Jump to content
Hundesonen.no

Har "din" rase alt du ønsker deg?

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier, er rasen din en komplett pakke av hva du ønsker? Det sies i tråden om særhet, at man må kompromisse med noe, at ingen raser har alt en ønsker, osv. Jeg er ikke enig i det, er du? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når det gjelder helse, gemytt og utseende: Ja. Når det gjelder pelsen så kunne den godt vært adskillig mer lettstelt for min del. Men pelsarbeid er en pris jeg er villig til å betale for rasens øvrige egenskaper.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er ikke enig i det :P
Jeg vil påstå at Aussien har alt det JEG ønsker: Og jeg har hatt noen, så er ikke bare ett individ som jeg synes er perfekt.

Brukshund som fungerer i alt jeg ønsker å trene/konkurrere i + at den også kan hevde seg opp i klassene i de fleste grener. Selv om noen påstår det ikke er en "ekte brukshund"
En enkel hund å trene, hadde aldri orket en "tjenestehund" rase..
De førermyk uten å være veike, 
En fører orientert hund, som bryr seg mer om meg enn alle andre (inkludert andre hunder) Sosiale når det kreves, men gir en beng i andre når vi jobber :D
Passe str- ikke for liten- jeg slipper å bøye meg for å belønne den og ikke for stor- den har med sine + - 20 kg finfin str til å løfte om det er nødvendig.
Vann og søle avvisende pels som sjelden trenger bades eller børstes utenom røytetida.

Og slik kunne jeg fortsatt i en evighet tror jeg :wub:

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Alaskan malamute - Det er helt klart min hjerterase. Je elsker lynnet og den tilgjengeligheten de har ovenfor mennesker. De er stort sett sosiale og glade hunder. Det setter jeg stor pris på! Når det kommer til egenskaper liker jeg godt seigheten, trekkviljen og energien til en god malamute. Jeg har ikke et ønske om en kjapp og "spinnvill" løpsmaskin, men liker den roligere energien og verdigheten til malamuten. De trekker og arbeider godt nok for meg :heart: Utseendet elsker jeg! 

Det jeg kunne ønske meg er nok at de er enklere ovenfor fremmede hunder (2 av 3 som har bodd her har vært greie å håndtere), og at de hadde vært hakket enklere i forhold til å møte på vilt og sau. Men dette er noe som ikke er et stort problem for meg :)

Shiba - jeg har bare hatt en shiba, og han er perfekt! Leken, sosial, kosete og arbeidssom. Med på alt vi gjør, og alltid i godt humør. Trives godt med størrelsen, og jeg syns shibaer er veldig vakre hunder. Min shiba stikker med det samme han kommer løs, og da tar det noen timer å få tak i han.. Det er den desidert største ulempen med akkurat han. Men det et en pris vi er villige til å ta for å ha en så flott hund hos oss :heart:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Labradoren hadde vært alt jeg ønsket meg OM:

  • Den ikke ble avla så tønnebrystet og kort i beina, uten at jeg nødvendigvis mener løsningen er jaktlabrador.
  • Den ikke måtte spise alt den kom over på tur, sånn at en tur i fjæra bare handlet om dødsangst for at hunden kanskje spiser i seg noe farlig. En gang kom hunden min til meg med ei BRUKT SPRØYTE hun hadde funnet i fjæra. Ikke særlig mindfullness.
  • Var bittelitt mer monogam, hunden min elsker alt av mennesker på denne jord og ser på seg selv som en verdensborger mer enn Kangerlussuaqs hund. Hun har ingen tilknytning til meg eller noen andre. Hun bare er. Selv om at jeg ser hun stoler på meg, hun vet hvem jeg er og hører på meg - men den der "hei, du er eiern min!" har hun ikke et gram av.
  • Om den var litt mer rolig og ikke så høy i intensitet. Jeg synes Labradorer blir mer og mer veldig intense, med så høyt nivå av whatever it is, at andre hunder fort reagerer negativt på det. De er liksom helt kokain-høye. En del ligger på eier og hvor godt eier klarer å roe hunden, men jeg føler det har blitt delvis en rasegreie. Det er fint når hunder klarer å være rolig og behersket.

 

Neste rase ser ut til å ha bjeffing som jeg egentlig hater, men jeg er villig til å svelge det for å få en rekke andre gode ting jeg er klar for. Også har den stygg hale, for å ta noe rent visuelt :lol: Men men. Litt beskuelse av majoneshullet får man vel bare leve med også :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er på min tredje rase i livet, og ingen av dem er feilfrie nei. Men det forventer jeg heller ikke av noe levende vesen :P

Synes også de rasene jeg kjenner varier fra crap til almost perfect. Mye er individavhengig!

