Leaderboard

Hvis det er ønskelig å diskutere kuperte hunder er det bare å lage en egen tråd om temaet.. Er ikke for kupering selv men nå bor jeg med disse to og de er fine hunder selv om de ikke har ører og jeg vil gjerne vise de frem som alle andre på sonen. Ønsker ikke at denne tråden skal bli et sted for å diskutere kupering av hund. Er ikke derfor jeg lagde tråden..

Søstra til Coitus Interruptus?

Chlamydia

FERDIG!!!! Maaaange timer og nøster ligger i dette teppet . Jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Min mor har sydd kjole til meg

Hvorfor skal vi mennesker gjøre alt så ekstremt? Labrador skal være kraftigere og kraftigere, dachser mer kortbeinte, EB med kortere snute og bredere brystkasse, collie med lenger og lenger pels, schäfer med verre og verre vinkler - alt skal være så inni hampen ekstremt!

Oh My God, jeg glemte den beste: Close But No Cigar

Nå kan ikke jeg noe særlig mye om boligmarkedet, men dere har vel lov til å by det dere vil. Spørsmålet er heller om selger godtar det dere byr.

Sophia 7 mnd gammel ca 1 år Hun har nå lysebrune øyne med grønnskjær i dem. Ikke samme dype bruntone som mine. Jaran har alltid hatt mørke øyne, og har den samme tonen som meg. veldig godt å få ungene mine hjem etter ferien sin Men jeg merker veldig at S har hatt slappe tøyler.

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur. Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har han i trekksele og strikkbånd og magebelte på meg selv så holder han alltid lina stram, uten å trekke (noe jeg setter pris på). Sykkelturer har også vært lekende lett. Det jeg syntes er så deilig er at alt har kommet så naturlig og krevd lite jobbing og tilvenning fra min side. Han tilpasser seg også veldig fint rolige dager uten noe merkbar forskjell i hans oppførsel. Men jeg tror også han er et veldig rolig individ, men dette går det an å se etter. Ang kortispelsen føler jeg at den er såpass lang og i tillegg dobbelpels som gjør det mye lettere å fjerne hår enn f.eks dalmatiner pelsen, men dette er min erfaring da. Et minus er som du nevner, størrelse, jeg syntes personlig det er en flott størrelse og har blitt veldig vant til det. Men der må man kanskje bare møte noen individer og slikt og se hva man selv føler og vil.

MÅ være det ja Målte henne istad, samme greia Uansett, 3 uker idag siden første parring. Om en uke tar vi ul

Har ikke lest hele tråden, men på NKK Bø i år, var vår ring ved siden av Pekingeser-ringen. Og det er noe av det sørgeligste jeg har sett. Så mange hunder på en plass som ble slept etter handleren, de vagget i slow motion i bittesmå sirkler, peset som uvær, snøftet, gryntet og hørtes mer ut som griser enn hunder. Tungene hang nesten ned til gulvet, de kokte nesten fordi de var varme og utslitt etter to runder i de bittesmå sirkelene og pelsen var så massiv at de så mest ut som rullende pelsklumper. Ikke rart de stakkars hundene var varme! Et utrolig trist syn, og det er laaangt utenfor min fatteevne at det finnes mennesker som syns at slikt er pent, og at det er ok og avle på slike hunder.

3 uker imorgen, og kommet frem til at jeg måler på nytt imorgen Hun veier det samme og jeg har målt stramt der hun er slankest, så kommet frem til at hun bare er oppblåst !

