Kjæresten liker ikke hunder

[mara]

Ikke for å være kynisk..men forelskelser går over (for deretter å komme og gå igjen, og bla bla). Uansett: Den følelsen for mannen vil endre seg. Derfor må du prøve å bruke litt fornuft nå. Vil du leve med en mann som "bremser" noe som betyr så mye for deg, over tid? Prøv å legg følelser litt til side et øyeblikk og tenk nøye gjennom hvordan du vil leve DITT liv. En livspartner må nesten ta "hele pakka" - spesielt det som er viktig for den andre. Kompromisser er for småting 

[Mirai]

Syns ikke det er så rart at flertallet av svarene på et hundeforum er "trumf gjennom og hent valpen" akkurat  . Samtidig er jeg litt overrasket over at så mange ikke ser at JO, hund er en livsstil og det er ikke sånn at man kan leve helt fritt fra at partneren har hund når man bor sammen? Man VIL trenge pass, man MÅ planlegge litt mer og hensyn må tas. Spesielt kanskje det første året med hjemme-alene-trening og alle de greiene. Helt naturlig at en som ikke har hundelivsstilen har små bekymringer for det å være sent ute på byen, besøke venner hvor hunden ikke er velkommen og lignende. 

Helt legit at typen ikke ønsker seg hund og ikke har det samme forholdet til hund som vi har, hvorfor skal det være noe "rart" med det? 

Jeg har blitt sammen med en som ikke er hundemenneske, han aksepterte mine i starten men gjorde ingenting med dem, så har det gradvis økt til at han kan finne på å lufte på eget initiativ, koser med dem, vil holde det ene båndet på tur, sender bilder til moren sin og sånt. For de aller aller fleste er det å bli kjent med hund/katt/barn noe som gjør at man liker *den* bedre og blir mer glad i. Men jeg skjønner og ser at det å ha hund legger begrensninger allikevel.

[mara]

Just now, Mirai said:

Syns ikke det er så rart at flertallet av svarene på et hundeforum er "trumf gjennom og hent valpen" akkurat  . Samtidig er jeg litt overrasket over at så mange ikke ser at JO, hund er en livsstil og det er ikke sånn at man kan leve helt fritt fra at partneren har hund når man bor sammen? Man VIL trenge pass, man MÅ planlegge litt mer og hensyn må tas. Spesielt kanskje det første året med hjemme-alene-trening og alle de greiene. Helt naturlig at en som ikke har hundelivsstilen har små bekymringer for det å være sent ute på byen, besøke venner hvor hunden ikke er velkommen og lignende. 

Helt legit at typen ikke ønsker seg hund og ikke har det samme forholdet til hund som vi har, hvorfor skal det være noe "rart" med det? 

Jeg har blitt sammen med en som ikke er hundemenneske, han aksepterte mine i starten men gjorde ingenting med dem, så har det gradvis økt til at han kan finne på å lufte på eget initiativ, koser med dem, vil holde det ene båndet på tur, sender bilder til moren sin og sånt. For de aller aller fleste er det å bli kjent med hund/katt/barn noe som gjør at man liker *den* bedre og blir mer glad i. Men jeg skjønner og ser at det å ha hund legger begrensninger allikevel.

Jepp, viktig poeng. 

Har forøvrig selv hatt samboer gjennom mange år som ikke hadde interesse for hund overhodet. Men han bremset aldri mitt hundehold av den grunn. Hundene var helt mitt ansvar på alle måter, men han var sef grei mot dem og aksepterte dem (+ tok seg av dem om jeg formodning dro noe sted uten). Og han skulle HVERTFALL aldri ha mynde, men det ble to mynder og jaggu ble han glad i dem også.. 

[Mirai]

Haha, ja, det er jo stor sannsynlighet for at de blir likt heldigvis  . Men. Jeg syns det er litt farlig å bare "kjør på, han kommer til å elske det, tving det på han" i alle tilfeller. Noen ganger må man kanskje velge mellom to ting?

Nå er jo valget tatt i dette eksempelet da, og jeg håper selvfølgelig på suksess for de involverte  !

[Midas]

Jeg tenker at det er greit at den andre ikke er like opphengt i hunder som de fleste på dette forumet er  men om ha n ikke vil ha hund i hus så blir det litt verre. Det er helt umulig å ha hund uten at det påvirker de andre i husstanden mener jeg. Hvis ikke ville det gått kraftig utover hundens velferd. 

[Orca]

2 timer siden, Mirai skrev:

Haha, ja, det er jo stor sannsynlighet for at de blir likt heldigvis  . Men. Jeg syns det er litt farlig å bare "kjør på, han kommer til å elske det, tving det på han" i alle tilfeller. Noen ganger må man kanskje velge mellom to ting?