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest *Kat84*

For meg er svaret helt klart ja. 
Det jeg har ønsket var en lærevillig hund om kan være med på alt jeg ønsker, som er allsidig, og med god avknapp men likevel har stor utholdenhet. Gemytt, konstruksjon, og personlighet er absolutt et pluss! 

Edit: Jeg glemte å ta med at jeg ønsket en rase som var robust, og som tåler både varme og kulde godt da jeg hadde vært borti ulemper med å ikke tåle det ene eller det andre tidligere. 

Utdrag fra rasestandard om gemytt: 

Sitat

Tillitsfull og selvsikker. Uredd, aldri upålitelig eller engstelig.
Vennlig.

Jeg har ikke kjent på noe behov for å finne ut noe om andre raser (utenom Sarloos som er min guilty pleasure innen hund) etter jeg fikk Sjef. Og jeg har sagt det før at hvis det av en eller annen grunn ikke blir flere beauceroner i huset så blir det ikke mer hund. Det bestemte jeg meg for når Mattilsynet kom med disse dustete reglene sine som de heldigvis trakk tilbake. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her har jeg inngått kompromiss mtp at de har lett for å varsle, og helsebiten. En god toller har absolutt alt jeg ønsker meg i en hund, med størrelse, aktivitetsnivå, anvendelighet osv. Så sånn sett så er det perfekte hundene for meg. Nå er det vel mest bare den ene av mine som har hatt mer lyd enn jeg syns er greit (valpen er det litt tidlig å si noe om der da), og han har i tillegg litt andre greier som hverken er ønskelig i rasen, eller av meg som hundeeier (veldig lettstressa og har vansker for å håndtere stresset sitt f.eks., heldigvis ikke innendørs!). 

Varslinga er egentlig bare en bagatell, for det er såpass styrbart og trenbart. Verre syns jeg det er med helsebiten. Mange snakker om at det er vanskelig å få en mentalt god toller, det syns ikke jeg egentlig - men så kjenner jeg rasen godt etter å ha vært veldig aktiv i rasemiljøet siden jeg fikk den første tolleren og vet litt hva som kan dukke opp hvor. Men helsebiten derimot, den syns jeg er litt skummel. Det er så mye forskjellig, og endel som går på immunrelaterte sykdommer og det dukker stadig opp nye ting - så det er endel forskjellige sykdommer, og ikke mye av et par f.eks. Siden rasen ellers passer meg så himla godt og jeg er så kjent i rasemiljøet så "tar jeg sjansen" der. Men om jeg kommer til å bytte ut tolleren etterhvert så blir det pga helsebiten - og kun den. Jeg har mista en toåring til hjertesvikt, men ellers har vi heldigvis (og bank i bordet) så langt vært heldige med helsa til våre. Jeg håper det varer, men tar det ikke for gitt siden jeg vet er mye ymse der. Og det er dessverre ikke så mange som er åpne om det så er litt vanskelig å få oversikt ... 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når det kommer til whippeten så har den nesten alt jeg kan  ønske meg, det eneste jeg savner er litt mer treningsvilje :) ellers så syntes jeg rasen er perfekt i henhold til hva jeg ønsket meg:ahappy:

Med dvergpuddelen så er det litt for tidlig å si, siden jeg bare har hatt han i noen måneder. Men skulle ønske det var mindre lyd i rasen, utenom det så er den alt jeg kunne ønsket meg og litt til frem til nå! Så får tiden vise om jeg fortsatt er enig med meg selv :P

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

nja, en riktig  god hollender kan være alt jeg ønsker meg og helt uten noen negative greier jeg må svelge, men dessverre er det langt i mellom de helt perfekte så stort sett så må jeg nok være beredt på å svelge noen kameler. For min del så finnes det en god del raser som godt kan være aktuelle til meg og mitt bruksområde, men jeg føler ikke at noen av dem er helt perfekte og uten feil, nei. Sånn på det jevne. 