Speedy og Junior er to miniatyrhester. De veier rundt 60kg, Speedy er ca 75 cm og junior er 80 cm. Et vanlig spørsmål å få på tur er om man kan ri på dem (noe som ikke er mulig om man veier mer en 10 kg), og hva man da kan bruke slike små hester til. Svaret mitt er da: Alt! Speedy og Junior brukes vanligvis som terapihester på sykehjem. De kommer også i bursdagbesøk om folk ønsker det, og er med på det meste av aktiviteter. Pitte små hester som får plass i bagasjerommet på en bil, og de reiser rundt i en innredet Yaris Verso. Etter å ha drevet med hester i snart 15 år må jeg innrømme at minihester må være noe av det artigste jeg har vært med på. Det er så utfattelig mye artig man kan ta dem med på! De tar heis, Fløibanen, går på turer i sentrum, vært med på handletur på kjøpesentre, turer i skogen osv. De bor sammen med varmblodsen Lucas, og trekløverne er veldig knyttet til hverandre . Vi prøvde dem i hestehenger i helgen sammen med vennen deres Lucas. Gutta i farta! En lørdagstur på Fløien: Buss er ingen problem! (var under innspilling for barnetv) Arbeidskoe må på for å unngå at de skal skli inne: Junior: Speedy: Ikke ofte dyrelege for hest må sitte på gulvet for å undersøke sine pasienter .

vi sliter fortsatt med å få tak i bamsene. Vi kontakter folk overalt men ingen selger de, de har sluttet å selge de osv. Vi har fått ballene og de med føtter med crackle. Men som sagt vanskelig å finne noen som har crackle løven ol. Men jeg har ikke glemt de! Vi har fått inn masse nytt fra JW og Chuck IT. Samt alt mulig fra Dr Clauder er på lager i Oslo! www.canider.no

Jippi! Bra du så jeg svarte så fort Håper det løser seg! Edit! Ser det var riktig hund. Solskinnshistorie! Jeg skal sove godt i natt Takke seg til Facebook i slike tilfeller altså!

De er enda søtere i virkeligheten! Nå har de fått børne litt i stua, hvilket er klin umulig å ta bilder av, før de fikk komme i hagen igjen. De er (litt for) flinke til å si ifra når de må på do om natta (misforstå meg rett, fint de vil ut, men ikke så gøy når klokka er halv fire før en arbeidsdag), mens i lek glemte de seg litt og et par stykker tissa inne, resten venta til de kom ut. De er nå med meg på jobb, der de kan stå ute og se på alt som skjer på gården. Fra neste uke er det ferie for min del fram til levering, så da skal vi ut og utforske verden enda litt mer. Her er de med oss på trening igår, og sitter og ser tålmodig på oss før de fikk utforske plenen til slutt.

Jeg var eneste interessent da jeg skulle by på småbruket jeg nå har - og la inn bud til 200 000 kr under prisantydning. Jeg gikk noen runder med meg selv mht hva som ville framstå som et reelt bud og hva som ville være skambud, og jeg kom fram til at jeg ville legge meg på 200 000 kr for å virke seriøs. Selger ønsket ikke å selge til den prisen, men megler overbeviste selger om å selge for 100 000 kr under takst, så vi møttes på en måte på midten.

Supert! Takk

Fikk sjekket det hos dyrlegen, hun kunne ikke helt si hva slags kul det var, men tok prøve av den og den var godartet. Nå skal den uansett fjernes da den virker å irritere henne Takk for svar

Da har Oppe tatt toget til oslo gleder meg til hun kommer igjen, og i oktober skal jeg ha henne en uke Makan til skjønn valp altså! Og når hun får biteraptus (etter hun har badet) er hun så søt at det er vanskelig å gjøre det riktige, er mest fristende å bare la henne sprelle og holde på det bare lyser av øynene hennes, og hun vet ikke hva hun skal gjøre med all energien. Men det er sånn 5% av dagen, resten er hun bare kosete og rolig. Litt glad i sin egen stemme under lek

Og til slutt eit samlebilete av alle tre! :-)

Det de sier om de spesifikke rasene er sikkert veldig bra, og gudene skal vite at jeg er mer enn kritisk til dem som vi har diskutert i en annen tråd, men sorry, Kanger - denne videoen klarer jeg ikke å se. Denne type amerikanske shows med dens overforenklede, raske, overfladiske og stressende måte å få ting til å bli "morsomt" på gjør meg stresset i hodet etter ett minutt. Takler det nesten dårligere enn jeg takler flatnesehunder. Jeg begynner å bli gammel. Men det er vel laget til et amerikansk publikum, og bare folk ser det og de får poenget frem, så er det kjempebra, synes jeg.

