Gå til innhold
Hundesonen.no

Terapihunden Arthur og aspiranten Siri


Alvira
 Share

Recommended Posts

Så her kommer skrytetråden om min fantastiske valpis Arthur. Han er en Bullmastiff etter østeuropeiske linjer (norsk oppdrett), født 27.07.2013.

Herlig er han, rett og slett herlig. Ingenting skremmer ham, han er med på alt og er blid hele tiden. Sta er han selvfølgelig genene sine tro, men snill som dagen er lang. Planen er at han skal bli terapihund til bruk i rusbehandling, da det er dette jeg har planer om å jobbe med når jeg er ferdig utdannet.

Gemyttmessig ser det foreløpig veldig bra ut. Han hilser veldig pent, ingen hopping men bare setter seg ned og logrer. Elsker folk det gjør han virkelig, vil helst hilse på ALLE i hele verden. Men får han ikke lov, så er det for det meste greit det også. Han har allerede debutert som terapihund, og hjulpet et barn som var veldig redd for hunder. Han var utrolig flink, nesten som han skjønte at barnet var redd og at han måtte være rolig og sjarmerende :)

Ellers så er han en valpis og gjør alle de søte (og til tider irriterende) ting en valpis gjør - livet er herlig! :D. Det Arthur er flinkest til i hele verden det er å se trist ut, kjempetrist. Dette fører til veldig mye medlidenhet og kos fra alle - noe han selvfølgelig liker veldig godt ;)

Er det forresten noen andre her inne som har, eller trener en kommende terapihund?

Bildespam:

1185701_779945998688815_460875367_n_zpsb

1374342_768463063170442_177833829_n_zpsb

1375893_780916458591769_368906832_n_zps4

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 238
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei og hopp! Nå er vi godt i gang med besøkshundkurset, og siste helgesamlig er i slutten av januar. Samlingene har vært veldig kjekke, og Arthur har oppført seg eksemplarisk. Vi har fått god inn

Da er det på tide med en oppdatering som faktisk er relatert til trådens tittel!  Advarsel: skryteinnlegg!  I dag har Arthur vært på egnethetstest, første steg på veien mot besøkshund og dere

Ok, så nå har jeg vært litt vill og gal ? Jeg har henta hjem en ny hund - på prøve riktignok  Relativt impulsivt var det også, så annonsen, og to dager etter hev jeg meg i bilen og kjørte t/r over fje

Posted Images

Han er nydelig! Jeg har planer om å bruke den ene tispa mi som besøkshund etter hvert, i "dyreassisterte aktiviteter" som det så fint heter når det ikke er i terapeutisk arbeid hunden blir brukt, da jobben min omfatter blant annet å organisere besøkstjeneste for ensomme. Arthur kommer nok til å innebære en stor forskjell i mange menneskers liv :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt hund! Og bra plan å bruke han til terapi :)

Han er nydelig! :wub: Jeg er ikke utdanna innen helsefag og har ingen planer om å omskolere meg, men jeg har veldig lyst til å få hundene mine godkjente som besøkshunder. :)

Det er bare å gå et kurs (som er gratis/sponset i mange tilfeller), og så lenge hundene er ok skrudd sammen så har du godkjent besøkshund :)

Jeg har vært med en del på dyreassisterte intervensjoner i fengsel med strengt straffedømte og det var veldig gøy å se hvor stort utbyttet var for de innsatte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare å gå et kurs (som er gratis/sponset i mange tilfeller), og så lenge hundene er ok skrudd sammen så har du godkjent besøkshund :)

Ja, er klar over det, men det siste vi kom med på avkrevde 4000 kr i depositum på 1 ukes varsel, så det måtte vi bare droppe, dessverre. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønn han er :wub:

Chicka er ikke godkjent terapihund (har ikke gått kurset), men vi er noen ganger nede på eldresenteret og hilser på de gamle der.

Det er så gøy å se hun sammen de eldre og hvor glad både hund og menneske blir av kontakten.

De eldre liker Chicka så godt fordi hun er så flink til å sitte sammen dem når de drikker kaffe og spiser kake de gir hun pent og pyntelig, hun sitter i sofaen med en på hver side og får masse kos og godt i munnen.

