Leaderboard

Det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker på deg, og savner deg! Han var hunden i mitt liv, han var, og vil alltid være, verdens beste. Jeg fikk han da jeg var ung og dum, og han var gammel og klok, allerede da. Seks år var han da han kom inn i livet mitt, og ti år var han da han forlot det. Han er den hunden som har lært meg aller mest, om hunder, om atferd, om meg selv, om livet, om alt! Han var alltid blid, alle likte Baghera. Uansett hva jeg gjorde med han, så tok han det som den største selvfølge. Vi dro til Trondheim, vi begynte å dra på utstilling, vi kjørte land og strand, vi hilste på så mange hunder, det var aldri noe problem! Vi flyttet hit og dit, og han var alltid like glad. Han var verdens beste onkel til små valper, og jeg er evig takknemlig for at han fikk prege Peggy i starten på hennes liv. Han var proppfull av tålmodighet, han elsket å kose, og han likte å prate med folk. Hvem som helst kunne passe han, hundevante eller ei! Det var etter at mamma hadde passet han en helg, at det plutselig slo meg at han ikke var seg selv lenger. Han virket ikke like glad, han orket ikke mye, han hørte dårlig, så dårlig, og var blitt så vanvittig tynn. Jeg måtte gå i meg selv, og tenke etter hva som var best for ham. Det var lenge siden jeg bestemte meg for at ingen hund skal måtte lide for min egen egoisme. Det har jeg sett flere ganger før, og det er et trist syn. Jeg sendte melding til mamma og fortalte om bekymringene mine, og hun var enig med en gang, hun hadde sett det samme. Så ble det bestemt, han skulle få en verdig avslutning på et langt og vakkert liv. Jeg er fortsatt lamslått av den enorme støtten jeg fikk av folk rundt meg, både de som kjente meg godt, og de som "bare" har blitt kjent med oss gjennom nettet. Det hjalp utrolig mye, jeg skjønte at jeg gjorde det absolutt rette for Baghera. Jeg kommer aldri til å glemme verdens aller beste, Baghera!

Jeg kan selvfølgelig skrive hva jeg synes For det første så må jeg si, igjen, at jeg synes det er helt sykt at folk her inne kan sitte å anbefale avliving av 6 mnd VALP. En så søt og fin hund. Her må folk begynne å tenke to ganger før de skriver. Er Nora total gal, så hadde samtlige av mine hunder vært avlivet på samme alder. Nora passet litt på hjemme når jeg kom. Hun var i stuen, og jeg kom inn. Nora knurret og prøvde seg på en grov stemme. Jeg overså henne, og snakket med Ane. Nora sin reaksjon på dette vare "HALLOOOO?? Ser du meg ikke? Hallo? Jeg er her! Se ned!". Hun fikk ikke respons fra meg med det første, for verden dreier seg tross alt ikke om henne. Etterhvert så satt klappet jeg henne, og ferdig med det. Hun fikk et par go`biter inn i mellom. Hun var litt forsiktig, men tok mer enn gjerne kontakt. Etterpå så gikk vi ut for å jobbe litt rundt andre hunder. Vi begynte å jobbe rundt Extra som ikke bryr seg om andre hunder. Hun viser verken tegn til å være sur, eller at hun har lyst å hilse. Hun "er" bare der, men fremstiller som en trygg hund. Her begynner Nora å trekke seg mot Extra med høy hale, og veldig stirrende blikk. Hun prøver å gjete seg innpå Extra. Vi jobber med at Nora skal tilby kontakt med Ane, og at hun ikke skal frem til andre hunder. Vi trener også på grunnleggende ting som at Nora skal sitte frem til hun får en annen kommando, da hun har lett for å bryte det hun holder på med når Extra er i bevegelse (= Nora begynner å gjete). Nora forsto veldig fort hva vi jobbet med, og Extra passerte de med en halv meter mens Nora satt. Etterpå var vi en tur inne igjen for å se på dette rundt mat. Nora fikk et bein av meg, og lister seg bak en stol. Hun får ligge litt å tygge, med båndet sitt på. Etter et par minutter så går jeg bort. Da stiver hun til, jeg er klar med båndet i hånden. Nora glefser for å parkere seg. Da tar jeg henne i kinnet og spør hva hun lurer på... Da fant hun fort ut at hun ikke lurte på noe egentlig. Det glefset var så lite at jeg ikke kjente det en gang. Det var kun for å teste, "hva gjør du hvis jeg gjør sånn". Det er tydelig at hun er vant med at folk går vekk, men så lenge hun har båndet på seg så er det bare å ta henne i det. Ei snipete bc tispe på 6 mnd biter ikke hardt uansett, liksom. Etter den lille beskjeden så var vi bestevenner. Hun synes at det var helt fantastisk å ha en person som hadde klare regler. Vi går ut for å trene litt til. Da har Ane Action og jeg trener litt med Nora. Etter noen minutter så var det Nora som overser Action og tilbyr kontakt og alt mulig foran meg i stede for å gjete Action. For meg så er Nora en kjempe fin hund. Hun er litt usikker, det er en bc valp, og ikke så mye mer enn det. At usikkerheten har bitt forsterket av uklare regler, er helt klart. Får hun regler å forholde seg til, så er det ikke noe problem. Hun tar ting veldig fort, å det er ikke snakk om at hun svarer opp med å bli redd eller sur. Hun er kjempe ærlig, og prøver så godt hun kan. En hund med kjempe potensiale, men som trenger rett trening fremover. Ane og fått masse å jobbe med, og hun kan svare selv om metodene var så brutale som flere her inne trodde

