Gå til innhold
Hundesonen.no

Misfarget /hårløs flekk på halen


Recommended Posts

De siste månedene har Casper hatt en flekk på halen. Jeg har tenkt på den som misfarget, men så litt nærmere på den i dag, og den er ganske hårløs, så det er vel egentlig det som skaper fargen. Snakket med dyrlege om den, som mente det ikke var grunn til bekymring så lenge den ikke er irritert eller Casper slikker  på den. Noe han ikke gjør så vidt jeg har sett. Men fikk ikke noe klart svar på hva det kommer av, og er litt nysgjerrig på det. Må avlyse veterinær neste uke, så blir to uker til jeg får spurt mer.

Har lagt merke til at andre dalmatinere har en slik flekk på halen og, i veteranklassen på utstillinger.  Casper blir jo veteran i mars. 

Noen som vet hva det kommer av og har sett lignende? Er det ikke en kjertel der? Eller var det hos undulater kanskje.

20160211_151857.thumb.jpg.24f132c26875fb

20160211_151906.thumb.jpg.6f92635191f76a

20160211_151804.thumb.jpg.b1955f07de2442

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke på halen, men svigers sin hund hadde hårløs flekk på flanken en lang periode. Gikk vekk av seg selv etterhvert, men det tok noen måneder. Vi aner ikke hva det kom av, dyrelegen hadde heller ikke peiling på hva det kunne være. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være betennelse i den kjertelen. En venninnes hund fikk det. Mistet først all pelsen, så hovnet kjertelen mer opp og han fikk vondt der. Måtte på antibiotikakur og fikk dorull på halen :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Polfarer skrev:

Som Shlush sier ligger supracaudal gland rett i område der :) Har han alltid hatt litt mindre ned hår der eller har det komt nylig?

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

 Nei aldri lagt merke til det før, må ha kommet de siste månedene, veldig gradvis. Så har tenkt at det var en aldersgreie egentlig.  Men ikke så pent da...

57 minutter siden, Turb skrev:

Det kan være betennelse i den kjertelen. En venninnes hund fikk det. Mistet først all pelsen, så hovnet kjertelen mer opp og han fikk vondt der. Måtte på antibiotikakur og fikk dorull på halen :P 

Huff da, håper ikke det er noen betennelse i sikte... han går dagelig på smertestillende da, som og virker betennelsesdempende, så håper det ikke blir noe mer. Sa veterinær noe om hva som kunne forårsake betennelse der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er veldig vanlig på whippet i alle fall. Begge mine har det i varierende grad. Den ene har det sånn at det ikke går an å se med mindre en vet det (pelsen er bitte litt stivere der kjertelen befinner seg). Den andre er det ganske synlig på, men varierer litt hvor mye pels det er der. Ingen av mine (eller noen andre whippeter jeg vet om med dårlig pels der) bryr seg om flekken. Så jeg ville nok sjekket det ut om det virker å irritere hunden, hvis ikke ville jeg ikke tenkt noe mer over det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Lola Pagola skrev:

 Nei aldri lagt merke til det før, må ha kommet de siste månedene, veldig gradvis. Så har tenkt at det var en aldersgreie egentlig.  Men ikke så pent da...

Huff da, håper ikke det er noen betennelse i sikte... han går dagelig på smertestillende da, som og virker betennelsesdempende, så håper det ikke blir noe mer. Sa veterinær noe om hva som kunne forårsake betennelse der?

Viste bildet til venninnen som hadde det på sin hund. Hun sa at det nok var samme sak, men at det ikke så ut som om det var noen betennelse. Hennes hund var veldig rød i området. I følge hennes veterinær var det ikke uvanlig på intakte hannhunder. Er sikkert bare å se det an å se om det endrer seg.

https://en.wikipedia.org/wiki/Violet_gland

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget en hårløs flekk akkurat der på Milla og for et par måneder siden. Så kom noe som lignet på sårskorpe, og jeg renset lett men hjalp ikke. Så hovnet det opp, til en kul, og den ble større og større... Så vi dro til dyrlegen-infeksjon. Han kuttet opp kulen, renset og bandasjerte og satte henne på 10-12 dager antibioktikakurs. Kulen/såret er helt borte og pelsen kom sakte tilbake igjen. :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ei som har slik på setteren sin (bare mye større). Det irriterer han i perioder så størrelsen går opp og ned. Dyrlegen sa det bare fikk gro seg til (er ikke noe infeksjon eller betennelse i hans tilfelle), men han begynner alltid å klø før det blir helt bra :P Men farlig var det visstnok ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

tar opp trånden igjen. liste - korthårs collie har å fått en hårløs flekk på halen. den har blitt større. men ikke noe værre enn den var når hun var yngre. er det noe jeg kan smøre på eller går det bare over av seg selv etter hvert ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Taco har nå hatt en ekkel flekk på halen siden i mars. Det startet med at jeg oppdaget hun reagerte ved berøring, og fant en hudforandring med ekkelt gult "verk" nede ved hårrøttene- det ble barbert og jeg fant ett par kuler- den ene hadde litt verk. Huden er blålig og sorte prikker ved hårrøttene. Vi har forsøkt med antibiotika, kortison salve, honningsalve og laserbehandling. Huden er bedre, men det er fortsatt ømt og det er minst en kul der- men det rare er at den forandrer seg- noen ganger virker den nesten borte-- andre ganger er den veldig følbar. 
Har behandlet med honningsalve og laser lenge nå, men det skjer ikke så mye. (det gule som ses på det siste bildet fra i dag er rester av honningsalven)

Veterinæren mener det IKKE er den kjertelen (og dette er jo tispe, og den kjertelen er vel mest vanlig på gutta) og kulen sitter nederst i det "blå" partiet, litt på siden,  ca det det kom verk ut, men utenom det aner vi virkelig ikke hva det er. Siste mulighet er å prøve å åpne opp, men siden den forandrer seg så vet man liksom ikke helt hvor mye som da evnt må fjernes...
Ser ikke ut til å plage henne i det daglige, selv om hun ikke liker at det klemmes på...

 

 

Endret av AussieAllTheWay
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...