Gå til innhold
Hundesonen.no

Adoptere gatehunder fra utlandet?


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Hadde dere turt å adoptere en gatehund fra feks. Spania eller Tyrkia gjennom sider på Facebook? Det står litt om hver hund på disse sidene.

Tenkte mest på gemytt og helse og personlighet og sykdom. 

Har lyst til å hjelpe en stakkars hund men er samtidig skeptisk.

Man vet jo ingenting om fortiden for hunden men samtidig er det givenes å hjelpe en hund som ikke har ett hjem stakkars.

Er veldig veldig veldig usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg blir ikke bare smått provosert, jeg blir veldig provosert av dere som forsvarer innførselen av disse potensielle smittebærerne.

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det. Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk

I tillegg til det andre skriver, så er det visse helsemessige grunner til å være veldig streng på slik import. Da tenker jeg på smittefare. Vi er veldige heldige her i landet, som verken har rabies el

Jeg har hund fra Spania, ville aldri gjort det igjen og anbefaler det ikke. Min hund hadde ingen menneskelig kontakt før 8 uker og etter det bodde hun i en oppkjørsel frem til hun kom til meg. Hun har det kjempefint her hos meg, men får masse "usynlig" tilrettelegging pga diller og redsler. :) Hun fungerer veldig bra i et rutinepreget liv hvor jeg legger opp aktiviteter etter hva hun foretrekker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det andre skriver, så er det visse helsemessige grunner til å være veldig streng på slik import. Da tenker jeg på smittefare. Vi er veldige heldige her i landet, som verken har rabies eller hjerteorm på hund, men det kan fort endre seg. Begge deler har blitt påvist de siste årene, rabies hos flaggermus, og fransk hjerteorm hos rev. For å hindre at disse får fotfeste, er vi nødt til å være strenge på innførsel, og import av gatehunder er den største trusselen i denne kampen. Så selv om jeg forstår at man vil hjelpe, tro meg, jeg forstår det, jeg er frivillige katteredder, så må vi tenke det større bildet. Problemet med løshunder i Spania og andre land er så stort at det uansett ikke kan løses ved at noen (relativt) få blir adoptert ut av landene. Problemet må løses der det er, og hvis du vil gjøre noe godt, så støtt heller lokale organisasjoner som jobber aktivt for å begrense problemet. 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort det, men det er ikke fordi jeg ikke vet hvordan gemyttet til hunden er. Det er langt verre og alvorligere konsekvenser som kan komme med slike hunder, konsekvenser som også får ringvirkninger for andre enn en selv og om feks parasitter eller nye sykdommer får feste her i landet så er de kommet for å bli og kan påvirke oss alle så lenge vi har hund. Altså langt mer omfattende enn den ene hunden. 

 

Ønsker du å hjelpe hunder i utlandet så doner penger til hjelpeorganisasjoner. Ikke bare er det mye mindre risiko, men sannsynligvis vil du også kunne hjelpe mer enn en hund for samme prisen. ?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. 

1. For hundens del. Den har sannsnyligvis kun levd på gata, kanskje med lite mennesklig kontakt. Så skal den hankes inn, "kjæles opp", for så å settes i en kasse på en lang flytur. Stakkars hunder. De få jeg kjenner med gatehundimporter har alle hunder med mentale issus for et eller annet. 

2. Helseaspektet. Det er få regler man må følge for å importere et dyr ift. vaksinasjoner og kurer de skal ha. Det dekker ikke litt en gang, av alle de parasitter og annen smitte disse dyrene kan være bærer av og dra med seg til Norge. Sykdommer vi ikke ha i Norge, og som ikke bare påvirker våre egne kjæledyr, men også viltet i naturen. Er det greit at ville dyr i Norge skal lide av sykdommer(gjerne dødelige), uten mulighet til veterinærhjelp, fordi vi vil hente oss en hund fra gata i utlandet? Nei, det synes ikke jeg. I tillegg er det verdt å nevne at ikke alle driver legit og du har derfor få garantier for at de vaksiner og kurer som det blir sagt at er tatt, faktisk er tatt(og etter gjeldende forskrifter). 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at det hele tiden finnes masser av hunder her i Norge som trenger nye hjem, så er jeg nysgjerrig på hvorfor folk heller vil adoptere fra utlandet, enn å overta en av de norske hundene? 

Det virker jo unektelig i en del tilfeller som om det er 'gjevere' å overta en hund fra utlandet enn i fra Norge? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det.

Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk dame, og de eksporterer gatehunder/katter til så godt som hele Europa). Standarden er utrolig langt unna det man er vant med hjemme i Norge, og de har ikke de samme skruplene med å gjøre ting vi ville sett på som umoralsk. De har utrolig dårlig kontroll, de skriver hva som helst i denne biografien til hundene og anbefaler individer i hytt og pine, og de er generelt ganske ruthless når det gjelder hva som må til for å bli kvitt hundene. Vet bl.a. at det jukses med papirer og at hunder med hjerteorm har blitt adoptert eller hvertfall forsøkt adoptert til Skandinavia.

