Leaderboard

Kommer ikke over hvor imponert jeg er over Mana! SÅ ung og så flink!

Man tar den fram, plugger i ledningen, trykker på start-knappen og støvsuger i vei Jeg har ihvertfall aldri introdusert støvsugeren på noen annen måte. Jeg må støvsuge og det må hundene bare finne seg i.

Steinar er så blid på dette bildet Han har pratet om denne store hunden i barnehagen i flere dager nå

Siddis er flinke på sine ting, men det blir ganske mye i samme bås som Fjellanger. Litt "typiske" metoder som ikke tenker utenfor boksen (jeg kjenner en som overhodet ikke fikk hjelp derfra på sin problemhund. De eneste tipsene de fikk var noe eieren allerede hadde gjort i mange, mange måneder uten noe som helst fremgang. Når det ikke funket hadde de ingen andre alternativer). Skulle jeg ha valgt noen så hadde jeg tatt Marthe. Hun kan lese og trene hund bedre enn de fleste

jeg begynner å lure hva Sandra forer på......

Vel, din plan er også en plan.. om den vil lykkes? Kanskje. Kanskje ikke. Mitt tips: de tar mynt og kron om hvilken av hundene som bør omplasseres (for å være brutalt ærlig). Men jeg vet at folk som ikke har levd med hunder som ikke går sammen, gjerne vil prøve. De fleste av oss som "been there, done that" ville øyeblikkelig kaste inn håndklede for å spare seg selv fremtidig dramatikk, sorg og bekymring. Hunder som absolutt ikke liker hverandre, som ikke en gang tar seg tid til å fortelle på forhånd "jeg skal drepe deg", blir vel sjeldent venner. Man kan kanskje få dem til å tolerere hverandre, men jeg ville satset på et liv med munnkurv - shit happens - og da gjerne akkurat i det øyeblikket du ikke følger med, og slike må passes på hele tiden slik at ingen får lov å forsøke å psyke den andre ut med kroppsspråk, stirring etc (ingen som er så proffe på passive aggressive som hunder..). Å tro at det vil gå bra over tid uten munnkurv, tror jeg er naivt. Å la dem slite seg ut med å slåss en stund med munnkurv ville jeg vært svært forsiktig med.. graden av læring er stor. For hver gang de lykkes å slåss, øker sannsynligheten for ny slåsskamp. Man kunne tenke seg at den ene ble "seierherre" men hvordan vil det livet være for taperen? Alltid måtte snike seg rundt langs vegger etc, alltid være på tå hev, alltid engstelig - ikke noe særlig hundeliv det. I et mer "naturlig" liv, ville jo den svakeste parten flyktet vekk og bort for alltid. Det får de jo ikke akkurat til når de bor hos mennesker. Men jeg antar at begge disse 2 biskene er slik at ingen av dem er villig til å fire,er omtrent like sterke, så enhver slåsskamp vil antagelig være heftig, med en stor risiko for ingen endelig avklaring dem i mellom. Selv om den ene skulle tape i øyeblikket, så vil det allikevel ikke være en varig sak - at taperen slikker sårene sine en stund men er så klar til å ta fatt på ny slåsskamp. Kjip situasjon for eierne altså.. lykke til ihvertfall.

Vil bare si at jeg har veldig vondt av deg. Tror egentlig du bør gå i tenkeboksen selv jeg, føle på ting og kjenner etter hvor dere vil gå herfra. I den situasjonen du er nå blir det bare mer forvirrende å forhøre seg rundt om andres meninger. Slik føler i hvertfall jeg det når hundeholdet er trøblete. Hva enn du gjør mtp trening el andre alternativer må det føles riktig for deg, hva alle andre tenker og mener er ikke relevant.

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert? Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulper over - og jeg skjønner ikke hvor jeg skal sette den så den ikke står i veien. Dagens lille irritasjonsmoment...

