Jump to content
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016

Recommended Posts

Guest Klematis

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Share this post


Link to post
Share on other sites
40 minutter siden, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Ta det som det kommer. Jeg var i din situasjon. Møtte en fantastisk mann med samme ståsted som meg når det gjelder barn. Vi er nå gift, fortsatt ingen barn, og for oss er det helt rett. I alle fall foreløpig. Riktignok bør jeg ikke vente altfor lenge om vi skal ha barn, men vi stresser ikke med den biten og det er vel mesteparten av tiden mest som tyder på at vi IKKE kommer til å ønske oss noe barn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
8 timer siden, Mud skrev:

@Absolute Entertainer å nei! 

Jeg var så innmari optimist jeg nå, klokketro på rettferdighet osv :(

Dette var nitrist lesning.  Men neste gang sitter den.. Den MÅ jo det :(

 

Ja, var ikke helt hva som var ønsket :( Og nå må jeg gjennom alt med medisiner (pluss vondt uttak) igjen da vi har ingen på frys. Hadde bare noen av de 4 som ble befruktet ligget og ventet på oss hadde ting vært så mye enklere.. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
18 timer siden, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Tja. Kos deg med tantebarna dine? De kan du jo levere tilbake :P Nei altså, det er jo nok av dem som får barn etter 35, men kan ikke akkurat si jeg misunner dem...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Klematis
52 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja. Kos deg med tantebarna dine? De kan du jo levere tilbake :P Nei altså, det er jo nok av dem som får barn etter 35, men kan ikke akkurat si jeg misunner dem...

Koser meg med dem, og det er slett ikke dumt å levere dem tilbake til tider.:lol: Jeg synes jo ikke akkurat at det er det mest ideelle "i min alder", som jo blir en del høyere før det eventuelt kan bli noe, men det har nå i hvert fall aldri vært aktuelt før. Det er nok av velmenende kollegaer som mener at jeg burde tatt meg en tur til Danmark og ordnet dette på egenhånd for lenge siden. Men nei. Man får vel bare ta det som det kommer, fasiten dukker vel opp en gang. Det kan jo være at tiden går fra meg før det dukker opp en eventuell kandidat til farsrollen også.:ahappy:

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
4 minutter siden, Klematis skrev:

Koser meg med dem, og det er slett ikke dumt å levere dem tilbake til tider.:lol: Jeg synes jo ikke akkurat at det er det mest ideelle "i min alder", som jo blir en del høyere før det eventuelt kan bli noe, men det har nå i hvert fall aldri vært aktuelt før. Det er nok av velmenende kollegaer som mener at jeg burde tatt meg en tur til Danmark og ordnet dette på egenhånd for lenge siden. Men nei. Man får vel bare ta det som det kommer, fasiten dukker vel opp en gang. Det kan jo være at tiden går fra meg før det dukker opp en eventuell kandidat til farsrollen også.:ahappy:

 

Og om det så at tiden går ifra deg, så finnes det mange barn i Norge innenfor barnevernet som trenger noen som kan elske de og stille opp for de :) 

  • Like 9

Share this post


Link to post
Share on other sites
21 timer siden, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Jeg synes det er så fryktelig vanskelig å gi råd i slike saker, folk er så forskjellig og det som er det eneste riktige for noen er helt feil for andre. Jeg vil bare si to ting: 1. Egne barn er noe fundamentalt annet enn barn generelt, man blir så forlibt i dem at alt strevet og alle problemene blir småting i den store sammenhengen, de fyller livet ditt på en fabelaktig måte! 2. Det er fullstendig mulig å leve gode, fullstendige og tilfredsstillende liv uten barn. Sånn, det var vel til god hjelp tenker jeg. :lol:

 

  • Like 5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Klematis
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Jeg synes det er så fryktelig vanskelig å gi råd i slike saker, folk er så forskjellig og det som er det eneste riktige for noen er helt feil for andre. Jeg vil bare si to ting: 1. Egne barn er noe fundamentalt annet enn barn generelt, man blir så forlibt i dem at alt strevet og alle problemer blir småting i den store sammenhengen, de fyller livet ditt på en fabelaktig måte! 2. Det er fullstendig mulig å leve gode, fullstendige og tilfredsstillende liv uten barn. Sånn, det var vel til god hjelp tenker jeg. :lol:

 

Takk for innspill:-)

Jeg aner virkelig ikke hva jeg vil jeg, forsåvidt enda vanskeligere uten en mann.:lol:

Men altså tiden går jo den, og yngre blir jeg jo ikke. Så jeg må jo nesten ta et valg på et tidspunkt, og siden jeg er så usikker så blir det litt plundrete i forhold til om jeg skal gå for de som vil ha barn, eller de som ikke vil. Går jeg for de som ikke vil ha, som kanskje har fra før, så er jo saken avgjort, men siden jeg ikke vet om jeg kanskje ønsker meg det, så risikerer jeg å angre den dagen toget har gått. Og går jeg for de som vil ha, så kan jo ikke jeg love dem noe jeg ikke vet om jeg kan holde. Det perfekte hadde jo vært en som er like usikker som meg, men de vokser ikke på trær har jeg funnet ut. Det er jo et par andre ting som også bør matche.:P

