Leaderboard

Rase: Toypuddel Stamtavlenavn: Vickys Summer Daglignavn: Mocca Født: 02.03.14 Import fra Danmark Her er da Mocca! Hentet henne i Danmark (Hirtshals) på onsdag 18.06, så har bare hatt henne i noen dager. Men for en glad og trygg valp! Glad i mennesker. Digger vår 2 år gamle sønn. Og glad i andre hunder. Mocca blir først og fremst en familiehund, men vi har planer om noen valpeshow i sommer og utover høsten. Og noen utstillinger når hun blir over 9 mnd.

Er vel flere som var der? Vi stiller bare i dag, for en finsk dommer jeg vet er streng og bruker hele skalaen Thorvald fikk: "3 årig hanne. Excellent type. Bra hals og overlinje. Bra hale. Ønsker anelse kortere neseparti. Bra ører. Velbygd bryst. Noe rak overarm. Velvinklet bakdel. Litt lavt ansatt svans som kunne vært bært mer stabilt på ryggen. Rør seg effektivt fra siden. Bra pelskvalitet. Tilrekkelig benstamme. Ønskes anelse høyere bein". Som da ble excellent og vinner av åpen hannhund, dog uten CK Veldig fornøyd

Da har hun bodd her i over 3 uker og vi har blitt godt kjent. Jeg kunne helt ærlig ikke vært mer fornøyd. Ja,hun er plagsomt leken når det passer minst og hun mener så mye at vi må være to stk for å fjerne flått på henne, men det er en del av det som gjør henne fantastisk. Hun er så uendelig trygg på seg selv! Hun møter enhver situasjon med trygghet og nysgjerrighet, og hun er hakket mer sosial enn vi forventet Hun slapper av overalt ( og da mener jeg overalt!) , hun leker overalt, jeg tror neppe hun hadde skvetti om det smalt en bombe ved siden av henne og hun ELSKER barn. Hun er jo en liten Diva allerede, og er vant med mye oppmerksomhet. I dag har vi hatt bydag og selv ikke når en ca 70 cm stor doodle sto - bokstavelig talt - over henne i mens jeg pratet med eieren gadd hun reise seg. Hun strakk hals ( han var høyt oppe *flir*) for å snuse, logret litt og fortsatte å titte nysgjerrig rundt seg på bylivet. Ikke en sekund usikkerhet Fortsatt renslig selvfølgelig, sover til vi står opp, bryr seg ikke om vi går inn og ut av huset og og og.. i det hele tatt er hun over all forventning. Da får vi heller leve med at det noen ganger føles som å dele hus med et djeveldyr når hun er leken og at hun åpenbart synes mannskjit er godt. Nico i sentrum, kikker på hunder som bråker og leker 4 m unna Med unger på stranda Kikker på fine pusen Utsatt for vanntortur bare fordi hun koste seg med menneskebæsj i skogen ( bill.merk mishandlet ) Prøver å komme nærmest mulig A.. viktig å gni seg så langt inntil som mulig. Crappy bilder, men jeg har bare mobilkamera. Live with it

Pax er kommet hjem!

Fant tilfeldigvis ut at søsteren til Tiko ikke bor så langt unna oss, så da tok vi oss en liten "playdate" idag! Gjett om de koste seg, løp og løp til de ikke hadde mer energi igjen Må si jeg tror de kjente hverandre igjen! Tiko er han med halsbåndet: Lady Tiko

Aaaaaw... verdens fineste små høner og nusselige lille hane Bikkjene er mer "Se de har satt super-middag i bur, sikkert en Nina Ottesen leke, bare å finne ut av hvordan man får tak i godsakene"! Får ta litt bilder etterhvert.. bevares så fine de er.. bare å glemme raguen her altså!

Long time, no update

Jeg var hos oppdretter på onsdag, og jeg var kjempestresset for å ikke bli "godkjent" som valpekjøper. Jeg satt der i 3-4 timer og snakket om hund og alt og ingenting. Og vet dere hva? Det blir valp på meg i november! Ååååå, jeg er så lykkelig!

Og så har vi dette med levealder da. Vi snakker alltid om at vi skal ha valpen i 10-15 år og jattajattajatta, men realiteten er at de færreste individer, uansett rase, blir så gamle. La oss ta collie feks, der snakker man alltid om en levealder på 12-14 år. Men RAS viser at snittalderen er 8 år og 1 mnd. Det er en vid forskjell på forventet levealder og snittalder, og det er snittalder man må gå ut i fra, fordi det er det man realistisk sett kan forvente, alle sykdommer, mentalitet og ulykker tatt i betraktning.. Å da parre en 7 åring for første gang betyr at mor dør før valpene er voksne.

