Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening på jakthund!

Recommended Posts

Hei,

Jeg har en irsk setter på knapt ett år. Det er ikke til å gjemme under en stol at dette er vår første hund, og vi ikke helt visste hva vi gikk til. Men nå er ting gjort og vi har kommet så langt som vi har. Per idag er han passelig lydig inne. Men i det sekundet vi går ut døren bryter ** løs. Ingen kommandoer er verdt noe, alle fugler, rein, sauer, katter, folk, andre hunder er mye mer interessant en noen pølsebiter, pipeleker, matfar som tjoer og heier. Jeg føler meg rett og slett maktlesløs når det kommer til den treningen utendørs.

Tidligere har vi benyttes oss av tilbud som både valpekurs og grunnkurs, dette hjalp noe, men ikke på nært har vært nok. Vi har kjøpt denne hunden for at den skal benyttes på jakt, og da må både innkalling og sitt være ganske bankers.

Noen som har noen råd til hvordan vi kan minke gapet fra å trene inne til ute? For akkurat nå virker provokasjonen av å være ute nok til at vi ikke får noe særlig ut av treningen i det hele tatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest lijenta

Foreslår at dere finner noen i nærmiljøet å trene sammen med en gang i uken for å få holdt motet oppe og dere kan da diskutere veien videre. Vorsteh min han avbryter mye for en tennisball. Det også tvangsfore han på godbiter så hanbegynenr å tygge og da kan få han ned til bruksnivå har også vært en lurt trekk. Det er en hund som er ekstremt høy på forventniger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har selv jakthunder, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. For et år siden begynte jeg å klikkertrene, og jeg fikk omtrent en ny hund. En som faktisk frivillig gikk pent ved siden av meg med grei kontakt, i stedet for å gå konstant med nesa i bakken.

Hvor bor du? Om det høres interessant ut med klikkertrening, så kan du ta kontakt med Canis, kanskje de har en avdeling i området der du bor :) 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Bare vær obs på et en del settere blir veldig stressa av å måtte tilby adferd uten noen form for "veiledning" ev lokking. De koker fort over og det blir bare kaos. 
jeg har drevet ganske mye med klikkertrening, og hatt ulike raser, deriblandt setter, og andre fuglehunder. Settere skiller seg litt fra de andre på det området der. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker jo at det er mange naturlige skritt fra inne og en plass ute hvor det er «fugler, rein, sauer, katter, folk, andre hunder». Altså, dere må finne en plass ute kjemisk fritt for slikt. Det burde ikke være for vanskelig. Og så lurer jeg på hva dere belønner med? Er dere sikre på at dere har funnet en god nok belønning? Mat? Lek? Evt hvilken?

Og pass på at dere legger lista der den bør ligge. Kan dere ha kommet i en vond sirkel hvor dere har tenkt «får det jo til inne - da må det jo gå ute»? Så blir dere frustrert, og hunden frustrert og har begynt å melde seg litt ut? Pass uansett på å ikke bruke kjeft eller være streng. Det må være udelt positivt å samhandle med dere ute, hvis ikke blir jo fugler, hunder ... eller for den saks skyld mose og gress mer interessant å holde på med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Som Tillien sier, så er det langt fra trening på stua og trening ute der det er masse påvirkninger. Har dere en hage å trene i? Da kan hagen være skrittet fra inne til ut. Så øker dere vanskelighetsgraden derfra. Jeg ville dog kjørt på med langline på hunden sånn at han ikke lykkes med å være ulydig. Hver gang han stikker, får han jo belønnet seg selv. 

Det som åpenbart er viktig for dere nå, er å få trent sitt og innkalling, sånn som jeg forstår. Kanskje kan dere trene på sitt inne, så går dere til ytterdøra og trener sitt der. HVER gang må han sitte. Og få belønning. Så åpner dere døra, hvor han må ha en sitt på trappa utenfor. Dette er kanskje nok i første omgang. Deretter kan dere ta det videre til sitt nedenfor trappa (om dere har trapp da :P). Så trener dere sitt i hagen. Masse. Tren på at han sitter ved siden av deg først. Så øker du avstanden. Dette kan ta lang tid. Husk at han nå er på vei inn i en hormonperiode der enkelte hannhunder kan ha grøt mellom ørene. Da er de ofte døve, greier ikke å konsentrere seg, blir forstyrret av den minste lille ting. Da må dere gjøre det enkelt for ham. Ikke forvent alt for stor framgang heller. De ER ofte brødhu'er i den alderen :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg merker at jeg muligens har svartmalt litt. Hunden er ok å ha med å gjøre når vi går i kobbel, da kan han sitt når jeg ber han om det, også i mars (6/10 ganger, 9/10 med påminnelser). Men kontakt føler jeg ikke vi har særlig mye av. Når vi begynner å gå så går han fort langt framfor meg, men hopper tilbake til på plass når jeg stopper. Akkurat som om han glemmer seg.

