Leaderboard

Hei, TS her! Ble helt overveldet av diskusjonen temaet har satt i gang J Må bare si tusen takk for ALLE svar! Synes egentlig alle har hatt gode synspunkter, god jeg kjenner ikke helt igjen mannen min i noen beskrivelser. Men det har vel noe å si med at dere ikke kjenner HELE situasjonen J Her stiller jeg jo bare det ene problemet i lyset, dere kjenner jo ikke til hvordan han er når han er…ja, la oss i normal J Han er en herlig mann på mange måter. Får meg ofte til å føle meg helt spesiell. Han er flink til å gi komplimenter, han er veldig flink med sønnen vår. Nesten så jeg blir litt sjalu til tider fordi han koser og duller sånn med barnet vårt ;) Fryder meg rett og slett når jeg ser de smmen. Men tilbake til tema….han ER vanskelig å leve med til tider – det viste jeg for mange år siden og det har jeg akseptert…det var bare at dette var helt spesielt…ja veldig sært og merkelig og sårende. Og ja, som det nevnes her så hører dere bare en side av saken…jeg er helt sikkert ikke perfekt jeg heller, men jeg jeg oppfører meg hvertfall ikke slik mot mannen min. Det var en her som sa at det nesten virket som om han var ute etter å «ta meg», og ja,…det føles nesten slik noen ganger, og det gjør vondt langt inn i hjerterota. Jeg lurer litt på hvordan en mann kan gjøre sånn med sin kone…men samtidig så tror jeg ikke han skjønner at han gjør det… Ikke for å unnskylde ham på noen måte, for det er feil oppførsel, men alikevel…han virker helt uviten om at det sårer…nesten sånn at jeg lurer på om han mangler empati til tider…at det faktisk feiler ham noe psykisk…nei, bare spekulasjoner før man har snakket med en 3 part. … Problemet er mer det at han IKKE vil snakke med en 3 part. Jeg har foreslptt det før, og jeg tror han ser på det som et nederlag. Sier jeg gjerne kan dra…men det er jo nyttesløst. Status i dag er mye roligere…har faktisk ikke hørt et eneste negativt ord om bikkjene på mange dager…ja, nesten siden dagen jeg postet innlegget her , minus et par dager. Vi snakket aldri om det under en dyp samtale, men jeg ble litt følelsesmessig-kald en dag og bare sa rolig «Jeg skjønner at du ikke liker bikkjene MINE, men jeg hadde satt pris på om du sluttet å informere meg om det hele tiden, jeg er ikke glemsk og jeg har skjønt det- nå er det nok» Og da kom han med noen utsagn om at «de pisser og driter» «røyter» «er i veien» «masete» etc. Og da kunne jeg ikke dy meg men sa spøkefullt «høres nesten ut som deg jo…» også lo vi litt. Vil jo ikke skyve problemet under teppet heller, men han har faktisk ikke nevnt noe stygt om de siden. Nesten mer i positiv retning vært. Her om dagen hadde han kammet og gredd dem i nesten 40 minutter og virkelig stelt pelsen. Og han lurte på om han ikke skulle kjøpe noe spesial- sjampo siden hun ene flasser litt – og at hun ville bli mye finere i pelsen. Og her om dagen hadde han gått kveldstur med de før jeg kom hjem fra jobb sånn at jeg skulle slippe å gjøre det etter en lang dag…Ja, schizofreni følelsen kommer snikenes… Merker jeg ikke har lyst til å sette meg ned å «skrape» på det nå, men heller se hvordan det går…kanskje det var en fase…jeg vet ikke… Igjen tusen takk for alle innlegg! Over ALL forventning! Og jeg vet at om dette kommer tilbake enten via hundene eller noe annet så må man sette seg ned å prate og finne ut av ting…og ja, jeg er VELDIG klar over at vi har en sønn som følger med…og jeg ville aldri «vært sammen for barna sin skyld»- for akkurat det tror jeg bare er tull. Jeg er ikke gift med en kar bare for å være gift..men jeg skiller meg heller ikke bare fordi vi møter noen daler…J

Det KAN faktisk vere så enkelt som at han ikkje har forstått kor sårande det er, og at ein slik "kald skulder" var det han trengte. Slik eg kjenner menn (på meg sjølv ) så er den påfølgjande oppførsla med ekstra dulling og slikt noko vi gjer når det går opp for oss at vi har drite litt på stader ein ikkje skal drite, og skal hente oss inn att .

