Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra bølle til bestevenn


simira
 Share

Recommended Posts

Hva synes dere? Mye spennende utfordringer her. Jeg ble nesten litt overrasket over at ingen av hundene spesifikt hadde problemer med aggresjon mot andre hunder. Var veldig spent på Anton, men jeg tror han er forholdsvis mye lettere å motivere om han får litt mindre mat...

Det var vondt å se på eierene til Mali og Iris røske i båndet og kjefte på hundene, men jeg regner med at det blir tatt tak i etterhvert.

Starten var nesten litt usammenhengende, og jeg kunne tenkt meg MYE mer informasjon, men det er jo et program for hvermansen og ikke for hundenerder. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er paff... Jeg synes oppriktig synd på Maren og blir ikke sjokkert om hun aldri tar på seg noe på tv igjen. For meg blir dette for dumt... Mon tro om tvnorge fikk lignende brev når hundehvisk

Jeg tviler ikke på at utelukkende positiv trening fungerer for mange hunder. Jeg tror derimot også at det finnes tilfeller der men trenger litt hardere skyts. Det er denne holdningen til at det kun fi

Jeg sliter med å være konstruktiv for jeg blir så flau på vegne av oss mennesker .. Men jeg håper Maren klarer å fortsette og se gleden i det hun gjør, og fortsetter å vise oss et tv program. At

Posted Images

Synes det virket veldig bra! Kunne også tenkt meg mer info, men det er jo litt begrenset hvor mye de kan ha med uten at det blir uinteressant for folk som kanskje ikke er like interessert. 

Spent på hvordan hun griper tak i de ulike problemene, og jeg håper også at eierne blir vist litt bedre metoder for å håndtere det. Samtidig skjønner jeg godt at de av og til kan reagere på mindre bra måter, det er jo tungt å ha hunder som utagerer og hopper og biter hele tiden. Satser på de lærer å håndtere det bedre ?

Ellers synes jeg det er så rart at folk bruker så mye flexi. Sånn som den lille Pippilotta(?), som plutselig kastet seg etter folk. Jeg hadde jo aldri latt en slik hund få virre rundt i flexi midt i byen ?

Og å holde tilbake store Anton med et flexibånd.. Tror jeg ville brukt noe som var litt bedre å holde i ?

Men ja, synes det virket bra. Håper vi får bli litt mer kjent med hver enkelt hund etterhvert, og kanskje litt om bakgrunnen for problemene. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Programmet virker å følge opp forrige «sesong» på en fin måte og er ikke i tvil om at også dette blir et hyggelig bekjentskap som jeg vil følge med interesse. Det mangler muligens en dimensjon denne gangen som jeg synes var veldig tilstedeværende forrige sesong, spesielt i noen episoder. Det var noe med møtet mellom disse hundene med utfordringer og menneskene med utfordringer, og det båndet som utviklet seg som var veldig rørende. Her kan man kanskje falle for fristelsen å tenke litt sånn «hvordan går det an å være så uvitende» heller, at man blir litt irritert.

Får kanskje ikke helt taket på hva problemet egentlig er med enkelte av hundene. Jeg regner jo med at når det sies at problemet er alvorlig, så er det det, men det kom kanskje ikke så klart fram slik jeg oppfattet det i alle fall. Spesielt når det gjaldt den Schæferen. Forstå meg rett, ser problematikken i det praktiske liv med engstelige unger osv, men fikk liksom overhodet ikke følelsen av at hunden var i nærheten av å kunne skade noen, at det var noe som helst kraft bak. Men jeg kan ha oversett noe. Eller så er jeg bare så vant med hvordan retrieverhilsing kan arte seg når noen kommer på besøk hit at jeg ikke ser problemet (selv om jeg muligens burde).