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites
8 minutter siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg spiste mye havregryn med melk på, og banan :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites
56 minutter siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg spiste tørre kjeks og drakk cola i 7 mnd. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
5 timer siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Har de prøvd andre kvalmestillende? Var kun zofran/odansetron som funka på meg. Det funka nok til at jeg holdt på nok mat og drikke. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
5 timer siden, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

God klem. Ritz-kjeks og cola var eneste som gikk ned når jeg spøy som fy i 2 uker i strekk (ikke svangerskapsrelatert). 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Har de prøvd andre kvalmestillende? Var kun zofran/odansetron som funka på meg. Det funka nok til at jeg holdt på nok mat og drikke. 

Går på zofran, stementil og postafen. Men de hjelper ikke så godt som jeg hadde håpet.

God klem. Ritz-kjeks og cola var eneste som gikk ned når jeg spøy som fy i 2 uker i strekk (ikke svangerskapsrelatert). 

Jeg klarer ikke brus eller ritz kjeks. Ingenting av det jeg normalt ville prøvd på funker å spise/drikke så er litt i villrede :/


Sent from my iPhone using Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Enits skrev:


Går på zofran, stementil og postafen. Men de hjelper ikke så godt som jeg hadde håpet.


Jeg klarer ikke brus eller ritz kjeks. Ingenting av det jeg normalt ville prøvd på funker å spise/drikke så er litt i villrede :/


Sent from my iPhone using Tapatalk

:hug: Håper det roer seg snart og du får ned nok mat. Jeg spiste mye rundstykker med ost og grillkrydder, og drakk mye appelsinjuice. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
:hug: Håper det roer seg snart og du får ned nok mat. Jeg spiste mye rundstykker med ost og grillkrydder, og drakk mye appelsinjuice. 

Det håper jeg også! Gått i mye appelsinjuice men så plutselig gikk det ikke lengre :P


Sent from my iPhone using Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 29.12.2016 at 1:02 AM, Klematis skrev:

Dere kloke hoder... Når man nærmer seg 36, og fortsatt ikke vet om man vil ha barn, hva da? Jeg har ingen mann,men det er jo det store spørsmålet når det gjelder en ny partner. Jeg tar ikke helt sjansen på å date en som vet at han ikke vil ha,og jeg er skeptisk til å date en som vet at han vil ha,for jeg vet virkelig ikke.

Dessuten skal man jo treffe riktig mann,og det kan ta tid å finne ut hvem som er det,og jeg vil ikke forhaste meg og få barn fordi jeg har dårlig tid, dessuten vil jeg jo helst at vi skal ha vært sammen ganske lenge først hvis det blir barn,men jeg kan jo ikke vente til jeg er for gammel heller,når nå det er.

Jeg har aldri ønsket meg barn,men etter at jeg ble tante til to små jeg ikke får nok av så hender det jeg tar meg selv i å tenke om jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha? 

Så blir jeg litt stressa av den tanken også,for det var mye lettere når det ikke var tema i det hele tatt.

Jeg er født med en svakhet ift psykiske utfordringer og har alltid tenkt at jeg ikke vil risikere at barnet mitt må gjennom det samme som meg. Og det kan jo skje. Men det behøver ikke å skje. 

Jeg vet ikke,og jeg har heller ikke årevis på å finne ut av det.

Noen innspill?

Finnes da helt sikkert menn som er åpen for begge deler? Ikke fordi de er usikre, men fordi de kan leve med begge alternativene. Kanskje noen som har et barn fra før (om det er noe du er åpen for) og som godt kan ha et til, men som ikke må ha et til. Som da føler at det er helt ok å bare se hva som skjer videre med deg. 

Ellers finnes det jo mange andre alternativer ifht barn, har ei i barselgruppa vår som har vært i Danmark og hun storkoser seg med den lille hun har fått selv om hun er alene. Hun er vell noen år eldre enn deg. Adopsjon er jo et alternativ og ikke minst som nevnt over her er det jo barn i alle aldre som trenger et godt stabilt hjem via barnevernet, så da kan man jo slippe å starte med de helt minste og, om man føler man begynner å bli for gammel. 

Men dette er selvsagt noe man må kjenne på selv, da det jo ofte ikke er noe man kan ressonere seg frem til et fornuftig svar, det kommer jo an på hvordan du føler det innerst inne. Og det er det ingen andre som kan svare på.

Psykiske lidelser tror jeg ikke jeg hadde tenkt så voldsomt mye på, det kan jo være så mangt som har ført til at du sliter med ditt og det trenger jo ikke bety noe for evt barn :) 

På 30.12.2016 at 10:12 AM, Enits skrev:

Så lei av dette kvalmedritet. Truer med sonde fordi jeg ikke klarer å spise nok :( ser også ut som jeg må være innlagt til over nyttår emoji33.png

Har dere noen spesifikke tips til mat som går an å prøve? Takler ikke vanlig brødmat/knekkebrød


Sent from my iPhone using Tapatalk

Aner ikke om det er noe du greier å få i deg, men næringsdrikker fra apoteket? Kanskje lettere og holde på og mye fin næring i dem uten at det blir så mye i magen.

