Jump to content
Hundesonen.no

En rase med stor personlighet

Recommended Posts

Hei sonenfolk!

2019 er året hvor jeg har bestemt meg for å finne min nye firbeinte kamerat! Men jeg sitter dessverre litt fast i rasejungelen..  

Jeg ser etter en trygg og sosial rase, med stor personlighet! Som gjerne har egne meninger, uten å bli for selvstendig. For jeg trives veldig godt med hunder som jeg må jobbe litt med og som ikke gir alt gratis. Jeg har også et ønske om å endelig begynne med rallylydighet og ikke minst agility igjen. . Lite helseproblematikk innenfor rasen er selvfølgelig et pluss.. Det samme med samkjønnsagressivitet. Ettersom jeg kommer til å leie de neste årene, er det også greit om rasen ikke har altfor lett for å bjeffe.

Har tidligere tittet litt på jrt, og de tiltaler meg på veldig mange måter. Er også litt forelsket i den lykkelige væremåten til retrieverne, men de blir kanskje litt kronglete i forhold til agility igjen.. Så jeg ønsker å høre om dere har noen raser å anbefale! Del gjerne deres erfaringer med jrt og noen av retriever-rasene i forhold til det jeg har skrevet. 🙂

Raser som bc, sheltie og puddel er ikke aktuelt akkurat nå. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

 

Hvor mye aktivitet tenker du daglig? Er pelsstell okei, eller vil du ha minst mulig?  Hvilken størrelse ønsker du? Her er uansett noen som falt meg inn mens jeg leste innlegget ditt:

Hva med Parson Russel? Vet om flere som bruker de i agility. Har sett noen som konkurrerer med Border Terrier og. Ellers er det jo Cocker Spaniel,  både «vanlig» og jaktvarianten, hvis du vil han en hund som er happy go lucky. Eller kanskje Dansk-Svensk Gårdshund? 

Når det kommer ril JRT, har jeg møtt hunder som er helt herlige, og hunder jeg ikke ville turt å hatt selv. Det er en del som sliter med aggresjon, spesielt mot andre hunder, men om det ville vært annerledes om de vokste opp med bedre sosialisering, er ikke godt å vite. Jeg tror absolutt du kan finne en god JRT hvis det er det du ønsker, men da må du legge ned mye arbeid for å finne en god oppdretter, og gjerne møte mange hunder fra kennelen for å se hvordan de er :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
2 hours ago, Quack said:

 

Hvor mye aktivitet tenker du daglig? Er pelsstell okei, eller vil du ha minst mulig?  Hvilken størrelse ønsker du? Her er uansett noen som falt meg inn mens jeg leste innlegget ditt:

Hva med Parson Russel? Vet om flere som bruker de i agility. Har sett noen som konkurrerer med Border Terrier og. Ellers er det jo Cocker Spaniel,  både «vanlig» og jaktvarianten, hvis du vil han en hund som er happy go lucky. Eller kanskje Dansk-Svensk Gårdshund?

Vi møter innimellom en sabla hyggelig parson på tur og har snakket litt med eieren. Jeg kunne trivdes veldig godt med gemyttet, liten, tøff, rask og morsom, virket også veldig trygg, men samkjønnsagressivitet var visstnok vanlig, ifølge eier. Litt bjeffete også, men mest varsling. Erketypisk terrier, var mitt inntrykk.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Om du vil ha sosiale hunder uten samkjønnsaggresjon og ikke mye bjeffing så utgår både parson og jrt. Dansk/svensk gårdshund bjeffer mindre, men likvel ikke det første jeg vil anbefale til noen som vil ha en hund som ikke bjeffer lett. Cocker spaniel kan også ha en del lyd.

Da ville jeg nok heller gått for retreiver. Litt avhengig av hvor mye aktivitet du kan tilby så tror jeg jaktvariantene gjør det helt greit i agility. Eventuelt belger (terv/groenendal).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Myndene gjør at du vil få en utfordring. Greyhounds som jeg kjenner best har jo en fantastisk personlighet , mye humor og glede og mange elsker å være aktive og jobbe med ting, spes agillity er jo supert. Men på deres primisser, de gir ingenting gratis. Sta kan de virkelig være :PDet må være moro for dem.  Ellers generelt sett stille hunder, sosiale og hyggelige ( ikke så reserverte som andre mynde raser kan være)  Synes du størrelsen blir for stor, så er whippet i samme gate.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

JRT (og PRT)

Sosial – check.