Høøøy. Eg er nøgd med Doroen min, eg!

Dette beviser jo bare eye of the beholder. Vi som har "dømt" Nora til avliving har bare Anes ord for hvordan hun er, og tro meg, dere forteller om to helt forskjellige hunder! Anes Nora ville jeg ikke latt leve, Marthes Nora er en helt ok, om usikker valp.

Vet ikke helt hvordan jeg skal nå ut til alle som har bedt om oppdatering uten å lage en tråd. Mulig moderatorer synes det er unødvendig og sånt, da får dere fjerne eller flytte den :-) Det er i alle fall vanvittig mange som har gitt utrolig mange råd og tips her inne gjennom tråder, PM og til og med endel som har ringt og snakket leeenge om henne. Så vil begynne med å takke STORT, sonen har vært til kjempehjelp! Så her oppdaterer jeg litt om Fanta underveis siden så mange har spurt. Fanta reiste fra oss på lørdag, to dager siden. Hun fikk en kjempegod kommunikasjon med de som skulle ha henne fra første øyeblikk, vi gikk en tur og de trente seg etterhvert bortover med pølsebiter mens vi snudde og gikk motsatt vei - hun merket ikke at vi gikk en gang Trist, men fint å se at de fikk så god kommunikasjon fra dag 1. De ringte i dag for en oppdatering. De syntes det gikk kjempebra, matforsvaret var de nesten kvitt (!), men de hadde virkelig fått se hennes negative side rundt alle de andre situasjonene og. Nå knurret hun i alle fall bare litt på maten. Men hun hadde bitt de to ganger, den ene gangen til blods. Men det var fordi de hadde presset henne for mye. Ellers har hun jo alltid knurret mye på natten - hun har fått sove med de i sengen begge nettene. Første natten knurret og bråket hun fælt - i natt hadde det gått helt supert! De oppfatter henne som veldig ekstrem i alt hun gjør (hun er jo superekstremt glad og superekstremt sint), og de andre hundene demper henne mye. Ser ut som om det kan hjelpe MYE at hun bor sammen med to andre hunder. I tillegg oppfatter de henne som veldig redd i veldig mange situasjoner - uten tvil fryktaggresjon. De har no en kjempefordel ved at de ikke er redde - vi kunne aldri trent så nært matskåla som de gjør feks. Det har vi ikke nerver til. Dessuten hjelper det å ha to andre hunder der. Ellers var hun blid og fornøyd, en trivlig hund. DET gjør godt å høre for oss som sitter med en klump i halsen fordi hun kanskje har det vanskeligere nå den første stunden. Men allievel oppnår de altså store fremskritt. Så nå er vi bare superglade og håper utviklingen fortsetter!

