Leaderboard

Jeg ville gitt alle en presang jeg. Kjedelig, men det koster å ha dyr, så alle får Bilde hentet fra nrk.no

Når jeg var 4 år gammel: Når jeg var 10: Når jeg var tenåring: Nå: Veterinærstudent Om 4 år:

Takk Ia. Syns dette innlegget var rørende og kjempekoselig.

Og stidsvilje, det var vel akkurat det du ville ha i den enkle sofamaskotten din? Gleder meg til å høre historier om alle de sprø tingene Pim og Ikke kommer til å finne på!

Tusen takk, søta! Og såpass lite attraktiv at jeg slipper å bli distrahert, og kan konsentrere meg om å beordre ham rundt og peke på alt som skal gjøres - nice! Jeg synes Raksha hadde fortjent denne julegaven: Med privatsjåfør slapp hun å gå så langt bare for å poste et brev eller kjøpe melk, også kunne hun besøkt Bonden når hun ville!

Lill: En flybilett hit i april....

God jul MegaMarie

En ting skal pelshunder ha - de er nådeløst søte i den alderen der. Jeg skulle av og til ønske jeg var en skrekkelig dårlig og uansvarlig hundeeier så jeg kunne kjøpe masse pelshundvalper og gi de bort når de ble plagsomme.

Da jeg var fem år gammel, ble jeg kjent med en jente. Jeg husker veldig godt hvordan. Det var andre skoledag, og vi satt helt alene på hver vår side av sandkassen i skolegården til Hammartun skole på Lillehammer. Ingen av oss hadde fått noen venner, men det skulle forandres den dagen. Vi satt der, alene. Når man er to stykker som er alene, er man på en måte alene sammen, og det tok ikke lang tid før vi satt tett inntil hverandre, og samarbeidet om et helt perfekt sandslott. Noen timer senere erklærte vi oss bestevenner, og slik ble det. Et og et halvt år senere, januar i andre klasse, fylte jenta åtte år. I present fra meg, fikk hun en nøkkelring-bamse med en rød t-skjorte som det stod "Guro" på. Det viste seg å være den perfekte gave. Vi fant ut at nøkkelringen som var festet til bamsens hode bare var til bry, og klippet den av. Nå var det en bamse istedenfor en nøkkelring. Bamsen ble døpt Lille-Guro, og ble jentas faste følgesvenn. Lille-Guro var alltid med i jenta sin sekk, og vi var begge veldig glade i den lille bamsen. Det verket i magen min etter å få en egen. Jeg tenkte på det daglig, at jeg skulle ønske jeg hadde en Lille-Ingvild. En slik, liten nøkkelring til 79 kroner, det var den store drømmen. Den sommeren flyttet jeg til Oslo. Når man er åtte og syv år gamle, er det veldig langt mellom Lillehammer og Oslo. Vi snakket masse sammen på telefon, og sendte en hel bunke med brev. Vi skrev mest om hvor mye vi savnet hverandre, jeg lurte en del på hvordan Lille-Guro hadde det, og vi planla å møtes når bursdagen min kom i september. Jeg gledet meg en hel sommer til å møte igjen Guro og Lille-Guro. Jeg gledet meg så jeg fikk vondt i magen. Da vi endelig møttes igjen, møtte hun meg med en liten eske formet som et hjerte. Og dere kan jo få gjette hva som lå i den esken? Lille-Ingvild. Fra og med den dagen var Lille-Ingvild med meg overalt. Hun har egentlig vært med på alt gjennom hele barndommen min. De fleste minnene jeg har kan jeg koble med henne, og de fleste bildene av meg ser slik ut: Hun har ikke hatt et helt smertefritt liv. Hun har vært gjennom noen operasjoner og litt plastisk kirurgi, fordi en viss morder fant ut hvor kult det var å rive nesen av uskyldige bamser. Jeg skal ikke nevne navn. Min tante er veldig flink til å sy, og jeg har ikke tall på alle gangene hun har fått en gråtende Ia på besøk, og gjort seg flid med å sy på nesen. Om og om igjen. Men til slutt ga vi opp begge to, for uansett hvor forsiktig jeg var, fant morderen alltid frem til bamsen med den morsomme nesen. Hun har derfor sett ut som dette store deler av sitt liv. Men i dag fant jeg frem nål og tråd, og gjorde et tappert - og misslykket - forsøk på å gi henne stoltheten tilbake. Og selv om det ikke var noen stor suksess, synes jeg hun er finere nå enn på lenge. Verdens aller beste Lille-Ingvild! Jeg har hatt denne lille klumpen av stoff og bomull i snart ti år, og hun har virkelig vært med på alt. Fra tredje til åttende klasse var hun alltid med meg i skolesekken. Hun har vært min beste og til tider eneste venn. Da jeg begynte på ungdomsskolen ble det litt rart å ha henne med seg i sekken, og arbeidstiden hennes ble redusert. Nå er hun pensjonist, og sitter så pent på nattbordet mitt og passer på meg når jeg sover. Jeg kan jo også fortelle at Guro og jeg holdt kontakten. Vi skled tilbake til hverandre da vi ble litt eldre, og den dag i dag er vi veldig gode venninner. Lille-Guro sitter på nattbordet på Lillehammer og nyter sin pensjonisttilværelse. Det er en fin tanke. Etter alle disse årene, liksom! Så, der har dere min kjæreste gjenstand. Hun kostet 79 kroner i 2002, og er neppe verdt noe mer den dag i dag. Men affeksjonsverdien er høyere enn noen annen! Jeg vil tro at de fleste har en slik ting. En gjenstand man er skikkelig glad i, av en eller annen grunn. Har du en historie å dele?