"Jeg kan være liten også, tenk!" Aiko legger lumske planer for dagens underholdningsinnslag: Hvordan kan man mene at denne her er stor og voldsom, liksom? Ny runde tannvisning rekrutt: IA (Rovekrullen) og Pippi (storesøsteren til Aiko og Imouto): Odin er løs OG lydig! Marianne og Java byr på seg sjæl: Aiko er helt utslitt etter å ha vært så skrekkelig lydig hele dagen, vøttø:

Her er mine bilder. Simira med Kovu og Odin (som er litt sjenert): De røde farer: Vår eminente skriver og dommer setter opp shop: Se hva jentene har ordna da! Marianne trener litt med Marvin: Jentene venter på tur: Tinkerten : Maren, Chessea og Maria: Günther og Yarisen: Mana: Tannvisning rekrutt: Kovu KAN være majestetisk og rolig: Flinkeste huskyvalpen sin det! Lexie hilser på Argyr. Never back down!

Argyr er såååå fin!

Det trenger nok ikke vises så godt når du er hjemme nei. Det er jo ikke sikkert det er så mye som mangler henne, men nok til at det er kjedlig og være alene så lenge, og dermed finner hun på ting og gjøre selv. Til og begynne med var jeg alene med mine hunder og ble jeg syk etc så måtte de bare finne seg i et par rolige dager, og det tok de helt fint. Ikke en lyd, null mas, null stress, så lenge jeg var hjemme. Blir det derimot en rolig periode hvor jeg i tilegg er en del borte så er det stor sannsynlighet for at noe har blitt gnegd på. Jeg ville rett og slett lagt inn en tur før du skal bort, framfor økt trening gjevnt over. Hjelper sikkert litt det også, men ser nå på mine iallefall at det er mye som skal til for og slå de ut nå mye over et par timer. Så ser ille for meg at det er like effektivt med ekstra mye trim dagen før man skal bort som samme dag, rett før.

Jeg hadde dyretolk på Frøken og ting stemte rimelig bra Dette er en dyretolk jeg har tilltro til. Har dog hatt på kaninene også, hvor den ene presterte å si noe som at det var en mann i livet mitt som jeg måtte passe meg for, for han var nemlig mest opptatt av pengene mine (Hvilke penger, hvilken mann???) Hmm, leser det nå, Tristan (kaninen) synes denne mannen var en drittsekk og at jeg fortjente så mye bedre, for han var snerpen på både penger og følelser. Sånn var det, var en stund siden den samtalen, men huska værtfal at det var noe om penger Må si jeg ble "litt" skeptisk etter dette..

Det interessante er jo hvorfor hun ødelegger ting, og dermed heller jobbe med årsaken framfor å smøre inn ting med alt mulig "gørr". Er det seperasjonsangst eller annet stress som gjør at hun tygger på ting for å avreagere, så anbefaler jeg å jobbe med det. Da får du både en hund som slapper av hjemme og ting som får stå i fred.

Skjønneste

Åååh finingene! MÅ hilse på Argyr!

Jeg aner ikke hva jeg gjør galt, men jeg har nå to hunder som har vært alt for glad i støvsugeren. Jeg begynte å støvsuge på avstand første gangen, og begge to har undersøkt støvsugeren før jeg brukte den aller første gang. Når jeg støvsuger med liten valp så støvsuger jeg som det mest naturlige i hele verden, men jeg har latt vær med å støvsuge rett i fleisen på valper mens de ennå er litt skeptiske til støvsugertrollet. Normale valper pleier å bli fort vant med rengjøringsrutiner Noen synes tydeligvis at støvsugere er dritkule også, slik som mine... Lag minst mulig styr utav det, støvsug og la valpen selv finne ut at støvsuger er jo ikke noe farlig det

Det var jo sånn det var Masse sosialt og litt lydighet innimellom for alle andre enn Benedicte og Toril. For dem var det nok omvendt, men det merket jo ikke vi Den derre bamsehunden Argyros var bare en WOWhund Dessuten er det hemmelig hva Tøfflus og jeg snakket om, men glatthårete, røde salukidamer er svært bedårende. Langhårete røde herremenn er til å forelske seg i. Vi ble knipset i vårt lille flåttmoment, ser jeg

Hunden skal vel, om jeg husker rett, være minimum 8 meter og maksimum 25 meter, foran fører. Går den lenger fra vil den komme utenom banen og da er det 0 poeng .