Vi var just på Agility Kurs Det gikk veldig bra.. Lukas var veldig flink.

Det kan høres ut som hunden deres har et forhøyet ressursforsvar. Kastrering er ikke det som løser dette, men TRENING Det ene du bør gjøre er å fjerne muligheten for hunden å stjele "typiske" ting. Legg "standard-ting" hunden liker å stjele inn i skap og skuffer, opp i høyden eller lukk det inn på andre rom. Hva gjør hunden med gjenstandene den stjeler? Ønsker den oppmerksomhet? Tygger den? Er det mat den helst tar? Dere går tydeligvis kurs. Hva med å la intruktøren lære deg hva h*n mener du skal trene på dette problemet? Lære deg prinsippene skikkelig samtidig som instruktøren viser i praksis? Denne instruktøren kjenner jo både hunden og dere, og ser dere i et samspill. Det er jo også det aller beste når man søker råd. Jeg hadde villet trene inn en slippkommando med HØY POSITIV motivasjon for å slippe, i tillegg lekt den velkjente bytteleken, og deretter generalisert begge øvelsene både utendørs og innendørs. Jeg liker å ha en hund som har LYST til å slippe. På den måten slipper man slike konflikter som hvis man bruker straff eller trussel om straff på en slipp, spesielt når noen som ikke lyser av samme innbitte viljen som jeg gjør - og som ønsker en gjentand min hund har fanget Min hund slipper selv for små barn, dette fordi jeg har trent dette inn positivt. Hvis du ønsker at jeg skal forklare hvordan man trener dette positivt, så gi meg en lyd. Jeg kan fint beskrive i detalj som et forslag Jeg regner med det hagler inn med råd om bruk av "du er sjefen"-opplegg, og det kan se ut til at folk flest liker en quick-fix og foretrekker slike løsninger framfor å trene på det. Det er litt dumt på slike problemstillinger som denne, for du kan risikere å trigge ressursforsvaret ytterligere. Kanskje kan du bruke "dominans" og fjerne symptomet - men årsaken ligger under og ulmer likefullt etterpå. Uansett, lykke til

Jeg vil! Men slutt å bo i Bergen a Trulte. Oslo hadde vært mye mer praktisk!

Kamar vet fortsatt hva innkalling er, han.

DA synes jeg faktisk at raseklubben skal være voksen nok tl å si ifra, jeg.. Å vise at ikke de også bare gir f... i dyrevelferd, rasen og hunden som individ ville vært en kampsak mot NKK i alle fall JEG skulle synes var meget interessant! Susanne

Det spiller da ingen rolle. Hundeeieren med løs hund skal alltid ha sin hund under kontroll - båndtvang eller ikke. Jeg roper om at eieren skal kalle inn hunden sin, og hvis de ikke gidder/ikke klarer det så tar jeg saken i egne hender. Når min hund utagerte (ikke nå lenger altså) så kunne jeg hvertfall ikke ha funnet på å slippe henne, for slik som hun var så ville det bare ha forsterket atferden og gitt mer stress.

Det er da det er greit å ha en Aiko, hehe. Her blir det overhodet ingen utuktig omgang, verken med henne eller lillesøster! Hun har faktisk jagd en voldtektshund en gang, veldig effektiv.

Flott med positivt oppdatering! Og hurra for Marthe!

VI VIL HA MH RESULTATER!!

Bøkene fra Marian Keyes! Godt skrevet om hverdagssituasjoner som de fleste av oss kjenner igjen (om enn ikke relaterer oss til), med humoristisk vri.

Vel, hadde jeg tatt hensyn til hundens begrensninger rent motivasjonsmessig, hadde jeg ALDRI fått noen resultater innen lydighet. Amira syntes lydighet var dritkjedelig de første årene, men etter målbevisst trening synes hun det er "meningen med livet" Det tok omtrent 5,5 år før hun virkelig satte i høygir på trening. Jeg mener det er min oppgave som hundefører å forme hunden - ta tak i alle de tusen "begrensningene"/problemene som oppstår - slik at jeg kan bruke hunden til det JEG har lyst til. Det er klart at visse begrensninger klarer man aldri å jobbe seg forbi, men jeg synes det er verdt å bruke veldig, veldig mange år på å jobbe med saken. Jeg mener ikke at de som må gi opp har gjort en dårlig jobb. Alle hunder har jo sine begrensninger, men det er enormt mye man kan gjøre hvis man ikke gir opp.

