Leaderboard

Og da var svaret kommet! Pim sitt progesteronnivå hadde steget mye, så hun skal inn og insemineres kl 4 i dag :D

Men vi nevnte jakt ja, dere. Jeg har nemlig bildebevis av pysepusen i sving. I et særs godt øyeblikk. God representant for den ekte, hardføre og sinna gråhunden Men så oppstod det litt tekniske problemer. Må kanskje re-innstallere programvara på den elgen på nytt…? Dessverre har problemet vedvart, uten noen god løsning fra support... Krig og fred og sånn, liksom. Men vi glimter litt til, spesielt når mor har med kamera. Kan ikke dumme oss ut for mye heller. Se der, tilbake til skauen med deg, dumme elgj*vel, %$$##$%!!! Enda en elg som ikke funker? *biip* Elghunden du søker er permanent ute av drift *biip* Men MUS dere, DET kan vi.

Da har Pim vært på NVH og hatt brunstkontroll 12 studenter var med på å klå, ta blodprøve og ta vaginalt utstryk, og Pim fikk masse skryt for å være så tålmodig Jeg skal ringe ned i 2-tiden for å få svar på prøvene. Er veldig, veldig spent!

Jeg ville reist til Lill og fått valp derfra, jeg

Jeg skjønner ikke hvorfor dette er et diskusjonstema engang jeg.. Unger er forskjellige, hunder er forskjellige, turområdene er forskjellige, oppdragelse av både to- og firbeinte er forskjellige - det går ikke an å ha en fasit på dette.

Ja, du og. Igjen, jeg fatter ikke hvorfor det må være noe riktig eller galt på dette spørsmålet. Hvorfor er det nødvendig med "gjør du ikke som meg så gjør du det feil"? Det virker jo som man tar det som kritikk at andre tar forskjellige valg fra en selv. Kan man ikke bare gjøre det som er riktig for seg uten at det betyr at man er hverken hysterisk eller uansvarlig?

Lurer på når A skal skjønne poenget med gjemsel "her er jeg mamma! " " jeg skal gjemme meg bak der nå igjen jeg mamma! " ( for 5 gang på rad) , "jeg er bak sofaen, mamma! MAMMA! ! Jeg er HER!" Jukser når han skal stå gjør han også "1-2-3-10!!!"

Ja, man gjorde uten tvil mye rart i 70-årene og 80-årene. Da jeg var liten, var det ingen som brydde seg med å sikre barn i bil... ikke noe krav om hverken bilbelte i baksetet eller annet, ingen bilstol for småbarn heller. Vi satt løse og dinglet rundt i baksetet eller bak i bilen om det var stasjonsvogn, om vi hadde lyst å sitte der. Men er det noen som forteller om bilulykkene der barn ble drept på den tiden, pga manglende sikkerhetskrav? Nei. Det er det ingen som forteller om. Alle husker bare da sola skinte og alle var glade og ingen ble skadet. Men det ble man! Hundrevis har dødd før det ble krav om sikkerhetsbelter og barneseter i bilen! Det at man bare har de gode historiene å gjenfortelle er jo greit nok. Jeg overlevde barndommen jeg også, selv om vi gjorde utrolig mye rart... Forbløffende nok gikk det bra å gå alene på tur med hunder da jeg var barn. Jeg og en venninne hadde det som fritidsaktivitet og gikk som regel på turer etter skoletid i mange timer. Noen ganger ble vi etterlyst, fordi vi ble borte så lenge i skogen... Selv hadde venninnen min 3 hunder, og jeg hadde en. Vi brukte å ta med hver vår collie pluss en dobermann på tur (venninnen min hadde en collie, en dobermann og en whippet, men sistnevnte ble som regel igjen hjemme). Av og til lånte vi andres hunder og tok med dem også, rottweilere eller collier eller hva som helst. Vi kunne gå tur og skulle liksom kontrollere fire - fem hunder alene, vi to jentene. Og det gikk stort sett bra.... jeg kan faktisk ikke huske en alvorlig slåsskamp mellom hundene noengang som resulterte i behov for "lappesaker" og bandasjer, der jeg var med på turen. Men det at "det gikk jo bra med meg...." hindrer meg ikke i å ha klare sikkerhetsregler og ta forholdsregler i dagens samfunn. Jeg kunne blant annet ikke DRØMME om å kjøre bil uten sikkerhetsbeltet på nå, samme hvor kort turen er! Eller som at jeg f.eks. ikke lar sønnen min gå tur med hundene alene. Det er mye rart av hunder rundt her, har opplevd ubehageligheter flere ganger, og jeg vil ikke at sønnen min alene skal måtte takle en sånn opplevelse om hundene blir angrepet eller havner i slåsskamp på tur.