Trygg – Får du et trygt individ er de veldig ok, men får du en utrygg en er de veldig lite hyggelige.

Egne meninger – check.

For selvstendige – Alt er relativt. Normalt har de liten radius (rundt 60 m kanskje). Det er hunder som kommer på innkalling og lyder beskjeder, men bare så lenge det lønner seg for dem. JRT sies å ha noe mindre jaktinstinkt enn PRT, men det er veldig varierende etter mitt inntrykk.

Rally og agility – fungerer helt greit. Det du kanskje kan være obs på er at dette er veldig intense og impulsive hunder som tenker fort. Hos noen er terskelen for å bikke over i stress noe lavt, som resulterer i hunder som overslagshandler med å hoppe, bite og miste litt bakkekontakten. Særlig i agility der tempoet er høyt må man kanskje beregne å legge ned noe tid i å trene på å ikke miste hodet under løpinga.

Lite helseproblematikk – Check, i alle fall sammenlignet med mye annet.

Samkjønnsaggresjon – Muligheten for å få en hund som ikke går med andre hunder er definitivt der når man kjøper PRT eller JRT. Vær obs på at dette ikke er noe som bare gjelder hanner eller samkjønnsaggresjon. Tisper kan være stygge mot både andre tisper og hannhunder.

Bjeffing – De bjeffer, men det er ikke så mange småhunder som er lydløse.

Share this post


Link to post
Share on other sites
9 timer siden, Tyttebæra skrev:

JRT (og PRT)

Sosial – check.

Trygg – Får du et trygt individ er de veldig ok, men får du en utrygg en er de veldig lite hyggelige.

Egne meninger – check.

For selvstendige – Alt er relativt. Normalt har de liten radius (rundt 60 m kanskje). Det er hunder som kommer på innkalling og lyder beskjeder, men bare så lenge det lønner seg for dem. JRT sies å ha noe mindre jaktinstinkt enn PRT, men det er veldig varierende etter mitt inntrykk.

Rally og agility – fungerer helt greit. Det du kanskje kan være obs på er at dette er veldig intense og impulsive hunder som tenker fort. Hos noen er terskelen for å bikke over i stress noe lavt, som resulterer i hunder som overslagshandler med å hoppe, bite og miste litt bakkekontakten. Særlig i agility der tempoet er høyt må man kanskje beregne å legge ned noe tid i å trene på å ikke miste hodet under løpinga.

Lite helseproblematikk – Check, i alle fall sammenlignet med mye annet.

Samkjønnsaggresjon – Muligheten for å få en hund som ikke går med andre hunder er definitivt der når man kjøper PRT eller JRT. Vær obs på at dette ikke er noe som bare gjelder hanner eller samkjønnsaggresjon. Tisper kan være stygge mot både andre tisper og hannhunder.

Bjeffing – De bjeffer, men det er ikke så mange småhunder som er lydløse.

Må bare si meg enig, særlig med det jeg uthevet. Hadde verdens kuleste jrt, han gjorde alt! Spor, lydighet, alt han ble presentert for. ûberkul bikkje. Men, han hatet folk. Andre hunder blåste han i, men folk som kom på besøk, som vi møtte på tur og han ikke var under kommando, folk som nærmet seg bilen, kort sagt folk i alle situasjoner - han lyste av hat, det er det nærmeste jeg kommer å beskrive det. Han var aldri redd, fantes ikke lydberørt, var med på det meste fra han var valp. Men lite trivelig for alle andre enn meg. Han ble to år gammel, for til tross for at han var liten så ble risikoen for at han skulle skade noen for stor. Har møtt på flere av samme slaget. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kan dette ha med at rasen er blitt overpopulær, og at det avles på alt som ligner på JRT ? Har møtt noen aldeles herlige individer, men de fleste jeg treffer, hadde sikkert vært forbudt dersom de veide over 20 kilo ! Har selv en dansk-svensk , men vil ikke ha noen ny. Rasen er altfor lite homogen til at jeg vil anbefale den, selv om def fins flere trivelige eksemplarer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Utgår puddel på grunn av pelsstellet?