Når det gjelder stopp kommando og innkalling på avstand, så føles det mer eller mindre nyttesløst, da det virker som om han har så store drifter at jeg ikke klarer å overgå det uansett hva jeg gjør.

Vi har og ett sideproblem som vi har slitt noe med. Når vi kommanderer sitt inne, så vel som ute, de gangene han adlyder det da, så kommer han ofte inn til oss å setter seg. Tips til å få bukt på dette problemet taes imot med stor takk!

Endret av JohnnyIrish

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Du har setter. Som er knapt ett år. Du krever for mye om du forventer at han skal både gå pent på tur og sette seg på avstand. Han er ikke voksen i hodet før han nærmer seg tre år. innen den tid er jobben din å opparbeide et forhold til hunden som er slik at han velger deg fremfor andreting. Og da må du ha noe å tilby han som er bedre enn alt annet, inkludert fugl i luften og i krattet. 
I denne alderen han er i nå er sitt på avstand litt "nytteløst". Du må først opparbeide et knallsikker sitt ganske nært deg der han får superbelønning. Deretter kan du strekke strikken ift avstand. Veddr innkalling så bør hunden neste året gå med langline slik at han MÅ inn de gangene han ikke kommer av egen vilje. Uansett må du ikke korrigere når han først kommer inn, og du må sørge for å gi han en belønning han vil jobbe for. 

Dette vil ta tid. En hund på ett år er ikke der ennå. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 hours ago, JohnnyIrish said:

Jeg merker at jeg muligens har svartmalt litt. Hunden er ok å ha med å gjøre når vi går i kobbel, da kan han sitt når jeg ber han om det, også i mars (6/10 ganger, 9/10 med påminnelser). Men kontakt føler jeg ikke vi har særlig mye av. Når vi begynner å gå så går han fort langt framfor meg, men hopper tilbake til på plass når jeg stopper. Akkurat som om han glemmer seg.

Når det gjelder stopp kommando og innkalling på avstand, så føles det mer eller mindre nyttesløst, da det virker som om han har så store drifter at jeg ikke klarer å overgå det uansett hva jeg gjør.

Vi har og ett sideproblem som vi har slitt noe med. Når vi kommanderer sitt inne, så vel som ute, de gangene han adlyder det da, så kommer han ofte inn til oss å setter seg. Tips til å få bukt på dette problemet taes imot med stor takk!

Det er litt vanskelig å gi noen klare råd når man ikke vet hvordan dere har trent fra før, men som @enna sier er hunden fremdeles veldig ung og dere krever kanskje for mye.

Jeg tror det er greit å ta et problem av gangen. Nå blir det litt sånn små drypp av alt dere plages med uten helt å få taket på hvor skoen trykker. Så hvis vi tar det viktigste først - innkalling? Det skal jo i utgangspunktet gå an å trene innkalling på en hund uansett alder, man må bare gå stegene og gjøre hvert steg riktig. Det betyr riktig belønning, kontroll av forstyrrelser og absolutt ingen kjeft eller irritasjon om ting ikke går som planlagt. Kommer ikke hunden, så er det noe med belønningen, omgivelsene eller hvordan dere opptrer som gjør at hunden ikke kommer. Igjen så aner jeg ikke hva eller hvordan dere har gjort det, men dere gjør åpenbart noe feil :D Det er også sannsynlig at dere har «ødelagt» kommandoen dere bruker til innkalling nå (ingen fare, det er bare å bruke en ny). Sikkert mange som kunne skrevet utførlig om å trene innkalling, men uten å vite hvordan dere har tenkt fram til nå så blir det litt meningsløst. Så hvordan har dere gjort det?

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er vel litt det jeg mener, at vi har en bra innkalling inne, hvor jeg og pølsebitene mine er gøyest av alt. Men når vi går ut døra (vi bor landlig til i ett reinbeitedistrikt) så er alt så mye mer gøy. Kanskje vi rett og slett er nødt til å kjøre inn til byen for å trene?

