Gå til innhold
Hundesonen.no

Du møter mannen/dama i ditt liv- men så...


QUEST
 Share

Recommended Posts

Tenk deg at du møter mannen/dama i ditt liv og du føler at dette er full klaff på alle områder. Vedkommende gir uttrykk for samme følelse ovenfor deg. Lutter glede på alle fronter mao men så forteller vedkommende at hun/han er transkjønnet og ble født som motsatt kjønn opprinnelig. 

Ville det være en deal-breaker for din del, eller ville det være likegyldig, så lenge du føler at dette er 'den rette'?  

Hvis man  ønsker biologiske barn sammen med sin partner, så kan jeg se at det kan være et problem, hvis vedkommende er fullt operert, altså også nedentil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For min del hadde det gått bra.  Det viktigste er at man passer sammen og har det bra.

For min del er problemstillingen helt irrelevant... Jeg lider av FF... altså forholdsfobi. Jeg blir fysisk dårlig av tanken på å innlede et forhold til noen. Helt sant. Jeg blir kvalm, svimmel, mister

Jeg er jo heterofil, men møter jeg en mann (som jeg da tror er mann) og får følelser og synes denne personen er fantastisk, hvor da vedkomne etter en tid åpner seg for meg og forteller at han er født

For meg hadde det vært en dealbreaker. 
Jeg har overhodet ikke noe imot mennesker som er transkjønnet eller enhver annen form for "kjønn" og "seksualitet".  På samme måte som alle former for samlivsformer mellom to, eller flere, samtykkende voksne personer er helt greit for meg.  

Men for min egen del så er jeg svært "snever" og strengt monogam, heterofil og med en biologisk innstilling til kjønn (det er bare to, og min partner må både være født som, fungere som og være som det motsatte av meg).  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert, men sannsynligvis hadde det ikke vært noe problem for meg. Jeg har ingen problemer med at folk er homofile, transkjønnet osv.

Så lenge kjærligheten er der mellom to mennesker, så tror jeg den kan overvinne mye :D

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det  ville vært helt likegyldig, det viktige er hva slags kjemi vi har og hvordan vi ellers passer sammen.

Kjønn og kjønnsuttrykk er i utgangspunktet ikke noen viktig del av hvem jeg får følelser for, så hvem som er trans og ikke er i hvert fall ikke noen stor greie.

Mulig jeg hadde blitt litt skuffa hvis vi ikke kunne få biologiske barn sammen, men der er det jo uansett ingen garantier. Om jeg var sammen med en annen cis-dame hadde det uansett vært utelukka, og ikke alle cis-menn kan få barn i utgangspunktet. Jeg har aldri vært gravid, så strengt tatt veit jeg ikke om jeg kan det selv ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I pur begeistring over at flere 'er som meg' , altså hadde ikke hatt noe imot en transkjønnet partner, så delte jeg rundhåndet ut 'pokaler'. I en slik tråder der det 'riktige' svaret er ganske opplagt ( hadde jeg byttet ut transseksuell med farget, hadde nok relativt få svart nei, selv om det ikke var av de 'gale' grunner) så er det lett å glemme ( også for meg) at responsen fra de som sier 'nei' er minst like interessant! :) 

Enstemmig enighet gir jo ikke særlig grobunn for diskusjoner og kan fort gi et galt bilde av 'virkeligheten', så og si. 

Så her vil jeg takke alle for svar( gjerne flere) ikke minst de som sier nei. Dere som sier dere ikke kunne tenkt dere en transseksuell partner, har dere mulighet for å utdype mer hvorfor? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tonje skrev:

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

Jeg føler jeg må si det fordi at jeg vil ikke oppfattes som en person som dømmer andre mennesker. Og hvis jeg bare hadde skrevet 'dealbreaker' så hadde det kanskje virket som at jeg har noe imot mennesker med annen legning eller variant enn meg selv. Men ja, det virker jo som man føler for å forsvare svaret sitt litt :P 

Akkurat nå, QUEST skrev:

I pur begeistring over at flere 'er som meg' , altså hadde ikke hatt noe imot en transkjønnet partner, så delte jeg rundhåndet ut 'pokaler'. I en slik tråder der det 'riktige' svaret er ganske opplagt ( hadde jeg byttet ut transseksuell med farget, hadde nok relativt få svart nei, selv om det ikke var av de 'gale' grunner) så er det lett å glemme ( også for meg) at responsen fra de som sier 'nei' er minst like interessant! :) 

Enstemmig enighet gir jo ikke særlig grobunn for diskusjoner og kan fort gi et galt bilde av 'virkeligheten', så og si. 