Hvis ikke - har du vurdert vannhundene? Vi har en Lagotto (italiensk vannhund) og hun har mye personlighet og vilje, og er en morsom hund å trene!

Lagottoen skal være en trygg og sosial rase, men ryktene sier at det har blitt mer usikkerhet i rasen i det siste, så da gjelder det å finne en god oppdretter. Eventuelt virker Portugisisk vannhund som et fint alternativ. Men den blir litt større enn Lagottoen.

Vannhundene har gjerne samme type glede, hengivenhet og «rarhet» som hos retrieverene, men de er mindre og raskere i kroppen og passer dermed bedre til for eksempel agility, vil jeg si.

Opplever vannhundene som raser med relativt god helse, og tror ikke samkjønnsaggresjon er veldig vanlig.

Ulempene med rasene er mye pelsstell, da de må klippes jevnlig og pelsen krever mye børsting. Fordelen der er jo at de ikke røyter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
12 hours ago, Mira2.0 said:

Må bare si meg enig, særlig med det jeg uthevet. Hadde verdens kuleste jrt, han gjorde alt! Spor, lydighet, alt han ble presentert for. ûberkul bikkje. Men, han hatet folk. Andre hunder blåste han i, men folk som kom på besøk, som vi møtte på tur og han ikke var under kommando, folk som nærmet seg bilen, kort sagt folk i alle situasjoner - han lyste av hat, det er det nærmeste jeg kommer å beskrive det. Han var aldri redd, fantes ikke lydberørt, var med på det meste fra han var valp. Men lite trivelig for alle andre enn meg. Han ble to år gammel, for til tross for at han var liten så ble risikoen for at han skulle skade noen for stor. Har møtt på flere av samme slaget. 

Det høres ut som din hadde en ganske stor brist på det sosiale ift. folk, det er det heldigvis sjeldent jeg har møtt. Enig i at JRT er fantastisk kule og allsidige hunder når man har et bra individ. De er trenbare, henger med på alt av turer og er selskapelige lykkepiller å ha i hus. Denne typen rase har noe helt spesielt som man bare ikke får i noen annen rase. :wub:

7 hours ago, patricia said:

Kan dette ha med at rasen er blitt overpopulær, og at det avles på alt som ligner på JRT ? Har møtt noen aldeles herlige individer, men de fleste jeg treffer, hadde sikkert vært forbudt dersom de veide over 20 kilo ! Har selv en dansk-svensk , men vil ikke ha noen ny. Rasen er altfor lite homogen til at jeg vil anbefale den, selv om def fins flere trivelige eksemplarer.

Rasen led mye under popularitetsbølgen, ja. Det skyldes nok både dårlig avl og at det er en rase med noen særtrekk som ikke er for alle. Nå vet jeg ikke om noe har forandret seg i avlen generelt eller om det bare er i mitt område, men jeg treffer langt flere trivelige JRTer i dag enn jeg gjorde for 10 år siden. De har derimot mistet litt av det lynnet jeg forbinder med rasen, de er ikke så energiske og kvikke som jeg tenker at en JRT skal være.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for alle svar! 😃

Digger personligheten til terrierne, og skal definitivt lese litt om parson. Det eneste er den agressiviteten.. Hadde jo vært hyggelig å slippe løs bikkja sammen med andre hunder, uten at det vil bli blodbad🙄 Er det virkelig så ille?

