Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt overflødig børsting går fint, men når jeg virkelig skal børste underulla og ned med huden så er det ikke så gøy lenger.

Ikke fordi det lugger eller gjør vondt, tror det mest er fordi han ikke liker å ligge/sitte/stå så lenge i ro mest jeg prøver å komme godt ned i pelsen.

Han prøver alle måter å unnslippe på, så det blir vanskelig å børste når han beveger seg så mye.

Dette etter lang tur og for eksempel godbitsøk så han skal være litt sliten.

Så spørsmålet er, burde jeg bare holde ham fast, selv når han ikke liker det og prøver å komme seg vekk, og bare børste meg helt ferdig.

Eller burde jeg bare børste så lenge han tolererer det og før han går lei, og så avslutte selv når jeg ikke er ferdig med å børste?

Spør fordi jeg ble litt usikker om hva som ville være best og hva som kanskje ville forverre situasjonen.

Hvis jeg holder ham fast og tvinger ham til å blir børstet, vil han mislike å bli børstet mer da, eller vil han til slutt akseptere det?

Skrevet

Har du prøvd forskjellig utstyr? Kan det være børsten du bruker er for ubehagelig for hunden? Er hunden vant til håndtering fra tidlig alder?

 

Jeg tror du vil få litt forskjellige svar her basert på vedkommendes treningsfilosofi.

-Man kan lære inn håndtarget (jeg kan ikke mye om dette så søk på housbandry på YouTube) og la hunden selv bestemme når de ønsker å avbryte. Denne teknikken brukes spesielt ved håndtering og veterinærbesøk. 

-Man kan rose masse og belønne for børsting. Dette brukte jeg i begynnelsen med min valp.

-Man kan kreve at hunden aksepterer dette. Om hunden er rett skrudd sammen så vil ikke dette være et stort problem. Hvis du feks går på en utstilling så er nok hovedmajoriteten av hundene her innlært pelsstell på denne måten.
 

Jeg tilhører nok den gruppen som stiller krav, men allikevel roser og belønner masse. En slags hybrid mellom de to. Jeg tenkte å teste dette med håndtarget fremover. 

  • Thanks 1
Skrevet

Kjøp en Lickimat og smør på noe tubeost eller peanøttsmør, så er hunden opptatt av det en stund. Snakk med oppdretter/raseklubb om tips til utstyr, de vet en del om hvilke børster/karder/kammer som funker. Bruk en god flokebalsam ved børsting så det blir lettere å løse opp floker, bruk gjerne fingrene til å løse opp floken før du børster så det lugger mindre. Spray på litt flokebalsam, løs opp det du kan med fingrene, børst gjennom.  Å finne riktig sjampo/balsam gjør det også lettere å unngå floker. 

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Jeg gjør det jeg skal på bordet med valpen, så får han godbit eller eventuelt komme ned fra bordet når han er rolig. Spørs jo også på om din hund er tilvendt håndtering og den slags også? Nå har det seg sånn at han liker seg godt på bordet og ligger stille innimellom godbitene?? Men hvis han begynner å tulle som feks bite i børsten å sånn, så får han ikke noe før han er helt rolig igjen. Jeg kan heller ikke bruke sånn slikematte/tyggebein da jeg barberer rundt ører, kinn og hals - blir så hakkete og stygt da?

Endret av Miloficent
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg legger meg ikke så mye oppi hva andre gjør, men jeg liker ikke å drive med tvang. Jeg synes rett og slett det er ubehagelig å behandle dyr sånn. Samtidig hater frøkna mi håndtering, så vi har jo et lite problem der kan du si... Men nå skal vi snart på kurs i husbandry/fryktfri håndtering, så jeg håper vi får med oss noen gode verktøy der :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...