Med neste hund så skal jeg gå for skikkelig godkjenning (Chicka er snart 12år, så vi har blitt enige om at hun bare skal komme som hun alltid har gjort, resten av livet, så lenge hun orker å kose med de eldre), det gir meg og hundene mye å gjøre dette

Jeg skal også begynne å ta noen "vakter" (alene uten Chicka) som frivillig der på nyåret, siden jeg har så dårlig helse og ikke får lov til å jobbe mer :icon_cry: , så er det bra å kunne gjøre litt frivillig arbeid så jeg får litt sosialomgang med andre enn bare familie og venner ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig :wub: Planen min er jo å jobbe enten innen rusbehandling, rehabilitering av innsatte, e.l. når jeg er ferdig utdannet, og jeg har veldig lyst til å kombinere det med hund etterhvert selv, så håper du skriver litt om prosessen, arbeidet, osv her :D

OG FLERE BILDER HALLOOOO! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle fine ord om gullklumpen, han er verdens beste :D Så kjekt å se at det er flere som driver med terapi/besøkshunder :)

NODAT mener jeg holder kurs både for besøkshund og terapihund Sandy og Aya :)

Chicka høres jo bare ut som en helt fantastisk hund Renate, som gjør mange liv så mye bedre :D

Kehla, du kan få lese hovedoppgaven min som handler om nettopp DAT og rusbehandling, når den er ferdig. Om ett år :P

Sånn om prosessen så vet jeg egentlig ikke så mye spesifikt enda, men driver å leser meg opp. Nå fremover blir det i hovedsak mye miljøtrening, og det å lære ham å ikke ta kontakt med mennesker før han får klarsignal :) Også må han jo få seg en arbeidsVEST, gleder meg masse til å bestille en slik "terapihund i trening" vest :D Er det noen som vet om noen steder man får bestilt slike til en ok pris?

Firbent terapi på facebook er forresten en artig side som har mye info om besøkshund og arbeidet rundt det :)

Og som bestilt, flere bilder:

1383269_10153295350855717_399287277_n_zp

1385064_780781891938559_484702509_n_zpsa

1376988_780637441953004_1952747732_n_zps

1017339_768813246468757_1362625363_n_zps

1383229_10153294424000153_1543949320_n_z

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg trodde NODAT måtte gi seg jeg. Så bra at de har fått til å fortsette! De var julegaveprosjektet vårt et år og vi var med på besøk og omvisning en gang. Har en liten plan om å gå kurs med Kovu når han blir voksen.

Det virker faktisk som NODAT ikke holder kurs lengre ja. Men Firbent Terapi og Norske terapihundskolen gjør! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har godkjent hund gjennom Norske Terapihundskolen, utrolig givende og artig ting å gjøre med hunden :) Lykke til med din :D

Vi bestilte dekken gjennom kursholder og fikk det på eksamensdagen, fra kifani :)

Så utrolig spennende! Er h*n godkjent som besøkshund eller terapihund? Og hva bruker du h*n til? :D

Hvordan var kurset? Kjekt? Vanskelig? :)

Masse spørsmål, men er såå nysgjerrig :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig spennende! Er h*n godkjent som besøkshund eller terapihund? Og hva bruker du h*n til? :D

Hvordan var kurset? Kjekt? Vanskelig? :)

Masse spørsmål, men er såå nysgjerrig :jump:

Han er på besøkshundnivå nå, har store planer om å gå videre, men da jeg er i full jobb er det mye som skal matche dessverre :hmm: Jeg er psykolog, så ønsker å bruke ham gjennom jobb, men i nåværende jobb er det ikke så lett å kombinere, det blir nok seinere :)

Så til nå har vi bare gått frivillig på sykehjem, men har pause for tida etter at jeg flytta og sånn. Håper å komme igang igjen veldig snart :D

Har skrevet om kurset på bloggen

http://hakasitasaslan.blogspot.no/2012/09/frste-helg-pa-beskshundutdannelsen.html

http://hakasitasaslan.blogspot.no/2012/10/beskshundkurs-helg-2.html

http://hakasitasaslan.blogspot.no/2012/11/tredje-helg-pa-beskshundkurs-og-litt-til.html

http://hakasitasaslan.blogspot.no/2012/12/beskshundutdannelsen-siste-helga-og-med.html

Veldig ålreit kurs syns jeg, det gikk veldig greit for min hund, han er et lite "naturtalent" i forhold til kontakt med mennesker, veldig trygg og nærhetssøkende, så jeg hadde et enkelt utgangspunkt.

