Leaderboard

Hvis det er en jente må den jo hete Ikkenostein.

Hun er drektig:) ble så glad at det kom en liten tåre da vetten sa han kjente og så valper, hehe

*dele opp* Munnkorga løsna under løpet. Anastasia til Carro92 i blått.

Ny oppdatering: Nå har jeg hatt Pea i to uker, og det føles mye mye lenger. Alt går fremdeles superflott, og hun og Zima leker og herjer som gamle kjente. Pea har knyttet seg ganske sterkt til meg, og foretrekker tydelig meg over andre mennesker - helt okey for min del. I går gikk vi vårt første blodspor. Litt dårlig teknisk lagt spor fra min side gjorde at nesen ble nokså høy, men hun fant uten problemer sporslutt og syntes tydelig det var gøy. Planen er å trene to ganger i uken frem til snøen kommer, og så gi henne pause frem til snøen forsvinner igjen. Siden vi holder til på Sørlandet blir nok ikke pausen så veldig lang Ellers drømmer jeg om å være med på agilitykurs med henne - hun ELSKER å klatre og hoppe opp og ned av ting, så jeg tipper ag faller i smak. Morsomme, fine hunden!

Huff! Etter å ha lest både Marianne og Yodel så var jeg glad min var såpass "udramatisk" selv om hun kom litt tidlig. Men jeg synes det var forferdelig fælt å måtte SPØRRE noen FREMMEDE om å få lov til å holde MITT barn... Og etter fødselen og jeg hadde dusjet og fått på meg klær (olabuksen 20 min etter jeg var ferdig med å føde ) så tuslet jeg bort ditt, og satt lenge med henne. Jeg trodde jeg skulle fly på barnepleieren når hun mente at jeg måtte tilbake til rommet mitt (Et lite kott de hadde fått skyvesengen min inn i og en stol som lars kunne sove på, luksus ) men trodde jeg skulle opphøye moren til AnetteH her inne til gud når hun hentet Sophia til meg neste dag så jeg fikk ha henne i mange timer alene OG fikset familierom til meg og Lars så jeg slapp å være alene på sykehuset

Hahaha. Nå lo vi godt her. Det var i alle fall mye lettere å bli kvitt kattunge enn jeg trodde. Ringte en hyggelig dame 15 min etter at annonsen ble lagt ut, snakket litt om katten og de hadde et lite familieråd før de ringte opp igjen og sa de gjerne ville ha den. Seriøse folk som ville kastrere/sterilisere, ha flere dager fri for å bli kjent med katten, etc. Det gikk veldig mye lettere enn jeg trodde. De kommer til og med hit helt fra Bergen for å hente kattepusen! Og enda bedre, de brydde seg nada om kjønn. Men siden sonen er så nysgjerrige kommer det snart bilde av katten for det

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen... Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte spørre flere ganger om han var sikker, hvor han var osv før jeg innså at marerittet var over Vi rasket med oss litt yttertøy og hev oss i bilen, på veg ut fikk jeg ringt en venninne og ba henne om å legge ut på FB at hun var funnet. Vel fremme var gjensynsgleden stor. Anya hoppet rundt og var så lykkelig og vi var vel ikke så langt unna vi heller Hun ble funnet der vi hadde satt igjen buret og teppet hennes, 5 døgn etter at hun forsvannt. Vi vet jo ikke hvor hun har vært, men vet hun ble sett i Asdal(nærmeste lille grend) og trolig har rota rundt der og i skogen en stund før hun fant hjem. Det verste med en sånn opplevelse er å ikke vite hvor hun var eller hvordan hun hadde det. Fantasien løper løpsk, og jeg har jo sett for meg alt i fra at noen har funnet og beholdt henne, at gaupa hadde tatt henne, at hun lå skadet et sted og bare ventet på å bli funnet... Jeg har ikke sovet spesielt mye, men når jeg har så har jeg vært i "koma" og jeg har grått tusenvis av tårer i frustrasjon og desperasjon. Heldigvis har jeg en super samboer og mange venner som har vært sterke for meg og som har hjulpet meg med å holde fast ved håpet, nå kan endelig de også få puste ut og vi skal ha en feiring i morra Engasjemanget som er vist for å dele info på nettet og interessen for å hjelpe med å lete har vært enorm! Og jeg må bare si at det finnes utrolig mange flotte mennesker der ute. Anya selv er nokså uberørt. Hun er sliten ja, men ikke døtrøtt. Hun var full av flått, til sammen har jeg vel fjernet sikkert 50 stk,hun er gått ned i vekt og går litt urent så kanskje hun har fått en strekk , potene ser nemlig bra ut. Nå vurerer vi å få operert inn en GPS peiler tror jeg.... he he For det holde med engang...