Det mest interessante hadde vært om veterinærkontoret hadde baller nok til å vise virkelig hva forskjellige ting koster. Ikke bare snakke seg rundt ting... Det skulle vært fult mulig for de å kunne dokumentere det, og da hadde man også kunne sammenliknet med andre veterinærkontorer. Men kanskje de er klar over at de kommer veldig dårlig ut i en slik undersøkelse? Men er det lov å ta diferensiert pris for to grupper pasienter? Etter om de er forsikret eller ikke? At man selv ikke har god nok økonomi til å takle slike utgifter, og hvordan man takler de burde være opp til en selv vel? Om man velger å sponse et forsikringsselskap eller et kredittkortselskap burde jo vært likegyldig ovenfor andre personer, så lenge hunden får den behandlingen den skal ha. Forsikringselskaper leker ikke butikk, og hadde det lønt seg for alle å ha forsikring mhp på det økonomiske (at vi alle tar ut mer penger enn vi betaler inn til de), så hadde de enten gått konkurs, eller hevet prisene. Det burde vel være forståelige for de fleste skulle man tro...

Jeg mistet ø æ å i går kveld og mangler fortsatt masse knapper, er på tide de får ut fingern snart!

Nå kan jeg oppdatere tråden med bilder! Minileiligheten er fremdeles litt rotete, men jeg begynner å få på plass ting sånn noenlunde i alle fall. Det er noen få ting som ikke har fått sin faste plass ennå, så de ligger i eller oppå Expedithylla, eller slenges litt her og der. Men uansett! Her er gangen - der har Meksikaneren fått selskap av stumtjeneren min og et skoskap. Veldig praktisk! Støvlene mine og sko som er våte får plass på gulvet, det samme gjør ryggsekkene mine. Og her er kjøkkenkroken som jeg har gjort noe med - dvs fått inn kjøleskap og to kommoder, samt hybelkomfyr, mikrobølgeovn og kaffetrakter. Jeg har ikke så innmari mye benkeplass akkurat, men foreløpig har det gått fint. Når jeg skal bake boller får jeg ta i bruk bordet i stua. Jeg har litt benkeplass på benkeskapet på den andre siden av kjøkkenet også, som jeg ikke har tatt bilde av nå. På den ene veggen fikk jeg plass til to bildelister til kokebøker, postkort også videre. Også må jeg bare vise fram litt av kjøleskapspoesien min! Jeg har to sett - ett på italiensk, og ett med hunde-tema. Så er det stua. Her er den lille sofakroken min. Sofaen og lampen har jeg arvet av farmoren min, kartet kjøpte jeg for fem kroner på loppemarked i sommer. Ellers er det et lite prikke-tema her, som dere kanskje ser. Burde nesten kjøpt meg dalmatiner for å matche. Den andre delen av stua - her står jeg med ryggen mot vinduet mens jeg tar bilde. Det ser fryktelig rotete ut her nå, men vi kan jo bare si at det er hjemmekoselig? Mellom skapet og Expedit-hylla har jeg en kommode, så jeg har brukbart med oppbevaringsplass nå. Skulle jeg få behov for mer, er det fortsatt plass til en del vegghyller oppunder taket. Ellers har jeg ikke fått på plass de stolene jeg skal ha ennå... Kontorstolen har jeg egentlig ikke lyst til å ha der, og den svarte stolen er ødelagt (har prøvd å reparere den tre ganger, men må vel innse at det slaget er tapt). Den gamle stolen, som jeg også har arvet fra farmor, fungerer derimot fint! Jeg har to stoler stående i Oslo som jeg bare må gidde å ta med på toget en gang, men hvis noen har en fjerde stol stående som de vil bli kvitt, er det bare å sende meg PM. Fugleperspektiv. Buret er forresten bare på besøk til enkelte er ferdige med å være destruktive. Etter det vil det nok stå tomt der, så jeg heller kan få inn en liten lenestol like under vinduet. Annen hundeseng er unødvendig - Geo foretrekker min seng. Tatt fra døra og inn i rommet. Så, ja. Jeg gikk altså for Expedit-hylle som romdeler, og det fungerer i grunnen veldig bra! Deilig å slippe å leve på soverommet, liksom. I tillegg kjøpte jeg Expedit-bord, som er kombinert skrivebord og spisestuebord. Jeg er glad for at jeg fikk plass til den lille sofaen min, så slipper jeg å måtte sitte på pinnestol hele tiden, liksom. Nå må jeg bare få ryddet på plass de aller siste tingene, så blir dette bra. Det er selvfølgelig "bare" en liten hybelleilighet, men jeg har funnet praktiske og koselige løsninger her som jeg tror vil fungere fint for både meg og Geo (og Tinka hvis hun blir med sørover igjen en gang). Her har jeg faktisk alt jeg trenger, verken mer eller mindre. Helt supert!