Skjønner deg godt! Begge våre hadde også kolikk, og det mangla ikke på råd, for å si det sånn... Har dere prøvd ditt, har dere prøvd datt... Og vi ville prøve alt vi, for situasjonen var jo helt uholdbar. Men ingenting fungerte! Det er ingenting av de vanlige rådene som har noen dokumentert effekt, grunnen til at det fungerer for noen, tror jeg, er at kolikk blir gradvis bedre uansett. Det er slitsomt! Men det blir alltid bra!

Atte hæ!? Spaniels er avlet for å jakte forholdsvis nær eier (de skal jo feks apportere like mye som noe annet), noe som fører til at de ikke går så langt ut som feks settere - og de er myke og enkle å trene til å holde seg nær og komme på innkalling. Jeg har selv en fuglehund, av jaktlinjer, med sterke jaktinstinkter. Jeg har forsåvidt en apporterende fuglehund, men det vet visst ikke hun for hun vil gjerne både ta stand og støkke, og har en fascinerende viltinteresse (eller, fugleinteresse, alle andre dyr er uviktige ). Vi har måttet jobbe litt med hvor langt fra meg det er lov å løpe, men hun er vanvittig enkel å ha løs, stikker aldri av og drar ikke på jakt etter dyr - selv om hun er vanvittig interessert i fugl så er det heldigvis slik at egenskapene som gjør henne til en god jakthund også sørger for at hun er ekstremt lydig rundt fugl. Sier jeg sitt når hun ser fugl, så sitter hun. Til jeg sier noe annet. TS kan trygt velge en spaniel eller retriever, selv om det er jaktraser.

Jo det mener jeg, men jeg har ikke dermed sagt at jeg støtter det og vil ha en selv?