Synes også det var ubehagelig å se på ekstrem haling, draing og røsking i båndet til et par av hundene som vel ikke hadde sele en gang, og flexibånd på hunder generelt - for ikke å snakke om 85kg tunge hunder - gjør meg ekstremt stresset selv gjennom TV-skjermen. Synes forøvrig treneren sa i fra på en veldig fin måte til hun som ble vel røff mot hunden sin mot slutten.

Og så er jeg litt av den utålmodige typen av og til, i alle fall her, og likte kanskje bedre formatet hvor man fikk se hele reisen til én hund og eier i en og samme episode. Men det er en smakssak og det er sikkert et grep som kan gjøre at publikum følger mer trofast med fra uke til uke for å se hvordan det går.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir spennende å følge disse bøllene fremover. Syns det var greit at de visste den hendelsen med Mali hvor eieren ble så oppgitt/fortvilet/sint. For Maren fikk snakket med henne, og vi som ser programmet også får se at dette er ikke den rette måten å håndtere et slikt problem. Og forhåpentligvis får hun vist eier (og oss andre) metoder som virker.

Problemet med schæferen var vel mer at ungene ikke kunne ha venner på besøk fordi de er redd hunden. Det er jo et stort problem! (selv om hunden faktisk ikke er aggressiv/biter for å skade). Jeg ville aldri hatt en hund i hjemmet som begrenset barna mine på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble sittende hele familien og se på programmet med stor interesse?

Vi lo godt flere ganger og da spesielt av Anton - for en herlig hund. Ikke minst fikk vi plukket med oss noen tips! Har nemlig en bøllete hund her hjemme.. Blir spennende og lærerikt å følge med videre! Tommel opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storkoste meg med programmet! Jeg kunne nok også ønske mer informasjon og at man får følge en hund fra start til slutt istedenfor denne "sausen" av alle hunder. Jeg savner også at Maren tar et seriøst oppgjør med fleksiline, håper virkelig hun gjør det!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også det var ganske bra, og en spennende samling ulike utfordringer, hunder og eiere. Veldig ulike utgangspunkter, så det skal bli spennende å se hvordan Maren tilpasser treningen til hver enkelt hund/ekvipasje/familie.

Håper og tror at fleksiline, kjefting og røsking i bånd blir tatt opp etterhvert, men at hun ønsket å starte med å bygge en god relasjon til eierne. Regner med at det vises alternative måter å håndtere problemene på etterhvert som hun blir bedre kjent med hundene og ikke minst eierne. Man skal nok trå litt forsiktig når man skal fortelle noen metodene de har brukt/bruker ikke er gode, og at de kanskje til og med er med på å forsterke problemene. Ser for meg at det verste som kan skje er at eierne føler seg angrepet og mister tillit til den som skal hjelpe, så Maren må være flink både med folk og hunder for å nå gjennom her. 

Helt enig angående oppbyggingen! Jeg håper litt at den første episoden (eller de første to eventuelt) blir fra fellessamling med alle hundene, og at man deretter følger én eller kanskje to hunder per program. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det var et koselig program og igrunn et ganske fornuftig program for mange tror jeg. Både hvermannsen og enkelte litt mer drevne. Synes det er fint at folk kan få se hvordan det kan føles å leve med en hund som Mali feks. Eller med et annet problem som oppleves tilsvarende frustrerende for eier. Det er selvsagt fint at det blir fortalt på en grei måte hva som er over streken, selv om jeg tror de fleste som er der skjønner det selv og ikke synes det er greit heller, man har bare havnet på et dårlig sted med mye frustrasjon hos begge parter mest sannsynlig. Men ikke minst blir det nok fint å få se at det, antar jeg, finnes en hel del relativt enkle tiltak som kan bedre ting mye, og nar ting blir litt bedre så begynner nok spiralen å spinne i positiv retning ?

