Leaderboard

I did! CERT, CACIB, BIR (og eneste med CK av 7 hunder) og ny svensk champion i Askersund Lørdag, 3BTK i Köping på Søndag.

Litt forsinket, men takk Det må vi klare å få til I går var Action oppe til A-søksprøvene i Norske Redningshunder. Hun besto begge prøvene 800 meter rundering og 1 km spor i steikende sol. Jeg er utrolig fornøyd med hvordan hun jobbet i varmen Hun var oppe til feltsøk i mai, og besto dette. I juni var jeg oppe til orienteringsprøve og fysisk test (15 km) og besto denne. Består vi ukas arbeid i august, så blir hun godkjent redningshund

Jeg liker veldig godt dette bildet: Nevø ni uker, Onkel fire år. Jeg elsker også dette bildet her: Det er bare så typisk for mine hunder og forholdet mellom dem.

Hah! Så kult! Bare å komme tilbake hvis du vil hun skal lære å smøre inn hele kroppen og omgivelsene med smoothie slik at hun ser ut som en morder og huset ser ut som et åsted også. *hive unger i dusjen*

Ida ble tydeligvis veldig inspirert av gutta til wed. Hun kryper! Litt sjelven i knea og ikke helt sikker på rekkefølgen av armer og bein enda, men hun prøver ordentlig!

Akkurat nå er det dette, fordi jeg elsker den hunden:

Hva skjer' a? Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

På fredag var det veiing og ungen spiser godt. Bikket 3 kg ? gått opp over 500 gram på to uker. Jenta si det ?

Her er kjolen jeg har lagd Eneste som mangler er at jeg må legge den litt opp ellers så er den ferdig

Mine tre yndlingsbilder som beskriver gutta uten et ord:) Walter: Knoll og Tott

Vis meg ditt yndlingsbilde av hunden din og forklar hvorfor nettopp det ble valgt Her er mitt favorittbilde av Mike. Jeg har jo tatt så mye bilder av han og liker mange av de selv om de ikke er bra teknisk. Dette liker jeg for selv om det er en "absurd" situasjon viser det faktisk veldig mye av hvem Mike er. Han er rett og slett ferdinand i blomsterengen og favoritthobbyen er lukte på blomster og lese bøker Favorittbilde av Lasseliten. Dette er vel tatt en uke etter at han ble min. Når valpepøbel er redd og engstelig viser dette hvilken kul hund som finnes der inne og som jeg ser mer og mer i hverdagen. Jeg gleder meg til han er denne hunden på fulltid Yndlingsbildet av begge hundene sammen. Hjertet mitt smelter nemlig av takknemlighet når jeg ser hvor gode de er mot hverandre <3 Vis meg ditt/dine favorittbilder

Det går fremover med prosjekt babyteppe. Dog ikke så fort som jeg hadde håpet. Mangler to små rundinger, så skal jeg begynne med bakgrunnsfargen: Har massevis av tråder å feste. Har gjemt en del av dem på bildet. Ellers så har jeg laget alle nebbene(de fleste er altså ikke med på bildet), men har ikke festet noen av dem. Bestemte meg for å lage det større enn hva som står i oppskriften. Ifølge oppskriften blir pleddet 80x80 cm, men jeg hekler strammere enn det så da hadde det nok blitt litt frimerkepreg over det. I originalen er det ni ugler mens mitt pledd har 16, så det blir jo da litt større.

Min tante og bestemor bor i Kvalsund, så der har jeg vært ofte. Er fra Finnmark jeg egentlig! Og joda, vi har masse trær!! bare ikke i hammerfest eller på vidda.. I Alta (hvor jeg vokste opp) er det f.eks masse masse skog Trærne blir riktignok ikke like svære som lenger sør, men de blir da til trær. Koselig å få se mange flotte bilder fra en søt lita bygd! (men hvordan du klarer å bo der, aner jeg ikke) ;P

Hva lurer du egentlig på? Du har jo fått en haug med gode råd og forslag, men alt har enten vært prøvd, eller er uaktuelt å prøve. Jeg har også en hund som får helt panikk av å bli bundet. Jeg lar det være. Veldig enkelt.