Gutta har hatt det kuuult i snøen i dag. Jepp. Har fiiine gutter, jeg!

Da jeg var yngre jobbet mamma på en butikk sammen en ung mann fra Iran, han hadde ingen familie her i Norge. Julen kom og vi inviterte Mehdi til å feire julekvelden sammen oss, og det ville han veldig gjerne. Han skle rett inn i familien vår og ENDELIG hadde onkelen min en som spiste like mye (MASSE) som han selv og de hadde samme "rare" humor. Da vi skulle åpne pakkene så fikk jeg en nydelig engel som holder en fugl av Mehdi, det betydde kjempe mye for meg fra første gang jeg så denne. Dette var første julen vi feiret sammen og vi har feiret mange juler sammen etter dette, men engle gaven er den som jeg setter høyes av alle julegaver jeg har noen gang fått, den betyr så mye for meg. Engelen står på seksjonene på soverommet og "passer på" meg, når jeg er på sykehuset er den og bildet av meg og Chicka alltid på nattbordet. Jeg har også en snoopybamse som jeg fikk da jeg ble født og som har fulgt med meg overalt. Den har vært med meg på leierskoler, rideleiere, annene hver helg til pappa (mamma og pappa er skilt) og han har flyttet sammen meg flere ganger. Pappa har måttet kjøre Drammen-Bærum en ekstra gang da snoopy har ligget igjen hjemme hos han og jeg har vært hysterisk hjemme hos mamma... Jeg og mamma har løpt opp til skolen for å hente snoopy som jeg har glemt igjen, da stod læreren og viftet med han i det ene beinet, da ble jeg skikkelig fornermet, man bærer da snoopy PENT!! Snoopy har hatt noen operasjoner, han har fått sydd på halve hodet sitt igjen, en halv labb har blitt lappet igjen og øret løsnet da Lurven (corgien vår) fant ut at det øret skulle han ha, øret ble sydd pent på, mamma er en flink kosmetisk kirurg på snoopy bamser

Da vi hentet Scilos i tyskland i 2008, kom vi stadig vekk over dette skiltet: Hadde ikke gjort meg noe om det var flere slike her til lands

Nydelig rase! Syns du etterhvert også skal lage en tråd i "valpeforum" om din egen valp Angående multisitering: Under alle innlegg står det "multisitat, svar". For å skape mindre rot i trådene har vi det slik at det ikke er tillatt å "dobbeltposte", altså å poste flere innlegg etter hverandre. Derfor kan du quote flere innlegg samtidig og svare på de i ett og samme innlegg ved å bruke "multisitat"-knappen. Trykk på "multisitat" på de innleggene du vil svare på. Du kan trykke på så mange du vil Det kommer da opp en liten boks på skjermen din som viser hvor mange innlegg du har sitert. Når du har sitert alle du vil svare på så trykker du bare på boksen, og alle quotene vil dukke opp i svar-boksen din. Jeg er kjempedårlig på å forklare, men hvis du bruker "multisitat"-knappen så finner du nok ut av det. Hvis ikke, bare spør! Edit: skal du tilføye noe du glemte å skrive i ditt forrige innlegg, slik jeg gjorde nå, så trykker du på "rediger" under ditt nye innlegg og føyer inn det du vil ha. Det er da viktig at du skriver "edit" slik at folk vet at du har lagt noe til i innlegget ditt. Ved å gjøre dette unngår samme bruker å poste flere innlegg etter hverandre, og vi holder orden

Tusen takk for forslag Tror valget faller på Pim som kallenavn. Så får vi tenke over hvilke stamtavlenavn-forslag oppdretteren skal få.