Jaran stod opp etter bordet istad og slapp seg og stod i sånn fem sekunder selv uten å holde i noe utenom en leke! Han tok seg så inntill bordet, gikk tre-fire ganger rundt, så gjorde det på nytt når barnetv lyden startet! Begynte å krabbe på alle fire 6 mnd, gikk med gåvognen ved 7 mnd og står selv på 8 mnd. Han som bare har sovet bort hele spedbarnstiden sin og jeg var redd for at han kom til å bli hengende etter

Hun kommer til å hete Cichla's Oriental faktisk. Oppdretteren ville ha det, og det er greit for meg så lenge jeg får velge kallenavn selv så hun kommer til å hete Zana dersom jeg synes at hun passer til det henter henne i dag

Den så god ut! Jeg har begynt å montere sammen noen av bitene til @ sin flodhest, den blir så fin! Tettere heklet enn min egen, så den får mye nettere mellomrom mellom stavene og fyllet kommer nok ikke til å vises godt i det hele tatt. Trenger mer hvitt og grått, men har hatt så mye skole så jeg har bevisst prøvd å nedprioritere lille flodhest . I morgen har jeg tid til å kjøpe mer garn, da . Weeee. Har sydd inn absolutt ALLE trådene blir nok det mest gjennomførte jeg noen gang har lagd.

4/6-02 ble verdens kuleste lille grå født. I papirene står det norsk elghund grå, tispe etter Vidsjås Bamse og Fjellskogens Varga. 26/7-02 kom hun til oss, som min første egne hund Jeg var da 12 år, og vi hadde mange fantastiske år sammen, før jeg flyttet hjemmefra for snart fem år siden. Da overtok mamma og pappa henne, og hun er fremdeles hele familiens grand old lady, der hun spankulerer rundt på tunet og ser til at alle har det bra. Hun er familiehund, og elsker tur, kos og lek. Flink med nesa si, og går gjerne på jakt - men dog ikke på elg. Som liten ble hun løpt ned av en standhaftig fjordhest med blikk kun for kraftfôrbøtta bak bikkja, og har siden vært livandes redd store dyr - inkl. elg. Mus derimot, DET er knas det! Elghund på papiret, diva og pysepus i praksis. Her følger et hulter-til-bulter-utvalg av Norges mest pysete elghund. Hun tar det igjen på sjarmen, da! Har ikke tatt normalitetspillene i dag gitt... Tar et myndig overblikk over gårdstunet sitt. Litt snøstorm stopper ikke dene dama Snilleste Emblaen med familiens nyeste tilskudd, Bud f. 2013.

Tror jeg er litt naiv jeg, men ser ikke helt hvorfor vi ikke skal lese bøker/se filmer av forfattere som mener noe "feil". Forklar meg gjerne hvorfor. Hamsund ble beskyldt for å være nazisympatisør, Kipling var rasist - tipper listen over "forfattere med obskure meninger" er uendelig lang.

