Velge valp.

14 innlegg i emnet

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
28 minutter siden, Katharina skrev:

Hva ser oppdretterne etter når dem velger den ene valpen de ønsker å ha når valpen er nyfødt? På de rasene jeg har så står det ønsker forvert under det bildet på den valpen de vil ha kun ca. To-Tre dager etter fødselen? Er det hodet de ser etter? Kroppen? 

Ingen verdens ting. Jeg velger ikke valper før de er minst 7 uker gamle!
men noen individer kan utgå før den tid. Ser for meg at i raser hvor farger og tegninger kommer inn så kan det gjøre "sorteringsjobben" litt enklere dersom de andre valpene har feil farge/tegninger.

Mine nåværende valper er 1,5 uke gamle. De ser jevne ut, de er friske og raske, de spiser godt og legger godt på seg. De har bitte litt personlighet, ingen av dem har vist noen direkte feil så langt. Hvem jeg skal beholde er helt umulig å si. Selv om jeg har mine favoritter allikevel, men det er totalt subjektivt.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tja..... det KAN være at det er eneste tispa i kullet? Det KAN være at det er eneste tispa i kullet med akkurat DEN fargen? Det KAN være at øvrige tisper i kullet har feil som gjør de uegna til utstilling? Det finnes 100 grunner til at man allerede ved fødsel vet hvilken man skal beholde.
Under normale omstendigheter er det vanskelig å velge før de er en 6 7 uker gamle.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minutt siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Hun som hjalp meg med mitt første (og eneste) kull, så med en gang de var født hvem som var de beste valpene. Og det stemte egentlig gjennom hele oppveksten, også da de ble voksne. Det er noe med proporsjoner og vinkler man ser umiddelbart. 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Overhørte to stykker diskutere dette på myndeutstillingen i våres, og da sa hun ene at det første de ser etter på deres rase var lengden på kroppen og svanehalsen med bøy i nakken på valper. Deretter kom proporsjoner og vinkler etterhvert som dagene gikk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Imens jeg ser med haukeblikk på atferd, lek, tar de seg fram, er de sulten, matvrak, griper de, bærer de ting. Også ser jeg på eksteriøret når det kommer til valg. Så velger og fordeler ikke før ved 6-7 uker, selv om jeg gjerne begynner en fordeling inni hode mitt før det, så tar jeg ingen avgjørelse før.

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
38 minutter siden, Antonius skrev:

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok.

Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Det er helt riktig. Vinkler og proporsjoner er tydlige rett etter fødsel, når de begynner å legge på seg, er det værre å se. Alt etter en dag, etter min mening.

Jeg velger oftest valp når de er nyfødte. Ut fra dette, og magefølelse. Da yngste her ble født, tenkte jeg med en gang at "DEN vil jeg ha", selv om jeg ikke skulle beholde noe i utgangspunktet...

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 minutter siden, Snøfrost skrev:

Men vinkler er jo ikke alt?
og hva når valpene er veldig like?
Man kan selvsagt si at da er det hipp som happ, men det er ikke det for meg. For jeg vil ha med personligheten, jeg vil ha med uttrykket, jeg vil ham med hvordan de oppfører seg i en  flokk og mot folk. jeg vil ha med hvordan de tar utfordringer, hvor mye pågangsmot de har osv.
Dermed kan jeg ikke velge en nyfødt valp :)

Personlighet kan man ikke si stort om fra eller til i et normalt jevnt kull. Det blir tipping uansett. Hele kullet bør jo uansett være bra nok til at man kan beholde hvem som helst ut fra egenskaper og mentalitet ;) Så da holder jeg en knapp på magefølelse og utseende. I den rekkefølgen..

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Husker ikke helt om Ali var 2 timer eller 2 dager gammel da jeg falt for henne, jeg? Jeg vil ikke si at jeg bestemte meg for henne da, for jeg gikk aktivt inn for å ikke bestemme meg så tidlig, men det var hun jeg ville beholde helt fra starten av. Ikke fordi hun var pen, for det er ikke så små puddelvalper :P Men fordi hun knurra og vrei på seg når jeg løfta henne fra matbaren.. "Det er jenta si det", tenkte jeg.. 

Det er ikke det at Wilma, den andre tispa, er noe dårligere, hun har strengt tatt slått Ali på alle valpeshow de har vært på, så sånn sett burde jeg beholdt henne, sikkert. Men Ali passer meg i personligheten, og jo - det var faktisk det jeg la merke til aller først med henne. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva de ser etter kommer vell an på hvem du spør. Vil tro det finnes nesten like mange forskjellige preferanser som det finnes oppdrettere. :) Det eneste man kan si sikkert er vell at de velger den valpen som de synes virker best/mest lovende ifht det de skal ha hunden til og den type hund de liker :) Det kan jo være eksteriør, farge, mentalitet, personlighet, str, en kombinasjon av disse eller noe helt annet? Og hver av disse kategoriene kan jo være så mangt når man begynner å se gjennom forskjellige folk sine øyne. Noen liker de som er litt kraftig bygd, andre de som er litt smalere, noen liker de som er litt lange i ryggen, andre de som er litt kortere, noen synes en ting er viktig, mens andre synes noe helt annet er viktigst. Og ikke minst så varierer hver enkelt sin evne til å se slike ting også. Du må nok nesten bare spørre den oppdretteren du evt vurderer valp fra hva h*n synes er viktig og hva h*n ser etter når valp velges :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg fikk faktisk ikke velge valp selv, og det fikk heller ikke de andre førstegangseierne av denne rasen. Oppdretter valgte valp etter personlighet til oss, og ga de mer utfordrende til de som var vant med rasen. Han jeg fikk er helt perfekt for meg, så her har oppdretter gjort en god jobb!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er ikke der, men jeg ser jo ut fra andres kommentarer og diskusjoner at mange erfarne oppdrettere kan kjenne igjen gode hoder veldig tidlig, og at så lenge valpen er så nyfødt at den ikke har tørket synes de det er greit å bedømme skulderplassering, overarm, knevinkel, etc. Bredden på brystet er også det jeg ser de omtaler.