I dag var jeg og Freia på en 2,5 timers lang tur opp på fjellet! Det var varmt, så det ble endel pauser underveis. Jeg hadde med kamera så det ble en del bilder! Fiiine bondelandet Vi møtte noen sauer på veien, og Freia så ikke ut til å bry seg om dem. Fin natur! Hahaha, sjarmtrollet. Så møtte vi på nabohunden Bonzo på vei hjem! Ble en del bilder, ops... Det var ihvertfall en veldig fin tur!

Meldt meg på crosstrening imorgen kl 1100 og på onsdag klokka 1730

Så STOR hun er! Stakkars bomplen, du får bare begynne å utvide listene Jeanette - må jo være 12 inni der - minst!

Argh! Skrev et langt innlegg, og så klikket firefox. @ Som Nemi sier så kommer det jo veldig an på studiet du går på. Jeg har jobbet i feriene, men ikke i løpet av semesteret. Jeg synes selv at det hadde blitt for mye. Jeg er ferdig på universitetet kl 17 mandag-fredag, og når man så har laget middag, vært på trening og lest så er det ikke mye igjen av dagen. Jeg kunne kanskje hatt jobb i helgene, men jeg hadde synes at det hadde vært vanskelig. Det er kanskje greit å ikke gape over for mye i starten, så kan du heller øke litt hvis du har mulighet når du har kommet inn i hverdagen som student? Jeg er en av dem som "alltid" har visst hva jeg ville studere. Så lenge jeg kan huske i alle fall. Slik er det jo ikke for de aller fleste vil jeg tro, så du er slett ikke alene. Hva er du flink til? Sett opp en liste og ikke tenk jantelov. Alle er flink til noe! Er du flink sosialt? Liker du å jobbe/kommunisere med andre mennesker? Er du flink med hendene? Liker du praktisk arbeid? Kunne du tenke deg et omsorgsyrke? Jobbe med barn og unge? Hva interesserer du seg for? Har du noen spesielle interesser som kanskje kan knyttes opp til et yrke? Jeg har for eksempel alltid vært skeptisk med tanke på det å måtte jobbe mye med mennesker, og har tidligere tenkt på det som en negativ del av veterinæryrket. Gjennom studiet har jeg oppdaget at det er en av de delene jeg liker veldig godt. Moralen? Ikke avfei noe bare fordi du tror at du ikke liker det. Du kan overraske deg selv! Det finnes jo flere yrkesvalg/interessetester rundtom. Kanskje de kan være til hjelp? Yrkesveileder fra NAV Aftenpostens jobbtest Hvordan velge riktig utdannelse Hvis du har et yrke du er nysgjerrig på så er det ingenting i veien for å kontakte et slikt arbeidssted for å spørre om du kan besøke dem. Det er ikke sikkert at du får lov, men hvis du har mulighet til å besøke en arbeidsplass for en dag/uke så kan du får muligheten til å se om dette er noe for deg eller ikke. Jeg har alltid visst hva jeg ville bli, men begynte likevel ikke rett på studiet da jeg var ferdig med gymnas. Det er jeg i grunnen glad for. Jeg føler at jeg vokste mye på de årene før jeg begynte på det endelige studiet. (Jeg begynte rett på universitetet likevel, men på et annet universitet og en annen linje enn den jeg går nå )

Allikevel er det ikke mange (som man hører om ihvertfall) som donerer 20.000 til shelters for å bedre forholdene for hundene der de er,og så henter seg en gratis norsk hund på Finn. Samme kostnad,mange flere som har utbytte av. Burde vært en noblere handling.

Smilehund sa du? Hm, lapphund kan både passe og ikke passe. De er som spisshunder flest - elsker å jobbe både med kropp og hode - men ikke uten grunn. Førerorienterte på sitt vis, men overhodrt ikke slik at en som ønsker det belger/kelpie/bc ville blitt fornøyd Det de taper mest på i forhold til konkurranser etc er arbeidskapasiteten. Ellers er det en bra familiehund og turvenn. Lærer raskt, men blir lei etter for mange repetisjoner. Må gjerne tenke utenfor boksen på trening - men det syns jeg er shitartig Enkelte individer stress/masebjeffer, dette er ikke rasetypisk og er uønsket i avl. Men det finnes De skal ikke ha veldig mye jaktlyst (men du Kan få det på de med mest motor) og de fleste som jeg vet om som har andre smådyr i hus går det bra med. Med mindre det er lemen Pels, om du får rett kvalitet, er lettstelt, selvrensende og så godt som flokefri (obs, unghundspelsen kan være annerledes og floke lettere). Skal være ganske tørr i pelsen, så mange allergikere tåler den godt (meg inkludert). En rasetypisk lapp er stødig, trygg og sosial uten å være intens. Trygg på miljø, glad i folk og dyr. Stort sett enkle å ha i flokk, men noen unntak finnes Jevnt over friske, blant de billigste å forsikre. Noe forekomst av HD og AD, og det finnes tilfeller av autoimmune sykdommer, allergi, PL og øyesykdommer. To alvorlige rasebetingede som vi har gentest for (prcd-PRA som kan føre til blindhet, pompes som er en 100% dødelig sykdom som rammer glykogenlagringa i kroppen) Edit: haha, leste feil, syns du skrev at du hadde sett på japansk spisshund og tysk spitz og tenkte du ville ha tips i de baner. Stryk forslaget mitt, gå for puddel Eller en BC fra seriøs oppdretter

