Leaderboard

Til jeg er ferdig på jobb og drar for å hente hund på prøve.

Vi fikk idag plutselig en cd, med masse bilder som vi ikke har sett engang ! Vi var hos famefotografene høst 2011, og rett etterpå ble de slått konkurs og fotografen "mistet" bildene i prosessen. Han fant dem igjen nå, og sendte til oss kostnadsfritt i posten, utrolig hyggelig! Må dele noen her inne også Advarsel; Spam! Sånn, nok spam Sorry, jeg er bare så glad

Fem hanner og en tispe så langt fineste, små marsvina <3

Vi har flyttet til en ganske fin plass, egentlig Fin strand bare et par hundre meter fra huset, der kommer vi nok til å bruke mye tid i sommer, jeg og Ganzie

Skulle til å si noe, men så sa Gråtass det før meg! Men altså, hvis det blir gjort med fornuft og kyndighet ser jeg ikke noe galt i det. Som på hest vil det jo være en forlengelse av armen - noe må man faktisk bruke for å nå frem til hunden, og i gjeting er jo ikke hunden ved siden av deg heller. Jeg har bare vært på ett kurs i gjeting, men da kastet jeg lp-kjegler på hunden, hehe. Og når det gjelder å slippe hunder sammen, det kan jo alltid skje glipper og både AnetteH og Margrete er jo kunnskapsrike og flinke med hunder, og jeg vet de er flinke til å bedømme situasjoner og hunder også. Så dette går ikke til dere, men mer som et generelt innlegg i "slippe hunder sammen"-diskusjonen. Som mangeårig x-eier av en hund som kunne slippes med veldig få har jeg blitt en av de særdeles restriktive på sånt noe Jeg skal kjenne både mine hunder, den andre hunden og situasjonen godt før jeg slipper mine - og fellesslipp kommer ikke på tale. Iallefall ikke stillestående slipp! Og dersom to hunder av samme kjønn og i samme alder skal slippes sammen skal jeg være rimelig sikker på at det går bra før det gjøres altså. Og til slutt: Hei folkens! Jeg har ikke hatt nett på en mnd og har hatt kjempeabstinenser!! Jeg har savnet dere alle som en! Og så har jeg vært mye syk ... Er det fælt å ta gastroskopi eller? Bare tanken på slange i halsen gjør at jeg blir bulimiker *grøss*. (Det går bra med meg altså, jeg må bare ta den dumme undersøkelsen).

Dette er behandlingen vi fikk i dag når vi kom hjem fra butikken... Oppdra hundene? Nææhh... Dette er da mye artigere

Norge er et fantastisk land når været er som i dag. Herlig,alt er riktig, sola er praktfull,gutta vakre og jeg er GLAAAAD :bananas: .

Calle var ute og løp med korthårssalukier i går, og koste seg fælt.

Hundene og jeg har alene-hjemme-fest i hele dag og kveld - mannen er i utdrikningslag til broren sin. Nå er begge hundene luftet og jeg har vært en tur på butikken og handlet inn til lasagne jeg skal lage i kveld. Det luktet skikkelig skolebrød på butikken i dag og da tenkte jeg på Farfar og ble litt trist, for han døde i fjor. Han hadde vært syk lenge og var ikke seg selv de siste 4 årene han levde. Men da jeg var yngre og Farfar var seg selv så fikk vi alltid skolebrød når vi var på besøk. Farfar var så glad i skolebrød. Så jeg kjøpte et skolebrød og en lyngplante og kjørte på kirkegården og satte lyngplanten på graven og spiste skolebrød mens jeg snakket litt med ham og fortalte ham at han i hele mitt liv har vært verdens beste Farfar. Nå er jeg ikke trist lenger og skal ta meg et glass cola og se en film på Netflix

Hjemme igjen, og kjeeeempesliten! Hadde bare fått i meg to brødskiver i dag (før nå, nå har jeg spist pizza), for jeg var så gira at jeg glemte det litt. Nå gjør Pippa seg litt kjent her, hun logrer og er glad, stresser litt, er vant til å ha full fest og liv hele døgnet, så dette blir noe annet for henne. Hun er flink, da. Og fin.

