Gå til innhold
Hundesonen.no

Skatteetaten: vedtak om mva krav mot oppdretter.


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Det ligger nå ett vedtak til en oppdretter som har over tre år hatt valpekull på 30-45 valper i året.

Jeg, og andre jeg kjenner, har tidligere vært i kontakt med skatt angående dette med inntekt i forbindelse med kull. Selv har jeg fått svar at den inntekten er hobbynæring (i forhold til mine inntekter utgifter i forbindelse med 1 kull i året maks).

Men jeg vet også andre har fått samme svar, uten noe direkte "der går grensen". Som oppdretter finner man det jo litt "forstyrrende" når da skatt lager vedtak på annen oppdretter. På enkelte raser så er jo 30-45 valper i året kanskje bare 3-4 kull, noe som ikke er så mye mer enn 1-2 kull.

Er det noen som vet hvor skatt egentlig har satt grensen? Det må ha vært flere saker enn denne ene saken her. 3-4 kull i året er virkelig ikke uvanlig for en litt over gjennomsnittet aktiv oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som vet hvor skatt egentlig har satt grensen? Det må ha vært flere saker enn denne ene saken her. 3-4 kull i året er virkelig ikke uvanlig for en litt over gjennomsnittet aktiv oppdretter.

Skatteetaten begrunner akkurat dette i vedtaket:

Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som næringsvirksomhet er at den:

- innebærer en aktivitet.

- tar sikte på å ha en viss varighet,

- har et visst omfang,

- er egnet til å gi overskudd og

- drives for skattyters egen regning og risiko.

Hundeoppdretten har pågått over en periode på flere år, har et stort omfang og drives for Klagers egen regning og risiko. Videre viser de opplysningene som er gjengitt ovenfor og de vurderingene som er gjort nedenfor at aktiviteten gir overskudd. Dersom man sammenholder tabellen som viser inntekter og og tabellen som viser kostnader ovenfor fremkommer det at selv ved å legge til grunn fradrag for alle de anførte kostnadene, går virksomheten med overskudd. Det er heller ikke tvilsomt at det utøves en omfattende aktivitet i forbindelse med hundeoppdretten. På bakgrunn av dette mener skattekontoret Klagers hundeoppdrett må anses som næringsvirksomhet i skattelovens forstand.

------

Kan lese videre her (se også linkene på siden med relevante eksempler): http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Starte-bedrift/Jeg-vil-i-gang/Hobby-eller-naring/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Skatteetaten begrunner akkurat dette i vedtaket:

Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som næringsvirksomhet er at den:

- innebærer en aktivitet.

- tar sikte på å ha en viss varighet,

- har et visst omfang,

- er egnet til å gi overskudd og

- drives for skattyters egen regning og risiko.

Hundeoppdretten har pågått over en periode på flere år, har et stort omfang og drives for Klagers egen regning og risiko. Videre viser de opplysningene som er gjengitt ovenfor og de vurderingene som er gjort nedenfor at aktiviteten gir overskudd. Dersom man sammenholder tabellen som viser inntekter og og tabellen som viser kostnader ovenfor fremkommer det at selv ved å legge til grunn fradrag for alle de anførte kostnadene, går virksomheten med overskudd. Det er heller ikke tvilsomt at det utøves en omfattende aktivitet i forbindelse med hundeoppdretten. På bakgrunn av dette mener skattekontoret Klagers hundeoppdrett må anses som næringsvirksomhet i skattelovens forstand.

Det er der jeg stusser, "viss/visst" er ett veldig åpent begrep. De har heller ikke klart å gi ett klart svar på når det vipper over fra hobby til næring (jeg har forøvrig sendt mail igjen til skatteetaten igjen, tidligere har det vært tlf kontakt).

Om denne setter en presedens, så er det ganske mange oppdrettere i Norge som tror de fortsatt driver som hobbyvirksomhet som kan få seg en real smell. Tiltross for kontakt med skatt om akkurat dette og veldig uklare svar.

Edit:

  • drives for egen regning og risiko - ja det gjør det meste som har med dyr å gjøre.
  • har et visst omfang - den grensen har skatt aldri klart å gi noe klart svar på ovenfor meg.
  • er egnet til å gå med overskudd over tid - ikke klart å gi noe klart svar på om overskudd på 20000-100000 er grensen.
  • tar sikte på en viss varighet - de fleste oppdrettere driver i 10 år, men forsjell på antall kull.

Som sagt, dette har bla jeg snakket før om med skatt. Og de har ikke klart å gi noe tydelig svar. Utifra de svarene jeg har fått av skatt så burde ikke den overstående saken fått noe krav da man gjerne kan dokumenter innkjøp, utgifter og man kunne legge til utgifter på avlsdyr i regnskapet.

