsler og var ekstremt hannhundaggesiv - jeg var solgt. Fosterhjemmet kunne ikke bli kvitt bikkja fort nok, jeg kunne ikke få han til dyrlegen fort nok ( 3 knuste tenner ) og eventyret begynte. Det var ett rent ******* første året, spesielt siden ingen av atferdsekspertene jeg hadde kontakt med klarte å forholde seg til at mitt egentlige problem var at bikkja glefset etter forbipasserende uten varsel og gikk i overslag , ble hysterisk og bet meg til blods hver gang jeg sa nei. De ville bare prate om de små problemene ( som at han klikket i vinkel bare han så en hundestatue ), men det virkelig farlige svarte de aldri på. Så da kjøpte jeg grime og belønnet som en idiot. Vi fikk hverdagen til å fungere ganske greit til tross for at han måtte bæres hvis det plutselig var snø på bakken og hvis det plutselig var bart. Og opp og ned steintrappa. Men han kunne etterhvert passere både hunder og mennesker uten noen problemer og han ble etterhvert et skikkelig sjarmtroll som familien min snakker om fortsatt. Men så ble han dement og da ble han virkelig farlig og det var på tide å ta farvel. Alle jeg kjente som hadde greie på hund sa at Tellus var typisk belger , 'de ER sånn ' og selv om jeg var glad i gutten og minnes å huske at terv-tispa ikke var i nærheten av å være sånn turde jeg ikke ta sjansen på ny belger og valgte toller. 2 år med lærerikt ******* og jeg endte med å synes at Tellus egentlig var en grei gutt og at det er en fordel at en farlig hund faktisk SER farlig ut i stedenfor å se ut som en rød liten kosegolden. Loke kom i hus og alt var riktig fra første sekund. Han hadde jo mye ballast han også, men den følelsen jeg fikk når jeg igjen hadde to spissede belgerører i synsfeltet på tur var som den følelsen man får når man har vært altfor lenge borte før man kommer hjem eller når man kommer hjem for å feire jul i mammas hus. Jeg kan fint ha andre raser, men belger er og blir min rase. Om jeg så ikke har belger på 20 år. Den har en plass i hjertet mitt som ingen andre raser kan fylle.

Men da er man jo tilbake på det uendelige spørsmålet - hva er "godkjent" grunn til å omplassere hunden? Og hvem skal være dommer over dette? Og man kan ikke planlegge for alle eventualiteter - jeg tenker ikke på fremtidig potensielt samlivsbrudd når vi skaffer oss dyr, faktisk. Jeg tenker ikke på det når det kommer til spørsmål om barn heller. Jeg går utifra at jeg har funnet min livspartner og planlegger utifra det. Skulle det ikke gå sånn, så får jeg ta det når det kommer.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt tanken om at minst 70% av norges befolkning må ha allergi dersom alle annonsene er sanne

Lørdag fikk Gentle og Hurry excellent og Era ble 4 btk med cert. Søndag på spesialen vår fikk Hurry excellent, Era ble første uplasserte med reserve cert og Gentle klinket til og ble BIR!!! *Er i sjokk enda*

Det er bilder av Foenix i hennes egen tråd, men vi kan jo ta en påminnelse om hva slags rampetryne hun hadde rundt åtteukersalderen:

Som tilkallingspersonell så er du selvfølgelig ikke pliktig til å si ja om det ikke passer. Og det høres ikke ut som det passer fremover.

Dette er en av teknikkene vi har brukt for å få til å holde bedre. Horribelt dårlig filming, skylder på at jeg er syk Det fungerer ihvertfall godt på han her Varierer vanskelighetsgraden mye da, avstand på hendene mine, avstand fra han til meg (får mer fart med mer avstand), apportgjenstanden på bakken etc.

Det er jo da helt umulig å si, det kan se ut som en elghund eller det kan se ut som en tibbe eller alt i mellom, både i farge, str og kroppsbygning.