Travel lørdag LIKER! Starta med at vi gjennomførte vårt første ordentlige sykehjemsbesøk i dag, og det var så kos! Thorvald oppførte seg veldig fint, og alle ble veldig glade for å få kose på hund Personalet nesten mest Men veldig fint å kunne få være litt gledesspredere Vi skal gå på besøk ukentlig fra nå av, tror det blir fint! Men må få en kraftigere avbrytingskommando på slikking, for det var vanskeligere å la vær enn jeg trodde på forhånd I det vi kom hjem fra sykehjemmet parkerte eierne til den mulige kommende dama til Thorvald utenfor, og der fikk Thorvald den beste premien ever etter sykehusbesøket Vi gikk en laang tur i skogen, før de var hos oss i noen timer. Ingen tvil om at de kom utrolig godt overens og at kjemien var på plass Om to uker er det rerøntging av hoftene til Thorvald, så om alt er bra der kommer hun på sexferie om et par måneder! Dem er bra like

Seriøst?! Mine to hanner (begge døde tidlig gr. sykdom) gikk for det meste utmerket overens med det meste av hanner og tisper, og helt ærlig så synes jeg da det er helt naturlig at man skal kunne gå tur med 2-3-4 hanner både løs og i bånd?! At noen hanner ikke tåler andre på samme linje som tisper som hater andre tisper er en ting altså, men sånn generelt så ser jeg ikke hvorfor i all verden man ikke skal slippe hanner som har hodet på noenlunde riktig plass sammen? Å slå hammeren i bordet og si at "man ikke skal slippe hanner sammen" omtrent uansett hva, høres helt sprøtt ut på meg altså! Er det virkelig så mye dårlig avl i verden at ikke hannhunder kan gå sammen mer?

Asti satt i arresten!

Haha, det har blitt litt endring i planene, sånn helt plutselig, og det blir ikke rottweiler, jeg har gått for noe litt mindre. Mer info og bilder kommer når jeg er hjemme! :D

Skjer, Lill? Akkurat nå sitter jeg på jobb, har en liten pause, og gleder meg sånn at det kiler i magen.

Tre timer midt i skogen, med et bål, litt god mat, etterfulgt av en kaffekopp. To løse lykkehunder, og en ganske så fin fyr, det er oppskriften på en fin fredagskveld for meg, det!