Jeg prøver meg igjen. Alt er heklet av meg og er selvsagt aldri brukt. Kommer fra et røykfritt men hundevennlig (duh!) hjem. Det går mot høst og jul, så jeg vil også nevne at jeg tar også oppdrag om det er noe du ønsker skal hekles til deg selv eller som gave. Jeg bruker kvalitetsgarn og prisene er deretter, jeg sitter ikke igjen med mye penger for jobben. Men ikke vær redd for å ta kontakt, det finner garn i alle prisklasser og vi blir garantert enige om en pris. Det aller viktigste er at du blir fornøyd! Jeg er tilgjengelig på pm her eller på marilovesbacon@gmail.com Du kan se flere arbeider jeg har gjort på http://marilovesbacon.wordpress.com/ eller hekletråden min her inne. Baby Converse. Et par turkis og et par blått er klar til sending. Synes dette er en fin nyfødtgave. Jeg hekler i andre farger om du ønsker. Heklet i ren økologisk bomull. Str 0-6 måneder (+) 350 kr pr stk Nyfødtkjole. Heklet i ren, økologisk merinoull. (Kløfri) Størrelse 0-6 måneder. 400 kr Detalj med knapp på ryggen. Uglelue i petroleumsgrønn. Den bakerste på bildet. Heklet i ren, økologisk merinoull. Størrelse 12-24 mnder (+) 350 kr. Lue på modell Heljar ***SOLGT*** Sett med hals og pulsvanter. Heklet i ren, økologisk bomull. 650 kr. Sett med hals og pulsvanter. Heklet i ren, økologisk, håndfarget merinoull. Multifarget garn i fersken, brun og natur, ganske tykk ull. 450 kr. Sett med skjerf og pulsvanter. Feminint og enkelt med bølgemønster. Heklet i 50/50 silke og merino ull. Det høye silkeinnholdt gir garnet en fin glans. Jeg klarer ikke fange fargen på garnet i det hele tatt, så jeg stjeler bilde fra produsenten. Fargen heter Ravelry Red og er en semi-solid rød med innspill av rosa. (Sorry Instagram-bilder) 450 kr Hals heklet i ren, økologisk merinoull. Multifarget garn med toner i mørk blå, mørk grå mot sort. Heklet med en teknikk som gjør halsen ganske kompakt. 400 kr

Jepp! Skal det være verd å løpe etter, må det ha puls ...

En liten oppdatering: Var hos veterinæren i dag for den årlige helsesjekken og vaksinen og fikk vetten til å se på øynene til Eine. Det var samme veterinær som i fjor foreslo operasjon. Nå syntes hun at det ikke var nødvendig og at vi evt. kan se det an. Hun synes han var normalt rød i øynene og ut fra det jeg beskrev om kløe så hørtes det ok ut og ikke noe som må gjøres noe med. Så det var jo gode nyheter

BIS på NKK (3 ganger), BIS veteran på Verdensutstilling og Stora Stockholm, Verdensvinner, BIS flere ganger på spesialer, utallige grupper, kanskje10-15 BIS på nasjonale utstillinger, flere hundre cert... Nei huff - dette hørtes j...lig dyrt ut! (Men myyyye moro, da!) Susanne

Fikk redigert litt på skulen i dag, så her kjem nokre fleire. Men er i dårleg facebook kvalitet Anastasia til Carro92

Jeg hadde et veldig fint svangerskap, selv om det var slitsomt med alle kontrollene og innleggelsene. I uke 33-34 begynte de å mistenke morkakesvikt, men så sa andre leger at det ikke var det. Derfor skjedde det ingenting før de satte i gang fødselen i uke 37. E var superdårlig da hun ble født. Måtte kjøles ned i 72 timer, og hadde slanger overalt. Hun var proppfull av morfin. Først etter 4 døgn fikk vi holde henne og etter 5 døgn fikk vi stelle henne selv osv. Det var fælt å se ungen ligge i en (åpen) kuvøse, full av utstyr og medisin, uten en gang å kunne ta noe særlig på henne. Men det gikk bra, og i dag er det ingenting som tyder på at hun tok skade av det. Hun er frisk og fin, og vi nyter hver eneste dag med henne. Det kunne jo faktisk ha gått fryktelig galt... Ca ni måneder etter fødselen ringte de fra Ullevål og fortalte at det var morkakesvikt. Jeg vet at neste gang så skal jeg be de ta det mye mer på alvor enn de gjorde denne gangen. Det var mange tabber, men det positive er at de garantert har lært av det. Denne saken var oppe på flere store møter, slik at andre kunne lære hva man skal gjøre når slikt skjer. (dette ble langt og rotete, men jeg ble litt ivrig det ble gjort en del feil under mitt svangerskap og fødselen, men det gikk bra og nå har de lært. Jeg er ikke redd for å føde igjen )