Ja det var det, jeg skulle skrive noe om mine erfaringer med stresset samojedhannhund Det høres ut som om vi hadde mye de samme utfordringene med Nansen som dere opplever med Ico. Når Nansen ble stressa, var han helt umulig å få kontakt med, rødsprengt i øynene og helt klart "lyset på men ingen hjemme"; så han hadde det nok ikke særlig godt med det. Stresset ble utløst av lek og jakt (altså, å se eller lukte et ekorn eller pip-pip eller rådyr - som det kryr av her oppe ), og det enorme behovet for å være sosial, som i passeringer og hilsing på mennesker. Som Ico, er Nansen verdens snilleste og lydigste dersom man virkelig er sint/lei seg. Jeg ble etterhvert ganske flink til å framstå som myndig og bestemt, men det gir aldri samme effekt som når man VIRKELIG er utafor. Da blir han bare god og vil kose, gå nært og bryr seg knapt om omgivelsene. Vanligvis er omgivelsene det viktigste i hele verden Jeg syns egentlig du fikk veldig fine råd av Margrete tidligere i tråden, men jeg tolker også rådene hennes i lys av egne erfaringer om hvordan vi utøvde den kontrollen, så jeg tenkte å si litt om det. Det er jo ikke sikkert Ico er like "polarhund" som Nansen, men du ser jo sikkert selv hva som kan fungere for dere For Nansen er det stressende å skulle være lydig, særlig når han i utgangspunktet er stressa; det gjør ham bare enda mer stressa og det tar lengre tid før han roer seg ned. Men! Han er et vanvittig vanedyr. Det som fungerte, var fysisk kontroll og å skape vaner. I passeringer: ta tak i halsbåndet/nakkeskinnet og lede ham forbi den andre hunden, ikke la ham få så mye som tenke på å skape seg. Rose, og belønne etter passering, akkurat som om han var flink og lydig. Jo mer innarbeidet denne vanen ble, jo flinkere ble han til å "hjelpe til": bremset for at jeg skulle få tak i halsbåndet, og lot seg lede forbi, var veldig klar for godbit etterpå Noen ganger kom han til og med inn i fot dersom jeg ikke var tidlig nok ute og han syns situasjonen ble trykkende. Det fungerer, men tar tid. Akkurat det samme gjorde vi med jakt (Nansen hadde et eksepsjonelt jaktinstinkt, da, forhåpentligvis har ikke Ico det ); med en gang vi så han været etter vilt var det bare å stoppe ham med en gang, ta ham i halsbåndet og lede ham fram til han ga opp jakta. Eventuelt la ham gå sporet dersom det var et ferskspor, da fikk han utløp for instinktene og kunne tas ut av sporet etterhvert (selv om han gladelig gikk konsentrert flere kilometer ferskspor etter vilt). Når det skjedde for mye på tur (feks når vi gikk tur i sentrum, hvor det er mye folk/dyr/biler å følge med på), hadde han en tendens til å klikke på et visst tidspunkt pga stress. Da var det bare å lese kroppspråket og snevre inn friheten hans med kortere bånd og større kontroll. Vi gikk noen sånne byturer sammen med @Therese og terven hennes Ekko, som er en forholdsvis bestemt mann som Nansen har stor respekt for. Dersom jeg ikke var rask nok ute med å øke kontrollen på Nansen når han ble stressa, ville han bompe inn i Ekko og egle seg på ham - hvorpå Ekko satte ham kontant på plass. Etter det gikk Nansen videre med øra godt dratt bakover og var lykkelig i hele seg Så det var ikke tvil om at det å bli kontrollert og slik få hjelp til å håndtere stresset var noe han syns var positivt Hilsing syns jeg bare ble verre jo mer krav og regler vi satte på det. Enten sto jeg med Nansen i halsbåndet (sånn at han satte seg) mens jeg snakket med noen, eller så fikk han hilse med en gang uten noen krav eller lydighetsøvelser - det bare økte intensiteten hans. Dersom det var barn eller noen som var uvant med hund som skulle hilse, holdt jeg ham i halsbåndet og førte ham bort til vedkommende så han ikke fikk anledning til å bli for voldsom; dersom det var noen som var vant med hund ba jeg dem ignorere alt som var voldsom oppførsel og gi oppmerksomhet på rolig hilsing. Han ble veldig flink til det! Noen utvalgte mennesker fikk alltid samojedbomping, da, men de la opp til det selv og jeg antar de satte pris på det Ellers gjorde vi noen grep som fungerte godt på å senke det generelle stressnivået. Samojeder er ekstremt sosiale, og mangelen på sosial kontakt gjør Nansen frustrert - og frustrasjonen gir stress. Så vi gikk turer med andre hunder så ofte vi kunne! Båndturer eller leketurer, det var egentlig ikke så farlig så lenge han fikk være med andre hunder ofte nok. Når vi fikk nr 2 selv, fikk vi enda bedre effekt på dette, da kunne han fint gå foran i sele på turer uten å reagere i passeringer, var ikke så opptatt av å finne noe å jakte på, etc. Dessuten gikk vi flest mulig turer med sele eller kløv, så han fikk brukt seg ordentlig; også sluttet vi helt å trene lydighet og triks med ham, og sluttet også å leke med ham. Etter et år med dette regimet forsøkte jeg å ta opp treningen litt igjen, og det ga en enorm forverring av stressnivået hans! (han var da knapt 4 år og kastrert…). For ja, vi kastrerte ham. Først ble han chippet, med god effekt, deretter kastrerte vi ham (da var han tre år gammel). Det hjalp på å senke det generelle stressnivået hans. Det var en del jobb å få Nansen til å fungere med det stressnivået, men regimet med "kontroll uten lydighet" og tiltak for å senke det generelle stressnivået ga en mye bedre hverdag. Samtidig satt jeg med følelsen av at en del av dette problemet lå i våre forventninger til hundehold; som med hva slags situasjoner han skulle takle og hvordan, hvor lydig han skulle være etc. For mange av de stressutløsende situasjonene var jo situasjoner hvor hans behov/instinkter og våre krav til oppførsel kræsjet; fikk han jakte var det ikke negativt stress - bare enorm arbeidskapasitet, fikk han hilse på mennesker/hunder som passerte ble det ikke stress men glede, etc; og det forhøyede stressnivået kom av å drive med aktiviteter og et type hundehold (ikke flokk) samojeder ikke er skapt for… Hm. Shit, det her ble veldig langt.