Vurderer du rottweiler? Eller er du kanskje en Rottweileroppdretter? Se da dette opptaket hvor Dirk Vandecasteele (Visepresiden i det Internasjonale Føderasjonen av Rottweilere) forteller om sin drøm under årets IFR VM IPO 2012. Det er dette Rottweiler handler om, det er derfor man ønsker seg en rottweiler, og det er dette dommere, oppdrettere og eiere må ha i tankene når vi nå skal forme rottweileren for det 21. århundre!

En allergisk reaksjon gir gjerne en inflamasjon -betennelsesreaksjon- (både lokalt som hevelse, varme, rødme og som feber) og en fordøyelsesreaksjon med oppkast og diarè. Dette burde en veterinær vite bedre enn en vanlig mamma og middels engasjert hundeeier. Bikkja kunne fått en prednisolontablett, litt pro-kolin og en ekstra skål vann helt gratis av meg, med beskjed om å ta det med ro til den var bedre om en dag eller to. Edit: Jeg glemte at kunnskap defineres som skryt i denne tråden. Bevares.

Får oppdatere tråden, da! Yodel og Kamar har vært på farten i helgen, litt av et radarpar, de to! Blir jo så stolt. Og da har han samlet med seg to res. cert i Norge, og et cert i Sverige. 2BHK alle tre gangene. Phew! Han er visst ganske så kjekk, Kamaren vår! Ja, også var'n på NKK Bjerke, og der ble han Cruftskvalifisert! Her er kritikken fra Sverige. "Lovely head with great ears. Good neck, top-line and tail-set. Strong fore-and hind quarters. Good coat and colour. Moves extremely well!" I farta!

Ser ut som de norske bokstavene har klusset seg til, jeg skal se om jeg klarer aa ikke bruke dem. Jeg ble positivt overrasket! Tispene var veldig greie og sosiale. Det var en tispe vi fikk beskjed om aa ikke hilse paa eller komme bort til, det var jo greit. De holdt seg paa avstand. Saa var det en hanne rundt to aar som jeg instinktivt foelte at var for mye, han ble veldig opphisset og giret av hunder som kom tett inntil og forsoekte til og med aa vaere krass med en tispe paa 7 mnd! Det likte jeg ikke, saa vi hilste ikke engang paa ham. Alle de andre var greie, spesielt med valpene. Et par av de voksne lekte sammen, men ingen hanner tror jeg. Ingen av dem LETTE etter problemer eller fanteri, men jeg kan se for meg at om en hadde gaatt litt tett oppi en annen saa kunne det nok blitt krangel. Men nei, det var ingen utfall eller noen som måtte staa langt unna alle andre, heldigvis .

Her er forresten et av Golly tatt idag. Når han kom for to mnd siden hadde nakne flekker og bare dun på brystet. Se alle fjørene han har fått, han er flink

Golly da han kom hit 16 juni. Og Golly idag bare halvannen måneder etter Masse små fjør på rygg, vinger og bryst og stjert, og flere er på vei ut

Kovu hadde så skrekkelig lyst på en dobermanvalp synes han. Han fikk streng beskjed om at det ble ikke noe av, men han kunne få leke litt med en når det passet sånn. Så i dag møtte vi "lille" Ed for litt sosialisering. Lille Diredober var litt pysete av seg i møte med en så stor hund, men fikk Kovu i bakken til slutt. Det er så deilig å ha en hund som er snill og grei med alle hunder uansett alder og størrelse! Best å sitte pent for å bli undersøkt... Det var to hunder der, jeg lover! Det ble litt mye sånne bilder... Gotcha! Kill the ridgeback!