Tidligere har vi lekt springe ifra leken, noe som fungerte passelig når han var valp og han var veldig flink da. Men så har han vokst til og funnet ut at morroa ikke er hos meg. Og han er en fuglehund så jeg forstår det rimelig bra. At han skal få løpe fritt etter at jeg har kalt han inn kan være en motivasjonsfaktor, men hvorfor komme inn når man allerede har det gøy ute? 

Men blir slik jeg nevner da, kanskje jeg burde ta han med til en plass som ikke minner om jakt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 hours ago, JohnnyIrish said:

Det er vel litt det jeg mener, at vi har en bra innkalling inne, hvor jeg og pølsebitene mine er gøyest av alt. Men når vi går ut døra (vi bor landlig til i ett reinbeitedistrikt) så er alt så mye mer gøy. Kanskje vi rett og slett er nødt til å kjøre inn til byen for å trene?

Pølser kan fungere godt inne, men det behøver ikke nå opp i konkurransen mot alt det spennende som er ute. Har dere utforsket lek som belønning? Drakamp? Ball? Min kunne jeg aldri fått en god innkalling på uten lek. Og vær grådig med belønningen. Om det er en leke eller mat som fungerer ekstremt godt, så er det kun inkalling som utløser den belønningen. Enn så lenge inalle fall. Et lite ekstra tips angående mat, hvis det er det som gjelder, la hunden være SULTEN om det er det som må til. Om dere trener på ettermiddagen så dropp mat tidligere den dagen. Så får han heller få mat når dere er ferdige.

Jeg bor også i et reinbeitedisktrikt, men man får da rimelig rask oversikten en del steder om det er rein i nærheten? Uansett så er det ikke noe altenativ å la han løpe avgårde under slik trening nå, så langline må til.

Jeg ville først prøvd å teste ut lekelysten på han, se om det er noe spesielt han tenner på. Bortsett fra at min er glad i å leke, så kan jeg «hype» opp leken ekstra ved å late som jeg synes den er utrolig kul selv. Virke ekstremt begeistret når jeg ser den, forsøke å snu meg litt bort med den, si «ojojojoj» eller noe. Det kan jeg gjøre med hva som helst. Digger jeg det så digger hun det, en stund i alle fall. Det kan du også forsøke. Ellers teste ut alt mulig av mat for å se hva som trigger mest. Og maten kan også «lekes» med - kaste den avgårde, late som man kaster den en vei, så kaster man en annen vei osv ...

Dernest ville jeg alliert meg med en person som bare kan holde hunden passivt i langline og ikke slippe før han ser at hunden har siktet seg inn på deg. Hver eneste gang. Start med å vise den uimotståelige belønningen. Løp. (Det er vel det du kaller springe i fra-leken). Men det er jo ikke nok at du springer i fra. Belønningen må være massiv når han kommer. Så etterhvert slutte å springe, men vise at du har belønningen. Øke avstand etterhvert. Si «bra» eller hva du nå enn bruker som betinget forsterker i forskjellige faser av løpet. Noen ganger når han starter, noen ganger ved full fart, noen ganger når han kommer fram. Så legge på forstyrrelser. Gradvis. Gjem belønning inntil utført oppdrag etterhvert. Vi snakker uker eller måneder til sammen her altså. Først når dette sitter skikkelig legger du på kommando i det han han løper mot deg og etter ytterligere uker bør kommandoen sitte. Tren masse/ofte, men gi deg på topp! For du til to eller tre perfekte innkallinger en dag så kan det være mer enn nok. Det er mye verre om han får lei. Stopp når han ønsker mer, ikke når han begynner å gå lei. ALDRI bruk kommandoen når du ikke er så sikker som du kan være på at han kommer nå under innlæringen spesielt.

2 hours ago, JohnnyIrish said:

Men så har han vokst til og funnet ut at morroa ikke er hos meg. Og han er en fuglehund så jeg forstår det rimelig bra. At han skal få løpe fritt etter at jeg har kalt han inn kan være en motivasjonsfaktor, men hvorfor komme inn når man allerede har det gøy ute? 

Du må sørge for at moroa er hos deg! :) Og om ikke du er det gøyeste i verden, så må du sørge for at du er det gøyeste han får tilgang til. Altså ved å begrense mulighetene ved hjelp av langline og å finne passende sted.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
On 26.2.2018 at 3:14 PM, JohnnyIrish said:

Det er vel litt det jeg mener, at vi har en bra innkalling inne, hvor jeg og pølsebitene mine er gøyest av alt. Men når vi går ut døra (vi bor landlig til i ett reinbeitedistrikt) så er alt så mye mer gøy. Kanskje vi rett og slett er nødt til å kjøre inn til byen for å trene?