@Djervekvinnen Mynder er utrolig kule! Men det er ikke helt det jeg ønsker akkurat nå. 😊

@Sunnivamb Pelstell gjør meg ingenting, det er bare hyggelig! Men pudler er nok ikke helt min greie😛 Lagotto høres ut som en herlig rase! (Din er jo utrolig nydelig) Likevel forestiller jeg meg at de er litt vel tunge? Kanskje det er pelsen som lager det inntrykket, hehe..  Har også hørt at de er ganske pratsomme?                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   Så er det disse retrieverne da.. Har fått opp interessen for toller! Men så virker det som man må gamble for å få et godt individ.. Ahh, hvorfor skal det være så vanskelig😅

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er ihvertfall ikke noe vanskeligere å finne en god toller enn en god russel terrier. Generelt sett er terriere strie raser med egne meninger, og mange terrierraser har utfordringer med andre hunder, særlig samkjønnsaggresjon. Ikke alle, men noen. Samtidig så er det forskjell på å være en "hundeparkhund" som går overens med alle, og det å kunne fungere i hverdag og hundesport. Er det viktig for deg at hunden går overens med "alle"?

Jeg kjenner ikke rasen veldig godt og vet at det er litt rusk der også, men ta en titt på border terrier? Eller manchester terrier?

Litt usikker på hva status er på pinscher (mellom) for tiden, men sjekk de også?

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 timer siden, Ruffen- skrev:

Takk for alle svar! 😃

Digger personligheten til terrierne, og skal definitivt lese litt om parson. Det eneste er den agressiviteten.. Hadde jo vært hyggelig å slippe løs bikkja sammen med andre hunder, uten at det vil bli blodbad🙄 Er det virkelig så ille?

@Djervekvinnen Mynder er utrolig kule! Men det er ikke helt det jeg ønsker akkurat nå. 😊

@Sunnivamb Pelstell gjør meg ingenting, det er bare hyggelig! Men pudler er nok ikke helt min greie😛 Lagotto høres ut som en herlig rase! (Din er jo utrolig nydelig) Likevel forestiller jeg meg at de er litt vel tunge? Kanskje det er pelsen som lager det inntrykket, hehe..  Har også hørt at de er ganske pratsomme?                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  

Jeg har ikke inntrykket av at Lagottoen er tunge. Min lekte med en border collie her om dagen, og de var like spretne og lett på tå. I følge rasestandard skal tispene være mellom 10 og 14 kg og hannhundene mellom 14 og 18 kg. De er i alle fall mye lettere på tå enn retrieverene 🙂

Angående lyd så er vår ikke så ille på bjeffing, men hun er rimelig «pratsom» likevel. Hun er veldig verbal når hun skal kommunisere med oss og pipe-uler liksom litt 😅 Så det kan være litt slitsomt, men samtidig er det ikke sånn at det forstyrrer naboene heller.

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 hours ago, Ruffen- said:

 er det disse retrieverne da.. Har fått opp interessen for toller! Men så virker det som man må gamble for å få et godt individ.. Ahh, hvorfor skal det være så vanskelig😅

Gamble? Nei. Lete litt? Ja. Om man gjør de undersøkelser man bør gjøre når man velger oppdretter, så er det ikke noe gambling i det utover den vissheten at som for alle levende individer kan de genetiske terningene falle uheldig selv om alt ser bra ut på papiret.

En retriever bør passe deg bra. Kanskje med unntak av det du sier om at du gjerne vil ha en hund som du må jobbe litt med og ikke få alt gratis. Slik jeg leser det, så mener du litt mer terriergemytt i treningssammenheng? Når det er sagt så kommer jo ikke retrievere ferdigprogrammert de heller, men de er jo generelt svært treningsglade og tar ting lett. Det er veldig langt mellom en retriever og en JRT eller andre terriere på nesten alle mulige måter, så du har nok et retningsvalg du må ta. Har aldri skjønt hvordan noen kan vurdere to slike ytterpunkter samtidig, men jeg ser jo at mange gjør det titt og ofte så det er nok bare jeg som er litt sær :D 