Jeg fikk mest mark av å se på pippilotta på tur, håper det er en litt overdreven version av virkeligheten ? og litt av Anton og matmor. Skjønner problemet når bikkja er 80 kg, men der er det nok ikke så store grep som egentlig skal til. Spørs bare om hun damen greier å være litt mer konsekvent. ?❤️

Var det iris bc'en het? Er den jeg er mest spent på å se hva de får til og hvordan de velger å løse ting. Men kommer nok til å kose meg med alle, synes både dette og den forrige serien til Maren har hatt en veldig koselig stemning. 

Problemer i denne sammenhengen er nok relatert til opplevelsen av det fra eier. Også har de jo sikkert valgt ut litt forskjellige greier for å få litt variasjon å få vist frem forskjellige treningstips samtidig som de nok har hovedvekt på tilfeller som er mer eller mindre aktuelle for hundeeiere flest i praktisk bruk, ikke bare underholdning av ekstreme tilfeller. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så det, og irriterte meg grønn- til jeg kom på at programmet er underholdning og er laget for hvermansen.

Anton er definitivt en av hundene jeg ikke synes er hverken søt eller sjarmerende... bare trist hele greia.  Men kommer til å følge med fremover.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuffa. Syns det blir litt forvirrende. I ene øyeblikket hos den ene hunden brukes positiv forsterkning/godbiter fordi man ønsker positiv assosiasjon til å se på en annen hund, mens i en annen situasjon med en annen hund brukes det positiv straff/tramp i bakken og nei (eller "være streng" for å få det til å høres snillere ut sikkert) når hunden ser på sykkel. Hvilken assosiasjon blir laget mot sykkelen da? 

Skjønner at programmet er ment for "mannen i gata", men det syns jeg nesten gjør det skumlere. Da kan de unnskylde seg med at de har prøvd godbiter som angivelig ikke funka, derfor er det legitimt å kjøre på med straff - fordi det ble sagt på tv... 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble helt kvalm av den første delen i dag, jeg måtte faktisk hoppe over delen med Iris etter 5 minutter. Veldig, veldig synd, fordi hun løser jo de andre problemene veldig fint synes jeg. Og de bruker som oftest både sele og halsbånd, men det er halsbåndet de holder (og røsker) i når hun utagerer. Avstand og sladretrening burde funke, hunden jobber jo kjempefint innimellom!

@borderenKan du si noe om hva du tenkte her? Jeg får utrolig vondt av Iris!

Endret av simira
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Ja dette var jo et nydelig program... Heller enn å gi hunden tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen for å være trenbar så tramper man i bakken og roper nei. Supert "verktøy" for hvermannsen :ermm:

Nå har jeg ikke sett hele 2. episoden, men Iris er en hund som de har prøvd masse med. Godbiter og avstand hjelper så visst ikke alltid, og av og til må man bare stoppe disse hundene før det ender med at de blir alvorlig skadet eller kanskje til og med avlivet. Jeg skjønner at man helst vil gi hunden godbiter når den gjør det rette, eller gå turer på steder hvor man ikke får problemer. Men her er det et program om å løse problemer med de mest ekstreme tilfellene. Og Iris er en av dem. Å lære inn et "feilsignal" (NEI!) er kanskje det som må til i dette tilfellet. Vi har jo ikke sett alt annet som har vært prøvd. Men vi vet det ikke har virket.

Når en hund reagerer som Iris så blir hun bare verre ved å få lov å reagere i det hele tatt. Målet er vel å avbryte hennes reaksjon rett før den skjer. Og lykkes man med det, så kan man jo absolutt belønne riktig adferd. (at hunden heller tar kontakt)

Etter hvert som årene har gått etter jeg har kommet inn i hundemiljøer har jeg dessverre sett flere problemhunder bli avlivet fordi de ikke er mulig å få skikk på. Eiere er livredd for å være streng og i hvert fall å si "nei", for det er FY-FY. Det har faktisk vært mer akseptert å avlive en "gal" hund, enn å si "nei" til den. Det har begynt å endre seg litt de siste årene. Uten at det betyr at man er slem med hunden. Man setter bare en tydelig grense

 

 