Begynner jeg: God jul Pippin & Symra:

Ja! Og til Synnøve (Og meg selv!) En weekend her Og masse så vi kan shoppe!

Vi kan vel være rause God jul Loke:

I New York MÅ dere besøke Victoria's Secret, Macys og Toys'rus! Samt dere MÅ opp i Empire State Building! Ta fergen ut å se på frihetsgudinnen! Fith avenue! CHINA TOWN! Spise middag på resturant på times square. Biblioteket i NY må sees også! også en skobutikk som heter jeffrys (ellernoe) den er Gå over Brooklyn bridge er også noe jeg ALDRI glemmer!

Til tulip: Du sa vel at du ville ha 10+?

Signerer den, jeg. Så slipper jeg å lete opp bilder selv.. er vel også ganske nøyaktig 4 år til her også. Men legger til denne: Om planene mine går i boks så blir jeg i tillegg til veterinær også shiba-oppdretter (og de skal ikke selges ut av en boks.. i tilfelle dere lurte). Gleder meg til det nesten like mye som jeg gleder meg til å bli veterinær. Dette er virkelig en rase jeg vil være med på å bringe videre inn i framtiden.

God jul SFX!

Da jeg gikk på barnehagen ville jeg bli politimann. Politidame ville jeg ikke bli, det var liksom bare såååå teit, da! Foreldrene mine var lærere, så det tok ikke lang tid før jeg planla å overta huset og hagen, og være lærer med egen skole i hagen Da jeg var 5 år, skrev jeg min første stil. Den het "Hundene våre" og gikk som følger: "Vi har tre hunder. De er snille, og liker å gå tur." Etter det ville jeg bli forfatter (selv om jeg ikke er helt sikker på at jeg tenkte på Heminway... ) Deretter lærte storebroren min meg å hoppe på ski. Jeg drømte om å bli Espen Bredesen. Deretter var det en lang, forvirret periode som jeg hører kalles pubertet Jeg ville først bli veterinær Så forfatter, så veterinær, så verdensmester i kampsport, så forfatter igjen og så veterinær og så kirurg men orka ikke å ha turnus i to år først ... Gikk et år på folkehøgskole på kampsportlinje, fant ut at hjernen min tørka inn og at det var kjipt, gikk et år på forfatterstudium og ble gal av at ting var så lite håndfast, og ble plutselig designstudent. Nå skal jeg bli dizaina

Da jeg var ung, ville jeg bli utenrikskorrespondent: Så fant jeg ut at jeg ønsket å bli noe mer stødig, noe som var lettere å kombinere med hundehold og oppdrett - fristende å jobbe i spennende land en kan få artige titler i, men nei, en driver ikke oppdrett fra land til land. Jeg har noen års yrkeserfaring bak meg, men det var jobber jeg fant mens jeg forsøkte å finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor. Det er vel det viktigste jeg skal prøve å gruble på i 2012... Framtidig mål: Frisk og arbeidsfør - men føre hva da?

Du er skikkelig fin inni deg, du! Edit: sånn ser jeg ut innvendig, sånn forresten; jeg er egentlig Barbarella. Lurer på hvor jeg gjorde av det fløffi romskipet mitt

Det er jo namnet på artisten ho er ute etter .

Haha, æææsj. Skal huske det! Kanskje den hjemmelagde burde få seg en tur i kjøleskapet? Helt siden jeg gikk tom for midori og mickey finn (enda noen dager til lønning, sukk) har den stått i ro..

jeg er så imponert over hvor flink dere er, og dette likte jeg veldig godt. Ser jo at muligheten til å sy på refleks er til stede. Jeg har ikke fått hunden min enda, men jeg er innom her og leser og følger med for å hente tips og råd. Og gleder meg som en unge til jeg kan hente lille vofsen min. Selv om det ikke blir før i april/mai.... Mammaen er ikke blitt gravid enda... hehehe...

Jeg føler meg stort sett sånn jeg: Fri og glad! Men nå i disse eksamenstider er det litt sånn:

Boken er myyyye bedre enn filmen Men Christian Bale får en til å lure på hva som lurker under overflaten ja..!

Jeg også være med

Haha, høyrest ut som ein fin gjeng . Får berre leggje til til mitt forvar at eg verken er pinsevenn eller glad i heavy nokosomhelst-metall . Eg ER fæn av nynorsk då, særleg når oslingar skriv nynorsk .