Nå ba du ikke om råd, men jeg benytter nå sjansen til å stille noen spørsmål og komme med innspill når du først er her på tråden.Jeg vet ikke om du har en egen tråd om akkurat dette. Jeg har vanket i bullemiljøet i all evig tid føles det sånn, og dette er ikke en unormal problemstilling der. Jeg har også hatt to hanner selv med lav toleransegrense for slossing og har lært mye av den erfaringen (mest om mitt egne overdrevne kontrollbehov og unødvendige tiltak). Tåler de å se trynet av hverandre? Gå båndturer sammen, se hverandre på hver side av en barnegrind? De er så "kulturelle" disse problemstillingene, om man kan si det sånn. Så avhengig av hva man er vant til, om du skjønner? Jeg ser det slik at du er vant til hunder som går overens helt uproblematisk, at det er normen, så når det blir trøbbel så blir kontrasten så innmari stor. Fallhøyden blir enorm, skuffelsen og kanskje også sinnet kommer fram. Ting kan derfor også se så mye mer uløselig enn det det er. Det er jo så vondt å sitte med den vonde klumpen i magen når det kommer til hundene våre, som er så viktige for oss og som vi er så stolte av. Cluet er å kjenne på de følelsene og så forsøke å sette de følelsene til side Det aller første tipset jeg har er å forstå at dette kan ta tid. Kanskje du klarer å slappe av mer da. Dere skal ta museskritt fram mot en fredlig sameksistens. Bittesmå skritt, et etter et. Og i mellomtiden så skal hundene holdes skilt selvsagt. Barnegrind er et ypperlig hjelpemiddel, da trenger man ikke stue en hund helt vekk om du skjønner. Det er triveligere for alle. Men det forutsetter at hundene tåler å se hverandre, det er det ikke alle som gjør med en gang. Jeg forstår at omplassering ikke er et alternativ, det synes jeg er kjempebra! Men da må dere også åpne for at hundeholdet kanskje blir litt annerledes enn det dere hadde planlagt. Garantert for en periode, og kanskje for alltid. Kanskje hundene ikke kan leve sammen helt fritt, kanskje dere må inn og være i forkant, ta forhåndsregler og rett og slett styre tingenes tilstand mere. Eksempler er at dere må være nøye med å fjerne triggere, dere må styre endel med lydighet når hundene er løse sammen, og dere må forklare hundene hva som er akseptabelt og ikke. Igjen tar dette tid, det er en prosess å lære disse triggerne, det er en prosess å lære hva som funker og ikke, og det er ikke minst en prosess for hundene å lære nye regler og et annet individ godt å kjenne. Jeg merker at du stresser med dette, at du er lei deg for at ting ikke fungerer og også at du er litt nervøs. Det forstår jeg innmari godt. Man blir skuffet over en hund man vet egentlig "kan" bedre, og når hunder virkelig sloss så er det veldig stygt og det kan være direkte skummelt å se sin gode venn forvandles til noe en ikke kjenner igjen. Alle disse følelsene er helt ok og legitime. Men jeg tror det vil hjelpe deg å tenke at "ok, slik er det akkurat nå, men det skal ikke være sånn for alltid". Som du vet er hundene våre kjempeflinke til å lese oss, flere av mine har vært flinkere til å lese meg enn det jeg selv er for å si det sånn. Det er jo rent utrolig egentlig. Jeg tror at om dere kommer til en slags midlertidig aksept, så vil utgangspunket for å jobbe med dette være annerledes, og dermed også bedre for hundene. Så prat med samboeren din, se om dere klarer å tenke at "jepp, nå er de bitre fiender, det er det de forteller oss. Da får vi også høre på dem og ta konsekvensen av det." La de få space fra hverandre. Skill de, ikke push grensene. La de få rom til å falle på plass. Om de ikke tåler trynet av hverandre, så skal de slippe det akkurat nå, da er det nok å forholde seg til lukten av hverandre. Det er kjipt og slitsomt å leve med et sluse-system, men tenk at det er midlertidig, og husk å gi hundene nok oppmerksomhet hver for seg. Når de faller til ro og klarer å være seg selv igjen ved å ha den andre i hus, da kan dere forsøke å introdusere noe nytt. En barnegrind hvor de kan se hverandre, men ikke