dog føler jeg at det er ting man kan leve med før det meste så ikke noe jeg anser for å være problematisk. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nei. Jeg savner treningsvilje, glede av å terpe på øvelser, og en mer førerorientert hun som gidder å gjøre noe selv om det ikke henger en pølse i andre enden. Men hun passer godt inn i vårt liv, hun er snill og trivelig. Og det er ikke aktuelt å bytte ut før helse og alder skulle tilsi det. Med det sagt har jeg nok lyst til å utvide med en hund som har de egenskapene jeg savner med tid og stunder. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis jeg skal gå ut i fra min yngste hund nå, som er snart 5år så er hun tilnærmet perfekt for mitt bruk. Hun har masse motor, treningsvilje, lekelyst, god arbeidsmoral og utholdenhet til de grader som både kløvhund på fjellet, agilityhund og til søk som vi trener som avveksling. Hun er noe utypisk i forhold til gjennomsnittet av rasen (storpuddel), mye mer hund og ganske krevende. Jeg kan godt se for meg at hun ville blitt en problemhud hos uerfarne, hun kunne ikke vært en ren turhund/familiehund.

Det er to ting jeg kunne ønsket meg anderledes med henne og det første er pelsen. Jeg holder henne kortklippet fordi jeg har ikke hverken tid eller interesse av å børste/bade/føne i tide og utide. Ønsker ikke å få dradd inn halve skogen etter tur og det kladder fort ved bruk av trekksele og kløv. Det fører jo da igjen til at hun fryser fort når vi er i ro ute feks på teltturer. Jeg kunne ønsket en god pels med underull.

Nr.2 er at hun har en veldig høy jaktlyst når det kommer til både sau og klovvilt. Det er en ting jeg har jobbet hardt og intenst med og i perioder hvor hun har fått  for lite trening har jeg ikke kunnet ha henne løs. Får hun ikke oppgaver  så klarer hun ikke takke nei til rådyrspor og det er det mye av i området her. Og hun er en godt trent og veldig lydig hund, men med mye intens jaktlyst. Som sagt kontrollerbar når hun får det hun trenger i det daglige. Nå for kort tid siden gikk jeg gjennom ett samlivsbrudd og da hadde jeg lite overskudd til hundetrening. Da kunne jeg ikke ha henne løs en periode.

Min forrige hund som var en tervueren var perfekt for meg på alle områder, men jeg vet ikke om jeg hadde turt å skaffe meg en ny, for jeg hadde jo ikke fått samme individet en gang til... 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Bullmastiff: 

Nei :P Nydelige, herlige hunder med passe energinivå. Masse personlighet, på godt og vondt. Utfordrende med stahet og egenrådighet i hverdagen, hvertfall kombinert med samkjønnsagressjon. Ekstremt stor og sterk - for sterk synes jeg egentlig. Dårlig helse. 

Clumber: 

Nesten :P Fantastisk nydelige klovner! Fremdeles mye personlighet og egenrådighet, men hakket mindre enn bullen - og jeg liker det jo 😁 Mer handy størrelse og styrke, samt mer omgjengelig med hunder og relativt trenbar. Veldig kjekt med en hund som har et bruksområde (jakt) - utrolig gøy å holde på med! Helse er en utfordring også på denne rasen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nei, jeg skulle gjerne hatt lengre levealder og mindre kreft. Vet ikke om det er noen friskere raser jeg liker så godt som berner, så det er liksom det eller kompromiss på andre områder.

Sent fra min LG-H870 via Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tja, jeg ønsket meg egentlig bare  borzoi med alt det innebar og jeg er fornøyd med valget. De er alt jeg ønsket meg i en borzoi :D  Kunne godt hatt en borzoi som syntes det var stas å løpe 3 mil sammen med meg uten noe annen mening enn å samle mil. Men jeg er ikke så hundeinteressert at jeg ville byttet rase for å få en løpekompis. Da blir det heller en ny periode uten hund evt

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Når man skaffer seg hund, så bør man forstå at det er en hund man har. Og ikke en fantasifigur uten egne ideer om ting. Og forstår man at man har en HUND, så blir kompromissene få, sett med mine øyne. 

Engelsk springer spaniel: 

Eneste kompromisset er pelsstell. Men det går veldig greit. På ute, rolig inne, førerorientert, lydig. Lite lyd i henne, noe som passer bra siden vi bor i by. 

 

Beauceron: 

Ville ha en førerorientert, robust, sosial, treningsvillig og intens hund. Fikk alt. Lite lyd til å være varsler. Mulig fordi jeg tok tak i det med en gang. Og hun er "eager-to-please" sin matmor. 