Tror ikke de sier så mye om de positive resultatene for hjerteorm, eller så bagatelliserer de det til de som ønsker å adoptere. De behandles heldigvis med antiobiotika først hvis de skal adopteres til land de vet ikke har hjerteorm. Jeg synes personlig det er helt forferdelig likevel og er veldig sint for at sånt gjøres i det hele tatt. Synes IKKE noe om å utsette hele Norge for eventuell smitte av slikt vi er så heldige å ikke ha problemer med for å hjelpe andre land med å la være å ta tak i roten på løshundproblemet sitt.

Tror dessverre ikke man kan garantere at hunden er 100% frisk fra hjerteorm og ikke vil kunne få tilbakefall etter behandling med antibiotika. Sier ifra når jeg ser at det blir forsøkt å sende hjerteormspositive/ellers syke hunder til Skandinavia, og jeg er heldigvis ikke den eneste.

Hovedproblemet i mine øyne er at denne organisasjonen har en streng "no kill"-policy og insisterer på å redde alt som kan krype og gå. De bruker enorme ressurser på virkelig syke dyr (katter med knuste ben, hunder som trenger store operasjoner) og på å ha hunder stående på kennel i årevis fordi de er psykisk ugreie og ingen derfor vil ha dem, verken som foster eller adoptere. Men de skal altså heller stå månedsvis og årevis på en forferdelig billigkennel i Ungarn enn å få slippe, for det er jo så fælt med human avlivning... Er fælt å tenke på hvor mange oppegående og friske dyr de kunne reddet i stedet for å drive seigpining av én gammel katt med knust femur eller én hund som er så psykisk ødelagt at den ikke tåler å se folk eller andre hunder.

Selvfølgelig er det bra å hjelpe en hund som har vært uheldig i livet men her mener jeg man må tenke større, og som noen over her sier så vil man heller ikke løse noe av hovedproblemet. Dette er på en måte å bedrive konstant brannslukning ved å redde noen få individer, men det vil hele veien komme nye hvis ikke noe grunnleggende endrer seg i opprinnelseslandet. I tillegg har de jeg kjenner som har adoptert eller fostret gatehunder samme erfaring; hunden er veldig tilbaketrukket, stille, snill og gjør ingen ting utav seg (rett og slett en drømmehund!) den første tida, før det gradvis dukker opp nye oppførsel etter hvert som den finner seg til rette og tør å gi mer av seg selv. Mange begynner da å utagere eller vise andre mindre sjarmerende sider. De blir selvfølgelig glad i hundene likevel, men mange av de har dem mest fordi de ikke har hjerte til å kvitte seg med dem, ikke fordi de gjør hundeholdet til den givende hobbyen det i mine øyne skal være. Litt som et slags veldedighetshundehold som gjøres kun for hunden sin del og ikke for sin egen.

Dersom du ikke har noe imot et sånt hundehold så er jo det helt greit egentlig, men jeg synes fortsatt ikke noe om det å importere hunder med eventuelle uoppdagede eller skjulte problemer som kan gå utover andre i Norge/Norden. Det er trist og gjør meg sint, men min erfaring er at man absolutt ikke kan stole på det en blir fortalt og at reglene blir fulgt.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig finnes det mer tradisjonelle shelters her nede som havner litt for langt andre veien synes jeg. Der kommer hundene inn, og får de ikke nytt hjem eller eier blir funnet i løpet av 3 uker så avlives de. Der er det garantert utrolig mange flotte hunder som ikke får en sjanse, og det blir litt trist igjen.

De er vanligvis også mer ærlige når det kommer til f.eks. hjerteorm ettersom de ikke har noe imot å avlive uansett, og ikke har noen grunn til å lyve. Disse er ikke rettet mot utenlandske potensielle "adoptivforeldre" i det hele tatt og jeg tviler på at det finnes noen annen måte å se hvilke hunder de har inne enn å gå innom kennelen her nedi Ungarn en plass og se på dem personlig. Ikke noe album på facebook, ikke noe biografi, ingen ting sånt.

Så heller der vil du ikke ha noen anelse om hva du får, men jeg er nesten mer positiv til å adoptere fra en slik plass enn de som sikter seg spesielt inn på å få adoptert vekk hunder til utlandet. Det føler jeg nærmest er svindel sånn som jeg har sett det bli bedrevet! Disse sheltersene vil nok i det minste være mer ærlige om hva som foregår og ikke love noe som ikke stemmer/forsøke å smugle syke hunder inn i andre land. Trist, men de avliver bare om hunden ikke får noe nytt hjem i løpet av de 2-3 ukene den har på seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kristiin said:

Har lest en del på facebook og rundt på nettet om gatehunder. Et annet aspekt er også MYE dårlig "avl". Mange av hundene har forferdelig dårlige albuer, hofter, plaget av allergi osv. Som kan bety syk hund og store utgifter. 

Det er også helt sant, og et viktig aspekt! Ser ekstremt mange med f.eks. helt utovervridde forben (short ulna syndrome?), patellaluksasjon, HD, skeive ben etter mulig tidligere brudd som har grodd skjevt osv. 