komme bort til hverandre. Igjen gi dem tid til å slappe av i den andres nærvær. Når de slapper av og faller til ro, så kan de får lov til å såvidt snuse på hverandre gjennom grinden. En snus eller to, så bryt og send den ene til plassen sin. Aldri stivt og stirrete, det skal være av nysgjerrighet og åpenhet. Raske møter mellom avslappete hunder, som aldri rekker å utvikle seg til noe annet. Alt dette foregår over dagesvis, sannsynligvis ukesvis. Poenget er hele tiden å dytte toleransegrensen bittelitt, før det rekker å smelle, før de rekker å bryske seg. Kun rolig sameksistens hele veien. De skal ikke å erfare å sloss, brumme, bryske Og dette skal dere styre med lydighet. De skal ha så få erfaringer som mulig med aggresjon seg i mellom, for du vet med deg selv at det er de negative erfaringene som setter seg, sant? Vi trenger alle mange ganger flere positive erfaringer for å veie opp for de få negative. Det skal være huskeregelen din. Det ene museskrittet etter det andre, først med lukkete dører, så med barnegrinder uten kontakt, så litt kontakt mellom grind, så turer sammen i bånd med avstand mellom, så mindre avstand, så sammen i stua i hvert sitt bånd, så en løs i stua og en i bånd, så løse sammen uten tispa, så løse sammen med tispa. Skjønner du greia? Samtidig må dere være veldig nøye med å observere. Hva er triggere? Er det mat? Lokasjon (f.eks liggeplass), tilhørlighet til eier, tispa? Osv osv. Det er mye rart en hund kan synes er viktig nok til å sloss for. Vær åpen for det. Og tenk at kanskje er det situasjoner de aldri blir fortrolige med. Men at det alikevel går an å leve med det! Kanskje er det situasjoner de ikke kan være løse sammen under. F.eks om det kommer besøk og hundene blir oppspilte, det kan være nok til å forårsake press og spente tilstander og de tar det ut over hverandre. Eller i situasjoner som involverer mat. Eller når tispa får løpetid. Tent at det er kanskje ikke verdens undergang, for dere kommer inn i disse rutinene også. Det tar ikke lange tiden før disse situasjonene håndteres med den største selvfølge, som om dere ikke har gjort noe annet. Og husk også, det er lov til å ta noen skritt tilbake. Dere kommer til å drite dere ut, gå for fort fram fordi dere er så motiverte etter å komme i mål, eller overvurdere hundene litt. Det er helt mennesklig Ta disse hendelsene som lærdom og ikke skuffelse. Ordne opp mellom hundene, kjapt og effektivt uten kjeft og smell, forsøk å være nøytrale. Og så ta et par skritt tilbake i treningen. Det er helt greit å gjøre feil, i feil ligger det så utrolig mye kunnskap! Det er like mye god erfaring i feilene som i seirene. De er frustrerende der og da, så uendelig frustrerende disse feilene, vi møter oss selv så innmari på en måte og det kan være tøft. Men på sikt er de kjempenyttige, og dere vil lære dere hundene deres å kjenne på en ny, kjempegod og vutrolig nyttig måte. Enda en ting dere alltid skal huske på. Dette er ikke noe dere kan noe for, dere har ikke gjort noe galt og viktigst av alt, det er ikke noe galt med hundene deres. Sånt som dette skjer innimellom helt uten at noen skal eller kan klandres. Hunder er hunder, noen ganger møter de en arkefiende. Sånn er det bare. Prøv å ikke være skuffet over de, jeg skjønner at det er lettere sagt enn gjort. Det er lett å tenke, "Åååh, kan dere ikke bare være venner da! Det er jo ikke slik dere egentlig er!" (eller noe i den banen), men heller aksepter at nei, akkurat nå kan de ikke det. Punktum, liksom, og ta det heller derfra. Jeg tror den holdningen vil gi dere ro og et godt utgangspunkt til å jobbe konstruktivt og ikke dytte på for fort. Til slutt, jeg er ikke i tvil om at dere kommer i mål med dette! Kanskje ikke akkurat til dere hadde sett for dere, kanskje dere må justere rutinene litt, men med realistiske forventinger, riktig innstilling og god tid er jeg helt sikker på at dere ender opp med et trivelig hundehold hvor både hunder og mennesker trives. Jeg ønsker dere masse lykke til!