Endret av Rufs
  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Nå har jeg ikke sett hele 2. episoden, men Iris er en hund som de har prøvd masse med. Godbiter og avstand hjelper så visst ikke alltid, og av og til må man bare stoppe disse hundene før det ender med at de blir alvorlig skadet eller kanskje til og med avlivet. Jeg skjønner at man helst vil gi hunden godbiter når den gjør det rette, eller gå turer på steder hvor man ikke får problemer. Men her er det et program om å løse problemer med de mest ekstreme tilfellene. Og Iris er en av dem. Å lære inn et "feilsignal" (NEI!) er kanskje det som må til i dette tilfellet. Vi har jo ikke sett alt annet som har vært prøvd. Men vi vet det ikke har virket.

Når en hund reagerer som Iris så blir hun bare verre ved å få lov å reagere i det hele tatt. Målet er vel å avbryte hennes reaksjon rett før den skjer. Og lykkes man med det, så kan man jo absolutt belønne riktig adferd. (at hunden heller tar kontakt)

Etter hvert som årene har gått etter jeg har kommet inn i hundemiljøer har jeg dessverre sett flere problemhunder bli avlivet fordi de ikke er mulig å få skikk på. Eiere er livredd for å være streng og i hvert fall å si "nei", for det er FY-FY. Det har faktisk vært mer akseptert å avlive en "gal" hund, enn å si "nei" til den. Det har begynt å endre seg litt de siste årene. Uten at det betyr at man er slem med hunden. Man setter bare en tydelig grense

Det var ikke poenget mitt i det hele tatt. jeg skjønner jo at dette er en måte å nå inn til en hund der ingenting annet har fungert men når det serveres til et bredere publikum på denne måten, som en relativt enkel løsning, da mener jeg man har tråkket veldig feil mtp. målgruppe.  I alle fall burde det vært kommunisert tydeligere utad; dette er "siste utvei" der andre metoder ikke virker. Og ikke slik det fremstod i episoden, som et metodisk førstevalg. For du kan banne på at dette er noe mannen i gata kommer til å plukke opp og benytte seg av, på hunder som helt fint hadde respondert på andre tilnærminger.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Nå har jeg ikke sett hele 2. episoden, men Iris er en hund som de har prøvd masse med. Godbiter og avstand hjelper så visst ikke alltid, og av og til må man bare stoppe disse hundene før det ender med at de blir alvorlig skadet eller kanskje til og med avlivet. Jeg skjønner at man helst vil gi hunden godbiter når den gjør det rette, eller gå turer på steder hvor man ikke får problemer. Men her er det et program om å løse problemer med de mest ekstreme tilfellene. Og Iris er en av dem. Å lære inn et "feilsignal" (NEI!) er kanskje det som må til i dette tilfellet. Vi har jo ikke sett alt annet som har vært prøvd. Men vi vet det ikke har virket.

Når en hund reagerer som Iris så blir hun bare verre ved å få lov å reagere i det hele tatt. Målet er vel å avbryte hennes reaksjon rett før den skjer. Og lykkes man med det, så kan man jo absolutt belønne riktig adferd. (at hunden heller tar kontakt)

Etter hvert som årene har gått etter jeg har kommet inn i hundemiljøer har jeg dessverre sett flere problemhunder bli avlivet fordi de ikke er mulig å få skikk på. Eiere er livredd for å være streng og i hvert fall å si "nei", for det er FY-FY. Det har faktisk vært mer akseptert å avlive en "gal" hund, enn å si "nei" til den. Det har begynt å endre seg litt de siste årene. Uten at det betyr at man er slem med hunden. Man setter bare en tydelig grense

 

 

Jeg ser en masse meningsløs kjefting på hunden og masse røsking i halsbånd. Hadde man gjort dette en gang eller to, og det hadde fungert, så greit, jeg kan leve med det. Men dette har de holdt på med lenge uten effekt, og sannsynligvis bidratt til forverring.

