Gå til innhold
Hundesonen.no

Parring og nevrotisk eier


Margrete
 Share

Recommended Posts

Ja, det er ikke noe spørsmål, det er rett og slett en liten historie rundt det å være førstereis og ha tilgang til google, forum, venner og valium. 

Etter to års leting, pønsking, forkasting og forventninger, så hadde jeg omsider funnet "min" hannhund. Vi har lett høyt og lavt etter en kjekk gutt til Nix, og på unghundsieger i Tyskland, dukker han opp. En helt komplett hannhund av ypperste type, litt feil og mangler, men jeg må svelge noen kameler. Han har ikke vinklene jeg ønsker meg, men han har temperamentet og helsen, og min oppdretter forguder han. Han har en korrekt front og ikke for stor. Når han jobber, jobber han med hele seg og viser glede og entusiasme. En helt klar kandidat til å få lov å være far til Nix sine valper. Så, da var det bare å sette seg ned å vente på løpetid. Hun røyter helt ned, ja hun ser mer grusom ut enn ellers, og jeg venter på løpetiden. Herregud, som jeg ventet på den! Jeg følte at den aldri kom og kanskje, i følge google, så kunne hun ha mistet den. Kanskje har hun livmorhalsbetennelse med nyrestein? Google! Nei, google sier ikke det, men det kan være kreft! Hun er faktisk døende!! Absolutt alle tispene rundt meg får løpetid, hun gjør ikke annet enn å miste ennå mer pels og jeg googler ... "pelsmangel", det er så mye alvorlige sykdommer man kan gasse seg med der, dere aner ikke. Søk på engelsk å, og vips du har døende hund igjen, og nå er det ikke bare nyresten, livmorhalsbetennelse og kreft, nei nei, nå ender det straks med utstopping og tøfler. Så etter å ha sjekket ut urner, og muligheter for å få laget smykke av asken hennes, så ser vi første bloddråpe på selveste julaften! For en fin gave!! Men eh, hun blør jo nesten ikke! Vi googler igjen og mannen truer med tvangsinnleggelse. Oppdretter begynner å bli skikkelig lei meg og sier, dra å få tatt den testen da, for gud's skyld, hold fred i ett døgn!! Første gang, hun skylder progestron ... åh da er vi sikkert for sene! Alt for sene, hvordan kan de vite at hun er på vei opp eller ned! Google! Katastrofe!!! Hun kommer nok ikke i eggløsning, hun er a-b-c seksuell! Håpet steg når jeg neste gang fikk 1. Jey! Den stiger! Nå puster jeg ørlite granne med maven og gleder meg litt til fredagen, for da skal vi ta en ny. Brått er den på 7 og Ragnar veterinær sier, hun er klar til paring på mandag. Så da var det jo bare å kaste seg på telefon til sjefen selv, han kan ikke reise og jeg må trygle en venn om å dra med meg. Han stiller opp, men forlanger at jeg skal sørge for ferje, overnatting, piller *sluker valium*, pass og bikkje og ja, gudene vet ikke hva jeg måtte fikse. Rimelig stolt av meg, var vi klare for avreise til Tyskland på søndagen. Jeg var noe usikker, for mavefølelsen min sa at det var kanskje en dag for tidlig, det mener oppdretter av både Nix og Zitan også. Vi velger likevel å høre på eksperten og stiller klare opp på kennelanlegget der Zitan står. 

Nix ble paret og vi reiser hjem igjen. Nå var det bare å vente IGJEN!! Jeg er ikke skapt til å vente, overhodet IKKE og google burde vært nedlagt og straffet, saksøkt og slettet fra internett! Jeg svinger herlig mye fra å være sikker på valper, ser tegn som ikke er der, og ser mangel på tegn som helt sikkert er der og det er helt sikkert ingen valper der. Vi parret for tidlig og kanskje hun har kreft likevel *google* Er dere klar over alt som kan gå galt i forhold til paring og drektighet? Det er MYE!! Velger jeg å la være å søke på google? Nei! Jeg melder meg inn i oppdretter forum på facebook i stedet, kjempelurt, ja faktisk helt genialt! Nei ... alt var så mye enklere når Uta var drektig. Jeg viste ikke mye, jeg viste faktisk ikke om alt som kunne gå galt, jeg var lykkelig uvitende forvert som gledet meg til små søte schæfervalper. Nå bare engster jeg meg! Hele tiden! *sluke valium* Etter to uker er jeg bombesikker på at hun er tom, men velger å bestille UL, sånn i tilfelle. 

Vi parret mandag og jeg bestemmer meg for at litt over 3 uker er en fin fin tid. Jeg prøver å ikke glede meg, jeg prøver å si til meg selv at hun er tom. Jeg forsøker etter beste evne å forvente det verste, men håpe på det beste. Jeg skjelver og er helt kvalm, klarer ikke å tenke på annet og er faktisk døden nær. Valiumen ligger svett i lomma, men jeg kan ikke ete det nå, jeg kjører jo tross alt bil! Veterinæren sier at vi nok er ett døgn for tidlig ute, men det skulle ikke ha noe å si. Så vi kjører på med sprit og gel (nei jeg fikk ikke lov å drikke sprit :o ) Hun sier ingen ting, leter og leter, og sier ingenting. Jeg blir bare mer og mer motløs og lei meg. Hun kunne se litt væske, men ingen fosterblærer. Herregud så lei meg jeg ble, hele verden raste litt sammen og jeg døde nok litt i det øyeblikket. Hun ville jeg skulle komme tilbake neste torsdag for som hun sa "mirakler har skjedd tidligere", men hun var med 90% sikkerhet sikker på at det var fint lite der. Min venninne gjorde sitt beste for å trøste, men jeg klarte ikke engang å nyte røyken jeg unnet meg etterpå. Jeg ville bare hjem til valium, sprit, google og en fremtid i sorg og elendighet.