Hvilken uke! Denne uken har Tuva: - Lært å si mamma - Lært å åle/krype - Fått en tann Med denne farten tror jeg vi går for statsministerkandidat innen neste uke

Skal du ha Collie så er det viktigste i mine øyne å dra til oppdretterene du vurderer, og bli kjent med hundene og linjene. Det finnes mye dårlig mentalitet der ute på visse linjer, som det gjør på alle raser. Vi har en skokk Collies hjemme, og alle er flotte med dyr og mennesker i alle aldre. De er omgjengelige men som regel flinke til å ta imot beskjeder (fra både folk og dyr...) så det ikke blir så intenst. De er førervennlige, lærer forholdsvist raskt men ikke i bc tempo akkurat Jeg har aldri hatt noe alenehjemme problemer med mine, og ofte er det bare 1 hund igjen hjemme og jeg har med resten på noe av diverse grunner uten at det noen gang er noe problem. Sep.angst er ikke utbredt i rasen. De er vennlige å ha i hus, og ekstremt formbare. Får de herje inne og gjøre som de vil så gjør de det resten av livet. Er man litt konsekvent på det man ønsker av hunden sin, og hvordan man ønsker å ha det så får man det. Kommer ann på oppdragelse rett og slett. Valper? Vel de er som valper flest. Tisser, spiser, driter og må sosialiseres og miljøtrenes for å få gode erfaringer og opplevelser i bagasjen sin. Ikke noe verre enn de fleste almenn hunder, valpetiden er sjeldent et ******* liksom. Spørs vel hva man legger litt i dem. Jeg har fem stykker inne og synes det er fine å ha i hus (selvsagt..) fungerer flott i flokk, er lydhøre og konfliktsky. Jeg har vært konsekvent på ro inne, og fått hunder som alltid ligger strødd og sover innenhus. Fysisk så er ikke en Collie en hund som krever all verden, men normalt med tur og aktivitet. Den trives helt fint med å være en familiehund uten at den må stimuleres så ekstremt mentalt, men setter pris på å lære- og det kan være alt fra små triks, til mer nyttige hverdagslig kommandoer.

Vil bare oppdatere med en liten historie jeg opplevde på tur i går. Jeg gikk bortover veien med Ozu og så der fremme en gutt med en berner sennen. Vanskelig å si alderen på gutten, men kanskje rundt en 12-13 år. (Verken et lite barn eller en fully-fledged tenåring). Med en gang han så meg så stilte han seg bredbent over berneren, og jeg fikk bange anelser. Hvordan i alle dager skulle denne guttungen klare - både fysisk og mentalt - å ha kontroll over en svær berner hvis den slo seg vrang? Jeg så for meg Ozu bli spist av den svære bamsen og vurderte nesten å snu, men svelget katastrofetankene og gikk videre. Da jeg nærmet meg, kikket gutten opp på meg, smilte og sa "Fin hund du har!" Jeg ble ganske overrasket da jeg trodde han ville ha mer enn nok med hunden og ikke ha overskudd til å si noe sånt. Litt forfjamset svarte jeg "Takk, det samme!" "Du ser...", fortsetter gutten, like vennlig i stemmen. "Han vil bare leke, men han er for voldsom." "Åja", svarer jeg. "Ja, min har passeringsproblermer med andre hunder." Men jeg så at Ozu - av en eller annen grunn - faktisk oppførte seg når vi passerte. Berneren sto også bare og så på og var rolig. Så vi gikk videre. Og jeg var mektig imponert over hvor høflig, vennlig og moden den guttungen var. Nå skal det sies at det kom en voksen dame med en annen hund noen meter bak, og de to pratet med hverandre. Hvorvidt det var tilfeldig eller om det var moren hans som også var med på tur, aner jeg ikke. Dog, selv om denne gutten imponerte meg, så unner jeg ham ikke å møte på en idiothund med en idioteier og havne i en vanskelig situasjon.

