Gå til innhold
Hundesonen.no

Mavedreining hos store hunderaser


13de
 Share

Recommended Posts

Får google litt etter disse talla. Kjekt å ha :sleep:

Blir jo en avgjørelse å ta det også.. Skummelt :wacko: Hvordan er det forresten med en hund som har hatt dreining og får sydd fast, kan de være like aktive som tidligere? Er det her forskjell på en som har hatt dreining vs. en som ikke har hatt det?

Jeg spurte faktisk ikke dyrlegen om det, men jeg tenker sånn= kan ikke hunden å ha det like fint og aktiv som før (som min i en alder av 2 år) så "får det bare være"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Får google litt etter disse talla. Kjekt å ha :sleep:

Blir jo en avgjørelse å ta det også.. Skummelt :wacko: Hvordan er det forresten med en hund som har hatt dreining og får sydd fast, kan de være like aktive som tidligere? Er det her forskjell på en som har hatt dreining vs. en som ikke har hatt det?

Vi var akkurat like aktive etterpå som før. Eneste endring var at hun aldri fikk uoppbløtt tørrfôr eller harde tørre godbiter mer.

Men du, hva med å ikke ta sorgene så fryktelig på forskudd? Det kommer til å bli veldig slitsomt å gå rundt og være redd for magedreining fra før du får valpen. Å operere en frisk hund forebyggende hadde jeg heller aldri gjort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var akkurat like aktive etterpå som før. Eneste endring var at hun aldri fikk uoppbløtt tørrfôr eller harde tørre godbiter mer.

Men du, hva med å ikke ta sorgene så fryktelig på forskudd? Det kommer til å bli veldig slitsomt å gå rundt og være redd for magedreining fra før du får valpen. Å operere en frisk hund forebyggende hadde jeg heller aldri gjort :)

Okei, men det kan være forebyggende å bløte fôret i vann f.eks (om jeg har forstått innholdet i tråden riktig)? Er ikke for å operere på frisk hund jeg heller, ville nok aldri gjort det på min, men jeg er vel litt sånn at jeg vil vite "alt om alt" på forhånd hehe :P

Ja jeg må nok lære meg å slappe litt av :icon_redface::lol: Pleier faktisk å være ganske kald i hodet når ting først skjer (med hestene ihvertfall), men er så skummelt å tenke på alle disse helseproblemene når man leter etter valpen som aldri dør :rofl:

Jeg spurte faktisk ikke dyrlegen om det, men jeg tenker sånn= kan ikke hunden å ha det like fint og aktiv som før (som min i en alder av 2 år) så "får det bare være"

Takk for gode svar :) Nei, det er jo ikke veldig gøy å se hunden være "begrensa" i en relativt ung alder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at dette er noe mer enn "råforing er så mye bedre enn alt annet, bikkjene blir aaaaaldri syke"-prat. Tviler også sterkt på at noen faktisk har oversikt over dette (jeg finner i alle fall ikke noen forskningsartikler på det).

Det jeg har lært er at risikoen reduseres. Grunnen er som Therese sier at rått går fortere gjennom systemet enn tørt, men også at det stort sett fores mindre mengde med rått vs tørt.

Jeg vet egentlig ikke noe mer enn hun sa, men syns det var en interessant teori akkurat det med at noen muskler ble brukt og bygd opp som man ikke får med tørrfòr, men jeg har kun hørt det den ene ganger og vet ikke om det stemmer. Men når det er sagt tror jeg personlig det kan være bedre å fòre rått, kanskje spise hele kylliger osv fordi min hadde en tendens til å sluke maten inne 20 sekunder liksom, og det tror jeg ikke er sundt, så vanligvis spredde jeg maten i bakhagen for å aktivere henne og for å unngå at hun slukte maten og passte på ro før og etter maten.

Syns det er vanskelig å få noe dokumentasjon, noen påstår at det er arvelig, andre at det er de ikke skal spise for fort, noen igjen at de ikke skal bevege seg etter maten eller en kombinasjon av alle. Noen sverger til at de kun skal spise fra høy matskål mens andre sier motsatt at jo hundene fra naturens side spiser maten i fra marken slik at det faller på sin urimelighet. Skulle ønske det ble forsket mer på det, egentlig.

Personlig tror jeg ikke jeg ville operert forebyggende. Det er ikke sånn jeg tenker på konstant, men hver gang det var noen uvanlig som skjedde fikk jeg litt hjertebank og testet listen med symtpomene igjen for å være sikker på at jeg kunne utelate magedreining :D Heldigvis har jeg ikke opplevd det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk tilbud om operasjon etter første magedreininga på min, men takket nei pga at han var såpass gammel. Jeg fik også fortalt at til tross for operasjon så kunne hunden like fullt få dreining. Men at sjansene var mindre enn uten. Noen tall på hvor mange dette skjer med fikk jeg ikke vite,men at ho hadde opplevd to som hadde fått dreining igjen til tross for operasjon. Hvor mange ho hadde opplevd totalt av tilfeller veit jeg ikke... Så for meg var det ikke noe alternativ,gammel hund og ikke særlig fristende å legge en allerede skrøplig kropp i narkose. Han fikk 1.5 år godt og vel før det skjedde igjen,og den gangen sto livet ikke til å redde. Men glad vi fikk den tida vi gjorde. Gjorde ingen store endringer etter første gang,annet enn at jeg delte måltidene mer opp,gikk på samme tørrforet som før. Samme aktiviteter som vi alltid hadde gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sverger til at de kun skal spise fra høy matskål mens andre sier motsatt at jo hundene fra naturens side spiser maten i fra marken slik at det faller på sin urimelighet. Skulle ønske det ble forsket mer på det, egentlig.

Jeg synes dette er interessant. Det jeg har tenkt er at en må se an hunden sin og velge metoder for å skape mer ro i spisingen (slik som du gjorde med å spre maten). Selv har jeg valgt forhøyet matfat til min hund fordi i naturen velger han å omtrent alltid å legge seg ned både i bekker og dammer for å drikke. Hvis han står så har han oftest vasset uti til vannet. Han legger seg også med maten for å gnage/tygge. Eneste han står å spiser er tørr/råforingen og drikke innendørs. Jeg har valgt forhøyet matfat fordi det ser mer behagelig ut for min hund å spise/drikke fra det, ikke med tanke på magedreining alene. Får han mat inne på gulvnivå da kaster han maten inn, og vann fnyses ofte rundt :| Derfor vil jo det svelges mye luft, gå for raskt og være stressfylt og det vil det i så fall også være en mulig risikofaktor hvis han skulle vært utsatt. Derfor blir det vel å se på sin egen hund hvordan den spiser mest mulig rolig? Rolig må jo være bra :)

Jeg leste forleden om en Schæferhund som fikk magedreining på tom mage etter ellevill vanndrikking utendørs i varmen. Han hadde flaks med at han ble hentet og kom seg raskt til veterinær. Det er litt skummelt å lese slike historier, det må jeg innrømme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://avmajournals.avma.org/doi/abs/10.2460/javma.2000.217.1492?prevSearch=allfield%3A%28bloat+risk%29&searchHistoryKey=

Results and Clinical Relevance—Cumulative incidence of GDV during the study was 6% for large breed and giant breed dogs. Factors significantly associated with an increased risk of GDV were increasing age, having a first-degree relative with a history of GDV, having a faster speed of eating, and having a raised feeding bowl. Approximately 20 and 52% of cases of GDV among the large breed and giant breed dogs, respectively, were attributed to having a raised feed bowl. (J Am Vet Med Assoc 2000;217:1492–1499)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...