Ja, det var ikke mye overlegenhet å spore i dag!

Skrytepave!

Trippelpost her. Kela kan lage vanntett bunn. Da blir det stålbunn. Så da løste jo det seg greit. Kommer til å bestille derfra dersom de kan lage bakveggen og litt av sideveggene i stål også.

Jeg Googlesynka kontaktene mine og gjenopprettet tlf til fabrikkinnstillinger. Og gjett hva? Nå fungerer Endomondo igjen:-D

Bare som en kommentar til dette med overbehandling og hyppige veterinærbesøk etc. Jeg har selv sittet og tatt imot en hel del telefoner fra eiere som er bekymret for hunden sin og lurer på om de bør ta den med til veterinær eller ikke. Det har vært en del ganger jeg har tenkt at "det hadde ikke jeg giddet å ta hunden min med til veterinær for", men samtidig er det ikke alltid eieren gir en nøyaktig beskrivelse av problemet. Det har vært episoder hvor eier f.eks. har beskrevet et stort stygt sår som har vist seg å være et lite ufarlig skrubbsår, og samtidig har det forekommet at ting du i utgangspunktet tenker at er en bagatell, viser seg å være svært alvorlig. Derfor blir det ofte til at du sier at eier kan få en time til hunden sin hvis de er bekymret, for det kan jo være den ene gangen det faktisk er alvorlig, og ikke de ti andre tilfellene hvor eier er hønemor. Likefullt er det alltid opp til eier å vurdere hvorvidt de synes at det er nødvendig å komme inn.

Ja, selvfølgelig må vi følge deres premisser Med Santo er det full fart hele tiden, og han blir så vidt anpusten. Han blir helt gal når han ser sykkelen! Så da kan vi sykle en stund. Skal prøve å la Akita løpe løs, så ser vi hvordan det går takk for svar!

Meet Mr Fleecie Ekte sauskinn med fleece flettet håndtak http://aboxno.wordpress.com/

Håper du ikke holder pusten mens du venter.... .

Bilder fra utevolieren idag Ikke så vanskelig å se hvem som er den o'store sjefen hehe

Ja, for hvem sier jeg bare. Om det ble et mann eller hund-dilemma her i gården så hadde hunden røket hur fort som helst. Skal jeg ta fra sønnen min det å vokse opp i et hjem med to foreldre for en hund som kan få det absolutt like godt hos noen andre? Nei, den dagen håper jeg at jeg har beina på jorden. Livet går i opp og ned, mannen min blir ikke kastet ut til fordel for en hund bare fordi vi er i en bølgedal. Det sagt, folk må ta de avgjørelser som de trives med og som gir dem et godt liv. Om hunden er viktigere enn partneren, vel, da var vel forholdet kanskje ikke så bunnsolid fra børjan av. Det som er riktig for meg trenger ikke være riktig for naboen.

Hakke hørt på makan! Man vet jo aldri hva han kan finne på å gjøre med hundene dine. Hva gjør du den dagen du kommer hjem og han har sparke hunden rett i veggen og er skadet? Kvitt deg gubben...

Her er et veldig beskrivende bilde av Isak Han er en kreativ type og liker å hente ting når han kjeder seg, Jeg har to skogkatter, og den ene av dem planlegger jeg et kull på med tiden (må få ordnet stamnavn, finne hannkatt osv), og det kan se ut til at Isak gleder seg litt til å bli "onkel"

Så koselig og høre, får bli flinkere å poste om dem her da Neste måned så kommer det en ny jako her. Ikke helt etter planen, men jeg klarer bare ikke glemme ham. Han er 9-10 år gammel og han er en plukker. Plukker ut sine egne fjør på magen, lårene, ryggen og vingene sine. Så han kan da ikke fly. Han har alltid vært alenefugl, noe jeg tror er mye av grunnen til plukkinga. Mange tenker ikke over hvor utpregede flokkdyr dem er. Han har heller aldri tørt å sitte på ei hånd, han biter folk, er nervøs for det meste etc. Andre tenker ikke f...om vi orker en slik fugl. Jeg tenker at det blir en utfordring og at jeg skal få ham til. Jeg vet at bare flokken kan hjelpe ham mye, kanskje han vil glemme litt ut denne plukkinga når det skjer mer rundt ham. Jeg har flere omplasseringsfugler i flokken min som har hatt hele spekteret av tamfugl problemer. Så jeg vet dette her kan ta laaang tid å få til, men jeg skal gjøre mitt beste for ham iallefall. Så blir spennendes å se, jeg bruker alltid klikkertrening på slike nervøse fugler og det funker veldig bra. Et klikk for hvert skritt den tørr ta mot meg, så slenger jeg bort ei lita nøtt feks som belønning. Flere her sitter å trikser selv i buret og gir seg selv et klikk for god innsats haha. Er ganske morsomt, de er så sabla intelligente. Og derfor sliter de jo også, til mer intelligente til større sjanse for psykiske problemer, og her sliter spesielt mange jakoer. Men kan lage en liten treningsdagbok her inne om hvordan jeg gjør ting og hvordan det går når han kommer i hus, om dere vil det