Nå fikk jeg svar Fikk med bilde av en søt pus de ville skulle få bo hos meg. Dette er så rart! Men veldig kjekt også. Noen som har tips hvordan å introdusere en katt for hundene, om katten ikke har møtt hunder før?

Jeg lurer på om noen av disse egenskapene, som kort radius og lite jakt, hadde endret seg dersom man sluttet å avle på de eksteriøre trekkene som er plagsomme/gjør de mindre funksjonelle. En ting er hodepartiet, men for meg ser det ut som at de med fordel kunne sluppet kommodebeina og den tette kroppen også. Edit: Dette gjelder i og for seg alle raser som har eksteriøre trekk som burde vært annerledes .. Pekingneser med både pels og hode, alle ekstreme små miniatyrer i forhold til størrelse, lengde på kropp i forhold til beinlengde, osv. Hvor mye har eksteriøret å si for personlighet og atferd? En ting er at mange blir fysisk hemmet, men det er også en kjent sak at fysiske trekk "spiller på lag" med atferd og mentale egenskaper. Hadde en chihuahua blitt mindre villig til å sitte i veska om den hadde en mer opprinnelig størrelse? De små hundene er jo avlet for å være små selskapshunder, babyer om du vil. Vil de bli mindre "babyer" og mer hunder i takt med at utseendet blir mindre valpete?

Champagne Showers

Er kun cavalieren jeg syns jeg har noe å stille opp med, om jeg virkelig har det i praksis vil jo vise seg om vi gjør alvor av drømmen min. Er kun den rasen jeg brenner nok for til å faktisk sitte med en følelse av at dersom jeg skal ha drømmehunden så kan det hende jeg må produsere den selv. Når jeg begynner å orientere meg ordentlig så håper jeg at jeg ser at jeg slipper å finne opp kruttet på nytt, at det er andre som deler de samme tankene om avl og oppdrett som meg. Om man ikke må gå utenom nkk og utstilling, så kan man kanskje tenke påat det er ikke bare champions som er raserepresentative. VG/G/suff er faktisk raserepresentative dem også. Og har man andre prioritereinger enn utseende så holder det vel at hunden er representativt? Den MÅ ikke være en utstillingsvinner for å kunne bidra med gode ting til rasen.

Ia er på Nøtterøy hos søster, svoger og nevø og nå fikk jeg melding om at hun blir til i morgen. Det var det jeg visste. Man blir helt hekta på den babyen :heart:

I veldig mange andre land i europa må alle(eller dvs i allefall de rasene jeg kjenner til) hunder igjennom en oppdrettseksamen for å få reg. valper etter seg. Ikke det at det i seg selv kanskje gjør en forskjell, men det viser jo at det er mulig å gjøre noe ekstra. På ekamenen kan hunden på bestått/ikke bestått eller den kan også få restriksjoner på antall kull osv pga feil som feks tannmangel o.l Man kunne feks arr. oppdrettseksamen for de mest utsatte rasene, men en eksteriørdel og en veterinær del for å få valpene registrert. Jeg mener også å ha hørt at i noen land så har de faktisk en utholdenhetsprøve for fransk bulldog( var det østerrike?) får å se hvordan de er fysisk etter et visst antall km. Det hadde jo kanskje gjort at en del oppdrettere også hadde hatt bedre kondisjon på hundene sine