Jeg merket egentlig ikke så mye forskjell. Brukt tørrfor i mange år, men har brukt VH 100% i 1 år. De røytet ikke noe mer, ikke noe mer glans i pelsen eller annen forskjell. Jevnt over kan jeg ikke si jeg merket annen forskjell enn avføringen

Ja, og de kan stå og bråke på hver sin side av grinda.

ei venninne av meg var hos dyretolk med hunden sin. der fikk hun beskjed om at han drømte om og bli politihund, likte og se på nyhetene og at favorittfargen hans var gul...

Har ikke tester alltid blitt solgt på apoteket ? Masse lykke til! :hug:

Jeg vet at dachs er en tøff rase, har ikke noe med det og gjøre. Men det er jo også en rase med fysiske ekstremiteter, og både rokokkobein og lang rygg er jo oftere plaget av skader enn normale bein og rygg.

Vel... jeg var kjempenøye med p-pillen, på samme klokkeslett hver dag, glemte den aldri (jeg skulle ikke ha unge)... Men jeg har en fantastisk, veldig uplanlagt, treåring nå

Folk... Du klarer ikke tvinge en hund til å trekke når man kommer opp endel i vekt. Da må hunden ha et indre driv rett og slett. Alt dette WP hysteriet er linket til at sporten tradisjonelt sett utføres av bullehunder, knall eksempel på fordommer. Heldigvis er det flere og flere raser som prøver seg, det synes jeg er kjempekult! Flinke er de også! De miljøene jeg har hatt med å gjøre har et enormt fokus på fysisk helse, fôring og riktig trening, det er veterinærsjekk av alle hunder på konkurranser. Alle hunder varmes opp og gås ned. Skader kan selvsagt forekomme. slik er det når man bruker kroppen fysisk. Skader forekommer neppe sjeldnere i bruks, agility eller IPO.

Det var flott å lesee at det har vært en vellykket helg for dere Jeg pleier å ha godt hell med å overse redde eller usikre hunder. Jeg er da rolig, opptatt av andre ting og lar hunden lure på hvem jeg er i fred og ro. Når hunden da tar kontakt så tar jeg ikke på hunden, jeg bare "tar mot" oppmerksomheten med en vennlig mine. Når jeg ser de er litt tøffere så lar jeg de få spise ost eller andre godsaker av hånden min, og la de bestemme tempoet med kontakt. Helt uten å stresse det frem. Jeg er ignorant og lar de være oppsøkende. Jeg gir korte økter med rolig oppmerksomhet. Jeg har en liten fangjeng av disse Som kommer løpende og står på låret mitt. Eierne av disse er helt overgitte og jubler over noe så banalt som at de står med tassene sine på låret mitt. hehe.. Sjelden vare å høre glade eiere i den settingen Jeg tror man skal etter beste evne legge til rette for at hunden mestrer menneskemøter. At den selv får bestemme tempoet og får være trygg. Betyr det avstand for at hunden klarer å slappe av, så gjør man det. Så kan man heller avtale med noen hundevante "figuranter" som er med på et treningsopplegg med deg og hunden heller. Folk flest er så alt for "flinke" med å skulle TA PÅ og KLAPPE på alt av hunder, uavhengig om hundene signaliserer når menneskene strekker seg mot/over/bort. Derfor er det greit å ha litt styringen ved hilsing, ja når man kommer så langt. Alle hunder liker ikke så nær kontakt med hvermansen, og det bør de og få lov til å bestemme selv

Jeg har ikke fulgt så godt med i denne tråden, men jeg syns man skal ha litt takhøyde for at det han sier her stemmer? Jeg har selv slått min hund (min forrige hund) med flathånda en gang i ansiktet. Var ikke knallhardt, men heller ikke bare en klaps kan man si. Det er ingen unnskyldning at jeg var stresset og 'klikka' slik, men det skjedde altså. Det verste var å se hunden i etterkant - det lyste usikkerhet i flere dager av han. Uff jeg blir lei meg bare jeg tenker på det.(ikke synd på meg, det er fortjent) Hvis du da igjen leser endel diskusjoner jeg har hatt her på sonen, så skjønner du egentlig hva jeg står for - det er ikke harde aversiver eller annet ubehag for hunden akkurat. Jeg har altså ikke satt meg inn og lest alt om denne saken, men jeg syns det høres litt 'lynsje' stemning ut av endel. Er det flere 'bevis' på at han behandler hunden slik, eller er det anmeldelse osv folk foreslår for én episode? Jeg er opptatt av hunders ve og vell, men er også klar over at vi alle er mennesker - vi alle kan gjøre feil, det er jeg den første til å innrømme.