Det er ikke et enkelt problem å løse, men det virker for meg alt for kjapt å gå på den type grensesetting. Og hun omtaler det som jaktadferd, og ikke frykt og usikkerhet, noe det for meg tydelig er.

Feilsignal og grenser, absolutt, men først og fremst tilrettelegge, og se når hunden faktisk jobber. Jeg ser flere tilfeller der hunden tar kontakt og kan belønnes og øke avstanden (jeg tror BAT ville fungert utmerket på denne hunden) før hun utagerer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så kommentarene her inne og så deretter episoden. Ventet på den forferdelige snutten med Iris, men den kom jo aldri. Jeg reagerte i hvert fall ikke på det som ble vist. Jeg synes ikke at å si «nei» mens man tramper i bakken er en hard og voldsom reaksjon. Om det er det som skal til for å løse situasjonen er en helt annen sak. Og når det gjelder røsking i båndet så fikk jeg vel heller med meg at hun ba dem om å ikke rykke i båndet?

 

  • Like 6
  • Thanks 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Artemis said:

Jeg så kommentarene her inne og så deretter episoden. Ventet på den forferdelige snutten med Iris, men den kom jo aldri. Jeg reagerte i hvert fall ikke på det som ble vist. Jeg synes ikke at å si «nei» mens man tramper i bakken er en hard og voldsom reaksjon. Om det er det som skal til for å løse situasjonen er en helt annen sak. Og når det gjelder røsking i båndet så fikk jeg vel heller med meg at hun ba dem om å ikke rykke i båndet?

 

I utgangspunktet er et ikke så fælt, men jeg mener det er veldig feil ende å starte i, særlig med en usikker hund. Og ja, heldigvis fikk de mot slutten beskjed om å ikke dra i båndet, men i starten av treningsøkta var det "nei", tramping OG røsking i båndet. Og beskjed om å være enda strengere. Det er vel mest det jeg får fnatt av, alle de evinnelige klippene der hun utagerer og henger i halsbåndet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Artemis skrev:

Jeg så kommentarene her inne og så deretter episoden. Ventet på den forferdelige snutten med Iris, men den kom jo aldri. Jeg reagerte i hvert fall ikke på det som ble vist. Jeg synes ikke at å si «nei» mens man tramper i bakken er en hard og voldsom reaksjon. Om det er det som skal til for å løse situasjonen er en helt annen sak. Og når det gjelder røsking i båndet så fikk jeg vel heller med meg at hun ba dem om å ikke rykke i båndet?

 

Jeg er så enig med deg. Jeg syns dette programmet er kjempebra ?
Jeg ser så mye positivt med dette programmet; flere forskjellige hunder og eiere med forskjellige problemstillinger. Som vi som ser programmet kanskje skjenner oss litt i (samtidig som at vi tenker at så ille er heldigvis ikke min hund ?). Her er ingen raske løsninger, hvor man ved å legge hunden på rygg ett par ganger har en veldresserte hund. Her må det jobbes, og det over tid.

Jeg er en amatør når det gjelder hundetrening, så kanskje det er derfor jeg ikke ser alt det negative. For tvert imot ser jeg masse bra. Hvordan Maren er flink med å rose hundefører, flink å gi tips og råd som de forstår. Og hun gjør oss alle oppmerksom på at det er mye trening som må til for å få dette til. Jeg har en problemhund, (=ingen enkel hund) og setter pris på å få nye tips, og bli påminnet gamle metoder jeg en gang holdt på med, men som jeg nå har glemt. 
 

Dette er virkelig ett program jeg liker.

Og så blir jeg stadig overrasket over at eiere til overvektige hunder, er livredde for at de ikke skal få nok mat (som eieren til Anton) ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

I utgangspunktet er et ikke så fælt, men jeg mener det er veldig feil ende å starte i, særlig med en usikker hund. Og ja, heldigvis fikk de mot slutten beskjed om å ikke dra i båndet, men i starten av treningsøkta var det "nei", tramping OG røsking i båndet. Og beskjed om å være enda strengere. Det er vel mest det jeg får fnatt av, alle de evinnelige klippene der hun utagerer og henger i halsbåndet.