Men hva er liksom BEST? Jeg vil liksom si at en BIM på rasespesial kanskje teller mer enn en BIG2 på nasjonal utstilling på et vis, så jeg synes det er vanskelig å rangere hva som er min hunds beste resultater... Men han har altså 3. BIG fra NKK-utstilling, 1. BIG fra nasjonal utstilling, og massevis av cert og cacib, bir og bim.

Gratulerer, Maren! Håper dere slipper unna kranglingen nå E har nå begynt å snakke litt, klapper, nusser og danser. Verdens søteste! Skulle nesten ønske jeg var gravid igjen, så jeg kunne opplevd dette før første gang igjen! En helt herlig følelse å se barnet sitt for første gang er den beste følelsen i hele verden (til tross for dramatikk!) <3

Jeg er outsider og driver med bunadsbrodering..

Harly nesten 2 år Geo og Harly Foto: Europia

Wow, dette bildet var helt fantastisk! For en utrolig vakker fyr han er, Marie!

Legger ut dei redigerte bildene lenger bak/framme i tråden.

Etnahund. Nowiclee sin Lundii i rødt: Nowisclee sin Martin: Borzoi: Faraohund: Mocca følger med fra sidelinjen: Største og minste rasen:

Nå er Bella blitt 12 uker. Tilogmed Sean synes det er greit at hun er her nå. En veldig artig hund. vi trener endel kontakt, Noe hun tilbyr selv nå. Sitter før hun får mat, er blitt så flink at.

En liten bildesamling fra gårsdagen. Jeg hadde dessverre ikke anledning til å være der i dag. Bildene er tatt av min samboer, Krokus. Zeta, mor til Lupin og co. Tøfflus sin Hottie i hvitt: Afghanerne kan også løpe: Faraohund:

I følge de svenske reglene kunne ikke jeg hatt hund. Amigo er alene fra 0730 til 16.30 hver dag - av og til lenger. Han er i hundegård på dagtid og det er aldri en lyd å høre derfra; han ligger stort sett i huset sitt og sover. Han har også vært inne i huset tilsvarende antall timer og ingenting er oppspist eller herpet - bikkja er bare rolig og avslappa. Min framtidige valp kommer ikke til å ha meg hjemme fra jobb i to måneder - da blir jeg arbeidsløs. Her blir det hjemme alene trening fra dag èn. Alle mine hunder har måtte lære seg dette og jeg har enda til gode å se en av mine hunder bli vrak/sosiale uhyrer av den grunn.

Jeg synes på en måte at det er det som er så "fint" med fødsel. I alle fall for meg som ikke skremmes så lett. Alle fødsler er forskjellige og man har NULL mulighet for å vite hvordan det går på forhånd. Og de som har hatt en strålende fødsel første gang kan få en veldig vanskelig en andre gangen og omvendt. Da er det på en måte lettere å slutte å stresse synes jeg, det er noe jeg ikke rår over uansett.

*shoppet*

Jeg vurderte en stund om jeg skulle skrive det, men så tenkte jeg at siden legene, jordmødrene og alle ble helt sjokkerte når E var så dårlig, og brukte såpass mye tid på å finne ut av hva som gikk galt, så er det ikke ofte det skjer. Bra det gikk fint med barna deres også, Yodel og Marianne Det går som regel fint, selv om fødselen blir dramatisk.