Det er sikkert helt klart for de som går div kurs eller utdannelse innen regnskap eller har drevet firma. Men de fleste oppdrettere anser jo seg ikke i den katagorien eller setter seg inn i mva regelverk. Og det er vanskelig om skatt da gir veldig uklare svar. Personlig havner jeg nok aldri under den katagorien pr.nå, men vet jo om flere som gjerne gjør det og pr.d.d har fått svar fra skatt at de ikke er momspliktig, også dukker denne saken opp.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns faktisk det er ganske rimelig jeg. Det må selvfølgelig settes en klar grense og regler som er forutsigbare og som man klarer å forholde seg til. Og ett enkeltkull trenger ikke gi overskudd. Men når man selger så mye som 45 valper i året, så er det en såpass betydelig inntekt at man etter min mening bør betale sin del til fellesskapet av det. Selvfølgelig kan man ha uflaks og få keisersnitt el på en tispe. Selvfølgelig kan man miste valper en sjelden gang. Selvfølgelig koster hundene i forutgifter og veterinær, men 45 valper i året gir en inntekt på 585 000 kroner om valpene koster 13 000 kr stykket (og mange raser er dyrere enn det). Selv når man tar bort risiko og parringsavgift, så er dette en ganske betydelig årsinntekt på noe som er en hobby...

Problemet er hvor grensa skal gå og at oppdrettere må vite hva de kan forvente seg. Det er jo håpløst å plutselig få slengt krav om mva på seg i ettertid. Hvor går grensa mellom hobby og næringsinntekt? Jeg syns en inntekt på 500.000 i året definitivt ikke bare er hobby lenger, men å ha ett kull i året i snitt vil jeg definitivt kalle hobby og ikke nødvendigvis ett overskuddsprosjekt engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk det er ganske rimelig jeg. Det må selvfølgelig settes en klar grense og regler som er forutsigbare og som man klarer å forholde seg til. Og ett enkeltkull trenger ikke gi overskudd. Men når man selger så mye som 45 valper i året, så er det en såpass betydelig inntekt at man etter min mening bør betale sin del til fellesskapet av det. Selvfølgelig kan man ha uflaks og få keisersnitt el på en tispe. Selvfølgelig kan man miste valper en sjelden gang. Selvfølgelig koster hundene i forutgifter og veterinær, men 45 valper i året gir en inntekt på 585 000 kroner om valpene koster 13 000 kr stykket (og mange raser er dyrere enn det). Selv når man tar bort risiko og parringsavgift, så er dette en ganske betydelig årsinntekt på noe som er en hobby...

Problemet er hvor grensa skal gå og at oppdrettere må vite hva de kan forvente seg. Det er jo håpløst å plutselig få slengt krav om mva på seg i ettertid. Hvor går grensa mellom hobby og næringsinntekt? Jeg syns en inntekt på 500.000 i året definitivt ikke bare er hobby lenger, men å ha ett kull i året i snitt vil jeg definitivt kalle hobby og ikke nødvendigvis ett overskuddsprosjekt engang.

Jeg er helt enig med deg. Og dette med grenser er vanskelig.

Som delaktig i en del oppdrett opp gjennom årene vet jeg utmerket godt at man sjeldent sitter igjen med annet enn minus på konto etter å ha hatt ett valpekull. I alle fall av mine to raser - den ene får veldig små kull (ofte 3 valper), og den andre skal helsetestes for mange tusen før det i det hele tatt er lov til å avle på den. Sistnevnte har også veldig begrenset med genmateriale i Norden (hvis man vil gjøre noe mer spennende), og det er vanlig at man ser utover landegrensene etter partner til tispa si. Utgiftene er nesten utelukkende større enn inntekten.

Du har jo en del "verstinger", som f.eks. et visst doodleoppdrett i Drøbak, som jo MÅ tjene penger og som produserer masse valper. Slike bør såvisst betale skatt, da det tydelig er hovedbeskjeftigelsen til noen av dem som jobber der. Oppdrettere som har 2 kull ett år og ingen neste år er ikke de man skal "ta" mener jeg. Men de som faktisk beviselig tjener penger på hundeoppdrett bør skatte av det. Hvis det lønner seg å være mye hjemme og ha mange kull i året fremfor å ha en "ordinær" jobb - da er det skatteverdig i mine øyne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser man på det i antall kroner syns jeg ikke det er rart at det i en sak som dette tas en slik avgjørelse som det er gjort.

Det er tross alt mellom 500 000-740 000 i året som har vært omsettingen, og gått med noenhundretusener i pluss hvert år selv etter at alt av utgifter er trekt fra (inkludert ulovlig høye transportutgifter)

At "det drives omfattende aktivitet" tolker jeg forøvrig til at det drives aktivitet tilsvarende yrkesutøvelse/bedrift, heller enn hobby.