I dag har jeg fått Kela-buret mitt Synes det ser kjempefint ut, litt skrangling på to av dørene men fikk en til å hjelpe meg å stramme låsen litt så da ble det mye bedre Sånn ser det ut på hver side, har fire dører siden jeg bruker å ta ut og inn hundene i sidedørene bak på bilen Edit: Leste førsteinnlegget til @Lola Pagola nå og ser jeg glemte å skrive litt info Bilen jeg har buret i er en Peugeot 4007 varebil. I den minste delen av buret skal det være en bichon havanais og i den største delen en pumi Buret kostet 3000,- pluss frakt inkludert fire dører på det

Ask måtte innom jobben min for å vise meg... Seriøst, jeg blir mest trist. .han ser så stor ut! Hvordan ble han så stor! Han er bare liten gutt når han sover Tiden gikk så altfor altfor fort!!

Det prøvde jeg og, men det endte bare med at Linux hver gang kom å "high fivet" barnet i hodet. Så vi fokuserte på ting som hunden ikke kunne først (så L har ikke lært high five før nå hun...)

Mange artige forslag her, men Charter-Svein blir det ikke!

Tress ja. Det er ganske kult med hjerte på seg altså Ellers er han en av mine favo hanner. Jeg tror jeg har 4 kjøpere, jeg har nettopp begynt å dele dem ut, ut fra hvem som har fått førstevalg, andrevalp osv. Så får vi se hvem som virkelig mente alvor når de reserverte Noen småknips fra når Ingvildoline var her i går, på bildene er hun sammen med Premium (Som er bortlovet, han reiser til Stavanger ikke denne helga, men neste til en familie som kjøpte valp fra B kullet av meg, og det er ikke Ingvildo

Om dere møter meg med hunden i selen, vil jeg trolig stoppe opp og sette ned Flex. Dette er fordi jeg merker på hans ganglag og bevegelser i selen at vi møter en hund. Det er fint om dere sier i fra om at dere nå passerer meg med en hund og forsøker å gå lengst unna. Ikke det at dere skal krysse gaten, men ikke passere helt tett innpå om det ikke er nødvendig. Om jeg sitter påen buss eller bybane, og du kommer med din hund, er det fint om du sier i fra og setter deg - om mulig - litt unna oss. På bybanen var det en hundeeier som satte seg på andre siden av midtgangen. Flex ble ganske urolig av dette og en medpassasjer sa "kan ikke du flytte deg lenger bak, du ser vel at det der er en førerhund". Om du allerede skulle sitte på en buss eller bybane, er det fint om du sier i fra at du har hund, slik at jeg kan sette meg litt unna, evt. at du flytter deg - seende er tross alt litt mer mobile enn blinde...

Magen er nå helt fin i dag. Formen er på topp, fått i seg frokost og er bare blid.

Å lære inn apport med klikkerprinsipper er etter min mening ganske idiotsikkert. Når det funker på dachser og canariedyr, så bør det gå glatt med en labrador (har forøvrig tidligere prøvd metoden i innlegget over... med selvstendige bikkjer med meninger, så oppnår man kun at bikkja skyr apportgjenstanden som pesten )

Jo mer fart, jo større blir gliset (og jo vanskeligere å få bra bilder) Luringen

Jeg gjør egne valg, basert på min magefølelse og kunnskap av linjer- Men jeg forhører meg med mine oppdrettere om hva de synes om kombinasjonen og hva deres tanker er. Om de kommer med noe konkrete opplysninger om hannhunden eller linejen som jeg ikke vet om eller liker, så tar jeg selvsagt hensyn til dette. Jeg spør gjerne også om jeg står fast på valg av hannhund om de har noe forslag- Men til syvende og sist så følger jeg magefølelse og jeg har ikke noe problem med å ta en kombinasjon selv om ingen støtter den, om JEG tror det blir bra Jeg har merket en tendens i mitt rasemiljø om hvordan de eldre preker om og om og om igjen om hvordan de yngre bør være mer ydmyke, tildele seg kunnskap av de eldre osv osv. Men for meg så får ikke en person gudestatus bare fordi man har holdt på i ørtiførti år om de ikke har oppdretter hunder jeg liker eller kunne formidle/ville formidle kunnskapen videre også. Og når det kommer til om man går "samme vei" eller egne så begge deler? Vi har et svært splittet rasemiljø, og jeg samarbeider med andre men man har alltids egne mål og meninger om ting

Prøver du å si at Onkel og Nevø enkli heter noe annet...? Noe ...engelsk...?