På kvelden er Nix litt stillere ... Jeg reagerer på det og tenker at oida, så slitsomt er det da ikke å ta UL. Dagen etter fikk Asti være helt i fred for deng og sleng, og hun bare snakket med litt høy stemme ute på tur. Halve turen lusket hun bak meg. Øh? Syk? Google!! Døende ja, og innbilt! Innbilt!? Det var da som f***, enten så får du være tom og vanlig, det er ikke greit å drive med lurespill! Da sprenger jeg gappayballene hennes i ørsmå biter og stør de utover! Farvel til det morsomste du vet! Tispeskinn!  Eller så får du være drektig! Dagene går og hun forandrer seg til å være en hund jeg aldri før har sett i mitt hus. Hun er rolig, hun er som en 9 år gammel schæfer som er svært mett av dage. Nå er jeg en skikkelig pain på messenger. Jeg plager venner, bekjente og uvenner, med spørsmål og det meste. Oppdretteren min har gitt meg opp og garantert blokkert meg på messenger! Alle de andre bare svarer litt sånn dann og vann. 

Jeg er nå på veldig god vei til å måtte på avvening og rehab, mens jeg ligger med tvangstrøye på Gaustad lukket avd. 

Nå er jeg her i tankene: Google er forbudt! Brukes kun til å søke veganske oppskrifter! Siden vi alle mistenkte at det var en dag eller to for tidlig for paring, så var det alt for tidlig i forhold til UL. Jeg har avbestilt UL, og drar til oppdretter på lørdag. Hun har hatt valper siden tidenes morgen og kan nok kjenne litt på henne. Om jeg skal si noe om saken, så er dette tegn jeg tror jeg ser; Hun er litt tyngre i buken på en måte. Det er jo bare små erter der, men det er som om hun har "falt" litt ned. Hun er fortsatt rolig, men har kommet seg litt. Hun er også sulten, veldig sulten! 

Så det kan være 1 av tre: Drektig, innbilt eller blitt voksen. 

Jeg håper på en lykkelig slutt rundt ca 9 mars, da kommer det påfyll av engstelse og høyt valiumbruk, da har hun i det minste produsert noe jeg kan bekymre meg for! Google er forbudt frem til juni. 

Følte bare for å dele, jeg er nevrotisk og det ble ikke bedre av dette :P Kanskje jeg kan si på lørdag at vi kjente noe der, eller så blir denne tråden kort ... Skulle ønske jeg kunne slappe av, jeg kan ikke gjøre noe til eller fra! *sint på seg selv* 

Zitan.PNG

Den håpefulle far! 

(jeg er ikke pilleavhengig og alkoholiker. Ennå) 

  • Like 29
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Ganzie skrev:

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

Vi må le litt å oppe i dette! Vi får lide oss igjennom dette sammen, eller egentlig ikke, for nå blir vi gående å tenke på at det er helt sikkert smittsomt å gå tom :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: 

 

1 time siden, simira skrev:

Enda en god grunn til å ha hannhund og ikke tispe? :D

Lykke til!

Det er ikke særlig bedre skal jeg si deg..... Får forespørsel fra tispeeier i Tsjekkia.... vil ha fersk sperm - om et par dager - kanskje!!! Finne noen med løpsk tispe som kan stille opp på litt usikkert tidspunkt - avtale med Thomassen, fikse papirer, tappe bikkje, håpe på at fraktselskapet ikke driter på draget, få oppdretter til å hente ut spermen så fort som mulig - og alt dette må times sånn at det IKKE blir sendt for tidlig, men heller ikke for seint - og håpe på at helg eller helligdager kommer i veien... Det ble ikke valper - inseminert for tidlig, trolig. Nytt forsøk et halvt år etter - da med skikkelig paring. På 1 dags varsel reise til Danmark for å møte oppdretter på halvveien - full klaff og to kjappe paringer. Puhhhhh... 

Neste gang - franskmann som vil ha fersk sperm - typisk nok ifm 1. mai og inneklemte dager og helg... Thomassen nekter - det kommer ikke til å gå pga helligdager og sendrektig tollbehandling i Frankrike.

Tyskere som reiser hele vegen hit - og hannhundeier som har prestasjonsangst på vegne av bikkja si.. bikkja er uinteressert i den lekre dama som byr seg fram.. både første dag, andre dag, tredje dag og fjerde dag.... FEMTE dagen er det en viss interesse og det blir en paring... dagen etter ingen interesse.. så etter 7 (!) dager blir det skikkelig action - og hannhundeier kan puste lettet ut.

Så er det ventetida... ble det valper? Og håpe for oppdretters skyld at det blir et høvelig stort kull slik at de ikke går dundrende underskudd.... og etter et år: hvordan blir HD-status på valpene??? 

.... nei - det æ'kke enkelt å være hannhundeier heller sjø... :aww: 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha jeg ler! 

Er i samme valsen selv nå, men er helt motsatt. Dyrlegen mente tispa var klar på en helg, vel neppe. Så jeg dro første tur til hannhund onsdagen etter, og det var en dag for tidlig :P 

Etter parring ble hunden sendt til forvert igjen. Enda usikker på om jeg skal være med på UL eller om forvert og sønnene skal få dra selv, for de er VELDIG engasjert :lol: 

Jeg har ikke engang presentert hannhunden enda engang jeg i annonseringen :P Vurderer kanskje å lage tråd på sonen da, kanskje :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...