Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oi! Synd moren er død da.. Hvor gammel er Pelayo? Hvor bor dem egentlig?

Pelayo blir 12 uker i morgen. Han kommer fra Cremenes som ligger i león provinsen i Spania.

Tok noen bilder av ham i går. Bildene er av heller tvilsom kvalitet, men man ser da at det er en hund :)

pelayoogkanin.jpg

IMG_3216.jpg

IMG_3211.jpg

IMG_3206.jpg

IMG_3202.jpg

IMG_3199.jpg

IMG_3194.jpg

IMG_3187.jpg

  • Like 1
  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Pelayo er nå så godt som voksen, og er en veldig stabil og god hund. Han går godt sammen med alle, enten det er hunder eller mennesker. Andre familiemedlemmer er ingen problem lenger han er en hund m

Men da tør jeg vel ikke annet enn å legge ut noen bilder da Etter noen dager hos oppdretteren i Corniero, kom vi hjem på torsdag. Reisen var lang (litt over 25 timer), men gikk som en drøm. Valpi

  • 8 months later...
Skrevet

Så fin han er! Veldig intenst uttrykk på det første av de nyeste bildene! :) Hvordan er han å ha i hus, var han grei gjennom valpemånedene?

Litt stor for å være dvergpinscher, men ellers fin!

Skrevet

Nå, det er liv i den kar'n?

Kan ikke huske at jeg så deg på spesialen...

Så flott lillemann har blitt da :wub:

Skrevet

Takk for kommentarer :)

pelayo er nå 11 mnd gammel, veier 35 kg og er ca 63 cm over skuldrene. Han er en tillitsfull, trygg og stabil unghund som går godt sammen med både mennesker og andre hunder. Han er rolig og avslappet innendørs og ellers når han skal være det, men er en nærmest utømmelig energibombe når han får "fri" eller noe å jobbe med. Han er en veldig rask, og veldig utholdende hund. Han har mye jaktinstinkt og en del vakt, men begge deler er fullt ut kontrollerbart. Han mister ikke fokus på mine instrukser, og snur direkte på innkalling om han skulle jakte på en katt, hjort eller en harepus.

nå virker jo dette som en særdeles enkel hund å ha i hus, ja rene plankekjøringen kan det nok virke som. jeg er likevel veldig klar på at dette er en rase som krever noe kunnskap og erfaring. Han blir ikke slik helt av seg selv. (jeg vet jo heller ikke ennå hvordan han blir som voksen)

Det har vært litt problemer i forhold til andre familiemedlemmer. Helt siden han kom i hus har han "forandret seg" så snart jeg er ute av rommet. Min kone, som har over gjennomsnittet med hundeerfaring. har for eksempel ikke klart å handskes med ham. Han lystrer henne ikke litt en gang. Han gjør det han måtte ha lyst til og ignorerer henne fullstendig, før han legger seg i stolen min og blir der til jeg kommer tilbake. Ene datteren min har noe bedre kontroll på ham, men i det store og hele gjør han som han vil når jeg er ute av huset. Dette har da ført til at han stort sett er med meg overalt. (om jeg mot formodning må på toalettet i løpet av dagen, må jeg enten ha ham med, eller gi ham ligg og bli kommando mens jeg er der)

Vi jobber for at dette skal bedre seg, og han viser aldri noen form for aggressjon. Han bare ignorerer dem.

Han har også rimelig kontroll på de andre hundene her. Også det uten noe aggressjon. Om han vil ha plassen de ligger på, eller noe de har, går han bare bort å tar det uten at noen protesterer.

Til tross for store planer, har jeg enda ikke begynt å trene ham på verken bruks eller lydighet. jeg har prioritert annenledes, og vi er veldig mye på fjellturer :) han kan selvsagt normal hverdagslydighet som sitt, dekk, gå "på plass", gå i bånd uten å trekke, ikke hilse uten tillatelse og ikke minst innkalling. Han virker lettlært og tar veldig lett hva jeg ønsker at han skal gjøre. Så det er vel snart på tide å begynne med litt trening på ham... (det er bare det at fjellene rooooper på oss, og det er vanskelig å få tid til alt ;) )

@LØJ Nei jeg kom meg ikke på rasespesialen likevel. Synd, for jeg hadde virkelig gledet meg :(

  • Like 1
Skrevet

Vi savnet deg masse (hvis det er noen trøst ;) )

Og det er ny sjanse siste helga i september. Da har svenske am.bull klubben spesial... Sjekk ut sidene og forumet deres.

Håper dere kommer, skulle gjerne ha klådd litt på Bjarne også :yes:

Skrevet

Høres bra ut, ville trodd at han veide mer med den høyden, men jeg antar det vil snike seg på mer masse de neste 2 årene også, hehe! Hvertfall om dere går mye på fjellet :)

Vil du si han er en typisk enmannshund da, siden han er såpass knyttet til deg men ignorerer de andre i familien?

Skrevet

@LØJ Joda, det vil jeg si var en god trøst ;) Jeg vet om den svenske spesialen, men til tross for at både Bjarne og jeg gjerne skulle vært klådd litt på, blir det nok ikke reist. men vi er nok klare for både reising og klåing til neste år :) (Det kan forresten tenkes at Bjarne tar seg en tur til kongsberg området i August)

@IW Det er jo en relativt slank og langbeint rase. Men joda, han vil nok vokse på seg en del masse innen han er voksen, og jeg vil tippe en slank voksenvekt på noenogførti kg.

Jeg vil nok si at han som individ lett vil kunne være en enmannshund. Oppdretteren ga også beskjed om at han var særdeles sterk og dominant, og ville komme til å forsøke å ta kontroll over enhver flokk. (Ja han var den udiskuterbare kullbølla) Dette var jo hans ord, men det ligger noe bak de orda. Jeg mener likevel at han i likhet med de fleste hunder lar seg kontrollere av alle som "gjør seg fortjent" til det. Og da ikke med fysisk makt og høye skrik. Personlig synes jeg ikke at han har vært noe mer komplisert enn ambullene.

Skrevet

Han er forresten veldig flink å lese og å gjøre seg forstått av andre hunder vi møter. Han er rimelig forsiktig når det behøves, og leker røft og vilt om det er greit. Da vi hadde en play date med en ung og vakker Ca de bou frøken, skjønte han også øyeblikkelig at her var det best å følge frøkenas anvisninger til punkt og prikke ;)

Skrevet

Så lenge hendene sitter på armene kan det klås neste år også :whistle: Men da altså, da må dere komme, hvis ikke blir det så mye mas for Dozer'n :hyper:

Vi får vel opp en tur til Kongsberg vi da. Hadde vært kos å hilse på mamma Betty før hun er for gammel...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...