Vi har truffet igjen hun med labradortispa og det var så koselig! Eller kanskje jeg ikke har fortalt om henne. Vel, det er en dame med førerhund her og første gang jeg snakket med henne, var hunden på jobb og de var litt på bærtur, så jeg spurte om jeg skulle hjelpe. Tror ærlig talt at hunden var på rett vei, men at damen ble litt usikker. Samma det. Vi fikk oss en hyggelig prat og ekvipasjen kom opp på asfalten igjen Neste gang jeg møtte dem, sa jeg i god tid fra at det var oss og at vi gikk utenom. Så sier damen at nå må de gjerne hilse, for hunden hadde lenke og ikke sele på. Veldig hyggelig å hilse på både hund og eier. Vet ikke om hunden nå har forventninger om å hilse på mine hver gang de møtes, men den vet kanskje forskjell på jobb og fritid Vi avtalte forresten å drikke kaffe sammen om jeg så henne på senteret en dag, og en ny venn er det alltid hyggelig å få!

Gamle tråden, frå Pia's tid. Ny start, ny tråd, ny presentasjon. Catania av New Caprica, født 13.09.2012, og kom til meg som Januar 2013. Som ein 4 mnd. gammal galning med hæla i taket og tenna i tapeten. Ho har heldigvis roa seg litt sidan den tid! Men til tross for sine skavankar, så er ho er verdas største kosegris, og den beste turkamerat. Men det beste ho veit, er å kunne springe fritt rundt, med luft under labbane. Då osar det pur glede av heile bruningen. Ellers er ho ein ung "utstillingspensjonist", men til gjengjeld satsar vi heller på lydighet. Mest for morro, så vi har noko og jobbe mot. Og til no har vi deltatt på eit offisielt stevne, og gjekk ei godkjent appellmerkeprøve hausten 2014. Blodsporkurs og muligens ettersøkskurs er også noko eg håpar vi får komt oss med på ein gong. Desverre ikkje så enkelt på denne delen av Vestlandet, sidan ting har lett for og bli avslyt pga. få påmeldte... Ellers er ho verdas beste turkameraet og sofaslitar, og den finaste bruningen som finst, sjølvsagt

Vakter man allerede har sagt ja til må man jo selvfølgelig ta, men man kan ikke tvinge tilkallingspersonell til å ta vakter om det ikke passer.

Helt enig med deg. Og du er en medvirkende årsak til at jeg har belger. Herre gud, som jeg lo noen ganger når jeg leste bloggen din om alle Lokeliten sine påfunn.

Det kom ei dvergschnauzer jenta inn i mitt og familien min sitt liv i 2005 og etter mange nok mnd`er så falt eg for henne. Var veldig redd hund før den tid.. Og sidan har det vore dvergschnauzer i mitt hjarte. Frøken Aaliyah gav meg min første gut, Nico. Etter 1 1/2 år så fekk eg Santo i frå Os av Hjelleuren kennel, han er 7 1/2 år. Og nå venter eg på gut nr 3, Rico skal komma i neste veka.

Jeg såg ikke på eksteriøret til den hunden da den nesten tok min hund i forbipasseringen... Jeg var på d4a i fjor og husker at jeg var ved schæferringen og tenkte at det var temmelig rolig der :-) Så jeg har ikke hatt bare negative opplevelser! Og jeg liker egentlig schæferen som rase da en god schæfer er en utroooolig god brukshund.