Syns dem er søte ilag jeg

DEN følelsen, når du har blandet deg et krus med helt perfekt saft

Kosekaninerne er færdige

Inne fra noen timers skitur med bikkjene på hytta! Fjellduk, pølser på termos, kakao, og spreke bikkjer som trekkhunder. Fikk pølser de også! Måtte komme oss fort hjem nå som sola gikk ned. Kaldt!! Nå nyter vi en kald cider og god og varm hytte, mens det er 12 kalde utenfor. Indrefilet i kveld! Hyttelivet <3

Jeg tenker bare at det kanskje er gøy for flere enn om det kun er 12 hunder? Tenker ikke like mange pr. side som den andre men som sagt kanskje ett veldig stort og ett som er ganske lite, bare som en liten bonus?

Mali på vanntrening Mali på vanntrening Mali på jakt Andejakt Andejakt Andejakt Mali og jeg på mock trial Mock trial Mali i høygrasset på mock trial Kelly 8 mnd Mali på working test Mali på duejakt På vei til neste såte på fasanjakt, alle hundene blir studd på henger og det er ikke antydning til bråk Mali og jeg Mali og jeg Kelly 8-9 mnd

Kelly 6 mnd Alle tre på trening med lille Amalie På tur med alle tre Mali (3 år) på fasanjakt i Danmark Alle tre på tur Mali med rapphøne Vi vil ut! Kelly på "stellebordet", 24 kg, 54cm MH og 62cm i rygg Kelly, stor flott unghund på 12 mnd

LOTR er alltid like koselig og jeg får like mye gåsehud nå som da jeg så den første gang. Fine, fine filmene

Kjenner jeg blir glad for at folk har slik en tiltro til meg som hundeeier Kommet hjem fra bowling med ungene, mannen og stesønn. Vi koste oss voldsomt og med min evne til å spille så fikk alle, inkludert nabobanene, seg en god latter. Tre runder og til sammen fikk jeg 70 p... Jey for meg!

Om jeg har hørt om "samkjønnsaggresjon"? Ja Siri, jeg har faktisk det - tro det eller ei. Synes det blir helt, helt feil å si "at det er mange raser som har det" gjør jeg også. For meg er samkjønnsaggresjon mer en individ-ting enn en raseting. At det er en høyere prosent som har de blandt de hundene med kraftige drifter er vel ganske logisk? Jeg kjenner to hannschäfere her i Bergen som går utmerket fint sammen med alt av både hanner og tisper, og jeg kjenner en som ikke tåler andre hunder generelt. Akkurat det samme kan jeg fortelle deg om innen veldig, veldig mange raser. På samme måte som jeg kjenner til tisper som ikke tåler hverken andre tisper eller hunder generelt, men også tisper som går sammen med alt. At ikke alle liker alle er greit, men vi trenger vel ikke svartmale hannhunder helt?! Det finnes da tusen eksempler på bruksraser som fint kan gå sammen selv om det er flere av samme kjønn. Står det virkelig så dårlig til at man omtrent er garantert en hann som spiser andre hanner innen raser, så bør man kanskje endre litt på avl og oppdragelse. At det forekommer er helt greit, men er alle hannhundene i en rase så dårlig skrudd sammen at de virkelig aldri kan gå sammen med en annen hanne, da står det dårlig til gitt!

Men altså - hva er verst for hunden ? At dere går konstant og er irriterte på henne fordi hun bjeffer, og tar henne rundt snuten, eller å sette inn et tiltak som får henne til å slutte med det hele, selv om det kan være noe ubehagelig? Hvorfor er man så himla redd for dette "ubehaget" - man må faktisk tåle litt ubehag gjennom livet av og til - man kan ikke pakke alle individer inn i bomull og passe på dem så de aldri blir utsatt for noe som helst.

Jeg elsker å ha en hund som gjerne sover fra 22 til 14! Ligger fortsatt i en ball inntil magen min etter seksten timer i sengen, og sover godt og rolig. Veldig godt å få litt tid bare oss to, merker jeg.

Ved golvfbanen / bogstadvannet ser jeg! (Har nok vært der litt for mye.) Jeg klarte å få med meg hele familien på tur i dag, selvom det egentlig bare var jeg, Echo og Jippi som ville. Mannen hadde vondter, gutta litt småsnufse, og Bambi kald. Men ut skulle de alle sammen, og ble jaget på dør. Vel 100 m utenfor segnet omtrent Bambi om, fordi hun ikke ville ha en eneste pote i bakken. *sukk* Ok, gå tilbake med henne og plassere henne i godstolen. Jeg, mannen, barna, Echo og Jippi fortsetter med godt mot. Etter langt om lenge kommer vi opp til jordet. Og akkuratt i det Sindre finner ut at noe snørr har frosset fast inni nesen hans så han ikke får det ut, stikker Echo av (grrr!!) med Jippi på slep (dobbelt grrr! Hun som egentlig er så flink! Lært opp slik av pøbel-Echo. Trippel GRR!) Mannen blir igjen ved akebakken med to gutter som er lei seg begge to, og iallefall ikke vil ake. Jeg baner meg vei igjennom DYYP snø, klatrer over gjerder og sliter meg omtrent totalt ut i jakten på rømlingene- som har kommet seg opp på veien (lite traffikert, men dog) Det å gå i dyp snø som er rundt 1 m dyp er SLITSOMT- brukte vel nesten 20 min. på å komme meg opp til veien, i mellomtiden løp de fram og tilbake, hilset blidt på hunder de mætte, stoppet noen biler m.m. I det jeg omsider kommer meg opp på veien kommer to ultrablide bikkjer løpende mot meg. Kan ikke være sinna da? Går omvei for å slippe dypsnøen tilbake til mann og unger, som iallefall ikke synes det er no kult å være ute lenger. Så da tusler vi tilbake. Neste gang tror jeg at jeg bare tar med meg de som vil! *pust*