Tusen takk Har dessverre ikke film! Fellesdekk: 0 - vi gikk ut av ringen og opp trappene. Etter å ha stått der i 2 sekunder hører jeg "brrrrrrp!" opp trappene og der kommer Ikke halvsmygende, men klarte ikke å skjule gleden sin helt heller Jeg kunne ikke annet enn å smile egentlig, og tenkte at der røk opprykket. Fri ved fot: 10 - hun gikk akkurat slik jeg vil ha henne! Fin plassering, 100% oppmerksom, rene og fine holdter uten å være skjev noen steder. Dekk under marsj: 9,5 - fin fri ved fot og raskt neddekk, men snuste akkurat det jeg gikk ifra henne. Fint oppsitt (hun har løftet rumpen litt i det siste, men ikke denne gangen ) Innkalling med stå: 10 - fin fart og bråstopp, og fint innsitt. Dette er en av våre beste øvelser Stå under marsj: 7 - denne var litt sur! Fin fri ved fot og bråstopp ifg dommer og tilskuere, men når jeg kom tilbake til henne så flyttet hun seg, men jeg fikk henne inn i fot og fullført. Ruten: jeg tror jeg har mistet kritikkskjemaet, så jeg husker ikke karakteren. Jeg syns jeg så 8,5, men syns ikke den fortjente så mye, så kanskje jeg så feil? Skal regne på det senere. Her løp hun hvertfall skrått ut mot buret sitt, som var på samme side. Fikk sendt henne inn i ruten på 2 nye kommandoer. Apportering: 10 - perfekt! Hun sklei såvidt på det glatte gulvet, men hadde rask galopp inn og ut, raskt og rent opptak, fin innsitt og fin avlevering. Det hender der at hun setter seg på skinken i innsitten, men hun har blitt mye bedre og det så jeg da! Fritt hopp over hinder med sitt: 10 - veldig fin. Hun hopper naturlig 1-1,5 meter fra hinderet, og setter seg raskt og blir til hun får kommando tilbake. Også her har hun noen ganger satt seg på skinken ved innsitt, men dette har blitt så mye bedre! Avstandskommandering: 10 - dette var en av de finere avstandskommanderingene vi har hatt. Noen ganger tar hun et lite støttesteg på oppsitt, og hvis hun ikke gjør det så SER man hvertfall at hunden legger seg/setter seg. Men i dag så man nesten ikke at hunden gjorde posisjonsendringene engang, plutselig bare satt hun og plutselig bare lå hun Mulig det var jeg som var sliten, men det gikk fort! Trakk beina raskt inntil seg og smalt ned i flatdekk uten å støtte seg en eneste gang. Oppsittet var også fint Helhet: 9,5 - på grunn av 0'en i fellesdekk. Totalt 168 poeng. Merker på konkurranser at hun blir VELDIG ivrig når hun får ros mellom øvelsene, så jeg må prøve å holde det må et lavt nivå og snakke forsiktig til henne så hun ikke eksploderer. Jeg har begynt å ha henne i utgangsstilling og klappe på henne litt før jeg lar henne løse ut fra øvelsen, i håp om å bli kvitt de overivrige oppsittene hennes (som ikke kom frem her), og det ser ut til å fungere bra også under konkurranse. Når vi var ferdig lot jeg henne "eksplodere" og da fløy hun opp i armene mine og holdt på å dra av meg singeletten Og ja, jeg har aldri hatt et så godt samarbeid med en hund før *snufs*

Og takket være noen rabiate polarrever på Svalbard er broren her enda, så jaggu ble han meldt på også! TO søte Latrudaplusher, det er bare cute overload, det.

Yey! Kamar hilser og sier han er beste valp, tenk!

Annbefaler deg å ta kontakt med en adferdsekspert eller en som har god peiling på problemhunder og få han eller henne til å komme hjem til dere og hjelpe dere Jeg tror ikke det ville hjulpet å kastrere han.