Vanskelig å velge, men dette er høyt oppe Lykketrollet mitt

Jeg er mye hos valpene, ser til de flere ganger daglig og er der ofte lenge av gangen, tispen min er vant til å fotfølge meg så ville vært unaturlig å stenge henne inne på et rom med valpene. Hun får gå opp og ned som hun vil og er også med på turer (10-15minutter) når hun vil det. Denne gangen ville hun være med ut på tur allerede fra valpene var 4 dager, så lenge valpene er mette og sover får hun bli med Sent from my iPhone using Tapatalk

Lilletupp har bada i sjøen for første gang i går.. Og i en alder av 6 mnd kan man allerede si at hun er tøffere enn mor si Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg hadde mitt første kull i vår. Jeg må innrømme at jeg tilbrakte mye tid inne på valperommet. De tre første ukene sov jeg der og ellers var jeg mye der inne hos de. Jeg lot valpene være stort settt i fred, men ville være tilstede for jeg var livredd at noe skulle skje med de. Da de ble 3-4 uker flyttet vi de gradvis inn på stua sammen med oss og da sluttet vi helt å bruke valperommet.

Jeg er veldig glad i dette bildet av Bris, skulle ønske han var helt i fokus Men liker øyeblikket mellom han og venninna mi, det er veldig typisk han Noe av det samme med dette, ikke et wowbilde på noen måte, men det sier mye om hvordan han er Favorittbildet mitt av Isak, tatt av en lokal fotograf Elsker dette bildet, det ser ut som det er tatt ut av en reklamekampanje, og det viser de flotte øynene hans

Sonen har de fineste barna

Som småbarnsmor, eventuelt bare mor? Så ser jeg at grensene for hva jeg aksepterer av dyr jeg har i hus er en helt annen enn da jeg bodde alene og kun hadde meg selv å tenke på og ta hensyn til, Mulighetene for, og ønsket om, å tilrettelegge for "special needs"hunder/katter/hester/whatever - er helt anderledes nå enn det var før. Så grensen min for hva som er en ok hverdagssituasjon for meg og mine, er mye strengere enn hva den var. Dermede har jeg også lavere terskel for å kalle en hund en dritthund. Nå mener jeg ikke at alle dritthunder har det best uten puls, langt der i fra, det er også dritthunder som passer utmerket godt inn i hverdagen vår, Men jeg er ikke lenger villig til å tilrettelegge i alle bauger og kanter, enten det er mentale eller fysiske issues som krever det. Egoistisk? Ja, garantert.

Da er endelig dagen kommet! Nå vet vi hvem som kommer hit om 2,5 uker! Hils på Lumi! Hun er oppkalt etter denne nintendofiguren: Hun er en Finsk Lapphund tispe ved navnet Lumi som er finsk for Snø Hun kommer til oss 4. August, da er hun nesten 9 uker

Naya - Fame Factory's Brown Sugar har født syv vakre små skapninger 11.juli, og nå er det perfekt tid å ha valper på. Valpene vil være leveringsklare fra 5.september. Det ble født 3 nakne hannhunder + 1 naken tispe + 3 pelsede tisper. Er du interessert i en litt spesiell hunderase kan dette være noe for deg. En veldig fin familiehund som også kan brukes til agility, lydighet, og annet type bruks om man ønsker det. En lærevillig hunderase som er nysgjerrig av natur, men som også kan være skeptisk til fremmede som den ikke kjenner. Dette er en hund som blir veldig glad i familien sin og som er veldig lojal. Har også vaktinstinkt. Også en morsom utstillingshund utenom det vanlige! Som voksen veier rasen mellom 20-30kg ca. Mexikansk Nakenhund kan bli født både med eller uten pels. Med valpene følger: -Registrert i NKK -Helsesjekket -Ormekurbehandlet -ID Merking (Chip) -Valpepakke -Infoperm Ta kontakt ved spørsmål eller interesse. Kennelen har en egen side på Facebook vis du søker på Kennel Doggnation. Der blir det lagt ut kontinuerlig med bilder og videoer! Facebook-siden: https://www.facebook.com/KennelDoggnation

