Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du tenkt deg å bo ett sted det var evig vinter?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Stabilt, godt vintervær som i dag. Sol/klarvær, vindstille, knallhard snø/skaresnø uten fare for å gå igjennom og islagte, trygge vann. Tja ... Har hatt noen helt magiske turer i marka i vinter under slike forhold. Også i mørket, med hele landskapet opplyst av supermåne. Eller så mørkt at man ser hele melkeveien over hodet. Med hodelykt og skikkelige brodder. Og med en hund som nå har begynt å finne roen. Da har jeg tenkt at hva skal man med sommer??

Men dager med slike forhold er om ikke direkte sjelden så i alle fall i sterkt mindretall. Skikkelig Nord-Norsk vinter er et mareritt av mørke, regn, storm, sludd, 2 meter snø som laver ned i april akkurat når du hadde begynt å få troa på våren, holke, dårlig brøyting, ingen plasser å gå tur grunner manglende parkering og/eller mye snø. Et rent hel***e egentlig. Og så er det så ufattelig lite som skal til for å ødelegge. En ellers super vinterdag, legg til frisk bris og svært mye er egentlig ødelagt.

Våren er egentlig stort sett bare et irritasjonsmoment her. Selv om solen og lyset er velkommen. Vinteren som ikke helt slipper taket - usikker is, råtten snø, søkkvåt mark - før det plutselig eksploderer med et par dager finvær. Da begynner den evige skuffelsen over hvor det ble av resten av sommeren. 9 grader og regn. Og de få dagene det blir virkelig fint så har insektene det så travelt med å gjøre sitt at det er nesten umulig å være i skogen. Og så kommer de dagene det bikker 25 grader og jeg egentlig bare vil dø på meg og vurderer å bli kristen i FALL det skulle være noe i det der med å brenne evig. Eller jeg kan begynne å lure på om jeg at er for sent ute med konverteringen og at jeg allerede har fått som fortjent. Men ja, det er noen magiske dager på sommeren også da alt klaffer. Og skulle jeg målt disse opp mot vinterdagene som klaffer 100% - noe man i rettferdighetens navn må gjøre  - så hadde nok sommeren vunnet klart. Selv med insekter. Normal sommer mot normal vinter så vinner sommeren også. Men en konstant supervinter mot vanlig sommer? Da hadde jeg valgt vinteren.

Skulle jeg valgt fra øverste hylle så hadde jeg imidlertid valgt høsten. Altså en verden hvor det var stabilt superhøstvær. Med strålende sol, fantastiske farger, glassklar, insektsfri luft, mørkt om natta slik at fuglene også tar kvelden når jeg skal sove og 15 grader. Som er mer enn nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke ****

Nei! Kunne tenkt meg å bo et sted hvor det ALDRI var vinter

Aldri i livet!! Hadde det blitt dommedag ala "The day after tomorrow" så hadde jeg stilt meg ute i kun underøy for å bli drept fortest mulig  

Vinteren er nydelig når sola begynner å kikke frem igjen, men jeg vil gjerne ha de fordømte myggstikkene også (så sommer må jeg ha!)
Våren/snøsmeltinga liker jeg nok minst, og høsten, særlig senhøst med frost, er igrunn ganske fantastisk (men ja takk til sommer først :P ). 
Vinter hele året? Nope! Jeg hadde sett ut som ei sviske på få år (tørka fullstendig ut pga sprengfyring ;) ), og det hadde forsvunnet store mengder skog...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. I skrivende øyeblikk har jeg akkurat kommet inn fra en nydelig skitur i måneskinn, og jeg setter stor pris på vinter med lavinetrening og skimuligheter, men nei. Jeg er rett og slett altfor glad i vår og sommer med grønt gress og yrende dyreliv. :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker vinter, kulden, mørket, snøen og den lave solen. Men gu hvor godt det er når solen kommer tilbake, varmen, knoppene som begynner å sprette ut på trærne og blomstene som kjemper seg frem fra dvale :ahappy:

Sommeren har sin egen sjarm når den viser seg fra sin beste side, dessverre har den ikke gjort det i Bergen de siste årene :aww:

Høsten er magisk den også, når luften begynner å bli litt krispy, bladene blir gule og røde og man kan dra frem lue, skjerf og votter.

Så nei, kunne aldri bare ha hatt vinter. Selvom jeg elsker vinteren, så liker jeg alt for godt variasjonen årstidene har å by på :ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...