Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter for alltid?


Recommended Posts

Skrevet

Vi venter på vår første valp og jeg leser hundebøker og om hund på nettet. Jeg skjønner at positive metoder er anbefalt og at godbiter er en viktig belønning.

Flere steder leser jeg at hunden må få belønning/godbit hver gang. F.eks ved innkalling. 

Gjelder dette bare under innlæringen/trening, eller må jeg alltid ha lommene fulle av godbiter i hele hundens liv? Skal den få godis hver gang den kommer? Får på sele? Møter en syklist osv? 

Går dere vanlige turer med voksne hunder uten hundegodis? 

Skrevet

All trening må vedlikeholdes og forsterkes. Men i varierende grad.

Da gubben kommenterte at hundene var blitt dårlige på passeringer i det siste (de er begge over 10) så spurte jeg om hvor lenge siden det var de hadde blitt belønnet for kontakt ved passering. Lenge.

Men det betyr ikke at du ALLTID trenger å ha med godbiter. Vi har som oftest det, rett og slett fordi vi bruker anledninger til å trene på alt mulig rart, triks for kroppskontroll og styrketrening, en vanskelig passering eller noe. Men det var ikke noe problem da jeg glemte godbitposen min da vi reiste til mine foreldre, og det tok tre dager før jeg gad hente godbitbosen jeg har liggende i bilen. Mine foreldre har aldri godbiter med når de passer den ene.

Jeg belønner alltid innkalling, men det er også fordi den ikke er maks god i enkelte tilfeller. Med en hund med god innkalling i utgangspunktet ville jeg nok bare belønnet med ros. Alt dagligdags som å ta på sele, passere folk/sykler/dyr, hilse på folk, generell hverdagslydighet jobber jeg inn med positiv innlæring, men belønner ikke senere så lenge det ikke er noe spesifikke problemer. Innkalling ville jeg nok uanstet belønnet innimellom, men det er ikke slik at du ikke kan gå noe sted uten godbiter, så fort hunden vet noenlunde hva som forventes i hverdagen.

Ved innlæring og nye øvelser/adferder belønner jeg ganske mye. Men det meste må som sagt vedlikeholdes noe, enten du bruker godbiter eller andre metoder.

Skrevet

Jeg velger å alltid ha med tørre, små godbiter med på tur.

Når hunden er ung så belønnes den langt oftere enn når den blir eldre og takler ting bra. Jeg trenger godbiter fordi vi enda trener på å passere andre hunder på en grei måte. Så da belønnes yngstemann. Jeg belønner også hundene mine når de kalles inn på tur. De kommer alltid. Begge to. Har aldri hatt problemer med innkalling, så det å kunne gi en liten godbit er det verd. 
Jeg føler også at hundene er mer oppmerksom på meg, alltid er i nærheten og alltid er klar for å trene litt o.l. fordi de vet aldri når det plutselig dukker opp en godbit. Den kan de også få for bare å være oppmerksom på meg ?

  • Like 1
Skrevet

De tingene jeg vil ha 100% belønner jeg hver gang. Som feks. kontaktlyd. Resten av hverdagslydigheten blir gode vaner som opprettholdes iblant med godbit. Når hunden kan legge seg på plassen sin, passere syklister, etc så gjør den det(med mindre det blir noe som er et problem).

Skrevet

Jeg belønner mye, men bruker gradert belønning. Jeg har alltid med tørre godbiter for å belønne passeringer f.eks, men hunden min er så gjennomtrent at hun vet godt hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner. Så jeg går ikke rundt med koteletter i lomma til daglig. Går vi på kurs elle trener for konkurranse belønner jeg ALLTID, og da kan belønningen være alt fra ost til kjøttboller til nystekte baconpølser til leverpostei :P

Skrevet (endret)

Jeg har alltid med godbiter. Bruker mindre når jeg går med eldstemann som er veldig rolig og bare vil snuse og gir f i det meste i miljøet enn når jeg går med yngstemann som jeg vil belønne for å gå rolig og pent forbi løpende unger, folk på rulleskøyter, folk som spiller fotball og alt mulig annet vi går forbi som han syns ser spennende ut. Ellers er det mye annet man kan bruke som forsterker/belønning også. Å gå pent i båndet kan man belønne med få fortsette fremover, å komme på innkalling kan man i blant belønne med vær så god og løp ut igjen, ta kontakt kan man belønne med vær så god og hils på dette mennesket eller denne hunden. Få på sele belønnes med å få gå ut på tur. Snusing er også noe man kan bruke som belønning. Eller gå pent ned til vannet kan belønnes med vær så god og bad. Alt hunden vil ha kan man bruke som belønning. Jeg har brukt alt fra en pappbit til løpetispeflekker som belønning. Må ikke alltid være godbiter. Men ting som er viktige for deg er lurt å belønne godt for, med en belønning hunden virkelig vil ha. 

Se for deg at dere går tur i skogen og så kommer dere tilbake til bilen, du kaller inn og putter hunden rett i bilen. Da lønte det seg ikke for hunden å komme, siden han mistet tilgangen til å løpe løs og fikk ikke noe igjen for det. Og bilen har blitt kjipere. Da kan du risikere at det er mindre sannsynlig at han kommer neste gang du roper. Om det ligger noe godt i bilburet når han hopper inn, får han i stedet en positiv assosiasjon til å hoppe inn - i alle fall om han syns tyggesnacksen/godbitene i buret er bedre enn å løpe løs. 

Du kan se for deg at du har et glass du putter penger på for hver atferd, så f.eks hver gang du belønner en innkalling legger du penger på glasset og hver gang du ikke gjør det tar du penger ut. Det er smart å ligge godt i pluss her, og gjør du det, får du en hund som gidder å komme den gangen du ikke har belønning også. 

Endret av Thea

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...