Tidligere har vi lekt springe ifra leken, noe som fungerte passelig når han var valp og han var veldig flink da. Men så har han vokst til og funnet ut at morroa ikke er hos meg. Og han er en fuglehund så jeg forstår det rimelig bra. At han skal få løpe fritt etter at jeg har kalt han inn kan være en motivasjonsfaktor, men hvorfor komme inn når man allerede har det gøy ute? 

Men blir slik jeg nevner da, kanskje jeg burde ta han med til en plass som ikke minner om jakt?

Min irske elsket tennisballer. Så hun kom fordi hun visste at da fikk hun leke med tennisball. Ha gjerne en med snøre i, så du holder kontrollen på ballen. Ev ha TRE like baller, og kast ene ut, idet han kommer mot deg med den, kast neste i samme retning som han løper (han vil da sannsynligvis spytte ut den han har i munnen, men om han IKKE gjør det har du en tredje - de færreste hunder greier å bære mer enn to baller i munnen samtidig), og slik gjentar du noen ganger. 
Min lærte jeg også sitt på avstand ved hjelp av tennisball som jeg kastet ut til henne når hun satte seg ned. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg forstår godt hva du mener jeg har ei gordon setter frøken på nylig 1 år. Hun har vært løs fra fikk hun med ganske bra innkalling helt til for 2 mnd siden 😆Rette alderen  nå ,pluss radusen har blitt større som jo er naturlig til en setter. Veldig vanskelig trene på synes jeg også for om jeg slipper hun så løper hun jo straks,glemmer meg helt mye mere moro løpe som ikke er så rart er jo løpe disse fuglehundene elsker. Mi stikker ikke av men,veeeldig vanskelig få inn gjenn. Så hun har gått i bånd de siste 2  mnd jeg kan jo ikke  la hun fly sånn rundt har jo ikke kontroll på hun akkorat. Hun er løs et par timer hver dag leker med hunde venner og springer da vi har en ganske stor inngjerdet plass i nabolaget.Jeg jakter ikke men,første hunden min var englesk setter. Forrige hunden min som jeg måtte avlive for 1 år siden var mest gordon setter og litt labrador. Med radusen til en labrador så hun var super lydig ❤️Jeg er en sånn som synes tur med hund i bånd er kjipt å,uvant for meg særlig  for en hund som vil løpe. Jeg må si at jeg hadde glemt litt hvor stor radus disse setterne har tror jeg hadde revurdert valget litt da egentlig. Valge ble tatt basert på at jeg har hatt fuglehunder i 22 år så vant  med de men,forriga hadde jo ikkke helt fuglehund væremåte da. Så var helse en nr 1 på valget jeg tenkte eller en hund som ikke kan så mye løs enn en rase som kan ha my helseplager som holder seg i nærheten selv om kan såklart få alt mulig heseproblemer hun her også.Det er kun radusen jeg ikke er så fan av ellers er hun  en helt fantastisk hund❤️De er jo unge enda så med modenhet,tålmodighet,tid og trening blir de nok litt flinkere enn de er i dag på sikt tenker jeg 😅Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes kanskje det er på tide med en liten oppdatering i hverdagen vår: Vi har da jobbet aldeles mye med hunden, og har hatt godt med tid, opptil 1 time om dagen har vært tilgjengelig til trening (selvfølgelig spredt utover hele dagen). Selvom vi har jobbet mye, så har vi ikke klart å komme oss på noen fellestreninger i nærområdet hvor vi faktisk har følt at vi har kontakt med hunden.

Vi har dog klart å ta treningen utenfor døra hjemme. Og etter noe konsultasjon med en erfaren hundetrener, så har vi kjøpt en sele med frontfeste som benyttes utelukkende til trening. Når vi går med denne utenfor huset skjønner han at da skal vi ikke trekke, vi har også fått inn en se hit kommando som kan benyttes når han drar for langt fra oss og kobbelet blir stramt.

Vi har da gått som noen godbit mitraljøser utenfor huset, og hunden følger sånn passelig på, går han ut så snur vi og han følger på igjen. Men så kommer de gangene vi prøver å holde igjen på godbitene, da er det å ture forbi med en gang og interessen for å følge med på hvor vi er daler meget kvikt.