Kan si det sånn at det har ikke vært felt få tårer her heller, og jeg er "bare" en nær venn.... Kan ikke engang forestille meg hvor ille det var for Pingo og samboer. Dette var grusomt og skal aldri skje igjen, det takler ingen av oss tror jeg... Men herregud så herlig at så mange var med på og villige til å lete! Samt engasjerte på nett, helt herlig

For to uker siden reddet vi en kattunge inn. Han var livredd, hadde flere kutt og sår og var tydelig "lost". En utrolig redd liten kattepus flytta inn her og fikk til min manns store glede lov til å hete Jostein. Vi har brukt mye tid på å gjøre han trygg på mennesker og dyr, og selv om han kan være litt skvetten enda får vi nå lov til å gjøre hva vi vil med han og han er blitt en utrolig sosial, kul og leken kar. Han er husren og vant til hund. Vi vet ikke hvor gammel han er, men tipper et sted mellom 8 og 12 uker (noen som vil tippe?). Da jeg er allergisk er det dessverre ikke noe alternativ å beholde katten selv, og nå som han virker trygg nok håper vi at vi finner et nytt hjem til han. Vi har en reserveløsning på hvor vi kan få fraktet han, men det blir mye kjøring og lignende, så vi håper å finne noe nærmere. Katten befinner seg på Stord, mellom Bergen og Haugesund. Vi skal nok klare å få den så langt nord som Bergen og så langt sør som Stavanger. Ellers reiser vi østover (Rjukan, Numedal, Kongsberg, Drammen er noen av stedene) og kan nok få den dit også. Derfor håper vi dere alle kan spre ordet videre, evt har kanskje noen et tips om hvem vi kan kontakte? Vi har forsøkt å finne eiren uten hell, fulgt med i annonser i lokalavisen, o.l. Ellers har vi kontaktet dyrebeskyttelsen og venter på svar fra de og hiver ut en gis bort-annonse på finn.no i dette øyeblikk. Hva mer kan vi gjøre? Ta gjerne kontakt på soelvd@gmail.com eller ring Anette på 99315322 for mer info. Noen bilder av sjarmklumpen:

Når det kommer til premieringer så er jeg ikke så rent lite stolt av guttungen, jeg . Han har følgende titler: CIB (internasjonal champion m bruksprøver) NO CH DK CH SE CH (krever bruksprøver) FIN CH (krever bruksprøver) NV11 AD (utholdenhetstest) Han plasserte seg 5 ganger i BIS som valp, 1 gang som 1 BIS, mens han som voksen har fått med seg 2×1 BIG, 5×2 BIG, 2×3 BIG, 2×4 BIG, 19xBIR, 8xBIM, 7 CACIB, 10 res. CACIB og 19 CERT (tatt i Norge, Sverige, Danmark og Finland). De premieringene JEG synes har vært mest stas var først da han ble BIM på rasespesial i Sverige som junior (og fikk uoff tittel Svensk Briardvinner 09), og så da han 15,5 mnd gammel ble seleksjonert som avlshund i høyeste klasse i Frankrike på deres rasespesial der i 2009. Det er noe av det største man kan oppnå med rasen, og det var svært spesielt at en så ung hund greide dette. De fleste må forsøke flere ganger for å gå gjennom nåløyet (som inkluderer både mentaltest, eksteriørbeskrivelse og til slutt en utvelgelse med tre-dommersystem). I tillegg bestod han også gjeterhundanleggsprøve, noe som er bruksmeritt som kvalifiserer til fransk championat (men da må vi reise ned dit og kjempe om noen cert også, da ).

Jeg gikk med en gang jeg fikk lov til å reise meg opp, og hadde nesten ikke smerter de første dagene fordi jeg var så bekymret for Emilie de måtte nesten tvinge i meg smertestillende. merket ikke en gang infeksjonen jeg fikk

Ja bolla var med, men syntes nok noen av langnesene var litt ekle n&aring;r de hoppet mot henne, trodde vel hun var en fille, hvit som hun er (a)

Trykket på de fleste alternativene der Edit: Åh, det var kanskje bare de beste som skulle med?

Jeg vil forresten gjerne kjøpe Heljar.. :angel:

Da er det altså få som vet noe mer untatt det man leser gjennom media da? Det virker som om enkelte har bestemt seg for at han har gitt beng i hundene, og ikke brydd seg om å finne ut noe mer om hva som skjedde eller noe. Det kan være ganske mye mer vi aldeles ikke vet om, og ikke vil få vite så sant man ikke ringer de involverte og spør.

Bestemorsruter er , Teserere! Flink er du! Så jevnt og fint du har heklet.

Jeej, har savnet en sånn tråd! Jeg holder på å hekle babyteppe, har heklet 11/20 lapper.