Nå er jo valget tatt i dette eksempelet da, og jeg håper selvfølgelig på suksess for de involverte  !

Poenget er ikke at han skal overkjøres. Men at de som par må innse hvor viktig sine preferanser er, og om det ikke fungerer, så fungerer det ikke. TS kan ikke gi opp hundeinteressen sin for en partner. Så jeg ser ikke poeng i at hun skal vente og risikere at man investerer mye i et forhold som etterhvert rakner fordi hun aldri får kjøpt seg hund. Det er best å kjøre på tidlig, så man fort finner ut av hva som passer en selv. Synes nå jeg da. Som poengtert tiudligere kan det være en vanskeligere situasjon å mye senere skulle få seg hund? 

[Raksha]

Det er helt klart bedreå  finne ut med en gang om hund er dealbreaker ene eller andre veien. Enn å ta den kampen senere. Håper det fortsetter slik @Ia !

 

[Lillekrapyl]

Hvordan går det nå som hunden er i hus? Er mannen i hus også? 

[simira]

Just now, Lillekrapyl said:

Hvordan går det nå som hunden er i hus? Er mannen i hus også? 

Du får ta en titt i tråden til Marvin. Hun blir nok ikke kvitt noen av dem med det første.

[Ia]

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Hvordan går det nå som hunden er i hus? Er mannen i hus også? 

 

2 timer siden, simira skrev:

Du får ta en titt i tråden til Marvin. Hun blir nok ikke kvitt noen av dem med det første.

 

Mann er i hus og hund er i hus begge to!

Nå kommer det en morsom historie!

Kjæresten har blitt veldig glad i Marvin over de siste ukene, men jeg merker at han aaav og til kvier seg for å vise det helt foran meg. Ikke veldig, men han leker litt kul og ikke vil ta så mye ansvar eller blande seg noe særlig. Her om dagen fikk jeg ENDELIG ha han i sengen, det har jeg egentlig bare ventet på. 

I går var kjæresten på byen mens jeg var på nattevakt. Ved midnatt får jeg melding:

Jeg hater deg. Er på vei hjem nå. Folk lurer på hvorfor jeg drar, og jeg er sånn: Marvin er alene. Han trenger pappa. Hvorfor fikk vi denne skapningen? Nå liker jeg også gutten!

Vil presisere at jeg ikke har så mye som hintet til at han skal dra hjem, og at Marvin heeeeeelt fint klarer å være alene noen timer på natta. 

Kjæresten var litt småberuset, og ringte meg etterpå. I løpet av den samtalen kom det frem at de to koser seg glugg i hjel når de er alene. For det første har jeg hatt helt rett i at godbitposen tømmes fortere enn hva som gir mening. For det andre får Marvin en tur hver formiddag som jeg ikke visste noe om, mens jeg er på skolen. For det tredje har han SOVET I SENGEN HELE TIDEN, kjæresten har bare ikke villet innrømme det  Jeg dør av det mannebeinet! Han har løftet Marvin opp i sengen hver morgen når jeg drar. Ikke RART han plutselig begynte å mase noe fryktelig på å få komme opp i sengen!!!

Jeg tok selvfølgelig samtalen videre til å foreslå en hund til, det fikk jeg ikke. MEN dette er jo veldig bra - og fryktelig morsomt. Fulle kjæresten gikk og lo for seg selv, og bare: Jeg kan jo ikke la deg se han som nesten nektet deg hund plutselig dulle og stelle og kose. Så det vet ikke du. Men han har det veldig bra når du er borte.

Bare det at han SAVNER Marvin når de ikke er sammen er jo ganske sjukt med tanke på utgangspunktet. 

[jma]

Så koselig da  

[Tyttebæra]

Festlig fortelling! 

Det er noe med menn og hunder, de som liker hunder har ofte et helt spesielt forhold til bikkja si som jeg aldri har sett noen kvinne ha til sine.

[Lillekrapyl]

Åå, såå koselig å lese! Og for et herlig bilde av dere! 

[mints]

Så gøy å lese!   Jeg brukte lang tid på å bearbeide min samboer til at vi skulle få oss hund. Han var redd det skulle bli for mye styr. Nå derimot, når vi har blitt hundeeiere - hjertet mitt smelter når jeg ser hvordan de koser og leker og hvordan min samboers ansikt lyser opp av hunden. Og ikke minst, han spør hele tiden hvordan hunden har det når han er i nordsjøen og innrømmet til og med her om dagen at han var sååå glad vi hadde fått hund og han kunne ikke skjønne at han hadde trodd det skulle være en byrde. Haha! Mannfolk altså  

[Malamuten]

Så herlig utfall ??