Den casen der er jo noe helt annet enn den som diskuteres her, ettersom det vel bare var på et øre? At noen ikke funker med hørsel bare på et øre synes jeg ikke kan sammenlignes med å være døv på begge. Skal man avlive alle som BAER-tester +/- i tilfelle de skulle bli usikre og nervøse som voksen, er det MANGE som hadde mistet gode hunder - bl.a. to her på sonen som har/har hatt helt velfungerende +\- hunder.

Ene valpen min, som ble voksen i går, levlet opp to nivåer i natt. Jej. (EDIT: Begge valpene som debuterte i natt, levlet to opp.)

Det må bli dette, tror jeg.

Han passes veldig godt på og jeg vurderer godt når og hvor han får gå løs f.ex på turer i skogen hvor det hele tiden er løshunder så går han i trekksele og bånd og issi løs, han får jo hilse og sånt men jeg tror han kan ende opp i mye rart om han løper løs Helt løs er han på steder med oversikt og langt uttafor allfarvei Og jeg forstår at ikke alle elsker smiskingen hans (jeg gjør det heller ikke ) Kjekt å dele tanker, håper han fortsetter å være så grei og snill som han er Øyet ser heldigvis veldig bra ut, bare en liten skramme over. Nå har han kost seg med margben noen timer og sloknet igjen Doffen har kost seg med Uta da selvom uta ser blodtørst ut haha

oi,hvor er det bowling i oslo a? som jeg kan kjøre til? tror ikke armene mine egentlig vil bowle da. men hjernen vil! Aussie bomping

Glad og fornøjet Utålmodig, og siger højlydt fra hvis vi ikke laver nok sammen.. Kosedyr

Jeg har ikke angret et sekund!! Fikk et 100% kull i går, og skikkelig digg å kunne beholde en av hvert kjønn

Dette er ikke komplisert i det hele tatt, antall prikker forteller jo at de er dårlig pigmentert, akkurat som blå øyne gjør. Men de har nok pigment i øyne og ører til å høre/se normalt, akkurat som blåøyde ser normalt. Og ja, godt tegnede hunder kan være døve, så lenge de ikke har pigment i det indre øret. Det er derfor man må se på slekta som helhet for å kunne si mest mulig om pigmentfordelinga, noen viser tydelig at de er dårlig pigmentert, andre ikke. Alt er veldig logisk, når man ser på flere i slekta. Oabba har som sagt meget godt pigmentert kropp, men et blått øye. Hun er ergo genotypisk dårlig pigmentert, selv om hun feotypisk regnes som en tungt tegnet harl. Og når man ser på slekta hennes, er det en overvekt av lyse harl og endel blå øyne. Nei, slett ikke, men når man kommer opp i et større antall hunder vil statistikk % vise seg. Og på godt over 1000 hunder er det garantert blåøyde hunder, selv om det teoretisk er mulig at de har dukket opp i overflpd i andres linjer istedet. Teori og praksis henger sjeldent 100% sammen. Akkurat. Og når det da sies at det ikke finnes blå øyne på hannhundens side, veeeeeeeeeeeeeeeeel... For de finnes garantert, selv om de ikke levde opp.