Heldigvis trenger det ikke alltid gå raskt med forkalknig Frøkena her har spondylose da fant ut det for 3 år siden var det litt forkalkninger. tok nylig nye bilder og det hadde ikke forandret seg noe Ellers gikk forrige hunden min som hadde hd E på smertestillende fra hun var 7 år til ble 12 og fungerte veldig bra på det uten noen bivirkninger ikke alltid det går galt heldigvis. Mase lykke til med valget håper det går bra med bisken din!

Fantastisk bilde <3 God bedring til superfrøkna

Har vært med på to fadderuker, og de var av svært forskjellig art. På UiO gikk det svært rolig for seg for min faddergruppe, på Ås ... herlighet, at jeg overlevde den uka med festing hver kveld og skole sju timer hver dag skjønner jeg ikke helt. Det var utrolig gøy og jeg ble kjent med mange i løpet av den uka som i dag er gode venner av meg. Selv om man ikke ønsker å ta den helt ut, syns jeg det er lurt å være med på det man har tid, lyst og anledning til. Om man ikke blir bestevenner med noen i løpet av fadderuka, får man i det minste noen kjente fjes å se etter i forelesningssalen, noen å prate med i pausene og noen man kan spørre om å ha kollokvier med, og bare det betyr ganske mye for trivselen altså. Og alle studiesteder har jo heldigvis også andre arenaer man kan bli kjent med folk på. Det finnes drøssevis av lag, foreninger og utvalg man kan bli med i og jeg anbefaler alle å engasjere seg litt for å gjøre studiehverdagen sin så bra som mulig!

Takk Vi gleder oss og synes ikke tiden går fort nok!!

Stakkars lille Shy Håper behandlingen funker som den skal!

Jeg mener at det i hundeverdenen burde være mer akseptert å avlive dyr som ikke fungerer, slik det er med hest. Hvordan det skal være så vanskelig for hundemennesker kontra hestemennesker forstår jeg ikke helt. En hest som ikke funker og som man er usikker på om/hvordan vil funke i et nytt hjem, avliver man. Som mennesker sitter vi på det ansvaret for liv vi tar på oss å passe på, men jeg er dessverre av den oppfatning at dette ansvaret tolkes som at man skal redde "hvert eneste dyr for enhver pris", heller enn at man skal være i stand til å si at nå er det nok. Konkret HVA man skal si "nok" for eller NÅR man burde si "nok" kan jeg ikke si da hvert tilfelle hvor man vurderer omplassering og/eller avlivning selvfølgelig må vurderes individuelt.

Hele gjengen under en uke gammel

Kom inn på studiet! Sosialt arbeid på UIA

Nå skjer det mye spennende! Hundegodt har nå blitt til Canider A/S, og vi håper nå på å bli skikkelig store og gode på det vi holder på med. Vi kommer til å få inn mye spennende varer, og vi kommer også til å kunne tilby hjemkjøring/henting, prøving og stands på både øst og vestlandet. Vi har lansert ny facebook side, delvis ny hjemmeside, og vi kjører nå en fotokonkurranse der bildet med flest likes vinner gavekort på 1000,- kroner i nettbutikken! Kom igjen folkens, bli med!