Han idioten får nesten bare støtte. Det er hele to stykk som viste normalt gangsyn av de 36 kommentarene. Holdningene som skinner gjennom i den kommentartråden gjorde meg nesten enda mer irritert enn idiotiet med å bære en voksen hund etter skinnet.

Takk for fine ord Minstemann: Jeg jobber med å få tegnet kortere. Tenkte å prøve å bruke andre hånden istede, for den er jo "nærmere" se om det hjelper Jeg vet det er litt for langt. Og nei, hun protesterer ikke så veldig mye Hihi, hun var flink denne gangen. Til vanlig syns hun det er mye kjipere. Videoen er ferdig

EDIT: Vinner av The Hell of Leuvenum (blodsporkonkurranse i Nederland) 2011 med 100 mesterskapspoeng (maks) og HP i gull som første stabijhoun noengang. EDIT: Har blitt dansk utstillingschampion i 2012

Hva med å printe ut eierskiftepapir, fylle ut alt hjemme og så møte opp hos henne? Da trenger hun kun signere, så er det "problemet" ute av verden for henne. Ta med penn

Først og fremst, jeg er ikke enig i hvordan han behandler hunden, bare så det er sagt. Hvor ofte hører vi ikke om folk på tur som møter noen som behandler hunden sin forferdelig her på forumet? Hvor er alle sammen da som vil finne ut av hvem dette mennesket er og så anmelde personen? Hvorfor anmelder ikke/sender ikke folk her på forumet bekymringsmeldinger etter å ha sett stygge episoder på utstilling eller lydighetskonkurranse?

For hundene sin del er det jo absolutt best å omplassere! Tenk om de ryker sammen IGJEN og de blir hardt skadet IGJEN? Da synes jeg faktisk eierne er egoistiske og setter sine behov for å beholde begge hundene forran hundenes beste.. Det er det jeg tenker..

Huh... Det må vere eit langt trappetrinn, eller eit veldig smalt kjøpeskåp... . Her står vasskåla i eit stativ saman med matskåla, og stativet er plassert i yttergangen, inntil veggen rett innanfor inngangsdøra. Her sto tidlegare skostativ, men det har vi flytta inn i innergangen.

Hundene mine sin skål står ved siden av kjøleskapet. Ikke i veien for meg, men tydeligvis for hundene innimellom..

Bare tull at fuglehunder er verre å trene enn andre hunder - min erfaring er at alle setterne er svært myke hunder, og MÅ trenes positivt! Vi trente våre hunder til å dekke på skuddet, og dermed var det ikke noe problem med å reise fuglen; de løp frem, fuglen fløy opp, jeg skjøt og hunden dekket! Jeg har hatt ES og IS, dalmatinere, boxere og dobermann, og av alle disse rasene var fuglehundene DEFINITIVT det enkleste å trene!

Jupp, jeg husker den episoden - og jeg husker også at jeg ikke leste noe som kan ligne på din tolkning ut av det hun sa, så det viser jo igjen hvor vanskelig ting kan være på et forum. Jeg husker også at jeg fikk PM privat fra folk som skjønte at jeg oppfattet det Lotta sa som utrolig krenkende og sårende, men som åpenbart ikke ville si det i selve tråden siden "alle" var på Lottas side. Ellers tror jeg ikke det er så veldig underlig at det er en viss forskjellsbehandling på forumet - det er jo det in real life også. Se på en vennegjeng, en hundeklubb, en skoleklasse, et kor, enhver sammensetning av ulike mennesker. Noen vil ha mer autoritet og bli lyttet til, noen vil bli ignorert fordi det kommer mye uvettig ut av munnen, noen får oppmerksomhet når de klovner men ellers ikke så mye, noen lager alltid drama av småfluer, noen er en lei av at roper ulv ulv, noen skal alltid kverulere, noen endrer meninger som en vimpel i en tornado, også videre. Sonen er et minisamfunn, og en kan si hva en vil om at en skal forsøke å svare alle like mye i samme tone, men det er umulig. Om ikke annet, så har vi dagsformer vi brukere også, så noen dager er vi mer empatiske, noen dager er vi mer tålmodige, andre dager er vi mer forståelsesfulle, og noen dager er vi rett og slett ikke pålogget.