Jeg gikk min første FP i fjor, og selv om jeg har konkurrert lydighet i mange år, så var det å starte FP helt grusomt. Jeg hadde aldri sett en prøve, kun på youtube, ikke gått kurs og det å ikke bli kommandert, måtte stå med ryggen til hunden 30m unna på enkelt dekk, gå ett bestemt mønster i gruppa, spenning rundt skuddene osv osv det var skit skummelt!! Har aldri vært så nervøs før jeg Selvsagt så var det bare dumt. Det er jo ikke vanskelig, jo det krever litt ekstra trening å gå så langt lineføring/fri v fot og ca 10 min dekk er såååå kjedelig å trene, men det er noe som burde være mulig å klare for de fleste. Når jeg gikk den i år, så var det bare gøy- jeg visste hva jeg skulle gjøre og den lille spenningen rundt skuddene var jo borte. Men at folk ikke kan tenke seg at det er mulig for de å gjennomføre, ja det tror jeg på når jeg tenker tilbake på min første Men at den skulle bli noen krav for å starte Lp, AG eller Bruks, nei DET synes jeg virkelig bare blir dumt. OM det skulle være noe krav, så burde vel det være bronsemerket? Jeg har egentlig ingen tro på at det er så lurt med noen inngangsbillett for å starte noe som helst jeg. Jo flere som begynner å bruke hundene sin jo bedre - og da trenger man ikke gjøre det enda mer gruesomt å starte, for det er helt klart et stort steg for mange å tre innen for andre ringbånd en utstillings ringen!

Hva FØLTE du akkurat da?

Da har jeg laget min første utstillingsline

Sånn,litt bilder fra her og der i våres. Opsis,Issi, Balrog og Dany. Opsis til Whoopsis opsis igjen Balrog til Marie Dany-valp

Han har nok ikke noe forhold til at han pissa i senga di mens du var borte, helt til du kom hjem. Jeg kjenner at tonen i innlegget gjør det litt vanskelig for meg å svare skikkelig. Jeg skjønner jo at du blir irritert, men så blir jeg litt ergerlig, også. Slapp av, da. Det er ganske mange dyr som markerer i senga til eieren. Så lukk døra til soverommet når du er borte, da. Værre er det vel ikke.

Har man normale følelser med tanke på svangerskapet og ikke en svangerskapsdepresjon er det helt umulig å IKKE knyte seg til barnet i magen, uansett om man vet kjønn eller ikke. Fordi man blir uendelig sterkt knyttet og kjenner sitt eget barn allerede før den blir født.. Man kjenner hvert eneste spark, når den snur seg, når babyen hikker.. jeg kunne kjenne når Sophia presset foten mot magen min og sprellet med tærnene. Jeg kunne kjenne hvordan hun strøyk foten/hånden sin langs magen min og når hun slo kollbøtter inni der. Jeg visste når på dagen hun pleide å sove, og når hun var mest aktiv.. Jeg visste at hvis jeg slo på en spesielt sang og nynnetså ville hun bli ekstra aktiv inni der... En fødsel er risikabel, men på samme tid det mest naturlig som skjer her i verden. Man bør IKKE gå rundt å engste seg for risikoen ved fødselen igjennom hele svangerskapet, spesielt ikke her i Norge. Tragiske hendelser skjer, men de er det heldigvis fåtall av.

Her er mine to gledesspredere; BIA, som er 50 % Border Collie, 25 % Engelsk springer spaniel og 25 % Engelsk setter. Utrolig at en slik gatemiks kan resultere i en så vakker skapning. Hun er like god som hun er vakker! Bia er 9,5 år gammel og den beste konfirmasjonspresangen jeg kunne fått LILO, som er en staffordshire Bull Terrier tispe på 4,5 måneder. Hun er hel-skjønn på alle måter og sørger for at matmor og Bia har noe å gjøre hele dagen. Lilo blir med tiden pent nødt til å delta på utstillig, noe jeg gleder meg veldig til. Utover det er disse to frøknene herlige tur kamerater og verdens beste selskap for meg og samboer.

Da er det bestemt, lille frøken frekk og freidig skal joine gjengen min Kiri er født fredag den 13 juli. Kiri har mamma som er importert fra Malta. Mammaen heter NUCH Deandra Tribute To Tangetoppen. Pappaen hennes er kullbror til Hector, Tangetoppen's Budweiser heter han, og bor nå i/på filippinene. Lille tøtto heter "Flirting Single Girl" på stamtavlen, noe hun passer bra til da hun er en liten flørt, og var eneste i kullet 6 uker. 7 uker Gleder meg til å se hvordan tøttisen utvikler seg! Satser på at jeg får hjelp til oppstillingsbilde når vi har kommet hjem

Takk! Ja, de sprer mye glede de to

Gullet 8 uker

Ikke ett bra bilde, men bare for å vise

Lilo og jeg trener på utstillingsferdigheter Første gang i ringen i morgen

Bestevenner!