Nemlig Jeg kan hverken være "hurra meg rundt" eller streng, eller vennlig og bestemt. Bikkjene jeg har prøvd å lære apport på tradisjonelle måter (enten konsekvens eller positiv) har ikke akkurat blitt gode apportører (med unntak av KV'n da, men med sånne gjør det jo seg selv) Men ren teknisk tilnærming til saken, og at bikkjene tror at de selv finner på hva de skal gjøre for å bli belønnet, DET funker utmerket på selv den særeste hund

Derfor liker jeg klikkerprinsippet, man slipper å legge så mye egne følelser i treninga og derfor påvirker man ikke hverken den ene eller andre veien.

Røros pledd og bunadskniv. Det var noe av favorittene mine.

Det er dyrt i forhold til at man faktisk betaler dobbel moms. Pris på selve selen er vel 350 sek, som er veldig billig. Hadde de trukket svensk moms på forhånd så hadde det blitt ganske mye billigere. Men enig i at det ikke er veldig dyrt i forhold til at den er spesialsydd - bare dyrt i forhold til hva selen egentlig koster.

Ida synes AG er superkjekt så da må man jo prøve å tjuvstarte litt

Fikk høre når jeg kom på jobb i dag at flere hadde observert A syklende med den nye sykkelen uten støttehjul nederst på parkeringsplassen på jobben min i går. Spurte faren som bekreftet det, men de hadde hatt planer om å overraske meg . Dumt å trene på jobben min hvor A er "oppvokst" da Men seriøst! Det hadde jeg ALDRI trodd! Han har jo ikke hatt sånn balansesykkel og har syklet veldig lite. Vi har jo stort sett vært i skogen, jeg kan telle på en hånd hvor mange sykleturer han har hatt hos meg i år og han er hos meg 80% av tiden. I våres klarte han ikke ta i fart selv med støttehjul en gang, nå sykler han rundt uten Det gjelder å henge med i svingene ja!

Hurra! En ganske normal natt! I seng halv ni, mat 0330 og 0615.

Haha Noen la den ut på fb gruppe. Gubben sin cache. Stilig dialekt på tv by the way

@Betty, @MarieR og sikker @Helene (tror det er riktig brukernavn her) vet mye mer om dette enn meg, men jeg kan jo fortelle det jeg vet og har fått inntrykk av i den lille tiden jeg har trent med min Det finnes ulike "tollergjenger" rundt omkring, blant annet Østlandstollerne, Mjøstollerne og Trøndertollerne. Vet ikke om det finnes noen egne i rogaland, men det finnes i hvert fall en sørlandstollerne. Vet ikke hvor aktive disse er, men Trøndertollerne er så vidt jeg vet ganske så aktive når det kommer til jakt. Det er ikke voldsomt mange som trener retrieverjakt og/eller tolling med tollerne sine, men det er flere enn man skulle tro, synes jeg. Det finnes en del i trøndelagen (dette kan jo Marie og Betty fortelle mer om, de er jo en del av disse) og det finnes flere på østlandet, både i Oslo, i Mjøs-området, rundt Kongsvinger mm. Også vet jeg det finnes noen i Bergen-området. Ellers så er det jo ingen tollerjaktprøver i Norge, da må man til Sverige. Men det jobbes mot å få til uoffisielle prøver, slik at man på sikt kan få til offisielle. Men det krever litt jobb. Tidligere var det en uoffisiell prøve under tollerfestivalen i pinsen, men den arrangeres ikke lenger siden retrieverspesialen arrangeres i pinsen. Under Hundeferie i Hemsedal er et av kursene tollerjakt-kurs. Disse er populære, så man bør være rask med å melde seg på. Av instruktører her vet jeg det har vært Sanna Hallgren og Sverker Haraldsson. Kan godt hende det har vært andre også, men det er disse to jeg vet om. Jeg vet at Sanna også har hatt andre kurs for tollere rundt i Norge, kanskje først og fremst i trøndelag, men hun skal visstnok til Bergen i November (tror det var da det ble). Jeg tror påmeldingsfristen for dette er gått ut for en stund siden, men dersom det er interessant kan jeg videreformidle kontakt med hun som har fått i stand dette kurset. (Og nå så jeg det var en valp, så da er vel det litt tidlig kanskje). Jeg kunne virkelig ønske at flere toller-eiere brukte sine til det de faktisk er avla til, både for hund og eier sin del, men også for at kanskje oppdrettere skal bli flinkere til dette og avle mer på jaktegenskapene til hundene. Sånn sett er jaktmiljøet blant tollerne i Sverige større. Jeg har i hvert fall blitt tatt supert i mot i tollerjakt-miljøet! Veldig trivelige folk