Det ser for meg også ut som om skatteetaten reagerer på at det er flere hundretusener som skal kunne trekkes fra som "udokumenterte utgifter", samt at relativt store beløp flyter rundt i kontanter totalt udokumentert.

Det minner litt for mye om å drive svart.

Uansett er kanskje lærdommen man skal ta fra slikt at man bør føre regnskap? Om personen hadde gjort det hadde det vært vesentlig lettere for h*n å dokumentere sin sak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 3-4 kull betyr jo og mye tapt arbeidstid, hvis man må ta seg fri? Og hvis kullene er spredt utover årene? Så det blir litt mindre enn 585.000... men likevel, om regnestykket stemmer, er det jo en betydelig inntekt.

Definitivt. Og som jeg skrev over her - hvis det lønner seg økonomisk å være hjemme med kull 2-4 ganger i året fremfor å gå på jobb, da blir det jo brått en jobb å være hjemme med valpekull. Jeg tror grensa bør gå på netto inntekt vs. utgifter i oppdrettet isolert fra vanlig jobbinntekter for at det skal bli mest ryddig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke misforstå, jeg er ikke uenig i denne saken. Problemer mitt er de uklare grensene skatt gir når man tar kontakt.

Det er en vanskelig sak det der. Skatteetaten burde kanskje skille klart mellom netto inntekt oppdrett og netto inntekt jobb? Det hadde jo gjort ting litt enklere. Så enkelt som at hvis du tjener mer enn så og så mye på hundeopdrett i året (når alle dokumenterte utgifter er trukket fra) bør du betale skatt. Tjener du mindre enn angitt sum eller prosentandel slipper du å betale skatt. Eller noe sånt?

Det vil jo kunne være en fordel for en seriøs oppdretter også. Målet med oppdrett bør ikke være å tjene penger. Likevel er det mange useriøse aktører som avler hunder over en lav sko fordi det er økonomisk lønnsomt (ser f.eks. på et planlagt blandingskull med vannhundraser mm. til samme pris som renrasede vannhunder på Finn, foreldre uten noe tester at all). Andre helsetester, konkurrerer, stiller ut og you name it - for å kunne dokumentere at oppdrettet har et mål og en menig utover det økonomiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er sannelig på tide.

Så mange valper per år grenser til en valpefabrikk og slike vedtak kan være med på å skremme de mest pengetørste oppdretterne fra å ha oppdrett som svart lønnet arbeid. Jeg må virkelig le av de håpløse forsøkene på å redusere overskuddsum ved å legge til helt ubegrunnede kostnader på flere hundre tusen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er det ikke en konkret omsetningsgrense for når man må betale skatt?

Tidligere har det vært ansett som hobbyvirksomhet når fortjenesten har vært under 30.000 kr, deretter ble det 50.000 kr mener jeg. Men her snakker man om mva og da er grensen for registrering en omsetning på min 50.000 kr pr år.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Er det ikke en konkret omsetningsgrense for når man må betale skatt?

Nei, naturlig nok. I utgangspunktet så betaler alle i Norge skatt av alt overskudd i næring. Oppdrettere gjemmer seg bak å drive med hobby som har ett hav av gråsoner, felles for alle disse havene er at ingen egentlig forsvarer å drive noe av stor økonomisk betydning.

For moms derimot er det en helt konkret omsetningsgrense og det er 50.000,- for ett tilbakevirkende år. Ikke kalenderår men fra dags dato, eksmeplevis i dag vil du måtte se tilbake til 31.5.2014.

Sånn jeg skumleste vedtaket til TS så gjaldt det både krav om mva og skjønnslignet næringsinntekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars skatteetaten når de skal lage regler for hva man kan trekke fra på denne inntekten. Er det å delta på internasjonale utstillinger i utlandet fratrekksberettiget når man driver hundeoppdrett? Import av sæd? Parringsreise til Sveits?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Stakkars skatteetaten når de skal lage regler for hva man kan trekke fra på denne inntekten. Er det å delta på internasjonale utstillinger i utlandet fratrekksberettiget når man driver hundeoppdrett? Import av sæd? Parringsreise til Sveits?

Det er ikke skatteetatens jobb det vel, det er vel oppdretterens jobb. Skatteetaten skal bare godkjenne/ikke-godkjenne det som er fradragsberettighet.

Har du over 50 000 i overskudd etter et kull så skal dette meldes inn, helt på linje med andre hobbyinntekter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Stakkars skatteetaten når de skal lage regler for hva man kan trekke fra på denne inntekten. Er det å delta på internasjonale utstillinger i utlandet fratrekksberettiget når man driver hundeoppdrett? Import av sæd? Parringsreise til Sveits?