Siden vi hadde en dårlig opplevelse med elg utenfor huset og losende hund, så har vi ikke hatt han løs siden februar i år. Så all trening vi har hatt har foregått i kobbel, eller på ett inngjerdet jorde.

Det jeg føler vi sliter mest med er hundens forventninger til alt utenfor døren, det blir nesten umulig å ta han med noen plasser, siden med en gang han får gå ut av buret er han i 100 og vel så det. Jeg kan ikke tenke meg at hunden har det særlig godt med å være så overoppheta og stresset når vi drar plasser, og ikke er det godt for armene våre heller (rimelig sikker på at jeg har hatt betennelser i alt av rygg og armer).

Det å i det hele tatt få med hunden på jakt, selv innen en 4 års periode virker egentlig uoppnåelig, ikke fordi jeg ikke tror hunden vil fungere som viltfinner, men fordi jeg føler jeg ikke klarer å få kontroll på hundens impulser. Impulser har vi også begynt å trene en del på, hvor vi bruker godbiter i handa, på bakken, kastes rundt uten at hunden får ta disse, så belønnes for riktig atferd. Men å introdusere andre hunder til likningen så er ingen godbiter gode nok lengre.

Målet vårt har egentlig vært nå de siste månedene å få både oss og hunden opp på ett nivå hvor vi mestrer det å ta den med på kurs for passering/hverdagaslydighet/lydighetstrening generelt. Men veien dit som uerfarne hundeførere er meget tung, med en hund som tydeligvis har ett høyere stress nivå enn vanlig.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan dere ellers gjør ting, men jeg ville starta enhver trening med å gå/jogge/sykle en tur først, for å se om det hjelper litt på konsentrasjonen. Kan godt være jeg bommer grovt her, men det høres ut som det er mer energi her enn hunden klarer å kvitte seg med. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jada, har tenkt tanken, og prøvd dette før. Noen ganger fungerer det strålende, noen ganger fungerer det ikke i det hele tatt, kommer litt an på sinnsstemningen til hunden. Dersom han er oppglødd blir han vanskelig å ha med å gjøre (mangler impulskontroll), men er han rolig er han rimelig å ha med å gjøre.

Vi kan jo ikke ha han løs ute nå, spesielt ettersom vi ønsker en jakthund, som ikke er ødelagt av å ha fanget viltet selv. Når vi er ute å går turer nå så er han mest opptatt av naturen rundt seg, og godbiter kan jeg bare drite i, kontakt kan jeg også se langt etter, men er vel slik han er avlet fram?

Han har veldig lett for å gire seg opp, og det av alt fra små fugler til andre hunder og/eller mennesker. Noe som gjør å gå tur særdeles slitsomt. Vi har jobbet mye med dette, og kan nå gå turer på plasser med lite forstyrrelser, men det er ikke lett å planlegge slikt når man ikke kan kontrollere alle de andre som bor i området.

Tilbake til tipset, og sykkel er vel det eneste vi ikke har prøvd enda, jeg testet jogging en gang, og da skal han løpe så fort å trekke meg overalt at jeg ikke har tålmodighet til å bli behandla på den måten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva problemet egentlig er.

Er det at han er ivrig på tur? hvordan går dere normalt tur?
Det er vanlig at fuglehunder er ivrige og nysgjerrige på alt rundt seg. Vi bruker sele, magebelte og strikk på tur.
Når vi passerer hunder/mennesker er det kort kobbel og fot forbi (da kan en bruke godbiter). De trekker en del, men vi har gitt å få de til å gå pent. Å ha en fuglehund som går med løst bånd pent foran deg tror jeg du bare må innse at ikke går. Personlig synes jeg ikke det er koselig at hunden må gå på plass hele turen.

Jakt - tren på innkalling og sitt. Her starter du inne og bygger opp øvelsene. Så flytter du ut (uten forstyrrelser) og bygger videre.

Akkurat nå er det båndtvang så da skal han ikke være løs uansett. Da må en evt benytte friområder eller inngjerdet område.

Vi skiller mellom dressur trening (gå på plass, sitt, dekk, apport etc) og det å gå tur. Evt at man tar en treningsøkt underveis på turen.

At han blir giret rundt andre er også normalt. Men her må man bare hoppe i det og bli med. Dra på hundetreninger og start ved å være noen meter på utsiden av der hvor de trener. Når det går bra kan du flytte nærmere. Min forrige hund var en veldig stresset hund og vi var på apportkurs hvor vi halve kurset (de fire første gangene) stod på nabo grusbanen og trente. Men etterhvert ble det bedre og vi kunne trene rundt andre. Men en må ta det skritt for skritt.