Alle de fire vanligste retrieverene tror jeg ellers vil passe om du går den veien. Agility og toller fungerer nok bra på godt klubbnivå, men mener å huske at noen drar fram størrelsen som et mulig minus - at de gjerne akkurat bikker over i en større klasse og dermed blir blant de minste i den, om jeg har forstått det rett? Det betyr jo ingenting for treningen og all moro man kan ha der, men kan evt være en ulempe for resultater om det betyr noe. Noen med mer peiling på agility får korrigere og/eller utfylle om jeg er helt på jordet. Ellers snakker vi vel jaktlinjer av golden eller labbe om de er aktuelle. Kjenner flere som bruker sine jaktgoldens i rallylydighet med tilsynelatende stort hell, og det er vel også hunder som fort blir nevnt etter en del av gjeterhundene (som du ikke vil ha) når det kommer til agility. Flat vet jeg ikke noe om i denne sammenhengen, men det er vel evt også kun snakk om betraktninger om størrelse som evt skulle gjøre dem mer eller mindre aktuelle, gitt at hunden kommer fra en oppdretter med fokus på bruksegenskaper i utgangspunktet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg stemmer også for at du tar en titt på vannhund, enten lagotto eller portis. Min portis er utrolig omgjengelig, går med alle, passe radius på tur, digger å trene og veldig lett i kroppen. Hadde golden før og det kan ikke sammenlignes mtp lett i kroppen! På den negative siden kommer jo pelsstell, jeg planlegger å holde min relativt kortklipt da jeg synes børsting er kjedelig :lol: også det at iveren lett kan bikke over i litt stress. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
20 hours ago, Ruffen- said:

Takk for alle svar! 😃

Digger personligheten til terrierne, og skal definitivt lese litt om parson. Det eneste er den agressiviteten.. Hadde jo vært hyggelig å slippe løs bikkja sammen med andre hunder, uten at det vil bli blodbad🙄 Er det virkelig så ille?

 

Mange fungerer godt sammen med andre hunder og er med på frislipp i hundeparker uten å lage kvalm, så det er ganske individuelt hvor omgjengelige de er. Som regel er det snakk om noen individer de ikke går med.

Så lenge man er bevisst på dette og ser an hundene før man slipper dem løs, er de fleste ganske uproblematiske. :)
 

Edited by Tyttebæra

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg kan svare fra et agility-perspektiv. De tre rasene du nevner du ikke vil ha (bc, sheltie, puddel) er de tre mest representerte rasene i agility på AWC (agility world championship) nivå. 

Du sier du trives godt med hunder som man må jobbe med, men tro meg. Det blir mer enn nok å jobbe med uansett om du har en lettlært rase eller en mindre lettlært rase :) Alle hunder har enkelte ting som kommer gratis, og andre som må jobbes med.

Hunden du ser etter skal være frisk, ikke ha utpreget samkjønnsaggresjon og ikke ha mye lyd.

Toller er ofte en litt "kjip" rase agilitymessig pga størrelsen. 

Lagotto stiller i samme kategori, og vil ofte ende opp som liten i stor, sett bort fra de minste tispene. Det samme gjelder spansk vannhund som kan bli hakket større. De største hannhundene kan ha en ok størrelse for stor. Med portugisisk vannhund er du i stor. 

Den smale erfaringen jeg har med å se retrievere som gjør det bra/fine å bruke i agility, så vil jeg absolutt si at jaktgolden er den beste. Den er lett og fin i kroppen, men der må man være obs på helsen. Det er flere som har problemer med allergi eller albuer, og spesielt albuer blir svært belastet i agility. 

Jaktlabrador er ofte litt tyngre, men kan fungere også.

Men har du sett på feks. jaktcocker? Om du liker retriever "energien". Jaktcocker kan absolutt konkurrere mot gode tider i small og medium. 

Om du ønsker noen med mindre "will to please", så kan en kooikerhund tispe passe (hannhundene har lettere for å være litt samkjønnsaggressive). 

 
Jeg har og møtt flere helt greie JRT og PRT, men som flere sier, da må man være veldig obs på samkjønnsaggresjon. 

Papillon er også en rase som flere og flere skaffer seg og bruker i agility. 

Dansk svensk gårdshund kan og være veldig gode og raske agilityhunder. Men der har jeg møtt både de som ligger blant topp 5 i tid, og de som ligger blant topp 30 i tid.. Så da er det avgjørende å kjøpe riktig valp fra riktig kull. 

Om det med lyd er noe du vil jobbe med (alle hunder klarer å lære å være stille inne, om ikke de har redsler), så åpner det opp for flere raser: kleinspitz, mittelspitz, pumi osv. 