Så her vil jeg takke alle for svar( gjerne flere) ikke minst de som sier nei. Dere som sier dere ikke kunne tenkt dere en transseksuell partner, har dere mulighet for å utdype mer hvorfor? :) 

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Midas skrev:

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

Rasisme? Ikke nødvendigvis :) For min del vil rene utseende preferanser spille inn og da er det ikke fargen jeg tenker på, selv om den aktuelle folkegruppen kan ha mørk hud. Så skulle jeg stilt et slikt spørsmål, ville det nok være mer presist ( og ikke særlig PK..  å navngi den spesielle folkegruppen/rasen jeg hadde i tankene)  Uten å nevne noen spesiell folkegruppe/rase; på generellt grunnlag kan man jo si at enkelte folkegrupper har lave individer i snitt , er svært spelemmede men høye  eller har et feminint uttrykk, også mennene. Men om disse var hvite eller fargede ville ikke spille noen rolle for min del, det er helhetsinntrykket som er det avgjørende for min del, ikke hudfargen. Til gjengjeld så har jeg sett flere relativt kullsorte om det er lov å si det,  som har vært oppsiktsvekkende flotte, av begge kjønn. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde uten tvil vært en dealbreaker for meg. 

4 minutes ago, Midas said:

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

Nja. Man kan jo ha preferanser på hudfarge på samme måte som man har preferanser på høyde, uten at man er rasist av den grunn. Ingen av delene bør jo kanskje være en dealbreaker, men jeg merker jo helt klart hva jeg tiltrekkes av og ikke likevel, og det er jo ikke noe man styrer sånn sett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Midas said:

Jeg føler jeg må si det fordi at jeg vil ikke oppfattes som en person som dømmer andre mennesker. Og hvis jeg bare hadde skrevet 'dealbreaker' så hadde det kanskje virket som at jeg har noe imot mennesker med annen legning eller variant enn meg selv. Men ja, det virker jo som man føler for å forsvare svaret sitt litt :P 

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

Helt enig med deg i begge utsagn. Jeg føler jo at det lett kan tolkes som om jeg dømmer eller har noe imot alternative inndelinger av kjønn eller andre former for seksualitet eller samlivsformer om jeg ikke sier noe om det.  Det er ikke noe for meg, men jeg kan godt være venner, hjelpe osv med de som ikke er som meg.   

Som nevnt i AN tråden betyr utseendet lite for meg, hudfarge er en slik ting som ikke betyr noe og hvor jeg ikke har noen preferanser overhodet. At egen mann er norsk og bleik er en tilfeldighet ikke et bevisst valg.  Forøvrig er han en jeg aldri skulle bli sammen med :P (gikk ettertrykkelig i vasken den planen der da)

 

@QUEST jeg vet ikke hva mer du mener jeg skal utdype angående mitt tradisjonelle og biologiske syn på kjønn og seksualitet hva angår egne valg av partner? 
Jeg kan ikke si hvorfor det er slik, det bare er det. Det er ikke noe en bevisst opplæring/handling/holdning jeg har gått inn for, jeg bare er sånn. Gener og oppvekstmiljø? Ikke vet jeg, men det er vel det som ofte gis som svar.  Dog burde jeg av "miljømessige" årsaker også hatt fargede folk som en dealbreaker og ment at alt annet en heterofilt og monogamt var "utenfor normalen" og noe man til en viss grad skyr unna.  Vanskelig å analysere objektivt hvorfor man er som man er. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Rasisme? Ikke nødvendigvis :) For min del vil rene utseende preferanser spille inn og da er det ikke fargen jeg tenker på, selv om den aktuelle folkegruppen kan ha mørk hud. Så skulle jeg stilt et slikt spørsmål, ville det nok være mer presist ( og ikke særlig PK..  å navngi den spesielle folkegruppen/rasen jeg hadde i tankene)  Uten å nevne noen spesiell folkegruppe/rase; på generellt grunnlag kan man jo si at enkelte folkegrupper har lave individer i snitt , er svært spelemmede men høye  eller har et feminint uttrykk, også mennene. Men om disse var hvite eller fargede ville ikke spille noen rolle for min del, det er helhetsinntrykket som er det avgjørende for min del, ikke hudfargen. Til gjengjeld så har jeg sett flere relativt kullsorte om det er lov å si det,  som har vært oppsiktsvekkende flotte, av begge kjønn. 

 

Akkurat nå, Mackenzie skrev:

Det hadde uten tvil vært en dealbreaker for meg. 

Nja. Man kan jo ha preferanser på hudfarge på samme måte som man har preferanser på høyde, uten at man er rasist av den grunn. Ingen av delene bør jo kanskje være en dealbreaker, men jeg merker jo helt klart hva jeg tiltrekkes av og ikke likevel, og det er jo ikke noe man styrer sånn sett.