Og mammaen med tre av fire valper

Staalon Belinda og Lapinlumon Ilo

IT'S SO FLUFFY I'M GONNA DIE

Det er vell veldig individuelt. Jeg synes absolutt at det er lov å avlive når hundeholdet ikke er hyggelig lengre, men jeg synes ikke det er noe man må for at man skal gi plass til andre. Noen har sikkert høyere tolleranse enn andre og synes kanskje det ikke er noe stress å ha en hund med "special needs" og både de og hunden kan ha det fint. Hvor langt skal man strekke seg? Så langt man synes er greit. Hvor mange hjem skal bikkja innom? Ikke mange (synes jeg), fordi det kan ikke være bare hyggelig for hunden. Jeg synes ikke man skal føle at det er galt å avlive hunder fordi hundeholdet er slitsomt (fordi man har en hund med issues), det skal ikke være slik og slike ting som det har man ikke selv kontroll over, og i mange tilfeller så har kanskje ikke hunden det bra heller. Men jeg synes ikke man skal føle press på å avlive om man selv synes hundeholdet er ok, fordi man skal føle at man må gi plass til "bedre" hunder. Man er forskjellig, så synes ikke fasiten bør være noe annet enn det som føles rett for hver enkelt. Edit: Nei, alt må ikke reddes, for min del gjelder det uansett, ikke bare de med feil eller mangler. Vi har et problem med både hunder og katter, og det er jo ikke slik at bare fordi de er snille så har de det bra der de står på en kennel eller et pensjonat, har vært innom mange forskjellige hjem osv. Så i mange tilfeller så tenker jeg at det kanskje hadde vært ganske fordelaktig for helheten og generelt vært litt hardere på hjemløse dyr, men det er selvfølgelig ikke så enkelt. Og skal man jo ta den diskusjonen så kan man jo tenke en gang eller to på hvor mange kull med både rase og blandingshunder som fødes hvert år som strengt tatt er nødvendige når vi allerede har alt for mange.. Sånn om vi først skal tenke på hva som er riktig, og hvem vi skal gi plass til.. Eller om vi skal kjøpe blandingsvalper å skape et marked for produskjon av nye..

Her om dagen var vi på fisketur igjen. Denne gangen ble søskenbarnet mitt og onkel med. Søskenbarnet mitt syntes Lasse var skummel i begynnelsen noe som resulterte i litt hoiing og veiving og en Lasse som ble skremt og bjeffet. Når søskenbarnet mitt skjønte Lasse var like redd som han ble han stående i ro og lot Lasse få snuse på seg. Etter det ble de bestevenner. Liker det bildet her så godt. De er så søte sammen To som ser på all den gode grillmaten 4 folk og 2 hunder var null stess i en robåt Kong Mike har full oversikt Lasseliten sovnet hmmmm? Lille dyret hjelper til med å fiske Også er jeg bare så sinsykt kvalmende stolt av dyret om dagen. Lasseliten og jeg gikk tur rett før regnet kom, men rakk ikke hjem før uværet var over oss. Det lynte å tordnet om hverandre og pøsregnet. Første gang Lasse opplever uvær så ville ikke at vi skulle haste hjemover og at det skulle bli noe skummelt. Fortsatte å trene båndtrening og sitt som ingenting. Lille kule dyret satt akkuratt i det det tordnet skikkelig. Gjett hvem som ble sittende uten å reise seg? Selv når regnet pøste ned satt han seg på komando om enn noe motvillig. Fikk kommentar av et par fremede som gikk forbi før uvret braste ut at jeg hadde en kjempe flink hund og at jeg var flink til å trene han. Jeg som egentlig synes fremmede et dritskummelt og helst vil gjemme meg synes det er veldig koselig å høre Vennina mi la også ut et skriveri på en facebookside etter turen vår "Etter å ha vært med Linda Økseter og flinkeste Lasse på tur, fikk jeg opp øynene for en ny og positiv treningsmetode! Bestemte meg for at jeg skulle prøve denne på min søster sin blandingshund, da jeg passer den. Og gjett om det funka! Har fått en veldig flink og positiv hund bare etter noen få turer i dag, som faktisk søker seg tilbake helt av seg selv innimellom. Og nå har jeg heller ingen hund som drar meg på tur, heller en hund som kommer tilbake, når ho merker båndet er stramt Tusen takk, Linda! Gjett om jeg kommer til å følge deg mer på tur " Det mindre bra er når jeg går tur med begge to. Selv om Mike ikke bråker og bare er rolig så blir det en annen setting for Lasse så da er det mye fortere for at han brøler og låser seg på syklister, folk og hunder. Tenker å fortsette å gå med de hver for seg en stund også heller ta de med til steder hvor v kan sette oss ned å se på livet som passerer forbi. Da vil det være enklere å ha kontroll over situasjonene og enklere å få den avstanden vi trenger.

Har du prøvd å ta ett teppe over buret?

