Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp - hva prioriterer du av trening i starten?

Recommended Posts

Hei! 
I disse valpetider har jeg sittet og tenkt mye på hvordan jeg skal gå frem med treningen. Det hadde derfor vært interresant å høre hva dere prioriterer av trening med valpen deres. 

Jeg kan jo starte med hva jeg selv har vektlagt med min 11 uker gamle valp. I disse ukene jeg har hatt han har han fått være en nysgjerrig liten valp uten noen særlige krav fra meg. Vi har kun trent på å skulle gå på do ute, kontakt med meg og rotrening. Vi har også lekt mye og prøver å bygge opp forventninger rundt lek, for å sterke båndet oss i mellom og forhåpentligvis få en hund som tar lek som belønning. Nå videre tenker jeg det er viktig å begynne med å trene bli og innkalling. 

Jeg tenker dette kan være en fin tråd for folk med valper som trenger litt inspirasjon, meg selv inkludert. Hva lærer dere valpen først? Hva fokuserer dere mest på under valpetiden?:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kontakt/innkalling og ro om nødvendig. Etterhvert båndtrening.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det aller første jeg begynte med å trene på var håndtering (ta over alt på valpen, mellom tærne mens vi koste, venne seg til en våtserviett i stussen, å dusje, kose med halen, ta litt i gommen, i ørene, ligge på ryggen i fanget mitt osv osv). Og så har vi øvd og øver vi fortsatt veldig på det å kunne roe seg, både inne og ute. Samt mye sosialisering med andre hunder og valper (positive opplevelser), jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å få en hund med godt utviklet hundespråk og som går overens med de aller fleste andre hunder.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sosialisering, miljøtrening, kontakt med meg i alle slags miljø, innkalling,  passeringstrening og vende seg til nødvendig håndtering som kloklipp og børsting. Det er hverdagslydigheten, og den har aller mest fokus. Så trener vi litt på lekeregler, frysmarkering på gjenstand, sitt, target og litt andre småting når det passer seg.  Vi har også gått noen spor. 

Endret av Sprettballen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Nå er det åtte år siden jeg hadde valp, men jeg husker spesielt innkalling og håndtering la jeg mye vekt på i starten. Jeg pelte på henne overalt, føtter, ører, øyne, tenner, hale osv. Idag kan hvem som helst, inkludert veterinærer, gjøre som de vil med henne uten protester. 

Edit: Og så klart sosialisering og miljøtrening. :P

Endret av Th3a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 hours ago, Th3a said:

Nå er det åtte år siden jeg hadde valp, men jeg husker spesielt innkalling og håndtering la jeg mye vekt på i starten. Jeg pelte på henne overalt, føtter, ører, øyne, tenner, hale osv. Idag kan hvem som helst, inkludert veterinærer, gjøre som de vil med henne uten protester. 

Edit: Og så klart sosialisering og miljøtrening. :P

Glemte også å legge til det siste der. :P Men foreløpig hvertfall samme her (bortsett fra at han sjelden har tid til å stå stille dog) og det er SÅ utrolig deilig! Forrige hund hadde litt issues med dette helt fra vi fikk han som valp (og som førstegangseiere trente vi nok ikke nok på det den gang heller). 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sosialisering, miljøtrening, innkalling, lek, enkel lydighet (i veldig korte positive økter). Det aller viktigste for meg er å terpe på kontakt. På forrige valp hadde jeg også ofte med godbiter på tur, og ga henne godbit når jeg sa navnet hennes og hun så på meg. Og når valpen kan kontakt og enkel lydighet hjemme synes jeg det er greit å dra på hundeklubben og trene i nærheten av andre hunder, så valpen lærer å fokusere på meg og ikke de andre hundene.  Jeg har også gitt godbiter ved passering av andre hunder, for å holde fokuset vekk fra andre hunder. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kontakt og relasjon er første pri.

Ro(ute) er en god 2 nå når jeg har barn, men det kommer jo ganske naturlig siden hunden må finne seg i å være med rundt,  vente mens vi er på lekeplassen eller når minstemann skal utforske noe spennende. 

Båndtrening. 