Nå nærmer året sin slutt, så jeg har begynt å lage mål for neste år for å pushe og motivere meg selv litt! Hva er dine mål for det neste året og hvordan har dette året vært? Fjorårets tråd kan sees her 2013 Blondie Napp i Agility Det klarte vi ikke, men vi var veldig nærmt med kun 1 vegring på et løp. Napp i Hopp Starte klasse 1 offisielt Runderingskurs Det har kun vært 1 runderingskurs avholdt i Bergen i år, og da var Blondie nyoperert Forhåpentligvis bli helt frisk Vi kan vel si det, hun har ihvertfall ikke hatt noen flere svulster! Marie Figurantkurs Jeg har prøvd å følge med, men jeg har ikke funnet noen kurs her.. Begynne å studere Jeg kom desverre ikke inn, men forhåpentligvis etter nyttår Få valp Reise til Afrika Det ble det desverre heller ikke noe av. Okei, det var ikke så ille da. Nesten alle av Blondie sine mål er oppnådd, og noen av målene stod jo ikke i min makt når det kom til gjennomførelsen, som f.eks kurs. 2014 Blondie Napp i Agility Napp i Hopp Godkjent i alle øvelser i LPI Debutere i Veteranklasse Tidi Vokse opp til å bli en velfungerende hund Gå minst 1 kurs Debutere på valpeshow og i juniorklasse Debutere i D-spor Gå MH test Marie Begynne å studere Fortsette å trene styrke Fortsette med dansingen Trene mer yoga Reise til utlandet på ferie Bli mer utadvendt og bry meg mindre om hva folk mener om meg I tillegg til alle målene for meg selv så skal jeg gi meg selv utfordringer/oppgaver hver måned som må gjennomføres Det blir et spennende år!

Nå har vi 9 hunder til omplassering på Tunge hundepensjonat. Ta en titt! Kanskje din drømmehund dukker opp? Del gjerne linken videre http://firbente.wordpress.com/omplassering/

Tidene forandrer seg, det er ihvertfall sikkert. Mamma kjøpte sin første boxer når hun var seks (!) år gammel, den var fly forbanna på alt og alle, men hu gikk tur med den alene, gjerne også sammen med sin jevngamle venninne, som hadde en dalmatinertispe som ikke tålte trynet på boxeren..

Når det gjelder avdøde forfattere, så skor de seg jo ikke på at man evt kjøper bøker av de. Så jeg ser overhode ikke noe problem med å kjøpe "Mein Kamf" eksempel (aner ikke om den er i salg da...). Så kommer det an på hva de mener og gjør også. Om en forfatter skriver en bok om hvorfor han synes at homofile ikke er naturlige, ser jeg ikke noe problem med å kjøpe den boka. Alle har rett til sin mening. Dersom han derimot oppfordrer til å steine homofile, og kanskje har vært med på drap relatert til legning, så hadde jeg nok ikke kjøpt boka til vedkommende som en boikott. For meg er det stort forskjell mellom meninger og handlinger (eller oppfordring til handlinger).

Jeg forstår ikke hva du mener. Jeg forstår ikke tabuet med at homofile ikke kan få biologiske barn sammen. De er like mye foreldre alikevel. Hvorfor skal vi håndtere dette annerledes enn vi håndterer noe annet. Barn er enkle (og fine!) på dette viset, de forstår hva kjærlighet er. Og det er det som er greia. Homofili handler ikke om sex, ikke om biologi, ikke om hvem som får barn og hvordan. Det handler om voksne mennesker som er glade i hverandre, så glade i hverandre at de ønsker å dele livet sitt sammen og å få eller ikke få barn sammen. (For jo, når homofile får barn så får de barn sammen.) De aller fleste barn er helt ok med dette, de forstår at mammaene til Eirik er glad i hverandre slik som mamma og pappa er glad i hverandre, det er ikke noe de hever med øyenbrynene over. Vi trenger ikke behandle dette som noe annerledes. Akkurat slik vi ikke behandler singelforeldre annerledes, eller foreldre i multietniske forhold. Kommer det spørsmål så svarer man så godt en kan. Det er en naturlig del av å jobbe i barnehage. Hell, min sønn har vært på tur til kirkegården sammen barnehagen sin, de snakket om døden og de ansatte svarer etter beste evne. Det er da bare flott. Det er når vi slutter å behandle med silkehansker og tør å likestille at tabuet forsvinner. Issuene her ligger ikke i barna, de ligger i de voksne.