Det har vært en skummel uke. Tirsdag kom jeg hjem til Myggen som sjanglet og falt rundt i stua. På gulvet lå det sjokoladepapir. Myggen, rett i overkant av tre kilo, hadde spist en hel Snickers. Da bar det til nærmeste veterinær, Sinsen dyreklinikk, hvor det ble konstatert at Myggen var sjokoladeforgiftet. Han ble satt på drypp og fikk kull, og ble hos veterinæren noen timer utover kvelden. Etter å ha fått så mye væske gjennom kroppen som veterinæren mente var forsvarlig, hentet vi Myggen hjem. Myggen sjanglet, skalv og hadde kramper utover kvelden og natta. Jeg var egentlig ganske sikker på at det kom til å gå ille. Vi kontaktet to veterinærer, som mente at det som kunne gjøres var gjort, og at han like gjerne kunne være hjemme. Men etter to dager bedret det seg betraktelig. Blodprøve viste noe forhøyede leververdier, men antageligvis trenger vi ikke å tenke på diett eller annet fremover. Så vi hadde skikkelig flaks, selv om vi skal følge ekstra med på han. Jeg var også veldig glad for at Myggen ikke er typen som deler når han finner en skatt, slik at Varg ikke fikk noe av sjokoladen. Om begge hundene var blitt forgiftet ville jeg følt meg som en enda verre eier. Hva lærte vi? - Aldri la sjokolade ligge fremme! Aldri spis sjokolade på et tidspunkt hvor du risikerer å sovne fra den. - Også melkesjokolade kan være livsfarlig. Når man googler "hund spist sjokolade" finner man ofte råd som at "melkesjokolade er bare farlig i store mengder" og "det går som regel bra". Lærdom: Dra heller til veterinær enn å søke netthjelp. Myggen slapper av med en vinkork. Og nei, det er grenser for hvor dårlige eiere vi er, han får ikke drikke alkohol til sjokoladen...

Ja, det er klart man kan rydde bort all mat til vanlig. Men når man har barn i hus, i ulike aldre, og etterhvert vil få deres venner gående inn og ut av huset, barn som skal hjem fra skole og ordne seg lunsj/mellommåltid osv. - jeg hadde aldri turt det. En person som vet hva det dreier seg om, kan litt om hundetrening og ikke har barn, kan kanskje være et alternativ. Men jeg ville nok seriøst vurdert avliving og evt. fått en vurdering av en trener.

Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for dere. Jeg vet at mange er uenige med meg, men jeg ville tenkt meg godt om før jeg omplasserte en slik hund. Du er avhengig av at noen andre faktisk ønsker å overta en hund som biter. Disse nye eierne må være villige til å jobbe med problemet uten noen garanti for at det vil bli mulig å stole 100% på hunden. Kan du leve med at hunden faktisk kan bite og skade noen i sitt nye hjem? Det er et stort ansvar å ha en hund som biter. Selv om det "bare" er snakk om ressursforsvar, så kan hunden gjøre stor skade.

Så var det del 2 av helgens begivenheter. Strider er snart 3 år og har fremdeles elendig svømmeteknikk. Han elsker å leke i vann, ihvertfall så lenge han kan vasse. Man kan få han til å svømme også, men da får man hjertet i halsen og står der klar til å kaste seg uti for å redde han fra drukningsdøden for han svømmer mer under vann enn over.. dvs forpotene er vel det som er mest i lufta, de fekter han rundt med. Så helt overbegeistra for å svømme har han ikke vært. Men så har jeg fått låne svømmevester av Jeanette. Shy har jo vært bortreist så hun har ikke prøvd enda, men Strider har fått prøve. Han fikk på vesten og gikk uti på sitt litt nølende vis, jeg kastet en pinne til han litt unna sånn at han fikk svømme litt - og da sa det visst "PLING" i skolten til Strider. Snakker om transformasjon - fra Loch Ness i havsnød til delfin på null komma niks liksom Morsomt, gubben har gjort narr av meg når jeg har snakket om svømmevester til biskene - "Alle hunder kan svømme, har ikke hørt på maken til dilling" Han fikk sannelige ete de ordene for han så hvilken enorm betydning det hadde! For som Strider koste seg, som han virkelig elsket å kunne kaste seg uti med digre mageplask og svømme etter den kjære kongen (men hentet den i tauet.. man er jo kelpie - tauet er det fineste!). Første badetur var igår, andre idag. Da hadde vi med kamera, gubben badet også (vi snek oss bort til det offentlige badestedet her.. det var jo helt tomt for folk i gråværet idag). Så litt bilder! Liten kelpie ser på gubben bade, det synes han var veldig merkelige greier altså Og vi kaster oss uti med kjempeplask (det har han ALDRI gjort i pre-svømmevesttiden) Ja, det er en typisk kelpielanding (det er en kelpie inni der!) Og se på den svømmeteknikken da - han bare stimer frem med baugvann og kjølvann og bølger og aerodynamisk øreposisjon for å minske luftmotstanden (og ikke få vann i ørene tenker jeg) og jeg vet ikke hva Og så var det litt leking også da - gubben lot som han skulle ha kongen han også, og det ble kappsvømming! (Men gubben klarte aldri å ta igjen Strider enda han forsøkte..) Nei dette var bare vanvittig moro - takk for redningsvest-lån Jeanette!