Virker ikke som om folk tenker noe over dette heller, mer som at det bare er sånn den ser ut og at dersom den bare får seg et hjem så trenger den ikke noe mer annet enn mat og kjærlighet :/ De tenker ofte ikke over at den kanskje har vondt eller ubehag i det hele tatt, og mange gatehunder er så vandt med å skjule smerte eller leve med det at de ikke viser så mange tegn heller. Dersom hunden har levd med problemet lenge vil den jo heller ikke vise noen endring i atferd som kan gi hint etter at den er adoptert.

Her hjemme ville man aldri overtatt en hund med slike problemer fordi man ville tenkt over dyrlegekostnadene som kan komme senere, men det virker som at så lenge hunden adopteres fra utlandet så glemmer folk at dette er ting som opereres på hjemme i Norge og at det fort kan bli dyrt hvis det er tilfelle at hunden trenger operasjon. Ikke får du noe god forsikring på en slik hund heller, med ukjent sykehistorikk og genetisk bakgrunn...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hvor alle disse gatehundene er hen.

Vi har vært mye i Spania de senere årene, fra nord til sør.

Ser jaggu ikke mye gatehunder der.

Ikke sett all verden av de i Ungarn heller, og vi har vært i både Budapest, og mindre byer.

Samme gjelder de Baltiske statene og Polen.

 

Derimot har de et enormt problem med gatehunder i Montenegro og Bosnia.

Aldri sett så mye hunder før som da vi var det i høst.

De var over alt.

Til sammenligning til andre deler av Balkan, hvor vi stort sett ikke har sett en eneste en.

 

Ville aldri henta en gatehund fra utlandet, Norge flommer over av uønskede hunder, som er friske og faktisk vant til å leve i en familie.

Men jeg har støtta et prosjekt for gatehunder i Bosnia nå nylig.

Synes det er ok å støtte de der de er.

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri i livet, og jeg vil heller ikke ha rescuedogs i nærheten av mine hunder. 

Det er vel også mulig å adoptere løptshunder (greyhounds) fra f.eks. Irland om man føler man må gjøre noe, og det ikke kjennes nok å overta en norsk hund som trenger et godt hjem. Jeg vet ikke om det har vært en tråd om det på sonen før?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eliandrea skrev:

Aldri i livet, og jeg vil heller ikke ha rescuedogs i nærheten av mine hunder. 

Det er vel også mulig å adoptere løptshunder (greyhounds) fra f.eks. Irland om man føler man må gjøre noe, og det ikke kjennes nok å overta en norsk hund som trenger et godt hjem. Jeg vet ikke om det har vært en tråd om det på sonen før?

Jo, det har det: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest SvartKrølltopp

"Aldri. Ikke lar jeg mine hunder omgåes disse adopterte hundene heller. "

Kjenner jeg blir smått provosert.. I juni/juli var jeg i Tyrkia og besøkte et fantastisk eldre ektepar fra Tyskland. De forlot bylivet etter det som skulle være en ferie i Tyrkia, fordi de så alle de forsvarsløse dyrene som trengte de. Når jeg var der i sommer hadde de 26 hunder og 132 katter, de steriliserer/kastrerer alle dyrene de får inn og tar HD/AD røntgen av alle hundene. Dyrene får alle medisiner og vaksiner som må tas og velger heller å gi dyrene mat enn til de selv. Mange syntes vel det er helt idiotisk, men de lever virkelig for dyrene de har og tar inn. Får de inn en syk hund eller katt, får hunden eller katten lov til å pensjoneres på gården de operer på. En hund med HD/AD får heller nyte pensjonistlivet hos et par som gir alt for det de elsker. 

Selv om de har en ca 150 dyr de må ta vare på, gråter de hver gang 1 av dyrene dør. De har navn på absolutt alle. Jeg har aldri opplevd så mye kjærlighet som jeg gjorde når jeg var på besøk der. Både fra det tyske ekteparet og alle dyrene som kjempet om kos. Det var helt fantastisk å være der, alle levde i flokk og harmoni, og alle hundene var veloppdragen! Om noen år om jeg har mulighet, ville jeg definitivt dratt ned igjen på besøk og muligens tatt med en hund + en katt eller to.

Typen til en god venninne av meg hentet en 6 år gammel hund fra Spania for 1 1/2 år siden. Kan trygt si at det angrer de ikke på!

Skjønner det kan være et sjansespill, men ikke vær for kjapp med dømminga vær så snill. Er mange hjertehistorier der ute. Det tar også et par mnd for å klargjøre en hund/katt for avreise, det er ikke bare bare og det er mye arbeid i det! All creds til de som har styrken og klarer å komme gjennom alt det forferdelige de må være vitne til, og likevel tenke på dyrene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SvartKrølltopp skrev:

"Aldri. Ikke lar jeg mine hunder omgåes disse adopterte hundene heller. "

Kjenner jeg blir smått provosert..

Og jeg blir ikke bare smått provosert, jeg blir veldig provosert av dere som forsvarer innførselen av disse potensielle smittebærerne.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...