Tispe 1, Isla: Tispe 2, Cedrella: Tispe 3, Dorea: Hann 1, Orion: Hann 2, Cygnus: Hann 3, Arcturus: Hann 4, Pollux: Kallenavnene er fra "the Black family tree" (HP) ettersom det var så innmari mange svarte, men kulltemaet er noe litt annet. Stamtavlenavnene avslører jeg ikke helt enda.

På tur i dag Lio er ikke helt tam så han bare hoppet fra brygga uten å lure noe mer på det Dyktig svømmer Og noen valpe bilder fra besøket i går Tricolor i leverfarge, noe som er en uvanlig og sjelden farge

SPARCS konferansen sendes live og har mange store foredragsholdere som forteller om forskning på hund. Utrolig masse interssant - anbefaler det sterkt for de som enda ikke har fått det med seg. Livelink lørdag: http://live.sparcsinitiative.org/ Program for hele helgen: http://caninescience.info/wp-content/uploads/2014/06/8-SPARCS-2014Schedule_6.15.14.pdf Livelinken kan endre seg imorgen, den er litt ustabil innimellom, men har holdt seg bra idag

19. juni hentet vi hjem Frostesønnen Pax. En nydelig bylt, som finner roen når han er blitt sliten, sover natten gjennom, er kosete, lar seg avlede ved biting og bare er søt rett igjennom. Jeg er helt forelsket♥

Biilder! Solgte kaniner til en som driver med sussex i går, så han sa jeg skulle si fra når jeg har overtalt gubben til at jeg kan få høns.

Får slenge inn fleskedyret her, før hun tipper over Rase: Dogo Canario Navn: NUch NVch Presagautes Tunnan Kjønn: Tispe Alder: 8 år Farge: Brindle Beste utstillings utstillingsresultater: 4xutst. i Norge = 4x BIR, + CK WW-08 Beste Jakt/agility/lydighet/lurecoursing og andre: 4X sporstart i Norge= 3X1pr + HP og prøvevinner (og 1x3 pr, hvor bukken brølte 70 m. før sporslutt... ) + 1 start i SE= 1pr. (og SEVCh, men har ikke søkt om det) Opprykk til kl. 3 LP (før 2 års alder) En lusen start i kl.3, men den hadde vi bare trent på i 2 uker - med tilsv. resultat Godkjent K-test (9 mnd) Og en fin MH med 1 på skudd,.

slik så pappa Freke ut som 7 uker gammel valp, og han har i dag en veldig bra pels. Lengre enn det jeg antar Mjøllnir vil få, hardere enn det jeg antar Orca vil få, kortere enn det jeg antar Såga vil få osv.

Hun visste at jeg helst ønska meg sort, siden jeg bare fikk blå tisper sist.

Vår lille dramaqueen fikk sympati i bøtter og spann Sku sett når vi kom hjem dagen etterpå til far i huset.. og han var selvfølgelig heeeelt på hennes parti.. Ho satt så fint hos han og fikk masse godord og kos og klapp.. og sendte meg med jevne mellomrom DE blikka, som om jeg hadde mishandla ho til døde og det som verre var... Vi fikk oss noen gode lattere de dagene ho holdt på ja

Her er 2 råtne bilder, tatt med iphone.. men er de ikke søte de små pippene?

En liten lykkeoppdatering for kvelden; nå nettopp løp valpen til døren, jeg "stoppet" henne ved å si "skal du ut på do?", det kom et lite pip, vi gikk ut og hun tisset med én gang Dette er sannsynligvis en tilfeldighet da, hun har hatt uhell inne idag også. Men jeg gleder meg iallefall i øyeblikket og tenker at da må jeg jo gjøre noe riktig

Det er helt innenfor å kjøpe seg et pledd bare for å ha som underlag til bilder av valpene, sant? Jentene: Guttene:

Kraftbein fra frysedisken i matbutikken.