Reglene er der og de er brukt i vedtaket øverst i tråden. Det er ikke egne regler for hver enkelt næring, det ville blitt vanskelig om ikke umulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man skal holde ting helt på det rene, så burde jeg jo føre opp alle utgiftene jeg har på hundene fra den dagen jeg hadde kennelnavn.. Siden "bedriften" startet da..

Da vil jeg jo aldri bli mva-pliktig.. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke skatteetatens jobb det vel, det er vel oppdretterens jobb. Skatteetaten skal bare godkjenne/ikke-godkjenne det som er fradragsberettighet.

Har du over 50 000 i overskudd etter et kull så skal dette meldes inn, helt på linje med andre hobbyinntekter.

Reglene er der og de er brukt i vedtaket øverst i tråden. Det er ikke egne regler for hver enkelt næring, det ville blitt vanskelig om ikke umulig.

Selvfølgelig er det skatteetatens jobb. Poenget mitt er at de får en vanskelig avveining når det gjelder hva de skal godkjenne som fradragsberettiget. Hva med innkjøp av avlshund for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Men hvis man skal holde ting helt på det rene, så burde jeg jo føre opp alle utgiftene jeg har på hundene fra den dagen jeg hadde kennelnavn.. Siden "bedriften" startet da..

Da vil jeg jo aldri bli mva-pliktig.. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er jo der problemet ligger. Om skatt gikk tidlig ut eller ved kontakt og anbefalte at tiltross for hobby så bør man føre ett godkjent regnskap for det kan komme tilsyn. Men det er jo ikke det de gjør ved kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men hvis man skal holde ting helt på det rene, så burde jeg jo føre opp alle utgiftene jeg har på hundene fra den dagen jeg hadde kennelnavn.. Siden "bedriften" startet da..

Da vil jeg jo aldri bli mva-pliktig.. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her tror jeg du kludrer det til med overskudd vs omsetning?

Du er mvapliktig fra den dagen du har solgt for 50.000,- de siste tilbakevirkende 12 måneder uavhengig av utgifter.

Første bud her må være å skille mellom over/underskudd og omsetning.

Selvfølgelig er det skatteetatens jobb. Poenget mitt er at de får en vanskelig avveining når det gjelder hva de skal godkjenne som fradragsberettiget. Hva med innkjøp av avlshund for eksempel?

Hvorfor skal det være vanskeligere? Se på eksempelet med hest over, der står det forklart med innkjøp av føll, enkelt å overføre til innkjøp avlshund.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men hvis man skal holde ting helt på det rene, så burde jeg jo føre opp alle utgiftene jeg har på hundene fra den dagen jeg hadde kennelnavn.. Siden "bedriften" startet da..

Da vil jeg jo aldri bli mva-pliktig.. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er rett og slett bullshit. Hund er hobby og de fleste utgifter er et resultat av at vi ønsker å drive med hund på fritiden.

Hvorfor skal man rakke så voldsomt ned på mennesker som ikke følger lov og orden når det gjelder andre områder her til lands? Direkte kostnader i forbindelse med et kull er fradragsberettighet, alt annet betaler du av egen lomme.

@PippinogSymra

Nei, det er mitt og ditt ansvar at vi følger norsk lov og betaler skatt. Skatteetatens jobb er å kontrollere, veilede og eventuelt straffe de som ikke følger de satte reglene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man skal holde ting helt på det rene, så burde jeg jo føre opp alle utgiftene jeg har på hundene fra den dagen jeg hadde kennelnavn.. Siden "bedriften" startet da..

Da vil jeg jo aldri bli mva-pliktig.. :P

Det kan hende du ikke blir skattepliktig, siden du går i null eller minus.

Men du blir mva-pliktig når inntjeningen når 50 000 pr år.

Ellers er jeg enig med @JeanetteH i at det er veldig underlig at de ikke bare oppfordrer folk til å føre regnskap hele veien. Kanskje de tror de er snille som ikke gir folk det ekstra arbeidet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rett og slett bullshit. Hund er hobby og de fleste utgifter er et resultat av at vi ønsker å drive med hund på fritiden.

Hvorfor skal man rakke så voldsomt ned på mennesker som ikke følger lov og orden når det gjelder andre områder her til lands? Direkte kostnader i forbindelse med et kull er fradragsberettighet, alt annet betaler du av egen lomme.

@PippinogSymra

Nei, det er mitt og ditt ansvar at vi følger norsk lov og betaler skatt. Skatteetatens jobb er å kontrollere, veilede og eventuelt straffe de som ikke følger de satte reglene.

Jeg har da ikke nektet for det. Jeg sier bare at det kan oppstå vanskelige avveininger når det gjelder hva som er "utgift til inntekts erverv" for å si det på enda en ny måte. Nå orker jeg ikke å si det flere ganger. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...