Og så må det oppdateres enda mer! Har vært en stor helg på flere måter, på en måte Først: Igår hadde vi overføring av offer (dvs Shy) til kelpiemafiosaen (aka Jeanette) på vår vanlige øde mafia-parkeringsplass ved Glomma. Jeanette fikk målt henne til 44.3 cm så hun har vokst! Og hun veier nå ca 12.5 kg. Jeanette har tatt noen fine bilder av henne også: Et hodebilde Leke med ball! Så heldig Shy var - vi leker ikke så mye kaste-ball vi, bare som superbelønning når hun har vært særdeles flink (hvilket ikke skjer så ofte..). Vanligvis leker vi litt kamplek vi.. Og sånn ser hun ut forfra når hun går.. (Jeanette har nok slitt henne helt ut, ikke ofte vi ser den gangarten!) Og enda en gangart vi ikke ser så ofte - trav (ja hva pokker gjør Jeanette med henne egentlig???). Og her gjeterhund-trav. Elsker den traven altså! Og så synes jeg hun ser ut å være veldig muskuløs bak, liker det! Idag tok Jeanette henne med til Moss og resultatet ble (måtte bare ta med dette bildet.. fikk det på fb idag, ble jo så himla glad) tada: Sjekk sløyfene! Fine fine sløyfene! Shy fikk Cert! (Og litt til, men det var jo i konkurranse med seg selv..). Kritikken var kort og konsis: Typical, nice head&ears. Nice straight back. G. bone&angulation. Color jet black. Moving well. V- promising. (Vet ikke hvorfor han dro frem fargen da.. ja, hun er svart liksom..?) Og så har Merete Greaker tatt noen knallbilder i dag (og Janson har holdt i båndet på det nederste bildet! Sonen at work altså!) Sjekk den fronten - er den ikke flott! Og her, lille skule Shy. Tar med dette bilde for jeg liker å se på lår.. (bikkjelår for å presisere..jada, helt pervo..) Og rosinen i pølsa - bildet til å dåne av.. (helt objektivt altså!) Så nå har Shy sitt første Cert! Og har visst oppført seg relativt bra (for å være Shy liksom..) hos Jeanette bortsett fra at hun våknet alt for tidlig idag. Stakkars Jeanette, bli vekket kl 5.. grøss. Nei dette ble langt, tror jeg må dele opp litt..