Kunne sikkert nevnt 1000 flere raser, men startet med disse :P

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ikke ofte jeg anbefaler egen rase, men utifra det du beskriver kan det muligens være noe. Rasen er ikke generelt veldig interessert i fremmede mennesker (men skal absolutt ikke være redd, min er dog en sosial pinscher som elsker folk, men fortsatt ingen lab), er ikke lydløs da de er kjent for å være pipere, men bjeffer til gjengjeld generelt lite (litt varsling når det kommer noen er derimot noe man må regne med), de er veldig smarte på godt og vondt, egner seg til svært mange hundesporter, men de er overhodet ikke gjeterhunder som gjør alt for å please sin eier, samtidig mer samarbeidsvillige enn myndene igjen etc. Veldig frisk rase. Jaktinstinkt har de, men mest utpreget på småvilt er mitt inntrykk (er jo opprinnelig rottefangere).

Rasen har temperament, i likhet med mange terriere og schnauzere, de sier ifra når de ikke finner seg i noe og er ikke generelt førermyke, men jeg føler ikke at dette er en rase der samkjønnaggresjon er utbredt (selv om det selvsagt forekommer), og at de generelt har et veldig godt hundespråk og er sosiale med andre hunder. 

Generelt vil jeg si at dette er en aktiv rase som trenger ganske mye stimuli for å ha det godt og være behagelige individer, de trenger litt action og fysisk utfoldelse, og mental aktivisering har jo alle hunder godt av. 

Manchester terrier var en rase jeg selv vurderte som du også kan sjekke ut, har en del likhetstrekk selv om det jo også er en del forskjeller i væremåte. Mindre (men fortsatt ikke en veldig liten rase), også svært frisk, bjeffer litt lettere men til gjengjeld ikke pinscherpipingen (kommer vel an på hva man foretrekker), inntrykk av at det kanskje er litt lettere å nå langt i sporter med denne, ellers er de vel rimelig like ift jakt og andre hunder vil jeg tro (en av de mer myke terrierene). 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg følte at du beskrev en Schipperke her helt til du nevnte at du ikke ønsket bjeffing... Det er mulig å trene det noenlunde bort, iallefall gneldringen, varsle vil nok en Schipperke alltid gjøre. Vi bodde ihvertfall i mange år i leilighet med vår uten problemer, men vi la også ned arbeidet for det. 

Ellers er det en liten hund med stooor personlighet, førerorientert, lærevillig, kvikk, spretten og frisk. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 3/5/2019 at 10:51 AM, Djervekvinnen skrev:

Myndene gjør at du vil få en utfordring. Greyhounds som jeg kjenner best har jo en fantastisk personlighet , mye humor og glede og mange elsker å være aktive og jobbe med ting, spes agillity er jo supert. Men på deres primisser, de gir ingenting gratis. Sta kan de virkelig være :PDet må være moro for dem.  Ellers generelt sett stille hunder, sosiale og hyggelige ( ikke så reserverte som andre mynde raser kan være)  Synes du størrelsen blir for stor, så er whippet i samme gate.