Ja, jeg leser det. Det er jo nettopp det jeg prøver å si er for dumt. Å kritisere andre med å si at de er uansvarlige. Det er flere i denne tråden som gjør det, jeg er ikke uenig i det. Men dere på andre siden er ikke så mye bedre når det sies at man undervurderer barn, at man ikke lar dem lære ansvar, at man er hysterisk som forelder og alt det andre. Det er like mange på andre siden som sier at man skaper barn som ikke lærer ansvar, at man er overbeskyttende og curlingforelder. Det skjer på begge sider, og det mener jeg er totalt unødvendig. Å kritisere hverandre på denne måten er bare så lite matnyttig og fører bare til masse sure miner og det helt uten god grunn. Det er ikke ét riktig svar her, man gjør som best man kan i den situasjonen man er. Det trenger ikke si noe som helst om hvilken type forelder man er, enten man går sammen med barna på turen eller om man slipper dem alene. Folk kan ha en annen erfaringshistorie enn deg, jeg vet jeg har en annen erfaringshistorie enn deg for eksempel, og det påvirker de valgene jeg tar når det kommet til akkurat dette. Men jeg har virkelig ikke noe behov for å bruke sarkasme og å tillegge folk en helt haug med egenskaper bare fordi mitt riktige valg er annerledes enn ditt like riktige valg. Jeg har ikke noe problem med at du, Margrete og Amenity lar barna få gå tur med hunden alene. Hands down, virkelig ikke. Synes det er superbra at det funker så bra jeg. Se her. Hvordan bidrar dette til tråden? Jeg er ikke en hysterisk forelder, jeg vet jeg ikke er det. Jeg slipper sønnen min veldig mye, han får slå seg, han får gjøre feil, han må lære seg å takle motgang på egen hånd. Men alikevel kjenner jeg at det er irriterende å bli plassert i denne boksen. Like irriterende som det er for deg å bli kalt uansvarlig. Begge deler kan da være like riktig for svingende. Man trenger ikke generalisere én enkeltavgjørelse til å si noe om hele foreldrerollen. Det blir bare for dumt.

Denne kan jeg ikke trykker liker på, for den trengs en gang til! Så enig!

http://www.hannebethtakvamborge.com/2013/11/27-dager-i-skam_14.html

Hvem har sagt noe om at barn blir lemlestet og drept? Diskusjonen her tar jo helt av med latterligjøringer og stråmenn mot oss som er skeptisk til at barn går tur med hund på generelt grunnlag. Hvis dere er så trygge på eget valg, hvorfor dette behovet for stråmenn og latterliggjøringer?

Det der er bare dårlig gjort Frida Silvana bittelitt trøtt Gikk supert med tanntrekken, og resten av tennene var veldig fine^^

For de som vil prøve Acana så er det -20 % på fòret nå i november

Det er frysetørket. http://www.orijen.ca/why-orijen/about-orijen/freeze-dried-pet-food/ Har også veldig god erfaring med Orijen. Lukter lite, fungerte også fint som godbiter da min hund syns det var så godt, syns heller ikke det sveller. Liker også at det er økologisk og kortreist mat til fabrikken selv om det selvfølgelig er et paradoks at det må fraktes over dammen?