Men så er det ingen fasit, for jeg beholdt på fôr en valp som hadde kjempefint hode hele tiden, og hun var en sånn som jeg tenkte at DER har vi den - men sist jeg så henne var ikke hodet akkurat så pent... Da var hun 18 måneder, så jeg håper jo det skal gro på plass :P 

Jeg har hørt ulike argument for å beholde akkurat den valpen når de er helt små - for eksempel at de vil avle videre på ei tispe uten ulveklør for å få det bort fra linjene sine, at de vil ha de tegningene for det hadde mormora, eller at de vil ha en tispe født mellom to tisper fordi de mener at den blir enklere å ha med å gjøre. 

Det beste svaret får en som regel ved å spørre folk selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Et kapittel er over, en herlig, vakker dame på 92 år tok sine siste åndedrag i dag
      Hun har levd 91 av dem som en ordentlig sprek dame, og det var godt hun fikk slippe nå. Hun har ikke vært kontaktbar siden lørdag/søndag men har stadig hatt smerter.  Altså, sykehjemmet der er bare helt fantastiske. Vi har blitt kjent med sikkert 20 forskjellige personer, og hver og en av dem er bare så utrolig herlig. Oppriktig interessert i pasienter, oppriktig interessert i faget og oppriktig interessert i pårørende. Aldri vært borti liknende. Ikke èn eneste en vi sitter igjen med et dårlig inntrykk av. I tillegg hadde hun fastvakt HVER eneste natt (ok,utenom en, men da satt det familie der istede) som stadig sa at vi kunne dra hjem dersom vi ønsket det, de lovet å passe godt på henne. I tillegg virket det som de hadde nok ansatte på jobb til enhver tid. Har ikke opplevd en eneste stresset ansatt på de to ukene+ vi har vært der.  Det er nesten litt merkelig, vi har sittet der dag ut og dag inn i to uker. Hva skal man liksom finne på nå?  Har sittet to uker og snakket med folk jeg aldri har møtt før en gang, men nå er det nesten så jeg bare vil dra hjem til dem og snakke med de, akkurat som vi har blitt en liten familie. For en fantastisk gjeng mennesker. Kommer oppriktig til å savne de, liksom. Hun hadde ingen egne barn, men likevel hadde hun minst 6 forskjellige personer innom hver dag. Sykehjemmet var helt imponert, de hadde ikke vært borti liknende oppmøte fra familie der de ikke hadde egne barn.  De har fått kake og hver og en har fått masse skryt og takk. Det fortjener de virkelig. DIT skal jeg når jeg trenger det, altså!  Vi fikk servert mat til alle måltider, hvis noen gikk ut og røyket kom de løpende inn på rommet for at den som satt igjen (som oftest meg, jeg røyker ikke) ikke skulle sitte alene. De spurte om det gikk bra med oss, de spurte om vi trengte noe, om det var noe de kunne gjøre. Hele tiden   I natt skal jeg sove uten å forvente en telefon om at det har skjedd noe. Det blir godt. Har slitt meg ut i to uker så smellen kommer nok veldig straks. Men frem til det skal jeg være glad for at ting ble som de ble. Ingen lever for evig, men dette her var en verdig og flott avslutning på et flott og langt liv. 
    • Mannfolk altså....  Det å tipse meg om serier som er bra er dårlig gjort når klokka er 21... jeg har sittet og sett 5 episoder på rappen av Designated Survivor, og jeg tenker akkurat nå på om jeg skal legge meg, eller om jeg skal se en episode til. Han skal få høre det! 
    • Det er der jeg ser klarest at gubben ikke kunne hatt Uno alene. Han tror at Uno får nok aktivitet og stimuli ved å gå to turer på ca 45 min pluss tisseturer morgen og kveld... vanlige båndturer på fortau og gatelangs i boligområde, i gangfart. Og gubben går såpass sakte at jeg blir utålmodig, det er ikke bare hunden som har lyst å trekke litt i båndet da. Stimuli på sånne turer er sniffing av flekker, fiksering/utagering om vi møter andre hunder, og å gire seg opp pga katter. Han ser ikke poenget i å delta på miljøtrening, lydighetstrening, hundesporter eller fellesturer, han gidder ikke gå i skogen så Uno får løpe løs. Inne vil han helst ha en hund man ikke merker noe til bortsett fra kos, han kan være med på litt lek om han kan se på tv/pc samtidig. Som aktiv unghund ville det fort blitt en hund med overskuddsenergi og unoter av ham om det var alt han fikk.
    • I dag blir denne fantastiske frøkna 4 år gammel! Noe som også betyr at hun om få dager har bodd sammen med oss i ett år  Valpe-Lyn og mamma-Lotte, bilder lånt fra oppdretter. Siste to av Papillon, såklart  
    • Absolutt. Å "gå tur" (med hunden i bånd, gangfart) er ikke et godt mål på aktivisering for hunder
  • Nylig opprettede emner