Er ikke dette en fin tråd? Her kan de hestesavnende personene melde seg, og hesteeieren velge og vrake som hun og hestene vil

Søndag er en fin dag for meg også, såfremt vi kan ta det litt tidlig på dagen Nina

Eit frustrerandes problem ja. Kjenner til det der! Jobba med frøkna mi i rundt 4 mnd. før eg såg tydeleg framgang, og enda kan ho finne på og "dette tilbake" i gamle spor, og eg må jobbe ekstra hardt for og få ho opp igjen på dagens nivå. Ho har då aldri hoppa mot/glefsa mot andre, men ho gneldrar. Gneldrar, gneldrar och gneldrar! Spesielt på hundar, men også enkelte folk. Kan vel ikkje komme med så mykje anna tips enn det å trene mykje på kontakt. Om det er ein hundeklubb som arrangerar sosialtreningar ein eller to gongar i veka, så anbefalar eg deg på det sterkaste å reise på dei. Der får du veiledning, og sjølv om alle dei andre gjer ein ting, så kan du godt gjere noko heilt anna for å jobbe med å få hunden din til og bli tryggare (om det er usikkerhet?). Ros når ho er stille og prøv å få kontakt når ho bjeffar/utagerar. Ellers vil eg faktisk anbefale deg å gå mykje tur i trafikerte gater. Frøkna mi har blant anna gått i frå å ikkje tåle ei einaste sjel, til no å tusle stille og roleg (så sant ho ikkje ser ein anna "skummel" hund) på tur utan å utagere. Men du må ta tida til hjelp. Også mulig ho reagerar på nervane dine om du går med hjartet i halsen på tur. Det gjer mi nemleg :rolleyes2: Får håpe du får hjelp av hundepsykologen og på passeringskurset

For det første så er jo hovedsporten jeg driver med, en sport hvor hundene kan få mye belastningsskader. Så først og fremst vil jeg ikke fortsette om hunden viser ubehag fysisk. Om hunden misliker det vi driver med så tror jeg heller ikke at jeg ville fortsatt. Det er så mye forskjellig man kan trene med hunden sin at om hunden min ikke liker det jeg liker best, så er det mye annet jeg liker veldig godt som vi også kan trene. Jeg ville heller aldri brukt voldelige metoder for å nå frem til hunden min. Det er noe av det verste jeg ser! Vi skal ha det gøy med hundene våre når vi trener dem, og det samme skal vi når vi er på konkurranse.

Ja hun har tatt en del bilder av Mana. Alle er dødskule! Her er fra en dag hun passet henne mens vi holdt på å flytte inn. http://denali.blogg.no/1311975834_valpepass_og_ca_1000_.html http://denali.blogg.no/1311983414_valper_er_sm_idioter_.html Superklare bilder og tutta mi er skikkelig søt! Så lenge sida det der var...

Cattn og meg har date hos Nina på fredag

PawZ, som Kaja tenker på, virker ganske bra. Ok pris også. De begynner å komme i flere dyrebutikker nå.

Målet mitt er alltid å komme til prøve - og bestå...men det viktigste er at både jeg og hunden har det gøy på trening Akkurat nå har jeg en hund med svært få begrensninger - det er vel bare egentlig èn; hundens fører Den dagen jeg og hunden ikke har det like gøy på trening, eller jeg må bruke metoder/hjelpemidler jeg ikke står inne for...ja, da slutter vi å konkurrere... Pr. dags dato er vel den manglende apporten hovedbøygen vår mot å starte IPO1, men om en instruktør f.eks. sa; "Jeg kan lære den hunden å apportere i løpet av 10 minutter hvis jeg får bruke strøm", så hadde jeg heller valgt å ha en hund som ikke apoorterer..

Strekke meg for konkurranser? Jeg har null konkurranseinstinkt (eller, kanskje en liten promille, men ikke mer), og om vi ikke kan gjøre det noe bra i konkurranser, så får det heller være. Så lenge hundene og vi har det bra sammen, så spiller ikke noe annet noen rolle.