Ja, men spørsmålet var om det var en perfekt match og at man likevel velger bort noen pga hudfarge. Altså, hvis man tiltrekkes av mørke da, for hvis det er en perfekt match er man vel tiltrukket av personen, og da likevel velger den bort fordi man ikke skal være sammen med noen pga at de har feil hudfarge, det er det jeg mener med rasisme. At man ikke blir tiltrukket av noen som har den og den hudfargen er ikke rasisme. Hvis det var mulig å forstå hva jeg mente :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Midas skrev:
Akkurat nå, Mackenzie skrev:

 

Ja, men spørsmålet var om det var en perfekt match og at man likevel velger bort noen pga hudfarge. Altså, hvis man tiltrekkes av mørke da, for hvis det er en perfekt match er man vel tiltrukket av personen, og da likevel velger den bort fordi man ikke skal være sammen med noen pga at de har feil hudfarge, det er det jeg mener med rasisme. At man ikke blir tiltrukket av noen som har den og den hudfargen er ikke rasisme. Hvis det var mulig å forstå hva jeg mente :P 

Jeg forstår hva du mener og er enig :) 

 Jeg tenker  jo  litt på om ens preferanser mtp utseende er helt 'rene' , altså om det virkelig er bare er utseendet man ikke finner tiltalende eller om ens kunnskap om vedkommende folkeslags holdninger til dette og hint også spiller inn, mer eller mindre ubevisst? 

På bakgrunn av egne 'dislikes' mistenker jeg jo det. De menn jeg finner ( og tildels kvinner)  absolutt minst tiltalende utseendemessig  har tilfeldigvis(?) et syn på bl.a kvinner ( på generell basis) som jeg finner frastøtende. En tilfeldighet? Tja..kanskje. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo heterofil, men møter jeg en mann (som jeg da tror er mann) og får følelser og synes denne personen er fantastisk, hvor da vedkomne etter en tid åpner seg for meg og forteller at han er født som kvinne. At mine følelser skulle endret seg tvert tror jeg ikke hadde skjedd, men det hadde jo blitt en liten tankeomstilling (har jo aldri opplevd det).

Jeg er veldig fordomsfri og heller ikke veldig opptatt av at menn må ha det sånn og sånn mellom beina. Hvis seksualitet er så viktig for mange, da kan man jo spørre andre spørsmål som hva hvis han har mikroskopisk tiss, er aseksuell, ikke kan ha sex av ulike grunner, kanskje en operasjon nedentil, at da vil man ikke være sammen med vedkomne?  For noen er nok dette veldig viktig, feks de som vil ha barn. For andre er det mindre viktig.   Jeg kan bare tenke meg hvor vanskelig transeksuelle kan ha det, i slike situasjoner som dette. Jeg er glad jeg slipper å ha det sånn selv!
 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Pringlen skrev:

Nei. Rett er rett. Og fortid er fortid. Ville uansett ikke fallt for noen som ikke er mann. Så da er det jo ikke vedkommendes feil, om han var født i gal kropp.

Jeg forstår ikke helt hva du mener ? Sier du ja eller nei til spørsmålet i startinnlegget? :) 

Hvis du traff en kar og alt sa at dette var en mann ( tenker her på 'feelingen' om du forstår hva jeg mener) , du liker også vedkommende godt både utseendemessig og i toppetasjen, ville det vært uaktuellt hvis det han fortalte at han egentlig var født som kvinne? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg forstår ikke helt hva du mener ? Sier du ja eller nei til spørsmålet i startinnlegget? :) 

Hvis du traff en kar og alt sa at dette var en mann ( tenker her på 'feelingen' om du forstår hva jeg mener) , du liker også vedkommende godt både utseendemessig og i toppetasjen, ville det vært uaktuellt hvis det han fortalte at han egentlig var født som kvinne? 

 

Var ikke spørsmålet om det ville vært en dealbraker? Signerer ellers Djervekvinnens innlegg. Ser liksom ikke for meg at sterke følelser skal endre seg brått fordi typen forteller noe slikt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er litt på siden av trådens tema( men beslektet) så kan man jo undre seg over når ens preferanser for dette eller hint mtp utseende utvikler seg/oppstår? Jeg har jo klare preferanser for høye og muskuløse menn( fortrinnsvis 'ekte arbeidsmuskler' ikke svæære bolemuskler) . Jeg vokste ikke opp med noen slike  og kan heller ikke huske noen slike i 'nærmiljøet' som barn/ung. Mitt første klare minne om noen slags preferanse/begeistring for utseende/kroppstype var før pubertet. Jeg satt og kikket i et leksikon og der vardet bilder  noen afrikanske menn fra en stamme som var både høye og muskuløse. Jeg husker ennå hvor særs flotte jeg syns disse var. 

Så kan man spørre seg om hvor denne begeistringen kom fra? Ikke fra hjemmemiljø eller omgivelser, så meget er klart. Husk at dette var lenge før internets tid og det var jo begrenset hvor mye 'input' man fikk fra TV også, det var jo et helt annet utbud ( eller mangel på sådant, den gang) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...