Mud, on 27 Jul 2014 - 11:39 AM, said: Her er vi inne på den store løgnen/misforståelsen i hundeavl. Mange ser ut til å tro at avl er en slags lineær øvelse, som at om man parrer to mopser som kan jogge to mil så er man fint i gang med å avle fram friske, funksjonelle hunder. Dette er feil. Selvfølgelig øker sannsynligheten noe for å få friskere hunder, men i en rase med så mange ulike dysfunksjonelle trekk er det fortsatt mest sannsynlig at hundene får helseproblemer. Det betyr at det vil følge mye lidelse med på veien frem til sunnere hunder, og det er stor sannsynlighet for at nye problemer oppstår når man begynner å selektere på lengre nese osv. Veterinæren har helt rett. Det er å bestille lidelse,og det er uetisk. Skjønner ikke at folk bidra til lidelsene ved å kjøpe sånne raser. Jeg synes heller ikke de er søte. Får vondt langt inne i sjela av å se hunder med så store misdannelser.

2 uker imorgne, og hun er 47 cm rundt buken (sånn til senere..)

Kopierer hva jeg skrev til ei venninne : " Når jeg kom hit var det ingen hjemme, med lapp om hvor nøklene var, og hvor hundene var. Var litt spent ! slapp han ut og han erklarte meg sin nye bestevenn og synes jeg var kjempekul som tok han ut. Veldig glad hund, veldig lydhør og forstår kroppspråk veldig godt. Trekker seg ikke unna for noe, og tok leken med engang jeg prøvde å leke med han Ble veldig overivrig med godbit, men jeg liker han så godt!" Han finner på så masse morsomt og tenker veldig masse. Veldig gøy å se Han stresser aldri (ikke med løpetispe eller ) og har en bra avknapp og enda bedre påknapp! Fantastisk hund, og i fantastisk hold. Er med på flere timers rideturer hver dag og har de musklene

Tenkte jeg ikke skulle poste det Merkes at han er nybegynner mens Arya har tålmodigheten av en engel med han, ikke en eneste gang snakket til han og står bomstille, oppmuntrer han masse og de leker masse sammen først. Veldig koselig

Kullnavn denne gang står mellom: P.I Batteries Not Included P.I Blame The Handler (Takk @Caroline !) P.I Barking Mad P.I Burning Skies P.I Been There Done That P.I Blame it On Dispiiritos P.I Brilliant Disguise P.I Between Sheets P.I Beginners Luck

Ikke akkurat et kjæledyr, men fikk så lyst til å vise dere denne tegningen jeg ble ferdig med søndag kveld. Tegningen av Perleuglen er mitt bidrag til en internasjonal tegnekonkurranse

Call me Crazy Complete Control Can't be tamed Countdown to Love Calm before the Storm Cleaning out my Closet Casualty of Love Cruel to be Kind Come a little Closer Can't get enough Carpe Diem Cry me a River Close to the Edge Chasing Shadows

Den har faktisk vært på listen en stund

Hvor lang stund da? Synes litt synd på Tuf om dagen, nå får han ikke ha sofaen sin i fred heller. Her om dagen ble jeg litt opptatt med den ene gutten og fikk ikke fulgt med på han andre. Fant han klatrende på ryggen til Tuf Skrekk og gru. Tuf takla det veldig fint selv om han ble utilpass. Snille hunden Bittelitt slitsomt for tida. Klarer ikke skifte på dem på gulvet lenger, så har måttet ta i bruk stellebordet igjen. Hvert skift er en kamp De hater klær, tror jeg. Og de har funnet ut at det går an å åpne dolokket og at det er vann nedi doen... Så nå har jeg foten på dolokket for å hindre ene tvillingen i å plaske med vannet, samtidig som jeg sloss med den andre tvillingen på stellebordet Ikke bra for en stadig skralere kropp.