Så bra at ting (endelig) ser ut til å løsne for dere

AD: A

Nå er jeg ikke spesielt konkurranseorientert, men for meg går uansett grensen ved hva jeg opplever som et hyggelig hundehold. Hvis ting ikke er hyggelig for meg og/eller for hunden over tid, er det ikke verdt det for meg. Da nedjusterer jeg heller ambisjonene mine (men nå er de jo som sagt ikke enorme i utgangspunktet da ).

Ikke ta så alt for ille opp, ida - men dette var naivt... Oppdrettere ER faktisk bare hundeeiere - selv om de har greid å parre en hund med en annen. Antallet valpekull er heller dessverre ikke på noen måte nødvendivis proposjonalt med kunnskap om avl eller hunder, heller.. Om man har eiet en hund i ett år eller tyve behøver ikke nødvendigvis bevise kunnskapen man har tilegnet seg, vel? Om "de" snakker sant? Tuller du? Mener du oppdrettere generelt, hundeeiere eller et helt vanlig menneske? Man kan fort bli SKREMT over manglende kunnskapsnivå hos hundefolk, synes jeg. Også blant de som har holdt på i en årerekke. I tillegg kommer kennelblindhet, skyggelapper og en urokkelig tro på at det man selv gjør er riktig. Plusser på litt naivitet, manglende kunnskap og heller dårlig avlsmateriale... Likefullt kan det være flotte hjemmesider, champions på rekke og rad, bilder av vakre hunder, helseundersøkelser opp og ned.. Men oppdretteren er likefult en uvitende dust, liksom.. Dette var helt OT, såklart. Men det er synd at det ikke kan tas opp seriøst (i f.eks.) Kennelklubben måter å forhindre endel av slike folk å drive med hundeoppdrett i alle fall. Kennelkonsulenter, godkjenning for å ha kennelnavn, for å registrere kull, endel basiskunnskap om hund, osv, osv. Men dessverre er det jo sikkert både kostbart og medfører mere jobb, så... Susanne

Har bare lyst til å prente inn for dere som skriver "kan ingen ting om fotografering": LES MANUALEN som fulgte med ditt kamera. Det er helt avgjørende å vite hvordan ens eget kamera fungerer. Du må vite hvordan du stiller inn ISO på ditt kamera, for det er ikke standard. Jeg må f. eks. gå inn i menyvalg, på et annet Nikon finnes det gjerne en egen knapp for ISO. Finn ut om det er "aktiv-D-lighting" (med den funksjonen påslått trenger minnebufferen lengre tid til å feste bildet på minnebrikken, og jeg får bare tatt 4 bilder nonstop). Dessuten: Lån gjerne en god fotobok på biblioteket, eller kjøp en selv. Jeg har nevnt det før: Canon har en kjempegod bok for nettopp Canon.kamera. Den heter "Bedre bilder med Canon EOS". Akkurat nå har jeg lånt den ut, men har lært mye ut fra den selv om det er Nikon jeg har. Det er mye hjelp å få på et fotoforum også, sånn som denne tråden, men kan du det elementære på ditt eget kamera blir det mye enklere både å gi og å motta hjelp. Ellers kan jeg bifalle følgende utsagn fra denne tråden: Lukkerprioritet ved actionbilder. La kamera styre resten, iallefall til du blir mer sikker. (Studer EXIF på hvert foto ved å høyreklikke på "egenskaper" så ser du hva slags innstillinger de forskjellige bildene er tatt i). Objektiv kan ha mye å si, men det mest avgjørende er erfaring og teknikk. Jeg fikk ikke bedre actionbilder med mitt f-1,8. Faktisk så synes jeg at det billige 55-300 f4-5,6 fungerer best, dessverre har det ikke VR, Ta MANGE bilder. De dårlige sletter du. Husk at hvis ikke pc-skjermen viser gode farger så kan bildet se dårligere ut på skjermen enn det er i virkeligheten. Jeg har laptop og det er jo litt håpløst. Bildene bør skarpes opp. Jeg skarper opp de fleste som jeg skal ha papirkopier av. (Photoshop Elements skaffet jeg meg i vinter. Venter spent på en norsk versjon). Picasa er et veldig bra og gratis redigeringsprogram. Last det ned via Google. Etterat du har redigert bildet må du lagre den nye utgaven ved "fil- lagre som" Bruk gjerne "red" i navnet på filen, så husker du at det er et redigert bilde. Ved å gjøre det slik så beholdes originalen og du får en redigert utgave i tillegg.