Nå har vi hatt ferie i 2 uker, og det har vært litt travelt. Gubben bygger gjerde, dels for at hundene skal få kunne være mer løse i hagen, dvs egentlig Strider - han klarer ikke å la være jage nabokatten - gjerne helt inn til naboen, Shy derimot har ikke noen større kattedille, og dels for å holde uvelkommne ute. Shy er i det hele tatt alltid løs hun! Vi har vært noen turer i Sverige, Strider har vært med på sånt før, men synes fortsatt det er sykt stas å komme til nye steder. Det synes Shy også. Hun kjørte et par runder gledesbjeffing når hun kom ut av bilen, men da ble hun bare lempet inn igjen. Den metoden (lært av Gråtass) er vanvittig effektiv på henne! Hun elsker nye steder hun også, spesielt der det er mange mennesker. Da går hun rundt med nedklistrede ører og logrer og logrer og står på bakbeina til alle forbipasserende. Det er en del som faktisk går forbi henne uten å ense henne da. Det synes jeg er litt ufattelig - når hun er slik så er hun så vanvittig sykt søt (helt objektivt!) at jeg kan ikke begripe at ikke fler kaster seg over henne! Godt med sånne turer, da får Shy øvd seg på å gå i bånd.. ikke at det ser ut å hjelpe stort. Hun er en vimsete liten apekatt som på liv og død vil gå først (mens Strider liker å gå rett bak en..) men hun trekker ikke i båndet. Før vi dro til Sverige, var vi innom dyrlegen og Strider fikk pass og begge fikk ormekur. Jeg synes Strider har blitt tjukk i det siste, og han hadde gått opp fra 15.5 kg til 16.0 kg.. Før fikk jeg høre fra dyrlegene at han var litt tynn, dyrlegen syntes denne gangen at han var passe.. Shy veide 12.5 kg og dyrlegen syntes også hun var passe, men hun har jeg satt litt på slankern i og med vi har sluttet med valpefor og hun går nå på voksenfor. Shy er litt vanskelig å vurdere gjennom all pelsen. Så har vi vært mye i skauen, gått en del spor. Blodspor med Strider, "vanlige" spor med Shy. Det har vært/er fryktelig varmt i skogen om dagen. Shy sliter litt med varme, (vi andre sliter litt med varmen i skogen også, man må ha på seg masse klær for ikke å bli fullstendig spist opp av mygg, knott og flekk-fluer..) mens Strider ser ikke ut å ense 28-30 grader! Kjører inn litt spontane facebook-oppdateringer, sånn at de får vært med i "bloggen" her.. 17. juli Jeg blir så imponert over Strider altså, våre egen "spor-Froome" han (ref Tour de France, Froome er en utrolig syklist!). Idag har han gått 600 m blodspor i 25 graders varme i tørr skog. Sporet var 6 timer gammelt, de første 60-70 m på tørr, støvete grusvei. Jeg hadde lagt sporet og gubben fikk lage 2 fine ferskt kryss-spor over blodsporet, like før. Gubben visste ikke hvor sporet gikk, og jeg husker aldri hvor jeg har gått (men gikk bak med gps-en i tilfelle det ble problemer), og vi bruker ikke merkebånd for Strider slår på merkebånd. Og da fikk gubben lært seg å stole på hunden, og det gikk jo aldeles strålende. Stoppet litt på første kryss-spor, men fikk beskjed å gå videre og tøffet da videre - det andre kryss-sporet enset han ikke. Den hunden altså.. 19. juli Lille fluffy, aka Shy, gikk som et lite ******* i sporet idag.. hun gikk over første pinnen av bare farta, men andre og tredje og sluttpinne ble behørig slått på! 100 m, liggetid ca 1,5 timer. 3 vinkler, diverse underlag. Nå blir det lengre spor på henne ja! 15.juli Tenkt at noe så søtt som Shy kan være så infam. Idag har vi vært på multetur og på den turen inntraff følgende: 1) Shy forsøkte å svelge levende øyestikker. Den satte seg fast i halsen og så hadde vi fullt drama med hysterisk fluffy som hylte og skrek og hostet og harket. Jeg fikk nesten hjertestans men greide å fiske ut en fullt levende og flyvedyktig øyenstikker ut av halsen hennes! 2) Shy oppdaget at multer er rågodt og var en rev til å plukke multer.. det var ingen steder å binde hund på multemyra, så all multeplukking foregikk i frisk jogg for å rekke frem til moden multe før Shy gjorde det.. bra (og ubehagelig) trim! 3) Shy gravde opp et jordvepsbol. Både hun og Strider ble dekket av illsinte jordveps.. SKREKK! De styrtet til oss da, og rullet seg - den rullingen var veldig effektiv faktisk - alle veps forsvant. Vi flyktet raskt fra område. Jeg ga begge bisker hoggorm-tabletter så dro vi hjem og ringte dyrlegen. Fikk beskjed om å se det litt an. Finner ingen stikk på Shy og kun 2 på Strider.. Og det var dagens tur og alle var enige om at den var litt vel dramatisk! Vi har glemt å ta noe særlig bilder, men idad fikk vi tatt noen. Små kelpier er ikke velkommne som male-assistenter (enda de fryktelig gjerne vil!!!) og måtte stenges inne i hundegården (dvs terrassen..). Jeg synes de er så søte på alle bildene så her kommer de alle sammen! Og dette, hvor Shy ikke har klart å få det ene øret helt gjennom sprinklene