Jeg satt bare og tenkte hvor er sela, hvor er sela, HVOR ER SELA?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, simira skrev:

Jeg ble helt kvalm av den første delen i dag, jeg måtte faktisk hoppe over delen med Iris etter 5 minutter. Veldig, veldig synd, fordi hun løser jo de andre problemene veldig fint synes jeg. Og de bruker som oftest både sele og halsbånd, men det er halsbåndet de holder (og røsker) i når hun utagerer. Avstand og sladretrening burde funke, hunden jobber jo kjempefint innimellom!

@borderenKan du si noe om hva du tenkte her? Jeg får utrolig vondt av Iris!

Fint at du tagger, blir mer realt syntes jeg. Jeg lurer også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Schnauzernoob skrev:

Jeg satt bare og tenkte hvor er sela, hvor er sela, HVOR ER SELA?

De velger vel halsbånd istedenfor sela fordi det skal være mulig å ha full kontroll på hunden? ?

Min erfaring med stor, sterk og utagerende hund er at man har MYE mindre kontroll på hunden i sele, enn hvis man har halsbånd på. Og her må jo man absolutt ha full kontroll på en villstyring av en hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er et kjempeprogram! Bra casta med hunder og eiere som representerer helt normale og ganske vanlige problemer, tror jeg. Er superimponert over alt Maren klarer å formidle, mye lurt å plukke med seg for den gjengse hundeeier som ikke er så opptatt av å google alle problemer som dukker opp og ikke har fått hjelp siden de var på valpekurs med Fido for sju år siden. Er rimelig grønn på hundetrening selv, så det er sikkert mye jeg ikke ser og legger merke til - men etter å ha jobbet med hest i mange år og med ridelærerutdanning (og etter å ha fått prøve meg som ridelærer på TV...) veit jeg hvor umulig det er å skulle gjøre alt "perfekt etter boka", alltid. I blant må man bare bryte opp problemene og fokusere på å gjøre ting litt bedre, for å i det hele tatt ha mulighet til å begynne jobben på det virkelige problemet. 

Når det kommer til oppsett av programmet så er det vel gjort for å gjøre det mer seervennlig. Det er vel for spesielt interesserte å fordype seg i et problem per episode, mer spennende for de fleste å se litt, høre en søt historie, se fine naturbilder, mer hundetrening osv. 

Nei, hurra for enda et koselig NRK-program hvor det ikke er fokus på intriger, bare god stemning og masse søte hunder! Ekstra pluss at de ikke bare viser hvor koselig det er med hund, men også hvor mye mer moro man får om man faktisk tar tak i problemene som dukker opp og jobber gjennom de :banana: Burde jo sørge for bra rekruttering til hundeklubbene rundt om, hvis de klarer å bruke det riktig! :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min unghund har alltid vært super interessert i alt som beveger seg rundt oss, han vil gjerne være med på alt som skjer, og et sted tippa det over til mye stress og lyd i passeringer av alt som bevegde seg. Uten at jeg visste hvordan jeg skulle håndtere det så gjorde jeg nok hele saken verre selv.  Jeg kjenner meg godt igjen i frustasjonen eierne til Iris føler. 

 

5 timer siden, simira skrev:

Feilsignal og grenser, absolutt, men først og fremst tilrettelegge, og se når hunden faktisk jobber. Jeg ser flere tilfeller der hunden tar kontakt og kan belønnes og øke avstanden (jeg tror BAT ville fungert utmerket på denne hunden) før hun utagerer.

Enig med deg :D Jeg gikk passeringskurs som basererte seg på BAT og lærte ekstremt mye. Det tar tid, man må være sykt konsekvent og være veldig fokusert på hunden, men det har hjulpet oss ekstremt.