Da kom selen til min største fugl i posten. Tenkte nok at det ville ta noen uker med tilvenning på Molly, men neida kunne bare sette den på å gå ut Kjempeflink jente altså, og hun storkoste seg ute

UKBC (den engelske BB-klubben) arrangerte "fun day" idag for rasen, med diverse aktiviteter og sosial sammenkomst. Vi møtte et par søsken og halvsøsken av Marvel, og også noen hunder fra andre linjer og kenneler. Noen av dem var absolutt HELT staselige. Ble positivt overrasket over de fleste voksne hundene der, det var vel kanskje èn hannhund jeg ikke syntes noe særlig om oppførselen til. La oss bare si at Marvel sover godt nå! Jeg legger inn noen bilder her, og så har jeg lagt alle bildene i et offentlig album på Facebook så dere kan se der hvis dere vil se mer: http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10152051130430128.899131.698905127&type=1

I helga tok jeg gammlingen med meg på konkuranse, han er noe seinere. men hadde ingen feil på agilityen, kun litt tidsfeil. Agilityen fikk vi 3 plass. å på agility hopp, ingen premiering, men nr 2 i klasen. kjempe stolt over go gutten så noen bilder av lille Siri Så var Bella med som oppservatør godt å komme hjem å slappe av

Og vi :-D Tror jeg aldri har trent med lill

Vi vil trene Lill hint hint :angel:

Jepp har sjekket

Kjennes fortsatt ut som om det er skorpe på leppene hans, men han virker mye mindre plaget! Ser ikke ut til at det klør noe særlig i det hele tatt. Hurra, hurra.

Stilig - knallfine bilder!

Så fine bilder! Så utt som en utrolig koselig og fin dag

Veldig flotte bilder som virkelig fanger stemninga!

Godt å vite at flere har problemet Gir meg litt trøst Artig å se hvor fort kroppen forandrer seg hvis man tar treningen litt seriøst. Jeg har jo løpt jevnlig i et par år, men har hatt større forandring de siste to månedene enn de siste to årene. Hehe. Skal prøve tipsene dine i morgen! Takk for at du kommer med forslag.

Haha, gratulerer med pump i underarmen, veldig praktisk ikke sant . Jeg faar det samme! Det er bare fordi du bruker musklene i underarmen og de fylles med blod. Jeg pleide aa veive armene litt rundt, holde dem opp i lufta osv, kommer an paa hvor dum du vil se ut da! Avstand mellom hendene kan vaere alt fra skulderbredde til saa vidt grep du klarer. Ingenting er egentlig feil. Beste metode for styrkning av grep er hvis du f. eks plukker opp en vektplate paa 5kg og holder den i klypa til du ikke klarer mer, eller f. eks ett minutt. Jeg kom til det samme som deg paa strake markloeft, grepet sviktet foer settet var ferdig .

Gratulerer med valp! For en søtnos

NRH er de som blir kontaktet ifm reelle ettersøkssituasjoner, NRO er de som klager over at de ikke blir brukt... . Edit: Så ikke svaret til Marthe før jeg svarte

EDIT: Feil tråd!

Bygg henne gradvis opp. Det er IKKE det samme å løpe fastbundet til en sykkel i et bestemt tempo som å løpe fritt i skogen i tre timer! Husk at på tur i skogen bestemmer de sin egen hvile ved å gå innimellom, jogge sakte, snuse litt her og der osv. Start rolig, ta det gradvis. Det ville hvertfall jeg gjort. Legg på et minutt her og der. Evt. ta "intervaller" hvor du sykler i hennes joggetempo i fem minutter, et minutt gange, repeter.