Kjempekjekt å høre oppdatering

Hunden har jo ikke lært seg "gå og legg deg" siden den bryter kommando hele tiden. Så ja, du må gi ny kommando og lede den på plass til den blir. hele tiden, hver gang. Ellers lærer den ikke hva det betyr..

Oliver er påmeldt! Foreløpig i åpenklasse, så får vi se om han stiller der eller må flyttes over til champion. Stiller Eros i åpen om ikke Oliver går i den klassen, så får vi se hvordan vi gjør det hvis både Oliver, Fredrik og Gross stiller i champion... Luksusproblem

Hvorfor er det ille at en hund blir avlivet?? Etter min mening avlives det alt for FÅ hunder i dette landet...døde dyr lider ikke, og spesielt dyr som lever hele livet sitt med angst, har vel kanskje ikke noe kvalitetsliv!? Selvfølgelig er det trist og tungt å avlive et familiemedlem, men det er OSS det er vondt for, ikke hunden...

Jeg kan spørre om ikke Marthe kan skrive selv hva hun synes Men hun er positiv! Time til røntgen utsatt pga. sykdom! Nora holdes i ro, så jeg tror ikke det skader henne mer om vi venter noen få dager. Men det skal gjøres så fort vi kan.

Da jeg leste topic, saa tenkte jeg oyeblikkelik pa "special"-brownies og lurte paa hvorfor noen ville spurt om det paa et forum, haha. Min feil

Bonden korrigerer meg her, og sier at det var Magnus som syns han var kjedelig, for han sovnet med engang, var visst ikke Magnus som var kjedelig.

Jeg har alltid lurt på det der, er andre forumister utenom soniser så nyskjerrige at de må sjekke opp enhver "sak" som blir lagt ut? Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har googlet, søkt eller lett etter opphavet til noen av diskusjonene jeg har lest her inne, uansett om det gjelder rase, enkelthund, trener, oppdretter, hendelse "whatevver". SÅ nysgjerrig er jeg bare ikke.

Hva med springer spaniel?

Fy søren så bra altså! Jeg får nesten tårer i øynene av sånt . Grattis så mye . Vår dag ble vel en reprise på alle andre dager på NKK-utstillinger *ler*. Willy ble nr 2 i CHK med CK, og 2. BHK med res. CACIB - selvsagt etter pappa Boss som ble BIR og 4. BIG . Halvsøster Mysti ble BIM, mens gamlemor Babs vant veteranklassen med CK (to med) og ble 2. beste tispe og BIR-veteran (men ikke plassert i BIS-veteran). Willy var også med i kennel Li-Brie's oppdrettergruppe, og vi ble 4. BIS oppdretter . Willys kritikk: "Utmerket type med vakker siluett, velkroppet og velvinklet. Flotte bevegelser. Forsvarer sitt championat med glans". Babs kritikk: "11 år, meget ungdommelig vakker veteran av meget høy klasse. Velbygget. Beveger seg som en ungdom. En flott representant for rasen". En veldig trivelig dag på Hamar - men det slår meg at jeg har holdt på alt for lenge i dette gamet og kjenner alt for mange mennesker, for det tar jo en evighet å bevege seg fra A til B fordi man alltid treffer på MINST 3 stk man bare MÅ slå av en prat med *ler*. Men ok da - det er veldig hyggelig .

NKK Hamar i dag! 14 mnd gammel og opprykk til LP3, og det med 0 på fellesdekk! Har ikke karakterarket her, men hun fikk 10 på fri ved foten, innkalling med stå, apportering, hopp over hinder, avstandskommandering og 9,5 på hvertfall dekk under marsj og i helhet (kunne ikke gi ti i helhet pga 0'en). Æ E GLA!