I dag har Ace blitt øyelyst (crd) og fått chip.Ikke en lyd fra han og like glad i dyrlege damen uansett hvor slem hun var Etterpå reiste vi opp tl den nye hundeklubben for og hilse på folk som vi skal begynne å trene med..Ace var helt i 100 for alle der var selvsagt tilstedet for og leke/kose med han Han ble med ned på klubb lokalet etterpå og da snuste han etter godbiter i alle trenings vestene som hang på stolene.Der han luktet godbiter krabbet han likegodt opp i lommen for å stjele noen..Fikk masse skryt av vesle gutten og det er alltid artig.

Det minner meg på noe Vi trodde Tuva var den eneste som hadde det rare språket sitt "goggeligoggeliglogg". Så satt vi på kinarestauranten en dag og da hører vi plutselig bak oss "GOGGELIGOGGELIGOGG!" Tuva kastet seg rundt og så helt sjokkert på den andre babyen

Uavhengig av stamtavlenavn så må du jo velge det kallenavnet du liker best. Jeg likte best Zana.

Å, der kom han endelig inn, etter et døgn ute

Da vi fikk australsk terrier i 2001 stod det i en hundebok at å kaste pinne og ball til aussiterrieren var bortkastet, for den kommer bare til å tenke "hvorfor skal jeg hente noe som du kaster og tydeligvis ikke vil ha?". Hunden vår var aldri leken, ikke en gang med andre hunder, så vi tenkte ikke mer på det. Da jeg fikk Isac for snart ett år siden leste jeg meg opp på klikkertrening og positiv trening, og begynte igjen å tenke på dette med leking. Isac viste aldri noen interesse for noe som helst med ball eller pinne, kosedyr eller annen lek. Som et ledd i apporttrening har jeg prøvd å belønne "lek" (dvs kaste opp i lufta) med en trådflette med klikk og godbit, og dette tror jeg har gitt resultater. En stund kunne vi spille "fotball" med trådleken, men jeg måtte være ganske kjapp med klikkeren ellers mistet han fort interessen. Men nå i det siste har han begynt å leke selv! Med kong, uten godis i, han ser på den og ser på meg og vil at jeg kaster den så han kan fange den. Og det er så gøy!! Den spretter og triller skjevt, men Isac tar helt av med den, jager og fanger og kaster den opp i lufta. I tillegg vil han gjerne bli jaget rundt i stua og på gresset, så lenge det ikke hvis blir for voldsomt. Jeg aner ikke hvordan han har vært før, om han har vært leken men at det bare har stoppet opp det siste året med nytt hjem, eller om han faktisk først nå, i en alder av snart 9 år, har lært å like å leke? Uansett, følte for å dele med dere, noen andre med festlige lekehistorier? Hva er det gøyeste å leke?

Når du trener ligg ville jeg hvertfall ikke dobbelkommandert. Da blir det fort til at du må dobbelt- og trippelkommandere for at han i det hele tatt skal forstå kommandoen. (I hans hode er det da "ligg..ligg..ligg" som betyr å legge seg, ikke ordet "ligg".) Jeg ville kommandert 1 gang, ventet ut, og eventuelt hjulpet ham litt ved å senke hånden hvis det er veeeldig vanskelig. Når han legger seg, si "ligg" og belønne. Det er fryktelig irriterende når de tilbyr alle andre atferder enn den man vil ha..! Det som definitivt har funket aller best for meg har vært å vente ut til de gjør det riktige, litt type shaping.

Det er lite å gjøre noe med, det går over. Det du KAN gjøre noe med er å snakke skikkelig med bonden. Du vet at dette bare er biologisk, for en periode og at det ikke betyr at han er dårligere. Snakk med han om det og minn han på det ofte. Forklar at du også synes det blir slitsomt så han ikke føler seg alene og håpløs i situasjonen Leser han litt på nett så finn en artikkel eller to han kan lese om hvor vanlig det er.