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Nå har jeg ikke så mye peiling på kåring hos hest heller, men poenget mitt er en mer dyptgående "kåring" en som fokuserer på fysikk som fungerer, hvor ekstreme trekk blir slått hardt ned på. Selvfølgelig kan også utstilling modifiseres eller skjerpes inn til å bli flinke på dette, det spørs jo bare hvordan man vil gjøre det. Obligatorisk vet sjekk og mer åpenhet rundt problemene burde jo være et greit steg i riktig retning, gjerne med en form for utholdenhetstest som nevnt tidligere for å sjekke at hundene tåler et minimum av aktivitet uten å kollapse/slite med respirasjon el. Hunder som har operert nese/svelg/bløtvev burde registreres i Dogweb for å få oversikt og eventuelt kunne unngå disse i avl. Keisersnitt pga for smale hofter etc burde også registreres av samme grunn. Dogweb burde også åpnes til å registrere alt av helsetester som blir sendt inn, her burde gjerne veterinærene bli pliktige til å sende inn ting som er relevante ifht avl.

Greia er at det må skje noe NÅ. NKK bør få ut fingeren, jeg tror ikke BSI eller RAS er nok. Representanter fra MT har ved flere anledninger snakket om forbud på div. raser på grunnlag § 25 i Dyrevelferdsloven. Om belgisk blå (gamle dyrevernloven): I henhold til dyrevernloven § 5. første og andre ledd, er det i Norge forbudt å endre dyrs arveanlegg på en slik måte at dyret blir uskikket til å utøve normal adferd, får sine fysiologiske funksjoner påvirket i uheldig retning eller blir påført unødig lidelse. Det er også forbudt å avle videre på dyr som er blitt slik. Med hjemmel i denne bestemmelsen i dyrevernloven vil det være forbudt å avle videre på et dyr av rasen Belgisk blå i Norge. Dyr som innføres vil derfor ikke kunne brukes i avl, uten at dette kommer i strid med forbudet i dyrevernloven. Årsaken til dette, var at de fleste kalvene måtte tas med keisersnitt.. Så det går ihvertfall en grense der, det er jo ingen tvil om at mange av rasene som er nevnt her tidligere er overrepresentert på keisersnittstatestikken. Litt OT, men: Er frøktelig spent på det her, og hva som er definisjonen på for omfangsrik.

Og kanskje om man slutter med alt dette BIS BIM BIR BIG osv Det sier egentlig lite, og gjør bare konkurranse ut av noe som skal være en individuell kvalitetsbedømming

En måte å få bukt med problemet er å gjøre utstilling til en ren konkurranseform og opprette en ny form for kåring ifm avl. Hvor kravene for helse er absolutte, hvor biomekanikk, anatomi, minstekrav for de forskjellige rasene ifh utholdenhet/aktivitet osv er en meget viktig del. At de som skal bedømme disse kåringene er godt innsatt i disse temaene, gjerne veterinærer som også er en del av teamet rundt bedømmelsen.

Jeg synes heller ikke om å forby alt man ikke liker. Men det er for meg noe helt annet å forby avl som fører til hunder som er så misdannede at de lider av det. På samme måte som at det ikke skal være forbudt å slå hunder "fordi jeg ikke liker det", men fordi det fører til at hunder lider. Som andre har vært inne på - hvis man faktisk forbyr de mest ekstreme rasene, så kan det fungere som et flott insentiv til de andre rasene som også har store helseproblemer. For da ser de at det holder ikke bare lenger med snakk og pene ord om hvor viktig helse er - de må faktisk gjøre betydelige endringer, ellers blir deres raser også forbudt. Jeg er ikke en person som er for forbud mot alt (og i hvert fall ikke med begrunnelsen at jeg ikke "liker det"). Men mennesket som art er generelt sett egoistiske og korttenkte. Og når årevis med press og diskusjoner ikke fører frem, da må man ty til å sette foten ned for å unngå enda mere lidelse. Det er som med oppdragelse av barn - man kan forklare, diskutere, snakke, forklare og rettlede, helt til man kommer til et punkt hvor man bare må sette foten ned hvis barnet fortsatt ikke vil eller ikke forstår. Sånn er det med voksne også, av og til. Synd, men sant.

Det går over min fatteevne at noen synes det der er pent, og at man har samvittighet til å avle på noe sånt. Det er galskap.

Du får sjekke på sauesonen.no om det er noe oppstandelse...