Bare å spørre mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er på besøkshundnivå nå, har store planer om å gå videre, men da jeg er i full jobb er det mye som skal matche dessverre :hmm: Jeg er psykolog, så ønsker å bruke ham gjennom jobb, men i nåværende jobb er det ikke så lett å kombinere, det blir nok seinere :)

Så til nå har vi bare gått frivillig på sykehjem, men har pause for tida etter at jeg flytta og sånn. Håper å komme igang igjen veldig snart :D

Har skrevet om kurset på bloggen

http://hakasitasaslan.blogspot.no/2012/09/frste-helg-pa-beskshundutdannelsen.html

http://hakasitasaslan.blogspot.no/2012/10/beskshundkurs-helg-2.html

http://hakasitasaslan.blogspot.no/2012/11/tredje-helg-pa-beskshundkurs-og-litt-til.html

http://hakasitasaslan.blogspot.no/2012/12/beskshundutdannelsen-siste-helga-og-med.html

Veldig ålreit kurs syns jeg, det gikk veldig greit for min hund, han er et lite "naturtalent" i forhold til kontakt med mennesker, veldig trygg og nærhetssøkende, så jeg hadde et enkelt utgangspunkt.

Bare å spørre mer :)

Så kjekt! Jeg er snart ferdig utdannet psykolog, så planen min er å bruke ham i jobben :) Så må jeg bare finne meg en jobb hvor han kan brukes ;)

Tusen takk for masse fin info, skal spørre hvis det er mer jeg lurer på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

På tide med en liten oppdatering på hva vi har bedrevet de siste ukene! :)

Arthurpartur har nå rukket og bli 4 mnd, og en riktig så staselig herremann på 27 (!) kilo. Det vi egentlig har fokusert på er jo miljøtrening til vi spyr begge to. Vi har vært på flyplassen, i sentrum, byggeplasser og alle mulige rare steder. Han tar alt med den største ro, finingen min.

Han har også vært med meg på jobben en del. Jeg jobber med utviklingshemmede mennesker, og jeg har lagt merke til at mange hunder utagerer på oss når vi er ute å går. Det er jo forsåvidt ikke så rart siden det er mye rare lyder og bevegelser. Derfor tok jeg med Arthur for å hilse på gjengen, og han synes jo det var superstas! Han virkelig elsker beboerne og vil bare være med dem hele tiden :)

Han har selvfølgelig også vært med meg masse på skolen, og er virkelig hele fakultetes maskot! Alle vet hvem han er, og har bare gode ord å komme med. Og Arthur elsker oppmerksomheten. Han får voksne menn til å plaske ned på gulvet for å leke :P For å illustrere: Jeg var i kantinen for å kjøpe kaffe, uten Arthur, og det første kantinedamen sier " Er ikke Arthur med i dag? Er han alene hjemme, stakkars lille gullet!" :P

Det som kanskje er det alleraller beste er at meg og Arthur har fått en del oppdrag på poliklinikken på fakultetet i forhold til behandling av hundefobi. Så, Arthur har faktisk allerede debutert som terapivalp! :D Og han er så flink, og jeg blir så stolt at jeg får vondt i hjertet. Det er som han skjønner at de er redd, og at han må være rolig og snill. Fineste valpen :wub:

Sånn utenom alt det spennende så trener vi masse på "legg seg" "stå", innkalling og gå fint i bånd. De to første går veldig fint, de to andre ikke like bra alltid :P

Innkalling er kanskje det som er mest utfordrende, da Arthur er ytterst selvstendig og gjør som det passer ham. Altfor ofte når jeg roper på ham, kommer faenskapsblikket og han løper den andre veien, lille jævelen. Men det går bedre for hver dag, jeg er blitt superkonsekvent til å kommunisere at det å ikke komme er IKKE greit og det å komme er fest og godbitregn :D

Sånn, det var slik dagene våre går, livet er herlig :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...