Jeg synes også 5 år-ish er øvre grense for første kull. Som andre har nevnt så er det fordi ting blir litt mindre fleksibelt med alderen, noe som har lettere for å gi utslag om hunden ikke har hatt kull før. Selv om det kan gå helt fint med eldre tisper også på min rase. Og jeg ville heller hatt første kull på en sprek 7-åring enn 5. kull på en 8-åring. Fødsler tar på kroppen og jeg hadde sånn sett vært enda mer engstelig for "tretthetsproblemer" med en hund som har hatt mange kull, og kanskje tette kull også Gaia har fått sitt siste kull nå, hun fylte nettopp 6 år. De to siste kullene var tett (hun har hatt et kull før hun kom til meg), men nå var det bare 3, som ble til 2 etter 1 uke, i det forrige kullet. Hun hadde sin letteste fødsel denne gangen. Fjellbris er litt yngre enn ideelt for meg (2 år) men pga omstendighetene passet det absolutt best nå. Og jeg har aldri hatt en hund med lettere drektighet eller fødsel enn henne, god mor er hun også. Så alderen var sånn sett ingen hindring.

Orca og Krekling burde nesten bo her..... .Eller forresten,alle burde bo her i et par måneder

Den handicappa passer "alltid" for å avlaste, mens Super-Samuraien passer fordi det går for sakte for henne. Jeg må løpe i ganske godt tempo for å holde følge med henne i trav, og den handicappa må da galoppere. At en whippet passer synes jeg er helt logisk mtp steglengde og naturlig gangart.

Flere av mine passer i tilsv. fart som din (for sakte til å trave, for fort for skritt) både støveren og et par -tre av dachsene. Felles for dem er at de holder trav i høyt tempo. Så jeg tenker at det blir litt sakte for dem når de trenger å passe..

Det er store variasjoner. Noen er veldig fluffy, men ingen er woolies (altså skikkelig langhåret, de er alle korthåret). Beste pelsen sitter nok på de som har en "midt i mellom" pels. Arbeidslinjer har ofte noe kortere pels. Men noen av de svarte ser nok kortere ut enn de grå bare pga fargen.

Klarer ikke bestemme hvem av de jeg vil ha. Men det blir Mjøllnir! Den andre er selvfølgelig lekre Lyng, men hun har jeg bestilt for lenge siden. Altså, to til Tenerife.

I morra, jeg lover!

Hvordan kan man bli kurert for valpesjuke??? Jeg har 10 og har ikke lyst til å selge noen av de. MINE, MINE ALLE SAMMEN hehehe Det sagt. Jeg vil vite sonens mening om de små. Norrønkullet 6 uker gamle Såga Garm Orca (Ymer) Kvasir Oske Mjøllnir Fjellflorakullet 5,5 uker gamle Molte Krekling Issoleie Lyng

Så var konkurransen over- og jeg er sliiiiten. Nå skal jeg hvile, dette har vært utrolige gøye, spennende og slitsomme 8 uker.

Jeg kløøør i fingrene etter å gå løs på den sveisen der. Men hvis eieren faktisk liker den så må hun nesten få lov til å beholde den, hehe. Søt er jo Sniff, uansett hvilken sveis hun har.

Skal hente en Bichon Havanais om 5 uker i Bergen! gjett at jeg gleder meg, og tiden står jo stille så mange nydelige valper det er her

Kjæresten sine, men hiver de inn her likevel. Rase: Dogo Canario Navn: Burak Kjønn: Hann Alder: 2 år Farge: Brindle Kennel: Mangobull Bilde: Rase: Dogo Canario Navn: Damir Kjønn: Hann Alder: 11 mnd Farge: Sort (brindle) Kennel: Mangobull Bilde:

Så fine Alle sammen! Men de svarte er bare helt skjønne da

Jeg tror jeg dør, herregud så fine Husky er en av mine guilty pleasures, og huskyvalper er jo bare

Og der er du inne på et viktig poeng. Jo eldre en hund er før den settes i avl, jo sikrere vurdering har en av helse, mentalitet, egenskaper osv. Jeg sier ikke at man skal vente til tispa omtrent dauer av alderdom Men det er heller ingen hastverk. Jeg venter stort sett til de er ca. 4 år. Om det skulle gå et par år til, så tror jeg ikke det plager noen - ei heller tispa

Sju var visst passe, synes Tibra. Fasiten er altså fire hanner og tre tisper. Nr. 1: Sort tricolour tispe, NBT Nr. 2: Sort tricolour hann, NBT Nr. 3: Blue merle hann, lang hale Nr. 4: Sort tricolour hann, lang hale Nr. 5: Sort tricolour tispe, NBT Nr. 6: Sort tricolour tispe, lang hale Nr. 7: Sort tricolour hann, NBT Så mye for alle merlene folk har bestilt Alle tispene er bortbestilt (og jeg har dessverre ikke nok til alle), en beholder jeg selv på fôravtale. så gjenstår det bare å se om noen ønsker å endre kjønn- eller fargeønsker før jeg vet hvor mange hanner som er ledige.