Det var da enda godt!

Vell. Det er en viss forskjell på butikker og uteresturanter. Og jeg sier aldri at hunder skal være forbudt over alt, men at mange steder så er det ikke hensiktsmessig å ha med seg hund. Jeg trekker paralleller med røyk på uteservering, fordi det er minst like sjenerende for folk flest som det en hund er, så får andre avgjøre om det er en relevant sammenligning eller ikke. Dette blir mine siste ord om saken, med mindre du kommer med en revolusjonerende uttalelse som får meg til å skifte standpunkt.

Jeg synest faktisk at det er helt greit at vi ikke får lov til å ha med oss hund over alt. Hva skal du med en hund på et kjøptesenter/butikk? Det finnes faktisk folk som er veldig allergiske eller som er veldig redd for hunder. Det jeg synest er teit, er på uteserveringer under tak. Ta for eksempel brygga i Tønsberg: Der kan man sitte å blåse røyk på folk som sitter som sild i tønner, men å ta med ei bittelita Shibajente som bare legger seg under stolen til matmor DET blir for mye. Nå skal det sies at ikke all resturantene der er like strenge.

Så du trekker en parallel mellom å vanskjøtte x antall hunder med å henrette 77 mennekser? Reality check!

Ja, sånn er det nedover i Europa... Norge er verre enn verst (nesten) når det kommer til regler for hvor man kan bevege seg med hund i det offentlige rom. For all del, tyskerne vet å kontrollere hundeeierne, men det står liksom klart og TYDELIG hvor det faktisk ikke er lov. Hos oss er det meste ganske diffust. Du vet liksom ikke om du har lov til å ha med deg hunden før du får noe dritt slengt i trynet om at hunder har "ingen ting her og gjøre", o.l. Skal du finne ut hvor og når du kan ha med deg hunden din i Norge, må du huske å lese ALT som står med liten skrift liksom. HEIA NORGE! Usj, jeg får makk. Skulle aldri sjekket innom tråden. Blir bare i dårlig humør av sånt...

Ett lite råd for dere som ikkevetdetnår det gjelder fokusering: Når kameraet står på Auto og eller hvis ikke dette er endret siden du pakket opp kameraet så finner kameraet automatisk fokuspunkter selv ut fra kontrast og avstand i bildet. Er nesen nermest, så anntar ofte kameraet at det nettop er nesen som er hovedmotivet og derfor prioriteres skarpheten nettopp pådenne og ikke øynene. Det du må gjøre er å endre fra "autofokus" til at kameraet ALLTID bruker det midterste fokuspunktet. På denmåten kan man selv bestemme hva som skal være skarpt i bildet og ikke kameraet. Kameraet bare "gjetter" når den får velge fokuspunkter selv.

Ikke gjør det Jeg er bare veldig dramatisk, vi alle har våre svarte hull, heldigvis føler jeg meg sånn som dette ca 80% av tiden: Sprudlende og glad i livet!!!

Jeg er litt sånn:

Rak: Zim blir satt vekk noen uker nå, så får jeg litt tid til å finne ut av den andre skrulla så lenge ... Krutsi: Nei, det er ikke lenge siden løpetid, så det er klart tanken har slått meg. Synes reaksjonen hennes bare er så urimelig kraftig, om det bare er det. Uansett skiller jeg de for noen uker nå, så får Knott roet hormonene og blitt sjekket videre hos vet, så får vi se. Tusen takk for tips! Galastop er ingen dårlig idè!

Ja, det måtte bare komme ut en dag

Nå har jeg ommøblert.. Så nå ser stuen min slik ut! Litt dårlige bilder med det overlever dere

For to dager siden kom endelig den etterlengtede snøen, og vår første vinter er i gang på ordentlig. Tinka koser seg masse i en snøen! Søteste. Vanligvis er det mørkt når jeg kommer hjem fra skolen, men i dag rakk jeg en liten tur ut med kameraet før jeg dro. Litt irriterende å ha en hund som poserer så snart hun ser linsen, men hun er nå vakker uansett! Åå, jeg er så glad i fjollebollesnuppeprinsessa mi

Public Problem

På jakt etter litt hjelp nå som det er snø ute og jeg stort sett kommer hjem med undereksponerte bilder, fant jeg denne: http://www.geofflawrence.com/photographing_in_the_snow.html Siden er full av tutorials og tips.

Jeg er ikke helt enig her. For kommer du borti en skikkelig streng dommer og du har en god hund som bemerker seg så vil han/hun se bortifra øreflippen fordi nettopp resten av hunden er så god,