Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke for å være kynisk..men forelskelser går over (for deretter å komme og gå igjen, og bla bla). Uansett: Den følelsen for mannen vil endre seg. Derfor må du prøve å bruke litt fornuft nå. Vil du leve med en mann som "bremser" noe som betyr så mye for deg, over tid? Prøv å legg følelser litt til side et øyeblikk og tenk nøye gjennom hvordan du vil leve DITT liv. En livspartner må nesten ta "hele pakka" - spesielt det som er viktig for den andre. Kompromisser er for småting :ahappy:

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mann er i hus og hund er i hus begge to! Nå kommer det en morsom historie! Kjæresten har blitt veldig glad i Marvin over de siste ukene, men jeg merker at han aaav og til kvier seg for

En sort chiwawawawa-gutt! Barndomsdrømmen, som jeg har lagt fra meg på grunn av innavl og fordommer, men jeg trooor jeg har funnet en oppdretter med hodet på rett sted. Jeg må fremdeles researche litt

Posted Images

Skrevet

Syns ikke det er så rart at flertallet av svarene på et hundeforum er "trumf gjennom og hent valpen" akkurat :P . Samtidig er jeg litt overrasket over at så mange ikke ser at JO, hund er en livsstil og det er ikke sånn at man kan leve helt fritt fra at partneren har hund når man bor sammen? Man VIL trenge pass, man MÅ planlegge litt mer og hensyn må tas. Spesielt kanskje det første året med hjemme-alene-trening og alle de greiene. Helt naturlig at en som ikke har hundelivsstilen har små bekymringer for det å være sent ute på byen, besøke venner hvor hunden ikke er velkommen og lignende. 

Helt legit at typen ikke ønsker seg hund og ikke har det samme forholdet til hund som vi har, hvorfor skal det være noe "rart" med det? 

Jeg har blitt sammen med en som ikke er hundemenneske, han aksepterte mine i starten men gjorde ingenting med dem, så har det gradvis økt til at han kan finne på å lufte på eget initiativ, koser med dem, vil holde det ene båndet på tur, sender bilder til moren sin og sånt. For de aller aller fleste er det å bli kjent med hund/katt/barn noe som gjør at man liker *den* bedre og blir mer glad i. Men jeg skjønner og ser at det å ha hund legger begrensninger allikevel.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Mirai said:

Syns ikke det er så rart at flertallet av svarene på et hundeforum er "trumf gjennom og hent valpen" akkurat :P . Samtidig er jeg litt overrasket over at så mange ikke ser at JO, hund er en livsstil og det er ikke sånn at man kan leve helt fritt fra at partneren har hund når man bor sammen? Man VIL trenge pass, man MÅ planlegge litt mer og hensyn må tas. Spesielt kanskje det første året med hjemme-alene-trening og alle de greiene. Helt naturlig at en som ikke har hundelivsstilen har små bekymringer for det å være sent ute på byen, besøke venner hvor hunden ikke er velkommen og lignende. 

Helt legit at typen ikke ønsker seg hund og ikke har det samme forholdet til hund som vi har, hvorfor skal det være noe "rart" med det? 

Jeg har blitt sammen med en som ikke er hundemenneske, han aksepterte mine i starten men gjorde ingenting med dem, så har det gradvis økt til at han kan finne på å lufte på eget initiativ, koser med dem, vil holde det ene båndet på tur, sender bilder til moren sin og sånt. For de aller aller fleste er det å bli kjent med hund/katt/barn noe som gjør at man liker *den* bedre og blir mer glad i. Men jeg skjønner og ser at det å ha hund legger begrensninger allikevel.

Jepp, viktig poeng. 

Har forøvrig selv hatt samboer gjennom mange år som ikke hadde interesse for hund overhodet. Men han bremset aldri mitt hundehold av den grunn. Hundene var helt mitt ansvar på alle måter, men han var sef grei mot dem og aksepterte dem (+ tok seg av dem om jeg formodning dro noe sted uten). Og han skulle HVERTFALL aldri ha mynde, men det ble to mynder og jaggu ble han glad i dem også.. 

Skrevet

Haha, ja, det er jo stor sannsynlighet for at de blir likt heldigvis :D . Men. Jeg syns det er litt farlig å bare "kjør på, han kommer til å elske det, tving det på han" i alle tilfeller. Noen ganger må man kanskje velge mellom to ting?

Nå er jo valget tatt i dette eksempelet da, og jeg håper selvfølgelig på suksess for de involverte :) !

Skrevet

Jeg tenker at det er greit at den andre ikke er like opphengt i hunder som de fleste på dette forumet er :P men om ha n ikke vil ha hund i hus så blir det litt verre. Det er helt umulig å ha hund uten at det påvirker de andre i husstanden mener jeg. Hvis ikke ville det gått kraftig utover hundens velferd. 