Grattis til alle som har gjort det bra ('like' funksjonen samarbeider dårlig i dag) Tok med oss 3 av 4 cert på flaten (42 og 44 påmeldt) denne helgen vi! Pluss BIM på plutten min på søndag. Veldig fornøyd! Resten av gjengen vår hentet det øvrige (BIM motsatt dag, BIR begge dager, det fjerde certet, BIS søndag, BIS veteran søndag og en hel drøss med CK). Supertrivelig helg både ringside og på hotellet

I dag var jeg på valpebesøk og jeg kan si at de som får en av disse snuskene hjem til seg er jaggu heldige! De ville så gjerne komme ut og hilse på, koste masse på fanget, var trygge og bare helt herlige. Mammawhippet sjekket inn nå og da når jeg koste på valpene hennes, og ellers lå hun og sov, ba om litt kos selv og ellers drev med sitt. Herlige hunder Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Det er jeg skrekkelig uenig med deg i, kjenner jeg. En del spesialdommere fokuserer så mye på type i vår rase at de glemmer helheten på hunden. Jeg har feks sett hunder med så dårlig front at de veiver sirkler med frambeina, bli plassert på spesialer. Så hvem er det som ikke skulle hatt certet? Den som ikke kan bevege seg normalt, men som har et vakkert hode - eller den som er godt konstruert hele veien, beveger seg flott, men mangler noe av rasedetaljene i hodet el? Det er slett ikke sikkert at et cert utdelt på spesialutstilling sier at hunden er bedre eksteriørt enn et cert utdelt på en hvilken som helst annen utstilling.

Det er kanskje på en topp ti-liste, men rangert for langt ned til å bli med på de forhåpentligvis topp to-navnene jeg har plukket ut. Som jeg nærer tett ved mitt bryst inntil videre Det er vanskeligere å få presist antall når det er mange som deler på trang plass, enn når det er to som ligger greit fra hverandre. Men joda, en valp eller to kan teoretisk gjemme seg. Men de er for det første dyktige der jeg går (de har aldri tatt feil når jeg har vært der), og jeg har for det andre ikke behov for å bygge opp falskt håp om at det er flere. Akkurat nå har jeg tenkt til å fokusere på at disse to skal leve opp, bli født, og fortsatt leve opp. En berneroppdretter mistet nettopp et helt kull i absorbsjon, og en annen oppdretter fikk hastekeisersnitt hvor hele kullet unntatt en døde av blodforgiftning. Det er ikke glansbilder og regnbuer å drive oppdrett, og jeg liker å være nøktern i forhåpning og innstilling.

But of course! Det er jo et hasteprosjekt, når en må legge inn kanskje tre ukers postgang fra Kina og sånn Vel, jeg begynte med å oppdatere hjemmesiden, er greit å ha den a jour i fall det faktisk er noen som er interessert i valp fra dette kullet, men SÅ blir det eBay Tusen takk for alle gratulasjoner og lykkeønskninger, det er sååååååå koselig å få dele gladnyheter på sonen, og jeg skulle ønske jeg kunne gi hver og en av dere en stor klem. Jeg er så forbaska letta, og skal bare kose meg med dette en stund før jeg eventuelt begynner å bekymre meg for ting som fremdeles kan gå galt. Jeg er jo ikke akkurat født med den største dosen optimisme her i livet Foenix synes forresten at jeg burde begynne med sånn tilleggsfôring, det har hun hørt at drektige tisper får. Den er SULTEN! Jeg prøver å forklare at hun spiser for 2 ekstra, ikke 20.