 

Mellompuddel:

Kompromisset var pelsstellet, som går greit. Eneste ellers er at hun har litt lyd (ikke veldig mye), og hun har så mye energi at av-knappen kan være vanskelig å finne :D. Men det er ikke verre enn at vi takler det. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Utifra ønsker og ideer da jeg kjøpte dem så er det kun en feil på gutta (basenji og saluki) og det er at de ikke er bedre venner inne. Ellers oppfyller de alt de ble kjøpt til å oppfylle og mer til:wub:

Men ønsker og behov har endret seg, så jeg har helt andre krav til neste hund. Så svaret må vel egentlig bli nei, de har ikke alt, velfig urettferdig nei. 

basenjien er for kortpelsa, for lite sosial med andre hunder og lite førerorienter/ stor radius, egenrådig. 

Salukien har for lite pels, lite førerorienter og treninginterresert, og for lite glad i andre hunder ( akkurat det med andre hunder tar jeg mest på min kappe ) 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
26 minutes ago, bernertryne said:

Nei, jeg skulle gjerne hatt lengre levealder og mindre kreft. Vet ikke om det er noen friskere raser jeg liker så godt som berner, så det er liksom det eller kompromiss på andre områder.

Sent fra min LG-H870 via Tapatalk
 

Hva er en liten pudding? :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jonna

Er vel bare en ting jeg iblant tenker at jeg "mangler" og det er at de har litt variabel trekklyst. De vil jo så gjerne løpe MED meg, men ikke alltid i trekk. Har en som er helt uten trekklyst (Talli), hennes mor (Blaze) var ett udyr med en vanvittig trekkskalle, Arya (barnebarn til Blaze og datter til Talli) har trekkskalle og løper til hun stuper. Sinner er flink og blir flinkere og flinkere, men har måtte lære det. Saint ser ut til at hun blir en ok trekkhund. 

Er vel nesten bare det jeg savner, litt mer "husky" rett og slett :lol: Men så passer jo ikke husky meg på noen andre områder, så da forblir jeg med den rasen som iblant mangler en ubetydelig greie når alt kommer til alt :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tja... hva er perfekt egentlig? Min rase passer meg i den forstand at jeg liker væremåten, den litt klovneaktige tilnærmelsen til livet, at de er allsidige, fører orientert (vel - stort sett :aww:), kan være med på det meste jeg synes er moro sammen med hund. Ulempen er selvsagt pelsen og pelsstellet. Tenk om de kunne sett nystrigla ut til enhver tid uten å trene stell? Det hadde vært noe, det :aww: Ellers kunne jeg selvsagt også ønsket at de var mer sosiale mht andre hunder, dvs at man kan FORVENTE at de går godt med andre hunder uansett situasjon, ikke at man BLIR GLAD FOR at de er hyggelige i møte med andre hunder. 

... også kunne det jo ha vært praktisk om de ikke tok av til uante høyder hver gang man skal ut på tur... noe sier meg at DET kan skyldes eieren... :aww: 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Whippet: Nei, per i dag, har de ikke alt jeg ønsker meg. De er kjempefine maskothunder, men jeg ønsker mer treningsvilje og motor. 

Ellers er de jo veldig enkle og greie hunder. Lette å oppdra og som voksne så er de jo utrolig enkle. Ganske perfekte som familie og turhund. Trives med å bare være sammen, får sjeldent dårlig samvittighet for "jeg burde ha gjort mer med de i dag". Så ja, som ekstrahund til en mer brukshund er de supre, og det var jo det første var kjøpt til. Nr. to ble valgt fordi jeg ville prøve å ha to av samme rase sammen som er litt mer like, og fordi jeg ikke så syn på å oppdra en mer krevende rase på det tidspunktet. 

Schäfer: Har det jeg ønsker meg i en hund. De har treningsviljen, utholdenheten, lojaliteten, førerorientertheten og også et utseende jeg liker. De har sider som jeg liker mindre, men som med riktig trening kan dempes slik at det ikke er noe problem i hverdagen. Valg av linjer og type mer viktig for meg enn rasen som helhet. Det er stor variasjon innen rasen ift. hva man får. 