Art sale på Forumet. Der ligger det tags ute til salgs til forskjellige priser. Evt folk som tar på seg oppdrag for å tegne også. Mange som er utrolig flinke på slikt! Jo høyere foreldrenes level er, jo bedre stats fødes valpene med, og jo bedre gjør de første natta. Alle mine valper som var etter beta hunder gikk opp fire levler første natta, og de var etter foreldre som lå mellom level 30 og 43 eksempel. Skifte navn: Kennel --> Manage --> Trykke på ruta på den kennelen du vil døpe om navn på --> Skrive navnet på labelen Flytte hund: Hundens side --> Så har du linjen "Kennel:" --> Og der står det change etter hvor mange hunder du har der, og da trykker du på den og du får en rullegardin der med navn på kennelene dine. Trykk på ønsket sted, og så "Save".

Sikker på at han ikke prøver å lage bråk? Siden mange hannhunder har noe å si om han. Kan være endel skjulte beskjeder hos tilsynelatende uskyldige hannhunder Trym er en tilsynelatende fredelig og harmonisk hannhund, men han har det blikket han bruker mot andre hanner, og når de svarer på det så er det tjohoi og jeg vil også være med! Så kan hende Doffen er en liten slu jævel, men så angrer han seg når dem svarer

Går så bra så Margrete like glad i de selvom jeg fikk valpe tenner i låret og doffen har blitt rundball Issi syntes mobbe doffen var Drit gøy da!

De burde henge litt med ja. Noe ser litt ut som google translate. Type en film som var hadde tale a la "My honey left me", og det ble oversatt med "Min honning venstre meg". Vi er forøvrig hos min mor nå. Hun har et hus som er bra for karrakteren, og det er litt kaldt her når det ikke fyres i vedovnen. Og Noomi har ikke klødd en eneste gang! Så konklusjonen min er at dette handler omtrent bare om midd... Siden det er så stor forskjell etter temperaturer bl.a. Og jeg håper det holder seg kun med midd, for det kan jeg faktisk leve med merker jeg...

Ofte skjules jo døvhet av oppdrettere, de drepes i det stille. Da er det vanskligere å vite hva som ligger på linjene- for de har jo aldri hatt døve valper i noen av sine kull.. Også blåøyde og patch har blitt avlivet over lav sko også her i Norge.

God morgen:) Du vet du har drømt noe gresslig morsomt når du våkner av at du ligger og humrer. Sånt blir prikkeprinsesser fryktelige glade for- så glad at jeg nå sitter her med skikkelig øm nese.

Nhå har vi vekket huset og nabolaget, så da er det på tide å rømme ut i guds frie natur og bråke så mye vi vil!

Men når det er tre blåøyde i tispas kull er det jo stor sannsynlighet for at hun og resten av søsknene er bærere av piebald/ekstrem pigmentmangel, og man skal da være ytterst forsiktig når man parrer hunder fra slike kull. På harl har vi noe liknende i piebald/merlegenet, og i kull der det er mye blå øyne blir det kun parret mot sorte hunder for å ikke doble på pigmentmangelen. Siden det er kommet blå øyne på tispas valper, og mest sannsynlig en døv, betyr det at far også bærer genet, og det har blitt doblet i minst ett avkom. Oabba har feks et blått øye, men er meget godt pigmentert på kroppen, hun bærer sannsynligvis piebaldgenet, og jeg hadde aldri parret henne mot en annen piebald hanne. Ang det å ha avliving som en krav for å komme på valpeliste synes jeg er uhørt, og viser til slepphend oppfølging av geneoligien til blåøyde/døve hunder. Vi har dog noe lignende på GD, men det er ikke et krav og kun en anbefaling i meget store kull, at man da tar bort feilfargede/døve hunder først.

I følge mine små erindrende zoologikunnskaper, så bør man bl.a. telle anetenneledd for å finne ut hva slags type det er. Og kan man klemme de sammen lett som en plett, er det en bløtbille, og man må be om ny bille på eksamen.

Smula - enten full fart og sol hele dagen! Eller kosemus Freya er en ekte snuser Eller Prinsessen på erten

Fjolla har tre moduser: Drapsmodus Opp-ned modus Fjollemodus Salo er utrolig klok og nydelig, men med masse glimt i øyet

Uten tvil: