Leaderboard

Vi har gitt han tilbakemelding nå ja, å vi kommer til, om vi er så heldige å få lov å overta de, til å overta begge to

De er så skrullette, koselige og herlige

Nå er de en uke gamle, så da måtte jeg ta litt bilder. Tror jeg kommer til å ta nye i morgen dog, for jeg var litt sent ute, så det var veldig dårlig lys og dermed vanskelig å få tatt ok bilder. Adagio A av Thargelion, hannhund. ? A av Thargelion, hvit tispe ? A av Thargelion, oransje tispe ? A av Thargelion, blå tispe ? A av Thargelion, gul tispe ? A av Thargelion, lilla tispe Cantata A av Thargelion, tervueren tispe Minuet A av Thargelion, tervueren tispe Har navn klare til de andre også, men har ikke bestemt hvem som skal hete hva, da jeg har et yndlingsnavn som jeg vil ha på den jeg evt beholder. De andre navnene er: Serenade A av Thargelion Etude A av Thargelion Sonata A av Thargelion Prelude A av Thargelion Aria A av Thargelion Nå er det ikke lenge til musikkbarna åpner øynene sine, det gleder vi oss veldig til.

Synes hunder som har vært sammen så lengre, burde få forsette med det Om det går, gjør det helt sikkert.

Bare fantasien setter grenser Votter, luer f eks. Eller kjøkkenkluter dersom du har bomullsgarn. Endelig ferdig med babyteppet eg har holdt på med siden før jul

Jeg legger til litt bilder av Åskar her også. Jeg fant han på togstasjonen i Ås halv elleve på en lørdagskveld i november. Det regnet, og han satt i fanget til ei som satt under tak og ventet på toget. Da jeg snakket til han kom han bort til meg, og da kjente jeg at han var bare skinn og bein Han kjente lukta av middagen jeg hadde hatt med på jobb og murret til meg da jeg prøvde å hindre han å gå inn i veska mi. Han var så sulten stakkars Toget mitt var en halvtime forsinket, så jeg fikk mye tid til å tenke. Jeg lekte jo med tanken på å ta han med hjem, for han var så kontaktsøkende, og bare skinn og bein. Det gikk ikke buss fra stasjonen der jeg bodde og hjem, og det er 3 km, og jeg tenkte det kunne bli problematisk i tillegg til at det regnet mye. Jeg ringte til mamma, bare for å lufte tankene, og hun sa jeg måtte ta han med. Det hjalp å få litt støtte, så jeg bestemte meg for at jeg skulle løfte han og gå mot toget, og om han hoppet ut av armene mine skulle jeg bare reise fra han. Han holdt seg helt rolig og jeg gikk inn på toget med han, ringte taxi og forklarte at jeg hadde med en katt som ikke var i bur Jeg hadde rimelig høy puls, og var lettet da vi kom hjem, Vi måtte vente litt på taxien på stasjonen, og det syntes ikke Åskar var så kult. Jeg satte inn ovn i gangen min og ga han mat, drikke og en sengeplass. Han kastet seg over maten og hadde et veldig ressursforsvar. Jeg lot han være i fred. Han hadde fått ly og varme og var nok sliten etter reisen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med han, men heldigvis fant jeg ut at jeg kjente lederen i SPCA Østfold, og de tok han til seg. Jeg var fosterhjem for han så han skulle slippe å flytte mer enn nødvendig. Jeg ga han ikke noe navn, med vilje, men representanten fra SPCA mente han burde hete Åskar siden han var funnet i Ås, og det ble navnet hans Jeg adopterte han i desember siden jeg skulle flytte til Flisa og ikke ville at han skulle til et nytt midlertidig sted, og han ble med på flyttelasset Han veide ca 3,1 kg da han var hos veterinæren første gang. Full av orm stakkars, og pelsen var i elendig form. Jeg vasket han i Swarfega, og fortsatt så han like feit ut i pelsen. De tre første ukene la han på seg en kg, og da var han fortsatt undervektig. Nå er han i fin form, mangler bare å bli enda finere i pelsen, men han veier 5 kg og trenger ikke å legge på seg noe mer Han har gått fra å hive seg over maten og forsvare den til å faktisk takke nei kylling fordi han rett og slett er mett. Og han forsvarer ikke maten sin lenger, han spiser når han vil og blir bortskjemt Han har blitt mye tryggere og har en klar tilknytning til meg (jeg bor hjemme for øyeblikket, så er ikke bare meg her i huset). Når jeg går opp og legger meg om kvelden så går det ca ett minutt og han sitter utenfor døra mi og prater og skraper på døra. Da må jeg slippe han inn og han vil sove i senga eller sofaen min hele natta Synes det er herlig å se han gå fra å være usikker til å faktisk kreve litt plass. Spørre etter mat, spørre om å komme inn på rommet mitt og be om kos Dette bildet er tatt bare noen dager etter han kom til meg. Han var i gangen i karantene i to uker pga eventuell smittefare i forhold til de to andre kattene mine, Han ser myyye bedre ut på bildet enn han faktisk var (han ser faktisk fresh ut i forhold til hvordan han egentlig så ut), det lurer en litt, men om en ser etter så ser en at han er veldig kantete i formen under all den pelsen. Bilder tatt i dag

Jepp Men nå når det er sånn er jeg utrolig glad vi vet og at katta er ute av sekken, for å si det sånn. Tusen takk -------------------------------- Pappaen til Thorvald ble sjekket i dag, og han var heldigvis fri. Kullbror og kullsøster blir nok sjekket i løpet av våren Halvsøsknene er bare 3,5 måned, men vi håper de blir sjekket etterhvert, selv om det foreløpig kun er ei med symptomer. Ellers hadde jeg en lengre telefonsamtale med Dorthe Hansen ved PetVett Bergen i dag, og hun bekreftet og beroliget mye. Hun var usikker på om det fantes noen med etterutdanning i ortopedi i Trondheim, men om vi ikke kom over noen var vi velkomne til henne for en ordentlig sjekk, hehe Veldig hyggelig dame, og jeg fikk beskjed om å bare ringe igjen om jeg hadde flere spørsmål. Har også fått en masse tips om forebygging gjennom ei venninne som kjenner ei som er fysioterepaut for hund. Så nå blir det ut å kjøpe vektmansjetter blant annet. Har fra alle hold fått støtte om å fortsette å ha en aktiv hverdag for ham, og at det nok er grunnen til at han per nå er symptomfri Verden er ikke like mørk i dag, heldigvis

Eller bare ha en stabyhoun som heter Malle ...

Jepp, det er gross som bare det! (Jeg har forøvrig en teori om de som lurker denne tråden fast og er skåsikre på at de aldri skal ha barn... )

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær schæfer, og jeg tenkte som så at Zelda var historie. Dumme Zelda løp bort til den, bjeffet for full hals og var så dust(!) og jeg hadde ikke sjans til å få tak i henne. Vet dere hva schæferen gjorde? Han la seg ned og tittet rart på det lille puddelkreket som kjeftet han ut! Han var en sånn klok, fin kar! Dere kan tro jeg var lettet

Dere kan si hva dere vil, men denne karen her..........

Det er flere som har mer enn nok med å få hunden til å holde kontakt i en fvf når de starter i klasse 1. Apportering er ofte en vanskelig øvelse, pluss dette med å sende en hund ut i fra seg (rute) også kan være vanskelig. Da jeg gjerne på folk som ikke har typisk LP raser Jeg mener at folk må få lov å prøve seg, og at det skal være øvelser som gjør at man som ny kan starte før hunden er 8 år

Jeg har aldri gjort noe sånt før, og jeg følte jeg krysset en grense. Å ta med seg noen andre sin katt hjem. Men han hadde ikke overlevd vinteren. Han var full av orm og fikk diare av all mat, til og med diettfôr, Zoolac hjalp ikke. Nå kan han spise vanlig tørrfôr og små mengder av feks våtfôr. Veterinæren tippet han er født på våren. Han var utkastrert og ikke merket. Ut fra formen og atferden har han nok vært hjemløs i flere mnder. Jeg er glad jeg tok sjansen og tok han med hjem

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen planer om å blir rasetalsmann eller spesielt engasjert. Alt dette er sinnsykt befriende og jeg har trua på at det kommer til å bli kjempebra!

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser på årsaka til avlivingane, finst det vel like mange dødsårsakar hos hund som hos menneske.

Frøkna må få inn noen bilder,hun og.. I mine øyne er hun bare verdens fineste lille jente! Hun har akkurat ristet seg *sukk* Hun er så fiiiin!

Triana er så opptatt med å leke deilig at jeg er litt overraska over at hun husker hva hun skal si

Vida pus ja Ser du ikke den skumle schaferen? hun ligger som regel i sofaen på fanget til T og koser seg

Fikk endelig svar tilbake fra første veterinær. Ikke noe svar på det jeg spurte om da; de sa at de hadde tatt bildet av tanna av egeninteresse og at de ikke hadde tatt betalt for det - det hadde jeg sikkert ikke noe imot...? Og at de hadde sendt bildene videre til en spesialist på østlandet og ventet svar. Vel. Bikkja har i alle fall ikke vondt; han tygger like godt på både høyre og venstre side. Hadde han hatt "fryktelig vondt" som de sa så hadde han vel gitt beng i å gnaske harde hjortebein..??

Men er det ikke mange småraser man skal sjekke PL før avl? Da burde det jo ikke finnes PL i de rasene da, siden begge foreldre må være bærere for å få det? Jeg tror ikke det er en så enkel nedarving.

Synet av den lille brukstispa som fløy gjennom banen på mentaltestkurset jeg gikk for mange år siden. Hun slo pusten ut av meg. Jeg har aldri hatt lyst på schäfer, men den hunden fikk meg til å kjenne langt inni magefølelsen at "en sånn hund vil jeg ha". Hun var wow fra topp til tå. For en fin tråd, Margrete. Kjempebra idé!

Det finnes ikke noen vakrere hund enn en vakker schæfer, og det finnes ikke noen bedre hund enn en bra schæfer. Jeg tror grunnen til at det blir sagt mye negativt om rasen nå er pga sorgen mange av oss føler når vi ser altfor mange dårlig bygde schæfere med dårlig mentalitet. Men det finnes fortsatt mange flotte! Så en sist i forrige uke som var helt nydelig Jeg foretrekker utstillingsvarianten utseendemessig da. De moderate.

Vanvittig flott og allsidig rase. En rase som "alle" har vokst opp med. Schäfertispa som jeg vokste opp med, hun var så glad i meg, og jeg i henne! Hun bodde hos mamma, og jeg bodde hos pappa, så vi så hverandre bare annenhver helg og i ferier. Vi pleide å ligge under stuebordet sammen, og se på barne-tv, og hun sleiket med alltid i ansiktet. Hun pleide å være med på oppdagelsesferder (mamma bodde midt utpå et jorde, ingen naboer eller noen å leke med), og hun var min beste (og eneste, haha) lekekamerat hos mamma. Hun fikk et valpekull en gang (reinrasa, faktisk), og jeg visste ikke engang at hun var drektig! Jeg bare kom til mamma en dag, og da lå hun under kjøkkenbordet med valpene sine! Åååh, så glad jeg var! Og ååååååh, så sint jeg var da valpene ble solgt og hentet! Morfar hadde en schäferhannhund (pappaen til valpene), og han var stor og kjekk. En gang, da jeg var 3-4 år, så stod jeg, mamma, morfar osv med Rex (som han het, selvsagt) også kom det en dame som skulle forbi, og hun var kjemperedd for hunder. Så hadde jeg sagt: "Bare gå forbi, du, jeg skal passe på!" og tatt båndet til Rex. Haha! Stakkars dame.

Igår dro vi til pappa, bare litt over 3 timer kjøring ble det, men vi stoppet ikke noe på veien.. Så lenge han sover kjører vi kontra å ta han opp og slikt, det hadde blitt mye styr.. Da hadde Sophia villet opp, valpen og Simi hadde villet ut av bilen og sirkuset hadde vært igang Gikk veldig fint da, begge to sovner momentant bilen er igang, og våknet ikke før vi var hos faren min Det går bedre nå med sjalusien til frk.verdenkretserommeg og går kjempefint i barnehagen også Flotte mennesker der, nesten synd hun skal bare gå der til høsten så bytte barnehage, men vi har fått plass på den myyyye nærmere oss og håper det er like trivelig der Herregud som han gulper forøvrig.

Den røde baron - Qui Eli - fytti som den dama kan løpe! På min egen rase er det flere men samtidig vanskeligere fordi der er jeg så mye mer kritisk

Syns dere ikke det er veldig rart at de han leier hos ikke brøyt opp døra før etter at det hadde vært i media og etter at tiden hadde løpt lenge for en hund med smerter. For meg høres det misstenkelig ut som at også huseier kjente til hundeeier og at han hadde ubetalte regninger. Greit nok at husleien ble betalt i tide, men hadde huseier hatt SÅ god tro på leietager, så hadde det nok vært 0 problem å lånt ut 2500 hvis h*n absolutt ikke ville bryte seg inn døra. Det ble altså ikke gjort - man ventet istedet, for så å bryte opp døra mest sannsynlig etter at penger hadde blitt gitt av folk med feilslått empati. Så vel ikke ut som hundeeier engang hadde barbert og renset såret og de ventet så lenge - det høres ut som en veldig unødvendig lidelse for hunden.(ventetiden) Ja, firma har opp/nedturer, men det er derfor (lik private bør ha) man legger av en buffer i gode tider, slik at man har noe å bruke til slike krise-utgifter. Hvis noe skjer i morgen - hva gjør hundeeier da? Forøvrig lurer jeg litt på "en fremmed hund" - vet de det er en fremmed hund? I så fall hvilken rase er det? Det er isåfall dens eier som skulle betalt, men det kommer ingen info om at noen har sett en løshund i artikkel, eller en etterlysning om noen har sett noe, eller ... - har ikke hundeeier masse hunder? Det bør vel kanskje være en ganske 'hard' løshund hvis han har gått inn i 'flokken' slik? (men lederhunden kunne jo stått alene- det kommer vel ikke fram - men savner litt mer info vedrørende dette i artikkel)

Grattis som forvert

For noen øyne

Klar for påske !

(ok, jeg skulle ikke ha valp(er) i år. Nei nei. Hadde 3 valper (2sam + bc) i 2012 jo, også skulle vi ikke ha kull i år....... vel,vel...) Vi planlegger kull på vår kjære Tilla, hun har til nå hatt 11 mnd mellom hver løpetid, og vi venter derfor løp i august (men hvem vet med disse damene..). Hannhunden blir presentert når detaljene er helt på plass. Tanken var å ha kullet våren 2014, men på grunn av hannens alder og Tillas løpetidsintervaller, skyves planene frem. Jeg har falt pladask for en eldre hannhund, og tørr ikke vente en løpetid til, så da prøver vi til i år. Tilla-lykkepilla er min superhund, gått fast som lederhund siden hun var 6 mnd og har på de løpene hun har deltatt på klart alle krav. Godkjent dragprov 20 +, godkjent dragprov 60, PDP tittel, og trekkhundcert, ikke dårlig på en sesong (hun var ikke gammel nok til løp før i år). At hun også er behagelig å se på, er frisk og rask, og har hodet på rett plass gjør at hun ikke er så værst en hund. Planen er å beholde en hannhund fra dette kullet (så får vi se da... hva og hvor mange som blir igjen her, hehe..) Mor Tilla

Nå har Penny blitt 4 mnd gammel, så da passet det fint å ta nye bilder:

Min aller beste venn, og min største glede. Du var hunden jeg så lenge hadde masa meg til, og som gjorde barndommen komplett. Du var den rareste, men likevel så elsket du oss av hele deg. Jeg håper det vi gjorde har vært rett, og at du får hvile i fred. Min aller første hund, du kommer til å bli husket. Jeg er så utrolig utrolig utrolig glad i deg, takk for at du var hunden min.

Min lille personlige dottulf

Jeg husker en gang i tidenes morgen. Det satt en schæfer utenfor Gulbrandsen (kolonial på Eiksmarka) og ventet. Jeg krysset veien mot butikken, mens jeg beundret denne vakre skapningen. Tispa reiser seg og kommer mot meg og før jeg rekker å si eller gjøre noe som helst, kommer eieren styrtende ut, græbber hunden og skjeller ut meg som snakker til hunden som skulle sitte og vente. Jeg hadde ikke sagt et ord, jeg, men mannen var like sint. Det ble veldig vanskelig å forklare at hunden hans og jeg konektet på et nivå langt bortenfor snakking, så jeg gikk bare inn i butikken og overlot verdens vakreste schæfertispe til sin sjebne. Der og da tror jeg at rasen fikk sin helt egne plass i hjertet mitt

Eg synst dei verkar som snille og gode hundar, eg. Men ein ting er iallefall heilt sikkert: Dei er dritflotte å sjå til! (spesielt dei store individa )

Omg, Ingidano! Helt utrolig!

Du har ikke strikket det der?!?

Hadde vært litt gøy å kalle en schæfer for Puddel da, eller en mops for Norsk Buhund Grå.

Haha, Mona, pliiis ikke kall bikkja Inu. Det er jo verre enn å kalle en hund for Shiba eller Akita tilogmed!

Tror vi var heldig som fikk den veterinaeren vi gjorde; Dorthe Hansen hos PetVett Eidsvåg. Du kan sikkert ta kontakt med henne og høre hvem hun anbefaler i Trondheimsområdet. Forøvrig en innmari trivelig dame, og fjotten elsker henne den dag i dag når vi treffer på henne på klinikken

Takk for svar Det var mye nyttig info. Thorvald syns det er artig å gå på to og det å gå opp på to fra sittende, så da kan vi fortsette med det med god samvittighet, hehe Ellers skal jeg prøve å få gått til spesialist ja.. Du vet ikke tilfeldigvis hvem som er å anbefale i Trondheim? Tusen takk for svar! Det der hørtes jo mye mindre forferdelig enn det vi fikk høre med en gang. Blant annet en oppdretter i Sverige som mente at operasjon fra patella er noe av det vanskeligste en kan operere en hund for og at det sjeldent blir bra.. Jeg liker din historie bedre

Her begynner man med godt mot, måler og styrer, har riktig garn og pinner. Strikker ganske langt på genser til Rio, etter en goood stund prøver jeg den på Rio og finner ut av at den er noe trang ved beina (den burde vært strikket litt lenger før beina, aner ikke hvordan man måler slikt jeg.) Motivasjonen i bånn.. Men så kom jeg på at den ser ut som en Kuagenser motsatt vei (halsen rundt magen). Prøver den på og den passer Må felle noe helt sykt for å få til halsen da, men uansett. Kjedelig å ikke få brukt den! Jeg er ikke fan av å kle på hunder bare for å kle på hunder, men akkurat denne gensern får Kua tåle uten at den egentlig brukes til noe annet enn "pynt". (kua er veldig drektig, så den er trang rundt magen akkurat nå )

Jeg er helt enig Takk for fine bilder! Tusen takk Jeg gleder meg til å se Dany i aksjon i sommer I dag har Extra konkurrert i B rundering med opprykk til A og vinner av klassen Jeg er ufattelig stolt av den hunden Hun ble 6 år på tirsdag, og her er en samlelise over hva frøkna har fått til: BH - Ferdselsprøve B- Begynnerprøve IPO I IPO II SchH III -Med CERT RRP I SL III Elite lydighet Norsk lydighetschampion A Rundering B- godkjent redningshund (pluss betstått feltsøk og mørkesøk) Godkjent MH 2. BK på utstilling Verdens beste mallefrøken

Problemet skapes jo av folk som ikke vil, ønsker eller har økonomi til å ta vare på hunden sin. Hverken via en forsikring, egne sparepenger, kredittkort eller forbrukslånd. Dersom man VIL ha tak i penger i disse dager, så får man som oftest det. Det er bare å se på luksusfellen det, hva slags tåpelige lån folk får. Om man ikke evner å få tak i 2500 kr på noen som helst måte, så ligger det nok mer der. Kanskje en laaaaaang liste med betalingsanmerkninger både hos den ene og andre? Det var jo en liknende sak fra Jeløya Dyreklinikk for noen år siden. Der en ble nekta å få hunden behandlet pga manglende evne til å betale. Nå har jeg brukt dette kontoret siden 1997, og bl.a. nå så står det en åpen og ubetalt regning der på Noomi. I tillegg til at jeg har levert inn syk hund akutt på kvelden der uten at penger ble nevnt, samt at da Vida slo ut to tenner, forsikringen ikke gjaldt enda og jeg var rimelig blakk, så trakk de tennene, sendte med meg en regning og ba meg betale når jeg fikk penger, uansett forfallsdato på fakturaen.... Så det er kanskje ikke dyrlegekontorene som er problemet, men eierne?

Jäger er fortsatt valp han,straks 15 måneder

Gratulerer så mye med et stort og flott kull!!

Hun er født noen år for tidlig