Jeg gikk fra å tenke at man bare må kjøre på med masse passeringer på nært hold så hunden bare vender seg til det, til å innse at kanskje dette ikke er veien å gå. Med å faktisk lese kroppspråket på hunden min og gi han avstand har jeg fått en hund som fungerer mye bedre i passeringer og nå kan vi fint passere folk på gangfelt. Det har tatt tid, mange godbiter og klikk for å komme dit, men er veldig glad for å finne en metode som har gjort han mer stabil.

Digger i hvert fall programmet og håper de finner en løsning for alle hundene. Fint med så mye variasjon blant deltagerne :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følgende er basert på at jeg så programmet med andre, som underholdning og hvordan jeg opplevde det der og da. Skal holde muligheten åpen for at om jeg tok på strengbrillene og det analytiske blikket så kan jeg se kanskje se noe annet.

Jeg klarte heller ikke på noen måte å reagere på den innledende seansen med Iris. Jeg skjønte først egentlig ikke hva det var snakk om her i tråden. Så forskjellig kan man altså oppleve ting! Ikke følte jeg det ble presentert som en enkel løsning, ikke følte jeg det ble hoppet bukk over at andre ting var prøvd først og ikke så jeg noe særlig røsking i bånd (annet enn at det nødvendigvis ble holdt igjen og man kan diskutere om sele er et bedre valg). Målet var, slik jeg ser det, fremdeles positiv trening, men man trengte noe ekstra for å i det hele tatt få kontakt med hunden slik at den kunne belønnes. Tolket det overhodet ikke som noen som helst form for positiv straff. Det var et ørlite glimt helt mot slutten av programmet da jeg synes det så og hørtes voldsomt ut, men fikk overhodet ikke med noen kontekst - hva som evt ble sagt før eller etter. Situasjonene var åpenbart ikke gode for hverken hund eller eier, men slik har det jo vært siden hunden var noen måneder, og at det skjer noen ganger til for å prøve ut forskjellige verktøy er naturlig. Men det kunne vært interessant å høre noe om dette med avstand til påvirkningen og hvorfor det evt ikke førte fram.

Ellers så jeg bedre problemet med schæferen i dag, fikk ikke med meg de gjetefaktene sist. Og så ser jeg absolutt at for et par av hundene er oppgaven med å endre adferden til eier den største bøygen :D 

Jeg ble litt usikker på hva som var greia med den hunden som ikke ville slippe ting. For jeg synes jeg så at det ikke bare dreide seg om et slags ressursforsvar, men også lek. Det var jo åpenbar drakamp/lek innimellom, slik jeg så det. Så de andre sidene også, altså, at det også var en konflikt. Kunne vært interessant å høre mer om.

Blir spennende å se hvordan det går, kanskje spesielt med Iris hvor problemene er så store, åpenbart med en stor medfødt komponent og hvor alternativet neppe er omplassering. Samt forhistorien og hvordan dette har gjort denne hunden kanskje ekstra viktig for dem.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutes ago, Rufs said:

De velger vel halsbånd istedenfor sela fordi det skal være mulig å ha full kontroll på hunden? ?

Min erfaring med stor, sterk og utagerende hund er at man har MYE mindre kontroll på hunden i sele, enn hvis man har halsbånd på. Og her må jo man absolutt ha full kontroll på en villstyring av en hund. 

Kan anbefale Ruffwear Front Range. Har feste foran og er likevel behagelig for hunden. I tillegg må avstanden her økes slik at man ikke nødvendigvis trenger og ha så utagerende hund som vi så at Iris var her.

Halsbånd øker stress, gir hunden ubehag når det dras i og gir fysiske skader på sikt. Her handler det jo veldig mye om stress, og den kan reduseres kraftig med sele.

https://www.freedogz.be/equipment/index.php?route=information/information&information_id=20

Endret av Schnauzernoob
La til lenke
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...