Jeg antok at de som var genuint interessert i rasen og/eller kombinasjonen ville ta kontakt privat for mer informasjon, framfor å kjede medsoniser som lengter etter bilder av fluffy valper med tall. Hvis du tror jeg har skrevet alt jeg kunne skrevet om kullets foreldredyr, tar du skammelig feil - men en må jo begrense seg også Det er en gylden rettesnor i oppdrett at en bruker avlsdyr som er bedre enn rasesnittet. Derfor skrev jeg det, uten å utdype. Hvis en rase har 70 prosent HD, kan en ikke forlange at alle avlsdyr skal komme fra kull som er 80 prosent fritt. *** Tusen takk for alle gratulasjoner, jeg er så lettet og så glad! Nå må en jo begynne med alle de tingene jeg ikke har turt å gjøre hittil: Varsle raseklubben om valpeformidling Oppdatere egen hjemmeside med valpeplaner Tegne modell for valpekasse... ...og etter hvert snekre valpekasse Kjøpe valpekassedekor på eBay - det er nok det aller, aller viktigste Organisere kalenderen ut året, det blir ingen utstillinger og LP-stevner på Foenix framover Takke ja til et ringsekretæroppdrag som var på vent for å se om jeg skulle stille eller ha valper Varskue familien om at jeg feirer jul hos meg i år Overbevise Foenix om at hun ikke trenger å tilleggsfôres før hun faktisk begynner å bli tynn Telle hva jeg har av ulike typer pledd og laken, og eventuelt supplere med mer Sjekke fødselsutstyrskassen Gå over annet utstyr Bruke opp gavekort på Hööks vunnet på utstilling, som jeg sa til meg selv skulle gå til valpeleker om hun var drektig Spare på aviser Skure ned valperommet Valpesikre heimen Bestille røntgen - nei, forresten, det gjorde jeg i stad etter UL Finne telefonnummer til kvelds- og helgeveterinær Og framfor alt - holde tispa i god kondisjon, og krysse fingrene for en enkel fødsel selv om de er få som skal ut

Valpebilder: Jeg tror kanskje den over har en hvit nakkeflekk. Edit: Og nei, de skal ikke hete Titt og Tei. End of discussion

Raseklubben vedtok det på årsmøtet og sendte til NKK, voila

Oliver har hatt tidenes helg, med BIR og BIG på BSBK lørdag, BIR og BIS3 på spesialen søndag, og så dro han like gjerne i land BIS1 valp på BSBK! Jeg svever! En veldig stilig måte å ende valpekarrieren på

E var sliten og gråt en del da hun kom hjem fra barnehagen i dag. Pappaen hennes hentet henne og sa at hun var nok rimelig sliten fordi de hadde gått på tur i dag. Hun hadde hatt på seg en tynn utedress, bar sekken sin selv omtrent hele veien. De hadde gått 5-6 km, og alle de andre hadde klagd fordi de var så slitne, ikke orket å bære sekken sin selv etc. E er den nest yngste på avdelingen, så jeg syns hun var utrolig flink! De hadde visst ikke brukt vognen en gang, hun hadde gått hele veien helt selv. På slutten hadde ped.lederen sagt hun kunne ta sekken til E, noe hun ikke akkurat hadde sagt nei til Nå ligger hun på sofaen med smokk, teppe og ser på Frost Lov å være sliten når man har gått så langt altså.

Cat's out of the bag! Jeg har fått lov til å ha Brody hjemme hos meg i en periode, så jeg slipper å fly noe sted med Mackenzie. Nå har jeg hentet han og han er bare herlig. Går sammen med mine andre to hanner uten knuffing, selv om to av jentene løper. Og i dag var det masse flørting mellom ham og Mackenzie - ikke lenge nå!