Jepp, han la hun så klart i bakken fordi hun bet. Han har aldri tatt hun på noe måte før. Time hos vetrinær er bestilt og skal på i morgen tidlig. Håper det er noe med helsen som kan fikses.

Dere er sikre på at hun ikke har vondt i hodet/nakke/tenner? Ville tatt en ordentlig veterinærsjekk før jeg gjorde noe som helst.

For det første, hvorfor tror du det er knyttet til ballen om ballen ikke har noe med det og gjøre? Den første episoden forstår jeg at du knytter til ballen, men denne sier du jo hun ikke bryr seg om ballen. Hvordan bitt er det snakk om? Advarsel? Hull i huden? Istykker revne klær? Holder lenge før hun slipper? Sikker på at ingenting annet skjedde(kan være helt normale ting som dere ikke tenker over kan oppfattes truende eller trigge gjeting/stress, var han streng/maste han, var han selv litt stresset etc)? Spør ikke om sistnevnte for å bagatelisere altså, bare forsøker å få et syn på hva som kan ha skjedd så jeg kan svare deretter. Hvordan er hunden ellers? Stresset? Viste den noe som helst tegn på at den var ukomfortabel/sint/stresset? Eller kom den bare løpende å beit med en gang?

Jeg ville kanskje brukt en annen tilnærming til det hele dersom den metoden du hittil har benyttet faktisk ikke fungerer. Nå kan jeg bare snakke ut fra den erfaringen jeg har hatt med Willy. Han var en sånn valp som knurret veldig allerede i valpekassen dersom det var noe han ikke "ville". Da jeg oppdaget at han ble helt svart i øynene og virkelig MENTE noe med knurringen sin allerede 8 uker gammel og jeg skulle legge ham på ryggen for å kose (slik jeg alltid har brukt å gjøre med mine valper), så tenkte jeg at her har jeg to valg: Enten setter jeg hardt mot hardt og håper det går bra, eller jeg må være smartere enn bikkja og enten lure ham til å tro at han vil gjøre det jeg skulle ha ham til å gjøre, eller rett og slett unngå å sette ham i de situasjonene der han ville reagere. Jeg valgte den siste varianten: jeg innså egentlig at jeg ikke var typen til å sette hardt mot hardt, og at en slik behandling bare ville skape ytterligere konflikter mellom han og meg. Dermed måtte jeg benytte min intelligens for å lure bikkja i stedet for å tvinge. Jeg er jo heller ingen "diller" med bikkjene mine, men noen ganger er det rett og slett ikke helt riktig å bare si at "vil du ikke, så skal du". Når det kom til kloklipping så MÅTTE jeg bare finne på noe, for bikkja gikk helt i vranglås og jeg så at han følte seg skikkelig truet når jeg skulle ha ham til å LIGGE når jeg klipte klørne hans. Løsningen ble faktisk å la ham stå, og jeg løftet labbene hans slik man gjør på hester og fikk klippet klør helt uten at han følte noen trussel i den situasjonen. Straks han fikk stå på beina ble han så håndterlig som bare det. Det kan også hende at den korrigeringen du gjør i bjeffesituasjonen kommer når du er irritert, noe bikkja merker og føler seg truet når du går til fysiske tiltak. Kanskje du heller kan ha et kort bånd på henne sånn at du kan ta tak i det når du skal fjerne henne når hun bjeffer? og kanskje skal du bare fjerne henne først som sist og IKKE snakke til henne på forhånd? ... bare noen tanker her jeg sitter EDIT: Og ja, som XO sier: velg dine kamper med omhu . Det har jeg hatt som et mantra også!