Har du vært sammen med noen andre med fuglehunder for å få litt råd?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På ‎26‎.‎02‎.‎2018 at 10:12 AM, Gjest skrev:

Du har setter. Som er knapt ett år. Du krever for mye om du forventer at han skal både gå pent på tur og sette seg på avstand. Han er ikke voksen i hodet før han nærmer seg tre år. innen den tid er jobben din å opparbeide et forhold til hunden som er slik at han velger deg fremfor andreting. Og da må du ha noe å tilby han som er bedre enn alt annet, inkludert fugl i luften og i krattet. 
I denne alderen han er i nå er sitt på avstand litt "nytteløst". Du må først opparbeide et knallsikker sitt ganske nært deg der han får superbelønning. Deretter kan du strekke strikken ift avstand. Veddr innkalling så bør hunden neste året gå med langline slik at han MÅ inn de gangene han ikke kommer av egen vilje. Uansett må du ikke korrigere når han først kommer inn, og du må sørge for å gi han en belønning han vil jobbe for. 

Dette vil ta tid. En hund på ett år er ikke der ennå. 

I denne tråden står det litt mye rart...  Jo, en hund på ett år er der nå, hvis man lærer opp hunden riktig...  En setter eller annen fuglehund, som jeg har hatt mange av, kan fint gå pent i bånd på tur, og den kan absolutt sette seg på avstand.  Det er mange fuglehunder som blir jaktpremiert når de er året gamle.  Og da må de kunne innkalling, og sette seg på i hvert fall et "hagleskudds hold".  Jeg har for tiden selv en stående fuglehund på drøyt året som smeller rævva i bakken på 70 - 80 meters hold, også under provokasjoner.  Dette handler om å bruke gode nok innlæringsteknikker, verdifull belønning, og time både belønning og korreksjon korrekt.  Har også hatt noen fuglehunder til trening, og det som ofte er en gjenganger er mangelfull fysisk aktivitet.  En fuglehund må få utløp for sin sterke løpelyst, og det finnes muligheter for det også i båndtvangstiden.

Endret av spot
  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Okey, for å komme med en oppdatering her så har vi nå vært innom profesjonelle, vi har til og med hatt han på dagtid hos profesjonelle som har trent han både fysisk og mentalt. Men disse fikk det heller ikke til. Og da fikk vi anbefaling om å teste kastrering.

Så nå prøver vi kjemisk kastrering. Han fikk en chip for en uke siden, og vi vil se det an i løpet av høsten. Dersom det nå ikke blir tegn til forbedring nå så var det nok ikke meninga at denne hunden skulle komme til oss i det hele tatt.

Slik spot sier over meg her, så er det kanskje noe forskjell på hunder, men de fleste hunder kan jobbes med. Og vår hund har vi opplevd at har blokkert oss med den minste forstyrrelse.

Angående sitt øvelser, så har vi jobbet mest i kobbelet, og på tur på nye plasser i kobbelet. Ved provokasjoner så går sitten noe tregt og må korrigeres (liten dytt på rumpa) for at han skal sette seg. Dersom fokuset er på meg og han vet jeg har godbiter så smeller han ofte raskt stumpen ned. Dette, blant annet har fått meg til å stille spørsmålet om dette er en brukshund verdig i det hele tatt, om jeg heller burde bruke energien min andre plasser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, JohnnyIrish skrev:

Okey, for å komme med en oppdatering her så har vi nå vært innom profesjonelle, vi har til og med hatt han på dagtid hos profesjonelle som har trent han både fysisk og mentalt. Men disse fikk det heller ikke til. Og da fikk vi anbefaling om å teste kastrering.

Så nå prøver vi kjemisk kastrering. Han fikk en chip for en uke siden, og vi vil se det an i løpet av høsten. Dersom det nå ikke blir tegn til forbedring nå så var det nok ikke meninga at denne hunden skulle komme til oss i det hele tatt.

Slik spot sier over meg her, så er det kanskje noe forskjell på hunder, men de fleste hunder kan jobbes med. Og vår hund har vi opplevd at har blokkert oss med den minste forstyrrelse.