Det er vell det stort sett,  sitter det har man et godt grunnlag for det meste. Sosialisering/miljøtrening osv kommer nå bare på plass gjennom tur og trening rundt om.  Og er vi mest i skogen så går det erfaringsmessig sett veldig bra det og. Ikke noe å stresse med.

Det er kanskje litt innbefattet men vi bruker mye tid på å kose oss,  leke og utforske. På å bygge opp styrke, koordinasjon og kondisjon og alt slikt. Og vi gjør stort sett det som faller seg inn.  Ingen plan. Også putter vi inn litt mer "seriøs" trening som spor/søk, lydighetsmomenter osv der vi har lyst/tid/ork, for det meste veldig godt kamuflert i lek og morro. Tissing og slikt kommer seg og tenker jeg,  valpen blir jo luftet,  men føler det er mer jobb en trening :P når blæra holder så holder de seg lengre og 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg jobber massemassemasse med å legge ansvaret over på henne i forhold til det med å holde seg i nærheten, ikke stikke av, velge meg, velge trening, etc. Utover det gjør vi ikke så veldig masse foruten de selvsagte tingene som å ikke tygge på alt mulig, tisse ute, etc. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hm, nja, alt og ingen ting - som Malamuten sier: litt det som faller oss inn og som vi (jeg) har lyst til der og da.

Vi bor midt i byen, så sosialiseringen skjer litt av seg selv (dog ikke så mye med hunder, hilser ikke på fremmede hunder med mindre han selv tar kontakt og de virker veldig trygge). Tissetreningen går i hans tempo, vi går ut når han har sovet eller vært alene og det ser ut til å begynne å fungere veldig bra. Han blir utrolig stolt når han gjør fra seg ut og får ros, så det har plutselig kommet litt på plass.

Han er min første valp, så jeg begynner nå etter en måned å forstå hvor mye jeg har stresset unødvendig.

Det jeg gjør veldig bevisst er å ta han med på "alt". Han forholder seg heeelt rolig til alle situasjoner hvor man som student og "alenemor" plutselig må ha med hunden.

Ting vi har gjort mer bevisst er å trene kontakt, enkle kommandoer og hva man kan tygge på å ikke. Samt å sitte før man før mat og slikt som kan bli hendig senere i livet. 

Bruker mye tid på å kose, snakke sammen, bli kjent med hans kroppspråk, signaler og behov og å lære han å trene og lytte. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kontakttrening, lekeregler, innkalling, bitehemming som forøvrig er en seiglivet problemstilling :P , miljøtrening, sosialisering og gradvis fysisk styrke og kondisjon, passering, båndtrening, impulskontroll, ro og såklart dotrening som har gått helt av seg selv med den jeg har nå. Så trener vi grunnøvelser, men det er litt sånn på siden for hovedfokuset er på at han skal lære seg å velge meg rundt andre fristelser. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå er det 11år siden jeg hadde valp sist, men jeg har nå gjort meg opp noen tanker om hva jeg skal gjøre når nestemann kommer i hus. 

Innom forskjellig miljø, ta buss/tog, turer nye steder. 
Kontakt, kontakt og atter kontakt. 
Klikkerlyd.
Jeg er driiiitkul/lekelyst.
Generell håndtering/negleklipping/børsting etc. 
Innkalling.
Gå pent i bånd. 
Så div andre øvelser etterhvert. 

Endret av Rocket

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg lar valpene mine stort sett bare få være valper. Rana (4 mnd) kan ikke en eneste kommando annet enn å komme når jeg roper navnet hennes. Utover det tar jeg mine valper med overalt og sosialiserer de masse med hunder utenfor flokken og andre mennesker i alle aldre. Valpene må også lære å være selvstendige og falle til ro i hundegård og i bånd ute. Hovedfokuset vårt er likevel å la de få utfolde seg i naturen. De får løpe løs i fjellet og skogen hver dag. Koordinasjon, muskulatur og kondisjon er mitt største fokus hos valpene. De skal få oppleve at det å være aktiv ute er meningen med livet :wub:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg syns kontakt er veldig viktig :) 

penny, som er min yngste er en skikkelig triksehund, og når hu var bittebaby og jeg tok frem godbit gjorde hun altslags morsomme ting, hun lærte å sitte bamse den første uka :wub: (hun er fremdeles like motivert å kjekk å trene med)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
  • Nylig opprettede emner

×