Okei?... Du vet at de på Luksusfellen har null kontroll over egen økonomi, kjøper ting de ikke trenger, og gjemmer hodet i sanda når regningene kommer? Å si at alle som ikke har forsikret hundene sine har null økonomisk sans er noget drøyt, for å si det pent. Hva vet du om min økonomi, feks?? Og jeg forventer faktisk et saklig svar på det!

Uansett forsikring eller ikke - 18 000 kr for et vepsestikk og mageinfeksjon - DET er tyveri og svindel.

neeeida, er så sentralt så personlig synes jeg det er temmelig sentralt. Kommer jo til nesten hele østlande innen 4 timers kjøring! Luksus i mine øyne. Hehehe Bergen derimot (hvor jeg bodde i 6 år) er en utrolig tungvind plass å bo hvis man skal noe sted

Jeg tror jeg så og si aldri har brøla til hundene (bortsett fra kom hit når dem har mista hørselen) men til samboer derimot Ikke noe konstruktivt herifra, men jeg ville valgt hundene fremfor en mann som oppfører seg sånn mot dyr. Men jeg har aldri opplevd situasjonen din, så jeg kan egentlig ikke uttale meg.

Det høres ikke ut som han har det bra med seg selv. Det er lettere å ta det utover hundene enn å gå inn i seg selv for å se hva det er han ikke trives med. Det siste krever veldig mye, ikke sant. Han tror nok også selv at det er hundene som plager ham, det er en helt naturlig mestringsstrategi. Det er en mannegreie å ty til sinne når de er deprimerte eller har det vanskelig. Hadde du kvittet deg med hundene så tror jeg ikke det hadde tatt lange tiden før det var noe annet som gjorde ham sint og frustrert. Hundene er ikke greia. Du har et manne-problem, ikke et hunde-problem. Jeg tror han trenger noen å prate med, en nøytral tredjepart. Forsøk å gi ham rom, og prøv å møt ham med forståelse. Det er ikke moro å være langt nede, det siste han trenger er konfrontasjoner eller press. Hør med ham om det finnes et komprimiss med hundene, at de er i et annet rom når du ikke er hjemme slik noen andre foreslår kanskje? Jeg tror at om han får litt hjelp så forsvinner også irritasjonen han har mot hundene, men dere må ta tak i det som virkelig er problemet, ikke bare fikse symptomene. Seriøst, jeg synes dette virker som en soleklar "lidende sjel"-situasjon. Og husk, det er ikke din jobb å være psykologen hans. Du trenger ikke forstå hva han sliter med, det trenger ikke være en spesifikk grunn heller for den saks skyld. Du trenger kun å støtte ham og være tilstede for ham, og du skal kreve det samme fra ham. Men dere må spille på lag sammen. Lykke til!

Google says; http://www.kobuk.no/forhandlere

Alt som er rått og naturelt kan du gi En kalkunnakke er et helt måltid til din ja, for mine er det to Ang mengde, så ta det på følingen, eller vei det. Får hun feks 200g VOH pr måltid, kan du bytte det ut med 200 g kotelett feks. Og det må ikke være nøyaktig på grammet, mesteparten av kjøttet man kjøper (bortsett fra svineribbe og grillskiver) er mye magrere enn VOH, og man kan derfor gi litt mer. Når man har basis i VOH, er det ikke så viktig å tenke på vitaminer og slikt, det er ikke daglig inntak som teller, men at det blir balansert over tid (28 dager). Dette kjøper jeg til mine: kyllingvinger og klubber (ikke lår, det er for mye kjøtt vs fett, ergo må jeg gi MYE mer) hel kalkun (deles opp i mange fine måltider ) kalkunnakker svineribbe lammelår (skjærer av ca 60% av kjøttet til meg, og deler i leddet, da blir det et tyggeben/snack og et måltid av bena) fårikålkjøtt frossen hel laks/ørret, deler det opp i skiver og gir grillskiver hele høns (billigere enn kylling) kyllinghjerter, gir både rått som mat og tørket som godis lever, uansett sort, tørker det til godis kjøtt/medister/familiedeig på salg, såsant det er usaltet! og av storfe oksebogstykker koteletter