Absolutt! Skriver under på den her! Whippet er suppert ifht agility.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • vakker natur og en søt hund!
    • Antagelig et bittelite firma ingen har hørt om, som driver i en superspesialist nisje perfekt for en verden i krise. Jeg tror ikke det er innen farma, der er mye potensiale hentet ut allerede casino syndicate. Har ingen tips her, men tar gjerne i mot et
    • mange mennesker holder sin diabetes "i sjakk" ved å trene, så skulle tro at hunder kan gjøre litt av det samme. (jeg kan definitivt ikke noe om hunders anatomi og fysikk altså, bare så det er sagt). Mange mennesker trener mye (helsestudio, jobber, går turer osv....) for å holde blodsukkeret nede (mange klarer seg derfor ute medisiner hvis det er type 2 Diabetes de har). Litt høyt blodsukker er jo ikke farlig, mens alt for høyt absolutt ikke er bra! Litt godbiter sammen med trening skulle vel ikke utgjøre noen stor fare mht blodsukkeret, men alt med måte...Forbigående høyt blodsukker er ikke farlig, men langtids-høyt blodsukker kan gi skader på øynene, nyrene og føligheter i hender (fingre) og føtter. (dette er hva jeg har erfart i min jobb på Nyretransplantasjon på Rikshospitalet.)
    • Jeg er veldig skeptisk til tørrfor, så det brukes ikke her annet enn som godbiter. Hjemmelaget orker jeg ikke - prøvde det for 20 år siden, da jeg hadde katt, og det plutselig ble veldig populært med BARF. Mye arbeid, og nå finnes det bortimot fullgode alternativer å få kjøpt, som f.eks. Mush. Kjempefornøyd med det foret, og hunden min fungerer supert på det  
    • Det er en interessant diskusjon, men jeg er ikke enig i alle premissene du setter opp: Du leser nok om det, men det er jo fordi det er de med problemer som skriver om slikt. De det går bra med hører du ikke fra. De aller færreste hunder har matallergier og kan spise veldig mye forskjellig uten problem. Gjør de? E den grad «de» er de samme som over, så er grunnen også den samme. Det er ikke normalen. Om det ikke er et forsøk på å forhindre: Da blir det en litt annen diskusjon. Personlig forsøker jeg å variere fôr (holder meg riktignok til tørrfôr) nettopp for at jeg tror det er sunt med variasjon - også mentalt. Dette er nok sant, men har ingen relevans uten at man ser det opp mot hundehelse. Er hunder friskere eller sykere i dag og i den grad det er forskjeller, hvor mye skyldes kosten? Jeg vet ikke svaret. Men skulle jeg synse noe rundt det, så ville jeg tenkt at i snitt kommer hunder bedre ut av det i dag - med industrielt tørrfôr - enn den gangen det gikk på restemat. Betyr det at slikt fôr er det optimale? Det er vel det du spør om - om ikke egenkomponert fôr er det beste? Den vanligste måten å produsere eget hundefôr på er vel varianter av BARF-dietten (Biologically Appropriate Raw Food) som feks består av 70% kjøtt, 10% ben, 7% grønnsaker, 5% lever, 5% annen innmat, 2% frø og nøtter og 1% frukt eller noe i den dur. Nå finnes det vel enklere varianter, men det er vel ikke vanskelig å se for seg at det blir en del kjøkkentjeneste og logistikk her. Og man «må» ha tilgang til relativt rimelig, trygt slakt. Dessuten må du generelt vite hva du holder på med, feks må man passe på at det er nok fett i kjøttet, at hunden ikke får i seg vegetabilske råvarer som de helst ikke skal ha osv ... De fleste som fôrer rått går nok derfor for ferdigløsninger så som VOM. Merk at både veterinærer, europeiske og norske helsemyndigheter ikke er hoppende begeistret over råfôring grunnet fare for patogener som kan være eller utvikle seg i rått kjøtt. Hygiene er ekstremt viktig. Dette kan potensielt bli både et hundehelse- og ikke minst et folkehelseproblem. (Se feks her: NRK). Det er gjort noen studier på råforing og jeg har funnet reviewer fra både 2011 og  2019 og konklusjonene er omtrent som så: man klarer ikke å påvise de påståtte fordelene (med unntak av endret bakteriaflora i tarm og subjektivt vurdert bedre avføring), men ser ulemper i form av fare for feilernæring samt fare for smitte for mennesker og dyr. Jeg stoler heller ikke helt på samrøret mellom veterinærer og fôrindustrien, og dessverre er det gjort lite god, uavhengig forskning på fôring av menneskets beste venn. Så jeg tror vi for en stor del er overlatt til egen dømmekraft - hvor det å lese egen hund er noe av det viktigste. Personlig velger jeg tørrfôr av det jeg etter beste evne kan bedømme til å være av god kvalitet. Først og fremst fordi det er praktisk (mangler feks fasiliteter til å fryse ned fôr), dernest fordi det er trygt i matsikkerhetsperspektiv og så sikrer det tross alt det man mener hunden trenger. Jeg ville ikke nølt med å gå over til råfôring om hunden av en eller annen grunn «krevde» det, men da ville jeg uten tvil gått for noe ferdigprodusert.     
  • Nylig opprettede emner

×