Jeg tenker mer at det er sosialkamplyst enn dominansaggresjon. Uansett er begge deler veldig selvforsterkende og kamp/motstand trigger de bare mer. Jeg har hatt noen valper som du beskriver her med mye egne meninger. Med tålmodighet og trening forsvinner adferden når de vokser til. På en slik type hund ville jeg valgt mine kamper med omhu. Ta de kampene du kan vinne, overse de kampene du er i tvil om du vil vinne og vær smart. Øk tersklene i helt andre situasjoner enn de du sliter med. Tren mye lydighet og skap et samarbeid og behov i hunden for å jobbe for deg

Jeg ville nok gått langt tilbake i treninga og begynt å belønne for rett oppførsel når hun skal håndteres. Jeg ser og forstår at du har en annen tilnærming på dette enn det jeg har, og jeg har respekt for at andre gjør ting ulikt enn meg, i tillegg er det din hund og du vet best om din hund. Så jeg skriver bare det jeg tenker om oppførselen rundt akkurat håndteringsbiten. Som sagt ville jeg ha gått tilbake i treninga. Det virker som at Mynte er en type som ikke så lett lar seg resignere og at hun tydelig sier at «dette liker jeg virkelig ikke». Og sånn generelt oppfatter jeg at uansett hvor konsekvente vi er, vil noen hunder avvike fra regelen, hvis du skjønner hva jeg mener? Selv sitter jeg med en valp som ikke liker å få klørne klippet. Eller, han liker ikke å ligge på ryggen og se at jeg holder i labbene hans. selve klippinga er ikke et issue. Jeg har valgt å «ta den tunge veien» - det vil si, legge han på ryggen - godit - pause. Jeg terper og terper på dette. Jeg utvider etterhvert med å ta på labbene, og etterhvert ta hardere/holde hardere på labbene før han får godbit og pause. Så kommer klotanga inn i bildet og klørne klippes. Jeg tøyer aldri strikken for langt, slik at jeg ikke ødelegger for den jobben jeg allerede har lagt ned. Jeg diller ikke, men jeg vil gjerne ha en håndterbar labrador som tåler å få alt sjekket og tatt på, gjerne med et fast grep, uten å la seg affisere, fordi det venter en eller annen form for belønning. Han kommer til å bli stor, og jeg må klare å håndtere han uten at tennene sitter i meg eller at han spreller vekk, slik som han gjør nå. Jeg er også bestemt - men med vennlig intensjon - jeg skal bare klippe og så er vi ferdige. Jeg er ikke ellevill og jublete etterpå. han får gobiten sin et kort «dyktig gutt!» og ferdig med det. Alle situasjonene du beskriver der Mynte sier i fra, er i mine øyne situasjoner der hun er sårbar, og kanskje ikke trygg nok. Jeg tror ikke det handler så mye om at hun kjefter fordi hun kommer til å vinne over deg e.l. - jeg tror (merk, tror) hun kjefter fordi hun vet at de andre signalene ikke funker, og derfor må si ifra på tydeligere vis. Du kan for eksempel se for deg to hunder sammen; unghunden gir seg ikke og maser på den andre hunden. Den andre hunden sier ifra flere ganger med tydelige men korte tilbakemeldinger (et knurr, viser litt tenner, reiser halen etc) før den tilslutt får nok og setter to streker under svaret ved å virkelig si ifra. Hundene finner fort ut av hva som ikke funker, og når enkle tydelige signaler ikke gjør det, går de inn med dobbel styrke. Jeg vil si at det du opplever virker mer som fryktaggressjon, ikke dominansaggressjon. Hun bråker og spreller fordi hun ikke kommer seg noen vei. flight-fight blir til fight-flight. Håper uansett dere får dette til å funke - skjønner godt at dette er en utfordring for både deg og Mynte.

Jeg ville satset mer på mentaltrening, samt også rotrening, enn røsking og kjefting. Slik jokking er vel ofte tegn på stress og hormontroll, og man blir vel ikke mindre stresset av å få kjeft. Hvis du gir ham det han trenger av både fysisk og mental trening, samt også trener ro inne, så vil jeg tro det kan hjelpe. For å forhindre jokkingen der og da så kan du jo ha et bånd festet inne i stua på plassen der han skal ligge. Begynner han og jokke så kan du, uten kjeft og styr, bare sette ham i det båndet og gå og sette deg igjen. Vær rolig og ignorer ham. Når han legger seg ned og finner roen så kan du rose ham rolig og ta av båndet igjen.

Hvorfor syns du synd på ham? Vær tydelig, røsk ham av deg med et "NEI"! Aller helst stopp ham i det du ser at han tenker tanken. Jukking er ikke greit på noen måte.

Hvorfor har du tatt fra hunden maten som trening?

Om du jager deg opp og kjefter, så ja,da ville jeg også blitt sur. Og jeg ville sluttet å ta fra hunden matskål/godbiter ol, da det kan trigge mer forsvar.

Det er isåfall veldig logisk. Det blir to helt forskjellige stemninger.