13 timer siden, Annik skrev:

Bare 20 dager igjen til termin, plutselig :huh:

Ooh, lykke til :D

Klem til deg @Absolute Entertainer , ikke gi deg:hug:

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi avslutta det gamle året med første dagen uten smokk :D Det gikk over all forventning. Måtte ha en time i senga godt utpå dagen, da var hun sliten, men godtok at hun måtte legge fra seg smokken før vi stod opp igjen. Hun har glemt seg litt og spurt etter, men tatt seg i det selv og latt som ingenting. Endelig! Satser på at morgendagen går like bra :D  Hun får ha den om natta en stund til, men hadde en lang prat med henne i senga i kveld om at når hun slutter helt med smokk så skal jeg kjøpe en enhjørningsbamse og en giraffbamse hun forelska seg totalt i. :lol: Litt belønning må det være lov å lokke med vel? Tenker vi kutter den om natta rundt påske om hun ikke virker klar før. 

 

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Rolig nyttårsfeiring, begge to sov seg gjennom kvelden og raketene :) da er vi klare for et nytt år, som nok kommer til å bli tøft og utfordrende med operasjoner og diverse, og den herlige 2-års trassen vi alt har fått en smakebit på :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites
10 timer siden, Krilo skrev:

Rolig nyttårsfeiring, begge to sov seg gjennom kvelden og raketene :) da er vi klare for et nytt år, som nok kommer til å bli tøft og utfordrende med operasjoner og diverse, og den herlige 2-års trassen vi alt har fått en smakebit på :P 

Masse lykke til med alt i det kommende året :) 2-års trass er herlig (sa ingen) :P

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Guest
This topic is now closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Mye av det du beskriver kan være bare hormoner og ulike forhold rundt vind og lukter og sånt. Men det er nok greit å ta turen til dyrlegen for en sjekk. De vil se på øyehinna om noe er unormalt der, og lyse på øynene blant annet. En erfaren dyrlege finner nok fint ut om hunden ser dårlig.
    • Som overskriften sier lurer jeg på om hunden min ser dårlig, men jeg er langt fra sikker. Så jeg lurte på om noen har tips eller hvordan de som har hatt hund med nedsatt syn fant det ut.  Og hva veterinær kan gjøre for å utrede dette. Regner med at de ikke holder for ett øye og ber ham lese høyt nederste linje på et ark som henger på veggen. Min hund er en 7,5 måneder gammel hann labrador. Og mine mistanker har forsåvidt bygget seg opp over tid, men de samsvarer nesten alltid med noe annet også. For eksempel han reagerer på små unger 2+ år på 30+ m avstand som om han møter andre hunder en del ganger. Men langt fra alltid. Han bjeffer plutselig på syklister eller joggere som beveger seg fort mot ham på avstand utenfor 30m, men innenfor den radiusen er det greit. Akkurat som det er da han kan identifisere dem. Dette kan jo også være den såkalte spøkelses alderen. Når han leker med andre hunder og er gira og jeg kaller på ham, er han tilbøyelig til å løpe til feil person. Det blir som regel den første i den generelle retningen som jeg roper på ham fra. Og det virker på hans kroppsspråk som at han tror han har gått til riktig plass. Folk han kjenner godt må han noen ganger være så nærme som 6-7 meter før han kjenner igjen. Andre ganger kan det være 20 til 50 meter. Det er også mange andre eksemper, men blir litt mye å skrive alle. Jeg må også nevne at han ikke kræsjer i ting. Han har ikke nesa konstant i bakken. Men likevel så lurer jeg litt innimellom. Så min mistanke blir hele tiden svekket og styrket og kan forsåvidt alltid bortforklares med andre ting eller forklares med at synet er svekket. Så derfor lurte jeg på om noen hadde noe tips. Og ja. Jeg er klar for å gå til veterinær med ham, men tenkte at jeg kanskje kunne få noen hint om konkrete observasjoner som kan være til hjelp for evt diagnosering. Mine er litt over alt og kan vel nesten minne om konspirasjonsteori. Jeg er førstegangseier og har ikke så mye erfaring med hund. Og jeg må innrømme at jeg sliter litt med at jeg er bekymret for ham og ser hyppig etter potensielle skader eller problemer for å kompensere for min snevre erfaring og kunnskap om hund. Så det kan være ingenting også. Bare slik enn hund skal være. All tips/hint om ting jeg burde gjøre/sjekke blir satt pris på! Ps: han har ikke noe utenom normalen for meg som er synlig i øynene.  
    • Det er en stund siden 2005. Lettere å skjønne hvorfor dette postes, om det følger med en kommentar. 
    • Når valpen da blir registrert i Nkk. Beholder da valpen fortsatt registreringsnummer fra Sverige. Altså SE•••••/2019 ? Eller får valpen nytt. NO•••••/2019 ? Når den da blir registrert i NKK.
    • Spesielt:   https://www.nationen.no/article/sa-utsetting-av-ulver-fra-helikopter/
  • Nylig opprettede emner

×