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, Mirai skrev:

Haha, ja, det er jo stor sannsynlighet for at de blir likt heldigvis :D . Men. Jeg syns det er litt farlig å bare "kjør på, han kommer til å elske det, tving det på han" i alle tilfeller. Noen ganger må man kanskje velge mellom to ting?

Nå er jo valget tatt i dette eksempelet da, og jeg håper selvfølgelig på suksess for de involverte :) !

Poenget er ikke at han skal overkjøres. Men at de som par må innse hvor viktig sine preferanser er, og om det ikke fungerer, så fungerer det ikke. TS kan ikke gi opp hundeinteressen sin for en partner. Så jeg ser ikke poeng i at hun skal vente og risikere at man investerer mye i et forhold som etterhvert rakner fordi hun aldri får kjøpt seg hund. Det er best å kjøre på tidlig, så man fort finner ut av hva som passer en selv. Synes nå jeg da. Som poengtert tiudligere kan det være en vanskeligere situasjon å mye senere skulle få seg hund? 

  • Like 1
Skrevet

Det er helt klart bedreå  finne ut med en gang om hund er dealbreaker ene eller andre veien. Enn å ta den kampen senere. Håper det fortsetter slik @Ia !

 

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet
Just now, Lillekrapyl said:

Hvordan går det nå som hunden er i hus? Er mannen i hus også? :P

Du får ta en titt i tråden til Marvin. Hun blir nok ikke kvitt noen av dem med det første. ;)

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Hvordan går det nå som hunden er i hus? Er mannen i hus også? :P

 

2 timer siden, simira skrev:

Du får ta en titt i tråden til Marvin. Hun blir nok ikke kvitt noen av dem med det første. ;)

Marvinsofus.thumb.jpg.27fec9f7e1c7e6c855cf49407d80ab40.jpg

 

Mann er i hus og hund er i hus begge to!

:wub::lol:

Nå kommer det en morsom historie!

Kjæresten har blitt veldig glad i Marvin over de siste ukene, men jeg merker at han aaav og til kvier seg for å vise det helt foran meg. Ikke veldig, men han leker litt kul og ikke vil ta så mye ansvar eller blande seg noe særlig. Her om dagen fikk jeg ENDELIG ha han i sengen, det har jeg egentlig bare ventet på. 

I går var kjæresten på byen mens jeg var på nattevakt. Ved midnatt får jeg melding:

Jeg hater deg. Er på vei hjem nå. Folk lurer på hvorfor jeg drar, og jeg er sånn: Marvin er alene. Han trenger pappa. Hvorfor fikk vi denne skapningen? Nå liker jeg også gutten!

Vil presisere at jeg ikke har så mye som hintet til at han skal dra hjem, og at Marvin heeeeeelt fint klarer å være alene noen timer på natta. 

Kjæresten var litt småberuset, og ringte meg etterpå. I løpet av den samtalen kom det frem at de to koser seg glugg i hjel når de er alene. For det første har jeg hatt helt rett i at godbitposen tømmes fortere enn hva som gir mening. For det andre får Marvin en tur hver formiddag som jeg ikke visste noe om, mens jeg er på skolen. For det tredje har han SOVET I SENGEN HELE TIDEN, kjæresten har bare ikke villet innrømme det :lol: Jeg dør av det mannebeinet! Han har løftet Marvin opp i sengen hver morgen når jeg drar. Ikke RART han plutselig begynte å mase noe fryktelig på å få komme opp i sengen!!!

Jeg tok selvfølgelig samtalen videre til å foreslå en hund til, det fikk jeg ikke. MEN dette er jo veldig bra - og fryktelig morsomt. Fulle kjæresten gikk og lo for seg selv, og bare: Jeg kan jo ikke la deg se han som nesten nektet deg hund plutselig dulle og stelle og kose. Så det vet ikke du. Men han har det veldig bra når du er borte.

Bare det at han SAVNER Marvin når de ikke er sammen er jo ganske sjukt med tanke på utgangspunktet. 

  • Like 25
  • Haha 10
Skrevet

Festlig fortelling!  :lol::heart:

Det er noe med menn og hunder, de som liker hunder har ofte et helt spesielt forhold til bikkja si som jeg aldri har sett noen kvinne ha til sine.

  • Like 1
Skrevet

Så gøy å lese! :)  Jeg brukte lang tid på å bearbeide min samboer til at vi skulle få oss hund. Han var redd det skulle bli for mye styr. Nå derimot, når vi har blitt hundeeiere - hjertet mitt smelter når jeg ser hvordan de koser og leker og hvordan min samboers ansikt lyser opp av hunden. Og ikke minst, han spør hele tiden hvordan hunden har det når han er i nordsjøen og innrømmet til og med her om dagen at han var sååå glad vi hadde fått hund og han kunne ikke skjønne at han hadde trodd det skulle være en byrde. Haha! Mannfolk altså :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...