Samlet gir begge rasene det jeg ønsker meg i et hundehold :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Eneste minuset jeg har på det individet jeg har pr nå, er at jeg ikke kan dra på utstillinger.. 

på rasen generelt er det mange minussider :lol: men mest pga dårlig avl, og ikke på rasen :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hei Tusen takk for at du svarer  Den setningen i fet skrift - der er det vi står fast. Jeg flytter meg 45 grader rundt kassen mens han spiser godbiten, og da flytter han bakbeina 4 skritt for å flytte bakparten 45 grader etter meg, slik at han på nytt står rett foran meg med beina på kassen. Jeg har ikke belønnet på utsiden, jeg har nok lett for å belønne ved venstre lår, der han skal være i utgangsstillingen. Så å belønne på utsiden og få bevegelse i bakbeina på den måten må jeg definitivt prøve Ser poenget med å ikke ha behov for skikkelig trykk på target stick - han følger den rimelig greit nå. Har også trent target - hånd, men det er samme lette touchet ("slenge bortom") der og. Og samme reaksjon hvis jeg holder tilbake klikket. Men skal prøve å ta vekk hånda/target når jeg ikke klikker og ta den frem igjen for et nytt forsøk. Før eller senere... 😛 
    • De dagene vi har treninger med C-arbeid så har vi som regel to økter på treninga, noe hun blir ganske sliten av. Så da går vi kanskje ikke mer enn 15-20 min tur tidligere på dagen før treninga. 
      Skal vi trene lydighet så er det som regel vanlig mengde tur i tillegg. Men dagene våre er veldig forskjellige, noen dager er det lang tur og lydighetstrening eller spor, noen dager er det bare en rolig tur på 45 min eller nesten bare trening. Jeg føler at det viktigste er å ha en balanse igjennom hele uka med nok fysisk trening, nok mentalt og nok hvile. 
        Ville bare legge til at jeg har jo en rase som krever litt, og jeg er ikke noe flink til å gå masse lange turer, men jeg pleier alltid å sørge for at vi har joggeturer, sykkelturer, svømming ol jevnlig så hun alltid har noen dager ila uka som hun blir litt ordentlig fysisk sliten. 
      Jeg merker fort på henne om hun har mer energi eller er mer sliten enn vanlig og justerer deretter 😊 

         
       
    • Sier meg ikke uenig og jeg tenker dette går under sunn fornuft.  Det ER vanskelig å gi råd på nett, fordi det så lett kan mistolkes. Jeg /andre kan skrive noe og tenke at dette må være enkelt forstått/forklart men så viser det seg at mottager oppfatter det ganske så anderledes enn man hadde forestilt seg. Jeg tenker at en skikkelig daglig tur er normalen og det hundene kan forvente men striregner det f.eks så det renner bekker på asfalten og hundene må dyttes ut i hagen for å gjøre fra seg, ja så blir det ‘innedag’.  I mine øyne enkelt og greit forklart men det viser seg av erfaring at det fort kan leses /oppfattes som at ‘innedag’ er helt ok når det er andre ting enn skogstur man har mest lyst å gjøre.. OBS! Nå referer jeg IKKE til noens innlegg i tråden her, det er en generell betrakting basert på erfaring. 
    • Enig når det gjelder generelt i hundens liv, men innimellom går det helt fint for de med en dag med mindre fysisk aktivitet. De lider ingen nød av det, for dem kan det være vel så interessant å få være på besøk hos familie og venner og få masse kos og oppmerksomhet der, eller sitte og observere livet fra en utekafé innimellom. En gang iblant går det helt fint. Det går an å balansere livet og samtidig inkludere hundene uten at det MÅ bety at de skal ha lang tur  Dette varierer sikkert mellom raser, og det er en grunn til at jeg har valgt rase som ikke krever flere timer hver eneste dag for å ikke gå på veggene. De får tur generelt hver dag, men nå og da er det andre aktiviteter de er med på som ikke nødvendigvis er fysisk lang tur. Jeg tror variasjonen gir dem mye stimuli jeg. 
    • Interessant spørsmål men vanskelig å svare på, så lenge man ikke kjenner til hverken situasjonen eller hunden, utover det man leser  Det vil jo tildels være individavhengig  og så er spørsmålet; hvor mye er mye?  Leser man litt på diverse fora, så ser man jo fort at det som endel karakteriserer som mye aktivitet, knapt vil kvalifisere for minimumsaktivitet for for de fleste.  Hvis man er ærlig med seg selv og ‘leser’ hunden, kan det gi en grei indikasjon. Hvis hunden er helt rolig og avslappet inne, uten noe som helst kommandering fra eiers side mao tvungen ‘ro’ som i beskjed om å legge seg eller ennå verre bur, så kan man i noe grad benytte det som rettesnor
  • Nylig opprettede emner

×