Angående sitt øvelser, så har vi jobbet mest i kobbelet, og på tur på nye plasser i kobbelet. Ved provokasjoner så går sitten noe tregt og må korrigeres (liten dytt på rumpa) for at han skal sette seg. Dersom fokuset er på meg og han vet jeg har godbiter så smeller han ofte raskt stumpen ned. Dette, blant annet har fått meg til å stille spørsmålet om dette er en brukshund verdig i det hele tatt, om jeg heller burde bruke energien min andre plasser.

Det siste eksempelet viser at hunden kan og vil, du mangler bare en forsterker som er god nok og grunnleggende lydighet som sitter godt nok. Spørsmplet bør heller være hvor mye tid du vil legge inn i dette. Hvor mye/hvor ofte trener du lydighet med hunden? 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi har trent 2-3 ganger a-10-30 minutter hver dag. Mye på innkalling, gå pent i bånd og sitt (stopp) kommando, for å ha ett lykkelig jakthund/familiehund forhold. Mye av treningen har foregått innendørs, da det som oftest var den eneste plassen med små nok distraksjoner som gjorde han trenbar i en lang periode.

Fra erfarne hundefolk (bor i ett bredt fuglehundmiljø) så skryter de veldig av vår påståvilje og ønske om å få dette til, da vi trener mange ganger mer enn noen andre gjør i nærheten (selv om de har høyt premierte jakthunder). 

Vi går dessuten ofte turer på ett jorde hvor han løper fritt på ca 8 mål. Og ukentlig på toppturer hvor han drar i trekksele. I disse øktene prøver jeg også å ta en 5 minutter med lydighetstrening dersom jeg når igjennom. Ute på turer så har det visst seg at han har ett sinnsykt høyt byttebegjær, noe som gjør provokasjon av kortflyvende fugler uimotståelig.

Selv føler jeg spørsmålet er om det er verdt det å ha hund når man får så dårlig betalt for det.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, JohnnyIrish skrev:

Okey, for å komme med en oppdatering her så har vi nå vært innom profesjonelle, vi har til og med hatt han på dagtid hos profesjonelle som har trent han både fysisk og mentalt. Men disse fikk det heller ikke til. Og da fikk vi anbefaling om å teste kastrering.

Så nå prøver vi kjemisk kastrering. Han fikk en chip for en uke siden, og vi vil se det an i løpet av høsten. Dersom det nå ikke blir tegn til forbedring nå så var det nok ikke meninga at denne hunden skulle komme til oss i det hele tatt.

Slik spot sier over meg her, så er det kanskje noe forskjell på hunder, men de fleste hunder kan jobbes med. Og vår hund har vi opplevd at har blokkert oss med den minste forstyrrelse.

Angående sitt øvelser, så har vi jobbet mest i kobbelet, og på tur på nye plasser i kobbelet. Ved provokasjoner så går sitten noe tregt og må korrigeres (liten dytt på rumpa) for at han skal sette seg. Dersom fokuset er på meg og han vet jeg har godbiter så smeller han ofte raskt stumpen ned. Dette, blant annet har fått meg til å stille spørsmålet om dette er en brukshund verdig i det hele tatt, om jeg heller burde bruke energien min andre plasser.

Det betyr "bare" at forsterkeren din ikke er god nok. En forsterker er noe som skjer i etterkant av en atferd som gjør at atferden øker i frekvens/opprettholdes. Feks, kan det være verbal ros, en leke, godbit osv. Hva som er intensjonen bestemmer ikke hva som er en forsterker, men hva resultatet er. Så hvis du feks har pølsegodbiter til hunden og gir som belønning, men hunden ikke er glad i det/de ikke har stor nok verdi sammenliknet med det som distraherer og atferden dermed avtar, så er det per definisjon ikke en forsterker. En svekker er det motsatte, noe som skjer i etterkant av en atferd som reduserer forekomsten av den aktuelle atferden. Dette var bare for å få litt teoetisk bakgrunn for å forstå hvorfor dyr og mennesker handler som vi gjør. 

 

Jeg vet det har vært et tema i miljøet at man avler så selvstendige hunder at å få de til å sitte er vanskelig, nesten umulig. Det er en grunn til at det ikke har vært uvanlig med mye fysisk straff i dette miljøet :/ Det ER vanskelig for en hund å sette seg når alle instinkter i hele kroppen forteller det motsatte. Det er selvfølgelig trenbart, men det kan ta tid og man må ha høy verdi på forsterkerne :) Ingen konkrete tips her altså, bare at hunden din hørest ut som en krevende, men ikke unormal utgave av en setter. Den har nok veldig mye drifter, som desverre gjør det vanskeligere for oss hundeførere.