Jeg har sikkert hatt lyst til å svare på et innlegg til noen på sonen som har en flokk bak seg, men grunnen til at jeg ikke har turt har gjerne ikke så mye med "statusen" personen har her inne, men mer det at jeg er klar over at jeg er et svakt menneske og jeg knekker veldig fort om jeg får kritikk. Så det gjelder vel sånn sett alle her inne, men en som har en flokk etter seg, er selvfølgelig mye verre, og en person jeg takler mindre å svare på om vi er uenige med hverandre nettopp på grunn av det. Jeg syns det er flott at noen tørr å stå opp mot disse, og håper de aldri knekker selv. Ellers er jeg veldig enig med de som har tatt opp dette med nybrukere som får hets. Det er godt mulig jeg har gjort det selv en gang, det vet jeg ikke. Men det er bedre å hjelpe dem enn å skremme dem bort.

Når man kan gjøre slikt med tv team til stede, så lurer jeg alltid hva man gjør når man er alene. Og at det aldri skal skje igjen, er garantert at det aldri skal skje igjen så lenge det er publikum til stede utover egne treningskamerater med samme filosofi. Det viser jo formannen i sin uttalelser at dette antakelig ikke er så uvanlig å handtere hunden på denne måten...

For en herlig bamse

Det er noe eget ved Argyr.. Tenk at jeg likte ikke rasen før fordi jeg forbandt dem med u know who, og nå er en K.O favoritt- sonishunden min tror jeg

Min erfaring er en annen På min tidligere arbeidsplass så tok vi inn hunder for trening. Da får hunden nye rutiner, blanke ark og har ingen "minnesbilde" på meg som person. Det er da mye lettere å se hvilken hund Nora egentlig er. Selvfølgelig så samtrener man med eier etterpå Ane, for det første så må jeg si at du er kjempe flink! Jeg har et par tips ang. besøk. Når det ringer på døren, og du vet at folk skal komme inn. Ta Nora inn på rommet ditt, før du slipper besøket inn. La besøket sette seg i stuen, sitte der litt, før du slipper Nora inn, og later som ingenting. Jeg vil tro at du viser med hele deg "hva skjer nå? Hva kommer hun til å gjøre? Er hun redd? Ja, hun trekker seg litt nå" osv. Slipp Nora ut, gå mot stuen som du alltid gjør, og sleng deg på sofaen, og snakk med besøket. La alt være normalt. Ikke la besøket ta kontakt med henne. Kommer hun bort til de, så de si "nemmen du var fin", mens de har øyekontakt med deg. La de mer eller mindre overse henne mens de klapper henne. Når Nora har tatt litt kontakt, og vært flink, så roper du på henne, henter litt go`biter gjør en kommando som hun kan godt feks. "sitt" i stuen. Belønner henne for det, og legg henne inn på soverommet igjen. 
 Jeg skal forklare hvorfor: 1: Du legger henne inn på rommet ditt når besøket kommer, slik at Nora ikke skal få ta kontroll over situasjonen. Du har kontrollen 
 2: Du slipper Nora ut når besøket har roet seg, og det ikke er anspent stemning lengre (det er det ofte når folk kommer inn dørene...). I tillegg så slutter du og analysere henne. Stol på henne. Med å gi henne tillitt, så får du det tilbake. 
 3: Nora er ikke hovedpersonen i deres hus. La besøket fokusere på dere, og ikke hunden. De kan ta litt kontakt, men igjen, fokuset skal ikke være på Nora.
 4: Det er viktig at du bryter når hun er flink, og ikke venter til det nesten skjer noe, eller det skjer noe. Det er tydelig at Nora har mentale brister her, og det er slitsomt for henne å jobbe med de. La derfor ikke hun være i situasjonen for lenge. 