Takk for gratulasjoner Kan skrive karakterene her da (er jo ikke hver dag jeg får skrevet i en resultattråd ) Tannvisning 10 (YEY! ) Fellesdekk 0 Lineføring 9 Dekk fra holdt 10 Innkalling fra sitt 9 Stå under marsj 9 Fritt hopp over hinder 10 Kontroll over hund på avstand 10 Helhet 9 Summen ble da 160, som er akkurat 1.premie og opprykk

Det var påmeldt 41 gårdshunder, og nesten alle ble sendt ut med very good! Ingen av de 15 hannene som var påmeldt fikk ck Dermed ingen stor-cert til hannene. Så var det tispene. Det var omtrent bare blått å se her også, så det at Ophelia fikk exellent og ble nr. 3 av 9 i juniorklassen var en bragd Bali var med i very good-klubben pga mye rart som hun aldri har fått negativ kritikk om før. Så litt blandet opplevelse idag. Men det beste av alt var at Ophelia var en dronning på bordet, og tannvisning gikk smertefritt til tross for at dommeren gravde inni munnen hennes. Så i det store og det hele er jeg veldig fornøyd med dagen

Da kan jeg vel kline til å si at jeg har nå opprykket til kl 2 :D Blogg! Det var virkelig akkurat også det

Jeg har erfart at bruk av manuelle innstillinger blir for klundrete når man skal være kjapp og ta bilder av ting som beveger seg raskt og uforutsigbart. Da er det bedre å bruke halvautomatikk - som TV på Canon. Da kan du selv styre lukkertiden (som bør være så kort som mulig: 1/800, 1/1000, 1/1250 fungerer bra om det er godt lys). Jeg vil foreslå at du finner fra brukerveiledningen til kameraet - om du har den, evt laster ned fra nettet - og finner ut hvilke knapper osm styrer hva - også drar du ut og tar masse bilder. Forsøk litt ulike innstillinger, vær tålmodig, og forsøk teknikken med å følge hunden som løper med kameraet - det kan gi artige effekter .

Her kommer ihvertfall den enkleste måten jeg vet om, for å legge ut bilder. Først bør du registrere deg i Photobucket. Når dette er gjort, går du inn på det som heter "My album". Det ser slik ut: Nå skal du laste opp bilder, da retter du oppmerksomheten hit: Dersom du har veldig mange bilder, trykker du her: Da kan du laste opp opp til 20 bilder om gangen. Her ser du hvor langt du har kommet i prossessen: Husk at det kan ta laaaang tid. Man kan se både hvor mange bilder som er lastet opp, hvor mange som er igjen, og hvor mange prosent det er: Når bildene er ferdig opplastet, ser det slik ut: Nå er det på tide å forminske bildene. Da trykker du på mini-versjonen av bildet. Da kommer du til en side som ser slik ut: Trykk på den fanen som heter "Resize": Så skal du trykke på "Message Board", siden det er det samme som "forum": Når bildet er forminsket, ser det sånn ut: Hvis du nå ser på siden, til høyre, så kan du enten trykke på "back" eller "next" alt ettersom i hvilken ende du begynte, slik at du kan forminske flere bilder. Dersom du ikke har flere bilder å forminske, så kan du se litt lenger nede, der står det blant annet IMG Code. Denne kopierer du og limer inn i forumet dersom du vil poste bildet, men dette kommer jeg tilbake til: La oss nå si at du har lastet opp og forminsket bildene du ønsker å legge ut, gå så til "My album" igjen. Så ser du mini-versjonene av bildene dine, og under disse, ser du forskjellige koder. Det er IMG Code du bør konsentrere deg om: Dersom du trykker på selve koden, kopierer den seg som oftest automatisk, da ser det ut som på bildet. (Dersom du ikke gjør det, finner du knappen på tastaturet som heter "Ctrl", den befinner seg nederst i høyre og venstre hjørner. Hold inne denne samtidig som du trykker på "C". ) Nå er du nesten ferdig, bare flytt deg over til Dyresonen, og der du skal legge inn bildene. Så velger du "Skriv svar" som vanlig, og limer inn koden du fikk fra Photobucket. Dette kan du gjøre ved å trykke "Ctrl", holde den inne, og trykke "V" samtidig. Når du har lagt inn kodene til bildene du ønsker, er du klar til å poste bilder og vise resten av verden (eller ihvertfall oss på sonen).