 

Jeg har to settere, og det du skriver høres veldig normalt ut for noen settere. Noen er veldig opptatt av alt som skjer rundt, og dermed er vår verdi som forsterkere veldig lav, og det er vanskelig å utkonkurrere miljøet. Noen individer er bare født sånn. Da min ene var ett år kunne han en dag gå en fri ved fot til en 10'er, og neste uke så enset han meg ikke en gang. Nå, når han er åtte år er han derimot mer jevnt "på" og glad i å please meg.

 

Apropos fysisk trening, da Isak var ung måtte han løpe løs i noen timer flere ganger i uka for å tømme seg for energi. Så lenge det passer med jobb prøver jeg å få til 1-2 dager i uka hvor de får løpe i 2-5 timer i skogen, da er det helt "døde" resten av dagen og dagen etterpå :P I tillegg sykler jeg med de. Som voksne tåler de godt perioder med lite mosjon, de sover stort sett hele dagen :)

 

Om dette er en situasjon som sliter deg ut er det nok best å vurdere en annen hund eller til og med en annen rase. Noen settere er veldig førermyke og mange er veldig selvstendige og gir litt beng i oss mennesker :P Ingen av mine settere, som har vært trent jevnlig LP og andre hundesporter med fra de var åtte uker gamle, går pent i bånd. Det har jeg aldri fått til, de har så utrolig mye fremdrift. Bris er flinkere enn Isak, men er vi på helt nye steder er de helt jævlige å gå med, så det unngår jeg, for jeg blir så sint :P På de faste rundene våre går de greit, for der er det kjedelig/ferdig utforsket og de er kjent med rundene.

Endret av Frida og fuglehundene
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det verserer mye rykter om fuglehund miljøene rundt omkring i landet, og ja mange bruker særdeles harde metoder for å nå igjennom til hundene sine, og ja, jeg ser nesten alle "får til" hundene sine med slike metoder også.

Men jeg er jo menneskelig også, og har hele tiden hatt lyst til at det skal fungere med positiv trening på fuglehund. Men denne hunden her har fått meg til å tenke meg om både to og tre ganger, da jeg aldri har vært borti en hund med så sterke drifter som denne.

 

 

Når det gjelder forsterker generelt sett, så har vi prøvd alt vi kan komme på. Leverbiter/lammestek/godbiter av all slags interesse. Også leker av forskjellig slag (med/uten pip) etc.

Tidligere har andre hunder vært av så stor interesse at vi ikke har nådd igjennom, har det vært seg markering og riding på andre hunder. Dette er atferden som instruktøren mente ville reduseres ved kjemisk kastrering. Om dette bedrer seg, har jeg håp om at vi kan komme oss på kurs og få skikkelig veiledning, og starte noe trening med provokasjoner.

En annen bivirkning er også økt apetitt, som forhåpentligvis vil øke verdien av godbitene våre.

Endret av JohnnyIrish

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, straff er særdeles effektivt, men det har mange negative konsekvenser, og styrker ikke samarbeidet og er svært sjelden etisk forsvarlig (dog kan jo straff være noe uskyldig, men jeg tenker da mer på metoder som ofte brukes på våre typer hunder, og der innebærer det ofte frykt og smerte). Ene min ble kjemisk kastrert rundt samme alder som din, for plutselig hadde alt med pels og puls løpetid i hans hode. Det hadde en poisitiv effekt på han og hjalp han med å lande, han er nå åtte år gammel.

Det er vanskelig å utkonkurrere selvbelønnende atferd (både fordi det har en høyere verdi i seg selv og fordi belønningen kommer så raskt) som å løpe etter vilt, stikke av osv. Vi har også hunder hvor alt som kan minne om vilt/fugl har høy verdi for dem. Jeg ser jo godt det nå som jeg har fått meg gjeterhund, at jeg har mye høyere verdi for terven enn for setterne. Han er mer opptatt av hva jeg gjør enn de er (om vi ikke er i treningssituasjn da, da er de flinke til å ha fokus, men til og med der har de lettere for å falle ut enn terven).

Jeg tror, ut fra det jeg leser her, at du har en hund med mye stress og drifter, og det er bare slik den hunden er, men at du kanskje med trening og tid kan få dempet noe av det.

 

Håper den kjemiske kastreringen hjelper litt, og at hunden lander litt de neste par årene :) Med Isak var det som å skru på en bryter da han ble to år, han ble mye behageligere å ha i hus.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



×