 5: Grunnen til at jeg ikke vil at du bare skal ta henne på rommet, er fordi at hun ikke skal føle at hun blir straffet på noen måte. Du roper på henne for å trene med henne, som gir en go`bit. Det er viktig at hun får lykkes i den "pressende" situasjonen, og derfor velger du en lett øvelse, før hun får gå på rommet. Er besøket der lenge, så kan du gjerne slippe henne inn etter 30 min igjen, men la henne få pauser, slik at hun kan overvinne redselen litt etter litt Når jeg lese at damen som ble bitt har gitt henne "en klem", så raser det inni meg. Er det noe hun ikke trenger, så er det folk som presser henne på den måten. Igjen, Ane, du er flink!

Det der gjorde ikke meg særlig klokere du? Hvordan bar han henne i utgangspunktet hvis han mistet grepet fordi bikkja var våt og dette var den naturlige måten å løfte henne videre på? Og hva har det at TV2 lovte å klippe bort seansen med noe som helst å gjøre? Sannsynligvis viste de det på pur f fordi de ikke likte måten han behandlet dyret på.

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl: Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og snorker høylytt (og der klarte jeg ikke å være generell lengre ). Om jeg så hadde fått valpekjøpere som ikke var avhengig av å ha en skuddfast hund, så hadde jeg uansett tenkt at det var galt å avle på henne, ettersom det er en del skuddredsel i linjene. Det er jo ikke noe jeg vil føre videre inn i avlen på rasen. Og for å se på helheten, så hadde jeg ikke hatt noe særlig imot å avle på en skuddredd hund om rasen var av liten populasjon og hadde større problemer her i verden (f.eks en overflod av lite sosiale hunder). Da kan jeg forstå at man avler på skuddredde hunder dersom man har en langsiktig plan med å fjerne det etterhvert. Er skuddredsel derimot et stort problem på rasen, og man har mange individer å velge mellom, så forstår jeg det ikke like godt. Da syns jeg de andre grunnene til å bruke hunden skal være svært gode. Har man en rase som overhodet ikke sliter med skuddredsel, og man har ett individ som sliter litt med skuddberørthet, så hadde jeg ikke sett de store problemene om linjene ellers er ganske skuddfaste (om hunden har mye annet positivt å gi). Selv om jeg kanskje heller hadde valgt å avle på den skuddfaste søsteren Jeg har samme prinsipp om for eksempel hundeaggresjon. Sliter en rase veldig mye med hundeaggresjon, så blir man ikke kvitt problemet ved å avle på denne hunden fordi den ser så himla bra ut (om det innenfor rasen fins hundrevis av andre hunder som ser himla bra ut). Jeg forstår godt at det hele må ses i helhet; kanskje har denne hunden nytt blod å tilføre, kanskje er det en rase som sliter med dårlige bakbensvinkler og denne hunden kan gi et positivt bidrag der, men jeg ser at det HELE tiden avles på hunder som har akkurat de samme problemene som rasen sliter med! Og da kommer man ingen vei, tenker jeg. Heldigvis har mange oppdrettere en langsiktig plan med avlen sin, men det er absolutt ikke alle som har det

Såklart, jeg hadde ikke vært så skeptisk til å kjøpe valp etter en skuddredd hund om resten av slekten var skuddfaste. Da er det kanskje noe med den enkelte hunden, og ikke noe som ligger på linjene. Men de fleste hundene jeg tenker på har ikke akkurat verdens mest skuddfaste stamme. Jeg avler ikke på Tia heller. Hun er veldig sosial og en trivelig hund, mye lek og jakt, er ekstrem trygg på seg selv , har god avreaksjon, greit med mot og har et godt eksteriør, men hun er 1) skuddredd og 2) har det typiske stresset som mange aussier har. Begge deler er ting som rasen sliter med, og jeg ønsker ikke å bidra med å få enda mer av det inn i avlen. En tispe jeg kjenner er skuddfast, avbalansert og sosial uten å overdrive. Selv om det ikke er verdens flotteste hund og hun ikke har så mye lek, så er det ikke eksteriør og lekelyst som er et problem på rasen. Så jeg hadde heller brukt en slik hund, enn som "er som resten" og bare bidrar med å enda mer skuddredsel. Om man hele tiden skal "godta" skuddredsel så kommer man ingen steder med problemet. På tide at man begynner å prioritere det litt mer fremfor andre ting kanskje? Det sosiale, mot og avreaksjon kommer alltid først i mine øyne, men på en slik rase vil jeg ha prioritert skuddfasthet både foran et godt eksteriør og god lek.