Min brukte det også på absolutt alt etter at jeg lærte gi labb. Nå har det roet seg litt, og den er grei å bruke når han f.eks får "tulltak". Av og til blir det fryktelig søtt da, f.eks når man spiser lunsj og dyret har veeeeeeldig lyst på:

Det er fint lite aktuelt for meg og skaffe tredemølle til hundene, ser rett og slett ikke behovet ( i mitt hundehold), men jeg kan jo se hvordan det kan være praktisk for mange, feks med div kroppslige plager for og få gitt hunden nok trim. Mye annet man kan gjøre ute som gir hunden stimulans, men som kanskje ikke er helt tilstrekkelig mtp fysisk utfordring. Eller om man i perioder sliter med og komme seg ut, regnværsdager etc. Så supert som supplement, men synes lite om oppdrettere feks med mange hunder som omtrent kun bruker mølle. Bedre enn ingenting, men hundene fortjener og få ut og både røre på seg og få inntrykk, synes jeg.

Pi ser sjokket ut når jeg hvisket det til hun Pi har kost seg med lammeknoke idag

Jeg hadde eneansvar for en schäfer fra jeg var 13. Ja, jeg tok han med meg når jeg dro til venner, tok tog og buss for å komme til hundetreninger osv. Alene. Det var gøy og gikk helt fint. Jeg klarte faktisk fint å holde ham igjen selv når han prøvde å fly på andre hunder. Man er ikke helt idiot selv om man er under 30 år. 14 år fikk jeg Amira. Naturlig nok en mye enklere hund pga størrelsen. Tanken har aldri slått meg en gang at det ikke skulle vært mitt ansvar alene. Gi nå barna litt ansvar! Et valpekull - hva er det som skulle gått galt når en 9-åring passer på i forhold til en voksen? Tispa passer jo valpene selv og 9-åringen har nok ingen problemer med å gjøre daglige rutiner og litt mer til. Og om det skulle skje noe - idag har jo til og med alle telefoner i bukselomma til enhver tid!

du aner ikke hvor lyst jeg har

Stråmann. Det blir litt for dumt å håne andre for ting ingen har uttrykt. Eller snakker du om konflikter innad i familien kanskje, isåfall trekker jeg det tilbake.

Jeg kjenner jeg er glad jeg aldri har lært noen av mine hunder og gi labb.

Bruke gamle lyspærer!

Krans av doruller!

jeg sender (sendte) ikke hundene så mye bort, jeg går (gikk) vekk/kutter ut kosen selv. "krangel om meg= ingen får noe som helst oppmerksomhet". oppfattet det som mer virkningsfullt enn å sende vekk hundene. OG- så er det best å prøve å gi hver hund like mye oppmerksomhet selv om noen er flinkere til å "kreve" det enn andre. men.. alle hunder er forskjellige, og en må bare prøve seg frem til en finner det som fungerer. Hovedmålet er å unngå krangling!

Jeg har en som var slik da hun var yngre, nå forsvarer hun bare mat (puh, det er overlevelig liksom). det jeg gjorde: JEG tar intitativ til kos og kontakt, og da med hundens navn. Den andre må "vente på tur". Det gjelder begge hundene, ikke bare den som viser ressursforsvaret. Blir (ble) det bråk, avbryter jeg tvert. Uten kjeft og styr, jeg bare slutter. jeg ba ofte problemdyret om å sitte (før hun viste tegn til forsvar)- det virket litt som om at om hun fikk en oppgave, fikk hun annet å tenke på. Jeg ville ikke latt disse gå sammen uten tilsyn en periode fremover, skill dem ved å legge dem i bur eller annet.

Dårlig dag?

Så fint da! Da burde kanskje flere begynne å holde kjeft. Det er en uting at det forventes at man bør sitte midt oppi en situasjon for å få aksept for å uttale seg.

Ja, jo, ok da! Jeg ser for meg sonen-hashtags. #hurrta #bilbur #JEGHATERFLEXIBÅND